Setesdalen er i særklasse.

Jeg blir aldri lei av å reise i Setesdalen. Dalen er som et kjede med mange ulike krystaller. Selv om jeg har stoppet mange steder for å oppleve vakker natur og varig kultur, har jeg enda mye som trekker meg opp i dalen. Her vil jeg dele noen få bilder fra turen til Hovden 24.-26. juli 2017.

 

Dørene innvendig i ei hytte på Hovden fra 1972 som jeg besøkte, ser slik ut. Det er vel dette vi forbinder med Setesdalen. Eller...?



Dette er kommuneblomsten i Bykle. Navnet er  Søterot. Jeg fant den på Hovden. 

 


Jeg vet ikke hva denne planten heter. Men den fortjener å bli løftet fram og sett. Planten levde sitt bortgjemte liv ved en sti og ei elv i det bølgete landskapet på Hovden.



Det firkantede jordet midt på bildet er et godt eksempel landbruksdrift i hytte- og turistområder på Hovden i Setesdalen. En hytteeier fortalte at det grønne jordet ble gravis større ved nydyrking.





Vi er på SYSTOG DALE, Dalevegen 74 i Valle i Setesdalen. Huset er fra 1600-tallet og er fredet. Jeg snakket med en kvinne som bor i dette huset, der hun har sine røtter. Hun serverte nydelige lapper i et nyoppusset bygg som hadde vært løe, tror jeg. Nå var der kunstutstilling med bilder laget av Frank Brunner - maleri og grafikk, Per Fronth - maleri og fotografikk, og Bjarne Melgaard grafikk. Utstillingsrommene kunne også brukes til selskaper og for turister og andre gjester. Flateland camping lå like ved med plass til 18 cabins og 100 campingplasser. Kvinnen fortalte at de hadde sauer som gikk på beite i heier et stykke unna. Jeg synes dette er et eksempel på at kreative mennesker kan skape arbeidsplasser på en gammel gård  i en ny tid. Lykke til, og lenge leve viljen til å ta vare på kunsten og kulturlandskapet på bygdene i Norge. En god valgkamp er preget av den kristne forvaltertanken. Godt valg.

Trygve Omland

Lyngdal 27. juli 2017.

 

 

 

 

 

 

 

Eventyr om smuler og gjenbruk.

Dagene etter den store folkefesten på Åpta Misjonssenter med auksjon og loppemarked 22. juli kan skape verdifull ettertanke. Er ikke dette bra?

 


 

Bildet. Arnold Dragland studerer Norges bebyggelse før auksjonen begynner.

Mange mennesker samles om gode formål i samfunnet, i kristelige organisasjoner og i menigheter.

Mange arbeider gratis og frivillig i kreative fellesskap før auksjonen og hele året etterpå, og under selve auksjonen 23 personer på torsdag, 30 på fredag og ca. 60-70 på lørdag.  

Miljøarbeidere i Det Norske Misjonsselskap har samling for barn og hvem som helst i kirkekjeller.

Mange får en god holdning til å motvirke bruk- og kastmentaliteten og finner glede i å ta vare på gamle gjenstander. Mange fører videre verdifull kunnskap om fortiden knyttet til interiør, verktøy, kultur, kunst, bøker, sport og mye mer. Gjenbruk har blitt en viktig motivasjon og inntektskilde for mange kristne organisasjoner og andre.

 


Et slikt bildet ser jeg for meg på kjøkkenet der jeg vokste opp på Rom. Mamma var svært interessert i de kongelige.

 



Dette mønsteret kjenner jeg igjen. Koselig å se på. 

Mange gjenkjenner opplevinger i fortid når de ser ting på nytt.

Tankene mine flyr til Askeladden i eventyrene og Andreas i Bibelen.

Askeladden er den yngste unggutten og lillebroren som ingen forventer noe av, men som likevel seirer til slutt. Han så små ting som andre overså, og så tok han vare på det. Ofte fikk han bruk for det andre kastet.

Joh 6,8-14 En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham: 9 Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange? 10 Da sa Jesus: La folket sette seg. Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. De var omkring fem tusen menn. 11 Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha. 12 Da de var blitt mette, sa han til disiplene: Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille. 13 De gjorde det, og etter måltidet fylte de tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene. 14 Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: Dette må være profeten som skal komme til verden!

Lykke til med å dele det som mange ikke ser noe stort i.

Trygve Omland

Lyngdal 23. juli 2017

Auksjonen på Åpta Misjonssenter ble en suksess.

Ute var det grått og vått. Regnet rislet over oss. Likevel strømmet folk til den årlige auksjonen og loppemarkedet.



Auksjonarius Ingolf Vegge er godt fornøyd med årets arrangement. Han hviler her på kjøkkenet etter å ha ledet auksjonen i 4 1/2 time og fått folk til å by på over 300 gjenstander. Flere ganger fikk Vegge folk til å bryte ut i latter.



Kort tid før auksjonen skulle begynne var det lite folk i teltet. Men så ble teltet fort fylt, og mange sto bak de fulle benkene. Mange frivillige sto klar til å sette i gang. Kl 11.30 var det samling i kjelleren til kirka for barn og hvem som helst under ledelse av miljøarbeidere.



Der posthuset var før på Åpta, sto et par leger klar til å selge lesestoff av forskjellig kvalitet og sjanger.



I spisesalen på Åpta Misjonssenter var det ikke lett å finne plass til å spise. Snart kom det mange kjøpere for å betrakte loppene som lå lavt i pris. Mange frivillige kvinner har lagt ned et stort arbeid med å legge ut lopper inne og legge til rette med mat ute.

Vakt inntil kl 10 ved inngangen til de billige loppene.





Auksjonen og loppemarkedet gjør det mulig å fornye taket på kirka som eies av Det Norske Misjonsselskap. I år er det 19. gang at det er auksjon på Åpta. Det er gitt over fire million kroner i inntekter. I fjor var det et overskuddet på 272 000 kr. I år var omsetningen 364 000 kroner, som ga et overskudd på 325 000 kriner. Det er det beste resultatet noensinne. Et godt resultat selv om det regnet noe. 

Trygve Omland

Lyngdal 22. juli 2017

Auksjon og loppemarked på Åpta Misjonssenter.

I morgen 22. juli 2017 skal jeg delta på loppemarked kl 10 og auksjon kl 11 på Åpta Misjonssenter. Hei, stikker du innom på denne folkefesten? Se i Lister24 side 32 på torsdag. Der finner du oversikt over en mengde muligheter til å gjøre spennende kjøp. Auksjonen er en viktig inntektskilde for å holde Åpta Misjonssenter i funksjon. Taket på kirka er bratt og utfordrende for de som nå holder på med å fornye det.

 


Vedlikehold av Åpta kirke og Misjonssenter.

 

Mange minner fra Åpta stikker hodet fram og sier hei:  Campingliv, barneleirer, ungdomsleirer, påskemøter, skolelagskor fra Salangen, teltliv, grilling, sjelesorg, bønn, forkynnelse av Guds ord, flyktningmottak  osv. Mange menigheter, organisasjoner og andre har brukt Åpta. Hvis mange av dem som har brukt Åpta, gikk sammen i et nettverk, kunne Misjonssenteret vokse i dybde og bredde og bli mer forankret lokalt og regionalt, tenker jeg.

Gudstjeneste i Åpta kirke med rik liturgi hadde vi blant annet sammen med sogneprest Helge Unneland.  Mange kom til kirka, og vi kjente at vi var i et hellige rom.

St. Hans feiring er en årlig sommerfest der vi deler Guds ord, sosialt samvær og sang rundt bålet. En gang var vinden så sterk at den slikket bort i noen tretopper.

Ingrid Waala var en mester i gjenbruk av mat. Hun kunne lokke fram gode smaker av mat som hadde vært på bordet flere ganger før.

Sammen med Margit Nilsen laget vi et program for hverdager som skulle passe for pensjonister ut fra de behov de har medisinsk,  sosial, og åndelig. Fagpersoner på ulike områder ga undervisning og informasjon.

Dette er bare noen små smuler fra minnekrukka. Antall misjonsvenner som har jobbet frivillig og gratis for Åpta Misjonssenter har ingen oversikt over, men mange er det. Hver enkelt fortjener en takk, tenker jeg. I en periode på 3 1/2 år fra 1988 til 1992 var jeg områdesekretær i Det norske Misjonsselskap  med vekt på strekningen fra Eiken til Lista, og dermed Åpta.

 



Auksjonarius Ingolf Vegge  svinger med hammeren så hans medarbeidere må stå klar til tjeneste til en hver tid. Bildet er fra en tidligere auksjon.

 

Her registreres salgene og betalingene ved en tidligere auksjon.



 

Bildet fra tidligere auksjon viser at det er mange forskjellige objekter som innbyr til å by høyest mulig.


Trygve Omland

Lyngdal 21. juli 2017.

 

Stor dag for kronprins Haakon Magnus og oss alminnelige.

Facebook kom opp med et minne fra 20. juli 2014 på Havik i Farsund kommune. Se nedenfor. I år 20. juli 2017 velger vi å kjøre til Havhotellet på Spangereid i Lindesnes kommune. Kysten i sør er rik på muligheter for kortreist ferie. I år er det 49 år siden vi ble viet i Oddernes kirke. Hva blir det neste? 

Hav og vind i Havik.
Den smale vei til Havik
på Lista var fylt opp av biler langs hele veien og på parkeringsplassen. Solglade familier og folk i alle fasonger l...å strødd utover den myke, milde sanden. Vinden kjølte oss ned til passelig, behagelig temperatur. Himmel og hav var sydd sammen med glitrende sting. Seilbåter, store skip og hang glidere spilte på lag med vind og bølger.

Myke ansikter, ikke steinansikter.
20. juli ble en god dag 46 år etter brudevielsen vår i Oddernes kirke i 1968.
Bildene viser vind du ikke ser, og kunst i mose på stein, og blikk mot havet.
Skaperen spiller på mange strenger. Bare se og hør...
Ser du ansiktet i stein med øyne, nese og munn laget av mose?
Herren vil ikke skape steinansikter, men ansikter i myk mose, myke og milde...

Hav
Men nu er der helg over havet!
Lysdis saalangt en kan øine --
slig underfuld Paradis-stilhed --
Og himmelrummet deroppe,
det havblanke dyb dernede,
alt svæver i endeløs sol.

Utdrag fra Nye Digte (Vilhelm Krag) - 1897

Se fordypning på trom.blogg.no

Se mer
Trygve Omland sitt bilde.
Trygve Omland sitt bilde.
Trygve Omland sitt bilde.

Eventyrstien ved Farsund Resort et eventyr.

Kortreist ferie kan anbefales. Vi trenger ikke kjøre mer en ca. 20 min i bil fra Rom i Lyngdal før vi er i et eventyrlig kulturlandskap i Farsund kommune kalt Farsund Resort i Bjørnevåg.

 



Utsikt fra eventyrstien til en del av Bjørnevåg.

 



Ei råtten rot kan gi grobunn for et nytt tre. Eventyrstien i Bjørnevåg leder oss fram til ei ung bjørk i en skog som er spesielt rik på eiketrær. 75 % av all eikeskog i Norge finnes på Sørlandet. Veksten for eika blir best på dyp ,næringsrik, moldrik, frisk jord.  Nederland og England kjøpte tidligere opp store kvanta eiketømmer langs hele Sørlandskysten for å bygge både handels- og krigsskip. Fortsatt brukes eik i moderne trebåter. Den eldste eika her i landet med uthulet stamme er over 2000 år. 

 



I gamle dager var styving en metode for å berge nok dyrefor til vinteren. Gårdene før i tida hadde ofte ikke nok jorder til å slå gress på, så det ble mat nok til husdyrene for hele vinteren.  Bøndene måtte derfor plusse på avlingen med lauv og greiner fra lauvskogen. En slik måte å redde dyrene på var i bruk helt opp til 1950-årene. Jeg var med morfar på Birkestøl da han høstet ospelauv og la det inn i høyløa. 

Styva trær har tykk, grov stamme nederst. Folk har klippet av årsskuddene i en årrekke som for til husdyrene. Når en slutter med styvingen, får mange sideskudd på treet utvikle seg videre, og det blir store, breie trekroner festet på en gammel, mosekledd stamme. Se bildet over. Slike trær så vi flere av under vår vandring på eventyrstien.

 


Eventyrstien førte oss langs mosegrodde steingjerder og høye menneskeskapte gjerder som skulle holde dyr borte fra skogen fordi det ble forsket på den. I denne trollske stemningen i skogen kan det passe med et utdrag av et dikt av Paal-Helge Haugen kalt    ( steingjerde ).
 Se mer om diktet på trom.blogg.no med tittelen Steingjerdet er et slitesterkt skriftspråk. De to første og det siste verset er slik: 

det var steingjerda
som batt verden
saman
strake band frå elva
til fjellet
varme å sitje på
i sommarkvelden
----
dette er slitets steinar
dette er historiens skrift
 

                      

 Denne grinda står på eventyrstien og holder husdyr på  sin rette  plass. Mine tanker går videre til et annet eventyr om å   kjenne og respektere hverandre når vi møtes. Halldis Moren Vesaas har skildret dette på en var og vakker måte i diktet Ord over grind.

Aldri trenge seg lenger fram,

var lova som gjaldt oss to,

Anten vi møttest tidt eller sjeldan

var møtet tillit og ro.

 

Trygve Omland

Lyngdal 18. juli 2018.

Kilde: Heftet Eventyrstien av Farsund Resort.

Kors i Korshamn? og på Kvitsøy!

Har det stått et steinkors i Korshamn? Under konserten i Korshamn kapell 16. juli 2017 fikk vi fikk høre spennende og sannsynlige argumenter for at en slik tanke er mulig.

 


Korshamn kapell fra 1906. Et kors er lett synlig på toppen av kirkespiret.

Et kors kan være havnekors, seilingsmerke, bønnekors, minnekors eller et signal om at kristen tro har nådd fram til et sted.



Bildet er tatt fra Norsk kirkehistorie  Bind I av Carl Fr. Wisløff s. 53.  Tekst: De nakne steinkorsene på Vestlandet er tause vitner fra landets kristningstid. Her ser vi  korset på Kvitsøy i Rogaland.

 

Jeg minnes et steinkors jeg så på Kvitsøy.

Da jeg besøkte det kristne ungdomsskolelaget på Kvitsøy i 1975, festet det seg et syn i notatene mine. Jeg så et høyt, gammelt kors plantet på den bakkete og bare øya i et meget værhardt område. Korset var lutret av salt og storm. Korset er  3,9 m høyt.

Det ser ut som et havnekors, et seilingsmerke for skip som kommer inn fra storhavet til Leiasundet.

Korset står bare 200 skritt fra en gammel kirkeruin som er kjent fra 1100-tallet. Ikke langt fra disse kirkeruinene ligger den såkalte Bispehaugen.

Engelske misjonærer kan ha reist korset på 900-tallet. Olav Haraldsson og Erling Skjalgsson gjorde et forlik ved korset i 1016.

Korset på Kvitsøy, blant mange andre kors langs kysten, er symbol for dype røtter som vi trenger enda. Korset er seilingsmerke og viser til en trygg havn på livets hav, på tidens skiftende bølge.

Jeg er en seiler på livets hav,
på tidens skiftende bølge.
Den Herre Jesus meg kursen gav,
og denne kurs vil jeg følge.

Jeg stevner frem mot de lyse lande
med livsens trær på de skjønne strande,
hvor evig sol og sommer er.

 

Korset viser kursen?

Trygve Omland

Lyngdal |7. juli 2017

 

Paradisbukta i Farsund klar til konsert med Helene Bøksle.

I går kjørte vi en tur til Farsund for å finne Paradisbukta. Kysten var klar. Helene Bøksle skal ha konsert i Paradisbukta 20. juli 2017. Først kjørte vi forbi Paradisbukta uten at vi visste det.  Vi snudde kort tid etterpå og fant et koselig, stille sted hvor stilige trær sto i geledd og tok imot oss. Der var få parkeringsplasser, og få mennesker. Jeg lurer på hvordan dette blir på torsdag. Blir det trafikk-kaos, eller kommer de fleste til konserten via sjøen eller på sykkel eller til fots?

 



Bildet viser inngangen til Paradisbukta, slik jeg ser det.

Paradisbukta er et perfekt sted til å ha konsert, ser det ut til. Scenen kan stå sentralt med hav og himmel og øyer som kulisser. Naturen er utstyrt  med steiner som kan brukes til seter. En svak helling i landskapet og en halvsirkel til tribuner minnet om et amfi. Mellom steinene ligger det nyslått gress. Lukten kunne minne om både hav og hei, tang og tørt høy, hvis en enda har luktesans. Om vi ikke kommer på konserten, så  har vi sett den praktfulle Paradisbukta. Vi har Helene Bøksle sin juleplate.  Den kan vi tenke på eller høre på en eller annen gang.

Helene fikk sitt store gjennombrudd i 2009 med juleplata Det hev ei rose sprunge som solgte til platinaplate, til tross for at den ikke ble markedsført, ifølge Wikipedia.

Etter å ha vært i Paradis i Farsund, blir jeg nysgjerrig på ordet. Hva betyr ordet? Paradis er et persisk ord som oftest blir oppfattet og identifisert med Edens hage eller Himmelen. Se mer grundig forklaring i Wikipedia. 

Mange husker scenen og samtalen på korset mellom Jesus og en røver. Så sa den ene røveren: Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike! Jesus svarte: Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis. Luk 23,42-43. 
 

Trygve Omland

16. juli 2017.

 

Harpespill i Kulturlåven i Lyngdal

Kulturlåven Fjøsgalleriet i Lyngdal er et funn for de som liker å oppleve musikk og sang i kreative rom. Fredag 14. juli 2017 var vi ca. 25 personer fra forskjellige kommuner samlet til harpespill i en låve som i løpet av ca. 20 år er omskapt til konsertsal, landbruksmuseum, selskapslokale og møtelokale.

Kuturlåven var dekorert med hvite, blafrende lys, kraftige, kortreiste jordbær, kaker og kringler, blomster og servietter. Kommunen med kua i byvåpenet har grunn til å være stolt av evnen og viljen som Liv Lehne har vist ved å omskape gårdsbygg til brukervennlige kultursaler.

 



Bildet av harpespiller Runi Wold-Kristiansen på kulturlåven.

Runi Wold-Kristiansen tok oss med inn i en vakker toneverden gjennom sitt harpespill. Harpe er et eksklusivt instrument i Norge i dag. Det kan synes som om harpe er det mest brukte instrumentet i norrøn tid. Det er blant de eldste kjente instrumenter i historien, og det var i bruk allerede 3000 år før Kristus i blant annet Egypt og Mesopotamia. Ordet harpe er nevnt i 18 vers i Bibelen. Et eksempel er Jes38,20:

 Herren vil frelse meg.

 La oss spille på harpe

 foran Herrens hus

 så lenge vi lever.

 


Bildet av veggen nær harpa er en del av gårdsmuseet.

Da jeg lyttet til herlig harpespill i gårdsbygget, fantaserte jeg om lyder fra kuer, sauer og hester. Veggen ved siden av harpa var kledd med sager og andre skogsredskap som kan skape rytmisk musikk. Kniven på veggen fra en slåmaskin førte tankene mine til musikken som høres om morgenen når duggvått gress blir slått. Den trekantete harpen ble for meg en døråpner til hverdagsmusikken på en gård. Gårdslivet i Lyngdal før i tiden med lukt av ku og høy ble ført inn vår tid, der alt på låven er reint og ryddig.

Takk til Liv og Runi for en kuul kulturkveld som var gratis, og takk for at dere sender gavene i kollekten til Kenya for å fylle litt mat i sultne mager på en barneskole.

Jeg likte spesielt godt tonene til sangen Lær meg å kjenne dine veier.  

1Lær meg å kjenne dine veie / og gå dem trøstig skritt for skritt! / jeg vet at hva jeg fikk i eie, / er borget gods, og alt er ditt. / Men vil din sterke hånd meg lede, / jeg aldri feil på målet ser, / og for hvert håp som dør her nede, / får jeg et håp i himlen mer.

2Lær meg å kjenne dine tanker / og øves i å tenke dem! / Og når i angst mitt hjerte banker, / da må du kalle motet frem. / Når jeg har tenkt meg trett til døden, / si så hva du har tenkt, o Gud! / Da kan jeg se at morgenrøden / bak tvil og vånde veller ut.

3Men lær meg fremfor alt å kjenne / din grenseløse kjærlighet, / den som kan tusen stjerner tenne / når lykkens sol for meg går ned. / Den tørrer tåren som den skapte / og leger såret som den slo. Dens vei går gjennom det vi tapte, Den gir oss mer enn den tok.

Trygve Omland, Lyngdal 15. juli 2017.

Sommerfugl fra Guds hånd

Sommerfuglene er skjønne og skjøre, fagre og forskjellige, små vitner om den store Skaperen.


Ingebjørgs foto.

 

Den prektig kledde sommerfugl

er fløyet fra Guds hånd.

Han ga den gyldne ringer

og røde purpurbånd.

 

Han lærte den å flyve høyt,

høyere enn jeg er.

Den har nok fuglens lyster,

men ei dens dun og fjær.

 

Og alle verdens mennesker og

alle konge bud ei gjøre kan en

sommerfugl. Det kan alene Gud.

 

Henrik Wergeland

 

Valg av bilde og tekst: Trygve Omland, Lyngdal den 14. juli 2017.

Salmekveld og auksjon på Åpta Misjonssenter.

Auksjonen på Åpta Misjonssenter skaper folkevandring og folkefest.

Sommeren er rik på tilbud innen kirke, misjon og kultur. I går kveld onsdag 12. juli 2017 kl 19 gikk turen til Åpta Misjonssenter som satte fokus på sang- og salmeskatten, og verdifulle dikt. 

Snart skal vi igjen se folkevandring til Åpta lørdag 22. juli. Den årlige, åndsfriske auksjonen åpner teltdørene, og loppemarkedet lager liv og røre i det hvite teltet. 

 


Åpta kirke blir fornyet på taket. Kom og se. Det er et spennende, bratt tak.
 

Her deler jeg noen om verdier i salmen Jeg er i Herrens hender som jeg vitnet om på sang- og salmekvelden.

Det er en av de mest brukt salmene.  Vi har sunget den i mange begravelser og i andre ulike sammenhenger.

 H.K.H. kronprinsesse Mette Marit har funnet trøst og oppmuntring i denne salmen. Salmen ble sunget i hennes fars begravelse. Selv bruker hun salmen bevisst når hun er ute og reiser. Om salmen uttaler hun følgende: Det er en salme å hvile i. Den er ofte med når jeg er ute og reiser med fly og jeg trenger å roe meg.

Salmen er sunget i 85 år. Mange har hørt den i ønskekonserten på Norsk Rikskringkasting. Alt tyder på at salmen vil leve videre fra slekt til slekt.

Forfatteren Erling Tobiassen forteller om hvordan salmen ble til i 1932 i de harde trettiårene. Den ble gitt meg en kveld. Min svigerfar lå på Røde Kors i Oslo, i februar 1932. Han sa til meg: Jeg er i Herrens hender. Han døde den 17. februar.

Tobiassen forteller. Dagene før begravelsen til min svigerfar var jeg alene i Ådal prestegjeld. Jeg skrev salmen en kveld der. Jeg bare minnes den gled meg fort i pennen.

Første strofen i salmen handler om kraften i Jesu navn, når en ny dag lyser i øst. Mine tanker går da til Klag 3,22-23: Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. Den er ny hver morgen, stor er din trofasthet.

I gudstjenesten ber vi: Kyrie eleison. Herre Krist miskunn deg. Vi roper i vår nød at Gud må vise oss barmhjertighet. Vi satt i bilen på vei fra gudstjeneste17. mai i Finsland kyrkje en gang. Et jødisk ektepar hadde vært med oss i kirken. De forsto ikke norsk. Plutselig spurte den ene: Kyrie eleison, hva betyr det? Den greske, globale bønnen vekket nysgjerrigheten hos vår jødiske gjest. Det betyr at vi ber til Herren Jesus som Messias, frelserkongen, sa jeg. Vi ber om miskunn, om trofast kjærlighet.

Andre strofe handler om Herren som ser deg både når du smiler og har det godt, og når du er i smerte og har det vondt. Dette verset viser vei til Salme 32, 8: Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal gå. Jeg lar mitt øye hvile på deg og gir deg råd. Guds øye hviler i ro over deg og ser hvor din vei går videre. Gud ser - sendte jeg en gang som melding på mobiltelefonen til en syk. Siden fikk jeg den samme hilsen tilbake. Gud ser. Føler du at ingen ser deg?  Føler du deg oversett? Herren ser deg. Du er elsket av Herren Jesus. Han ser på deg og spør: Hva vil du jeg skal gjøre for deg?

Den tredje strofen handler om å bekjenne sine synder for Herren, og Herren som møter oss med nåde og tilgivelse for all vår synd. Tankene mine går nå til 1. Joh 1, 7- 9: Men dersom vi vandrer i lyset, slik han (Jesus) selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.

Den fjerde og siste strofen handler om livskvelden. Målet for livet her på jorden er himmelen, Guds evige rike, der roser aldri dør. Tankene mine går da til gamle Simeon. Han fikk se Jesus som baby i tempelet i Jerusalem. Den hellige Ånd hadde vist han at han ikke skulle se døden før han hadde sett den lovede Messias, frelserkongen. Da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa: Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse.  Luk 2,26-30.

Simeon holdt Jesus i sine egne hender. Enda viktigere er det å være i Jesu hender. Tar du imot Jesu som din frelser og herre, kan du si: Jeg er i Herrens hender.

Jeg elsker det lille ordet er. Det er presens, nåtid, alltid her og nå, i dette øyeblikk. Mitt favorittord fra jeg ble ordinert til prest i Lund gamle kirke sommeren 1971 er Salme 37,5.

 Legg din vei i Herrens hånd!

 Stol på ham, så griper han inn.

Da jeg delte dette ordet ved ordinasjonen, lød det slik etter oversettelsen fra 1930:

Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;

Herren vil holde deg og meg fast i sine mektige, milde hender. Gud vil ikke at vi skal gå fortapt, men at vi skal ha evig liv. Da må vi legge livet og framtida i Jesu naglemerkede hånd. Har vi gjort det, så er vi lovet evig liv.

Trygve Omland

Lyngdal 13. juli 2017

Dra til Hekkfjell på stølsliv.

Søndag 9. juli 2017 dro kona og jeg til Hekkfjellet i Hægebostad kommune sammen med Indremisjonsforbundet i sør. Jeg ble nysgjerrig på å vite mer om stølslivet. Lokalhistoriker og stølseier John Fidjeland fortalte under misjonsstevnet om livet på Bryggesåhommen, der han har hytte og er lommekjent.  Jeg fikk også vite mye ut fra en artikkel han har skrevet.

 



Bilde. John Fidjeland i midten forteller under misjonsstevnet om stølslivet på Bryggesåhommen . Til venstre en mann fra England som har jobbet mye i Senegal. Til høyre en mann fra Nederland som nå bor i Hægebostad kommune.



Bilde. Hytta i hom, det vil si, i den breie dalen, tilhører Fidjeland.

En hom betyr en brei, stutt dal, og det passer godt til landskapet vi ser.

 



Bilde: Sandstranda og badeplassen, og hytter som vitner om nye tider på stølsvollen.

Fra hytta ser vi ut over Homsvatnet som er 400 dekar stort. Vannet har en fin sandstrand som er 100 m. lang. Der har man mulighet til å bade om en liker kaldt vann.  Homsvatnet ligger 623 m. over havet med høye fjell opp til ca. 800 m som bakteppe.

 



Bilde av Eldhuset.

Det er fem stølsbruk på Bryggesåhommen.  Opprinnelig var det fem eldhus her. Vi var inne i ett av de: ca. 4x 4 m., halvdelen brukt til seng, åre midt i rommet og hull i taket til røyken fra ilden. I senga var det brukt høy som madrass, og gulvet var før hardtrampet jord, men nå kledd med trebord. Eldhuset har fremdeles torvtak. Men på bjørkeneveren under torva er det nå lagt grunnmursplast. I slike eldhus bodde hele familien opp til en måned hvert år. Vi var inne i dette eldhuset og fikk oppleve hvor trangt og mørkt det var selv om det var lyst ute. Nå er åren i eldhuset byttet ut med en liten vedovn. På veggen over døra har mange slåttekarer og tjenestefolk satt sine merker med innskårne bokstaver

 


 

Bilde: Karen Marie Orthe fra Søgne, gift med en mann fra Eiken. Hun fortalte at hun hadde overnattet i eldhuset for 50 år siden. I dag er de fleste eldhus og løer ramlet sammen, men grunnmuren er enda synlige.



Ingebjørgs foto av løa på stølen som er bygd sammen med eldhuset. Molteplanter på taket.

I dag er dette eldhuset bygd sammen med ei løe, det best bevarte på Hekkfjellet.

Livet på stølen var strevsomt. En hel dag gikk med til å komme opp på stølen med buskap, barn og hest. På hver støl slo de opp til 20-30 hestelass med høy. Fikk de ikke plass til høyet, satte de det i stakk. Å frakte ett lass med høy ned til dalen tok drøyt en dag. Barn fra 7 til 13 år måtte gjete kyrne i sol, skodde og regnvær.

I 1832 ble det født en gutt på Bryggesåhommen. Han ble døpt i Homsvatet med navnet Olav. I dag er det svært mange etterkommere etter Olav i kommunen, i landet og i Amerika.

Ved Klovstein over Bryggesåhommen ble det skutt en bjørn i 1887, den siste som ble skutt i Eiken.

Ca. 1950 tok stølslivet slutt. Men enda blir gresset slått over en periode på tre år. Faglig råd er slik: Halve stølsvollen slås første året, resten neste år, og det tredje året får gresset stå urørt, så gresset får hvile.

Kilde: Artikkel skrevet i år 2000 av John Fidjestøl.

Trygve Omland

Lyngdal 11. juli 2017.

Dra til Hekkfjell.

Dra til Hekkfjell er brukt som et negativt uttrykk. Forsvinn, kom deg langt unna. Kona og jeg dro til Hekkfjellet i Hægebostad kommune i går søndag den 9. juli 2017 og var der hele dagen. Vi leste i Lister24 at det skulle være stevne på Hekkfjell.  Lenge har vi drømt om å komme opp på Hekkfjellet i Eiken en gang til. På smale, svingete veier mellom mange blanke, blå vann kom vi til slutt til en rundkjøring der vi parkerte bilen sammen med ca. 15 andre biler.

Så kronglet vi oss fram på en kronglete sti mellom forvridde trær, over en liten bekk og  over myrlendt terreng. Fjellskoene sto trygge og tørre hjemme i Lyngdal, mens jeg ble våt på sokkene og joggeskoene, og kroppen ble krydret med svette. Et par yngre, omsorgsfulle karer bar bagasje for oss på slutten av vandringen. Tilbake til parkeringsplassen valgte vi å sitte og hutre i en liten båt.  Vi er glade for at vi dro til Hekkfjell på stevne med Indremisjonsforbundet Sør. Stevnet ble arrangert for andre året, og jeg er sikker på at dette ikke var det siste. Dra til Hekkfjell. Det kan gi deg en positiv opplevelse.

 





John Fidjeland loste oss fram til hytta deres på Bryggesåhommen ca. 1 mil inne på Hekkfjell og ca. 623 m. over havet. Den høyeste delen av Hekkfjellet er nesten på høyde med Jerusalem som er 850 m.o.h. på det høyeste. Stevneleder Edvard Foss minnet om det som skjedde i Jerusalem, da Jesus døde for våre synder og utslettet skyldbrevet mot oss. Vi var ca. 40 samlet i og rundt hytta som du ser på bildet, og det kom inn over 4400 kr i kollekt.

 



Indremisjonsstevnet hadde lange linker til andre land enn Norge. Mannen til venstre er fra England og har arbeidet mye i Senegal. Mannen i midten er John Fidjeland fra Hægebostad kommune som er vertskap sammen med kona som serverte flere velsmakende kaker. Mannen til høyre bor nå i kommunen der Hekkfjellet er, men han har røtter i Nederland.

 



En spennende side ved misjonsstevner er å treffe  mennesker som du ikke har sett på mange år. Ingebjørg til venstre  snakker med en kvinne fra Søgne som vi var på reise sammen med i Skottland for 15 år siden. Misjonsstevner er som rike minnebøker. 

 



Til venstre sitter Edvard Foss og til høyre Kjell Hauan som talte ut fra Johannes evangeliet om kvinnen som ba Jesus om å få det levende vann. Vi kan reflektere videre for oss selv ut fra det Jesus sier i Joh4,14: Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.

 


Jeg måtte inn på Hekkfjellet for å oppleve for første gang en bukett med molter som dekorasjon på et hyttebord. Takk til ekteparet Fidjeland som møtte oss med vennlighet, varme og veldig stor viten om seterlivet på stølsvollen ved Homsvatnet og mye mer. Ca. 1950 tok stølslivet her slutt. Ei ny tid tok til. Er tida nå inne for nye misjonsstevner? Før i tida brukte de en dag på å frakte et lass med høy fra stølsvollen og ned til dalen i Eiken. Vi brukte ca. sju timer på en reise  fra Lyngdal for å oppleve Herrens herlighet i Ordet, ved bordet og i skaperverket.

 

Trygve Omland

Lyngdal 10. juli 2017.
 

 

Byvandring med Hermon Reiser i Passau i Tyskland.

Den praktfulle byen Passau i Tyskland besøkte vi under vår reise med Hermon i mai 2017.

Passau er byen ved de tre elvene, der Donau, Inn og Ilz flyter sammen.  I vårflommen har Inn ca. 5% større vannføring enn Donau, men Donaus vannføring er mer stabil og gjennomsnittlig høyere. Turistbåten kommer fra Donau. Til høyre renner den andre store elva Inn med en annen farge på vannet.

 


Her ser vi en skulptur som viser Jesu mor og Jesusbarnet med spissen på korset vendt mot en slange. Er det frelsens drama som forkynnes for alle som går i denne gata?

 


Etter de store brannene i Passau på 16-hundretallet, var det italienske arkitekter som bygget byen opp igjen. Jeg tenker at her står vi foran barokk stilart med svulstige buer, sterke farger, presise komposisjoner og kontraster.

 


St Stefan kirka virker overveldende i sitt mangfold og sin majestetisk rikdom.
 

I Passau rager den stolte St. Stephan domkirke, hovedkirken i regionen rundt den østlige Donau. Orgelet i kirken er like imponerende som den barokke prakten ellers: Det er verdens største kirkeorgel. 

Jeg kom ikke inn i kirken der det skulle være konsert. Men bare å stå utenfor den majestetiske døren ga en følelse av Guds storhet og skjønnhet. Det ser ut for at Endre Bjelland fra Lyngdal banker på døren i beundring for det mektige Gudshuset.

 



I ei gate ble vi minnet om de som falt under verdenskrigen i 1914-1918.

 


 

10 000 av innbyggerne i byen er studenter ved Universitetet i Passau i en by med 50 000 innbyggere. Universitetet ble grunnlagt seint på 1970-tallet, tuftet på det flere hundreår gamle Instituttet for katolske studier. Det er kjent i Tyskland for sine institutt innen økonomi, jus, informatikk og kulturvitenskap.



Her tar vi en hvilepause under byvandringen. Jeg sitter sammen med medvandrerne Randi Moi og Karsten Sivertsen fra Kvinesdal.

Trygve Omland

Lyngdal 8. juli 2017

Kilder: http://www.germany.travel/no/byer-og-kultur/byer/passau.html og Wikipedia.

Nei til bruk av atomvåpen.

Atomvåpen er igjen i fokus. Alle må kjenne angst for bruk av atomvåpen. Målet er at alle individer og alle stater sier nei til atomvåpen. Det er et urealistisk mål. Men kampen mot bruk av atomvåpen må fortsette med full tyngde. Her er et kort utdrag fra en tekst av Nei til atomvåpen:

Moderne atomvåpen i dag er mye mer ødeleggende enn bombene som ødela Hiroshima og Nagasaki. De kraftigste atomvåpnene i dag har en ødeleggende kraft rundt 300-500 ganger Hiroshima-bomben, og den kraftigste som noensinne ble testet var over 3000 ganger så kraftig.

En krig med bruk av atomvåpen gjør det mulig å frigjøre mer ødeleggende energi i løpet av en brøkdel av et sekund, enn under alle foregående kriger i menneskets historie til sammen. Konsekvensene av en krig med atomvåpen er utenkelige, og vil uten tvil endre menneskets historie for alltid. Sitat fra http://www.neitilatomvapen.no/index.php/fakta. Les mer her. Bildet under er tatt fra samme kilde, og det gir et lite glimt av atomvåpens masseødeleggelse.

 

Jeg brukte diktet Regn i Hiroshima av Tarjei Vesaas i norskundervisning på Kristen videregående skole i Lyngdal. Diktet må leses mange ganger.  Det fører oss inn i det uhyggelige sjokket og den totale ødeleggelsen av menneskeliv og alt annet i et stort område i Japan. Aldri mer må noe slikt skje igjen. Aldri.

Tarjei Vesaas

Regn i Hiroshima

Idet ho lyfte handa

for å ta tekanna

kom eit blindande ljos ­...

var ikkje meir

alt var borte

dei var borte

omlaga til damp og sky,

gåtefullt, oppstigande og stumt.

Rop var ikkje rop i dette.

Men jorda slo høgt og vilt

ein knyttneve mot himmelen

ved mishandling,

... ved det attlevande veit

verda rundt

men ikkje orkar fatte:

Hiroshima ...

Stigande, milevide slør,

dei var i det,

gått attende til ei urform.

Ein skjerm av damp

over ei pint jord.

Vera eit grann av dette.

Vera i det bortdragande ?

Men ikkje lenge.

Det drog snart meir fra kaos.

Sløret vart dropar tett i tett,

i dropens evige skapnad

uten byrjing eller slutt.

Dei fall,

svalande, utalde,

i tungt regn nedover ­...

Byen Hiroshima er kjent over hele verden som den første byen som ble utsatt for kjernefysisk krigføring. 6. august 1945 ble byen nesten fullstendig utslettet etter at USA slapp en atombombe over byen.

Vi må hente inspirasjon fra Bibelens skapelsesfortelling for å stå opp mot bruk av atomvåpen. Guds visjon for alt han har skapt ser vi før Den Onde fristet menneskene til fall og opprør mot Guds godhet og gode vilje.

1 Mos 1,26-31:  Gud sa: La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden. 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. 28 Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden. 29 Og Gud sa: Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise. 30 Og til alle dyr på jorden og til alle fugler under himmelen og til alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter å spise. Og det ble slik. 31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.

Trygve Omland

7. juli 2017 Lyngdal.

Det er den drømmen at livet skal åpne seg.

Det er den drømmen:

 


 

at blomsten skal åpne seg...

 

 

at kvelden skal åpne seg...

 

 

at mørket skal åpne seg...

 



at havet skal åpne seg...

 



at våren skal åpne seg...

 

AT LIVET SKAL ÅPNE SEG..............................

Jeg har valgt disse bildene og tekstene i møte med Olav H. Hauges dikt om den drømmen som vi ber på.

 

Det er den draumen me ber på

at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje ...
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at berget skal opna seg,
at kjeldor skal springa ...
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

OLAV H. HAUGE / FRÅ DIKTSAMLINGA «DROPAR I AUSTVIND»


Trygve Omland

Lyngdal 6. juli 2017


 

Steiner i Lyngdal som snakker.

Har du stoppet ved Kvilesteinen utenfor butikken til gullsmed Asbjørn Opsal og lest hva denne steinen snakker om? Jeg tok bilde av steinen 1. juli 2017 før den nye miljøgata i Alleen ble åpnet. Nedenfor siterer jeg fra en plate  ved steinen:

Minne fra Lauvvirketransport med mann, hest og kjerre fra øvre Eiken til Agnefest. Det kunne fraktes 0,5 mål pr tur. En karavane samle inntil 20 hester og startet gjerne gry tidlig mandag. Første rast var ved Kvås kirke. Her ble det kaffi og niste. Neste stopp ved Strands eiendom i Alleen. Siste etappe gikk til Agnefest, og med båt til Stavanger for røyking og brislingproduksjon.

 


Steinen til høyre på bildet snakker om den tida da hesten var et viktig arbeidsdyr i skogene, på jordene og i langtransport. Asbjørn Opsal til venstre for steinen er opptatt av å ta vare på vår fortid. Det fortjener han stor takk for. Han skreiv en artikkel i Lyngdalsboka 2003 om Et tilbakelagt, men ikke glemt trekk i Alleens historie. Jeg fant dessverre ikke denne årgangen av Lyngdalsboka i min samling. Er den til slags nå?

I fantasiens verden kan det være spennende å forestille seg 20 hester med lauvtrær som last trampe gjennom den nye miljøgata i Alleen 1. juli 2017. Siden det er en gågate, må hestene få lov til å tråkke i vei på de harde steinene, og legge fra seg sine visit-kort tilsatt ekte heste-lukt. Ved Strands gårdseiendom i Alleen ser vi en kvilestein. Kanskje var det godt for en mann på hesteryggen å stige ned. For en stivbeint rytter kunne det komme godt med å trø ned på en stein. Hvis vi bruker alle sansene våre, opplever vi at Alleen før og nå er fantastisk forskjellig. 

I 2014 skreiv jeg en artikkel i Lyngdalsboka med den noe utfordrende tittelen: Alle veger før til Rom. Nedenfor siterer jeg et par linjer fra artikkelen om steiner som snakker om postbud til hest og om kjerre med likkiste på. Der folk og dyr har gått, står det noen steder igjen en merkestein som kan forteller om levd liv før i tida.

Så tidlig som på 1600-tallet hadde de bygd Optebrua (Oftebro) over Litleåna. Derfra gikk rideveg over Leikskaret, nå boligfelt, til Bergsaker. 

 

Denne steinen fant jeg der Jakob Stålesen kjøpte gård i 1919. Han reiv det gamle posthuset i 1925 for å bygge nytt hus. Han hadde stall til fire hester som kunne brukes til å frakte post. Vi har grunn til å tro at postmenn kom ridende på hest hit, steig av hesten og trødde ned på steinen. Nå bor ekteparet Lehne der. De dyrker og selger jordbær til stor glede for mange. 
 

I tunet i grn. 155 brn. 3 på Rom, som nå eies av Steffen Fidjeland, lå det tidligere en stein som de kalte Liksteinen. Den var om lag 1x2 m i firkant og 80 cm høg. Her steig de av og på hesten. 

 

Mange har nok kjennskap til steiner som kan fortelle spennende historier om livet før i tida. Her utfordres du til å dele minner, mens du enda husker dem. 

Trygve Omland

Lyngdal 6. juli 2017.

 

Praktfull utsikt fra Preikestolen.

Praktfull utsikt fra Preikestolen fjellstue.

Én times reise fra Stavanger, Sandnes og Sola lufthavn ligger eventyrlige Preikestolen fjellstue ? akkurat der stien til Preikestolen starter. Fire unike bygg med ulike karakterer og fasiliteter. Med restaurant-, overnattings- og aktivitetstilbud i den absolutte norgestoppen. Oppholdet på fjellstua for våre gjester er selve prikken over i-en etter turen til verdensattraksjonen.
Preikestolen.Sitat fra https://www.preikestolenfjells...tue.no/

Inntrykkene fra besøket sammen med familie har festet seg. Bildene tåler å ble sett om igjen. Bilder fra 2015.







Trygve Omland

Lyngdal 03.07.2017

 

Barnevandring i bronse i Lyngdal miljøgate.

Historien om barnevandring handler om vår nære fortid, om fattigdom og nød, om barn som blir sendt bort fra hjemmet sitt for å tjene noe til livets opphold, om barn som ble utsatt for undertrykkelse og uverdig behandling. Les mer på internet: Barnevandring.no.

Barnevandring fra Lyngdal og Eiken.

Deltakere var smågutter og småjenter fra 8-10 års alder som gikk barføtt sommerstid til Austlandet dvs. Grimstadområdet fra ca. 1830 for gjeting av storfe, sau og geit. Lønn for en sommer kunne være 2-3 daler + kost og losji. Barnevandringene tog slutt ca 1906.

Sitat fra Asbjørn Opsals tekst i hans skulpturpark utenfor gullsmedbutikken i Miljøgata.

 


 

Bakgrunn for barnevandringer.

Det var mange mekanismer som i tillegg til de store barneflokkene førte til nød og sult. Men det har blitt drøftet av så mange andre, så det kommer jeg ikke nærmere inn på her. Vil bare nevne noe som ikke så ofte kommer fram: Den tidligere emigrasjonen til Holland var ikke lenger mulig. Dit hadde mange unge kvinner og menn fra V-Agder tidligere søkt lykken som tjenere, og mange ble boende der! Ca. 2000 fra Lyngdal emigrerte dit og ble der i kortere eller lengre tid. Men mot slutten av  Napoleonskrigen var det var slutt på Holland som et økonomisk sentrum, og dermed også utvandringen dit. Sildefisket ble dårlig fra 1839, og i 1872 forsvant silda helt fra kysten på Sør/Vestlandet. Dermed forsvant enda et inntektsgrunnlag. Kilde: http://www.familiearven.net/16268979.



Bildet er tatt kort tid før åpningen av den nye miljøgata i Alleen 1. juli 2017.

Mens Lyngdal er i rask endring, må vi minne hverandre på vår nære fortid. 

Trygve Omland

Lyngdal 1. jule 2017

 

 

Alleen i Lyngdal med ny miljøgate.

Jeg var innom den nye miljøgata i Alleen før den ble åpnet 1. juli 2017. Midtpunktet er en sirkelformet paviljong av glass, gjennomsikt glass, et tydelig sentrum å samles i uansett vær. Alleen utfordrer herved Handelsparken på Rom til å legge mer vekt på å tenke estetikk i den videre utformingen av PARKEN. Begrepet park skaper forventninger om et innhold som minner mer om en park med busker, trær og blomster, og skulpturer av husdyr som ku, sau og hest. 

 


 

På vei inn i det nye Alleen stoppet jeg opp ved en mini-park utenfor gullsmed Asbjørn Opsals butikk. Han har laget et vakkert hvilested utenfor butikken. Vi ser to bronsestatuer som minner oss om lokal og regional identitet. Rådyret minner meg om de elegante rådyrene som rusler rundt i byggefeltene og frekt spiser opp blomster i hagene. Vi lever midt i dyre- og naturrike. Den nyeste skulpturen er en liten gutt som spiller på et instrument. Det er som vi hører såre toner fra et sultent barn blandet opp med håpstoner. Han kan minne oss om barnevandringen og fattigdommen fra ca.1830-1910. Vi må ikke glemme våre historiske røtter, og vi må ikke glemme å takke for rikdommen i dag, og vi må ikke glemme å forvalte den videre til beste for de kommende slektsledd. Her passer det å sitere noen setninger som kan sette oss på sporet til vår historiske identitet.

Barnevandrerstien går fra Kvinesdal i vest, til Grimstad i øst. I Lister, er stien godt merket fra Kvinesdal til Snartemo i Hægebostad, opp heia til Mydland og videre til Konsmo.

Sett av litt tid ? til ettertanke. Bruk en dag eller en uke til å vandre i barnevandrernes fotspor. Du møter en hittil ukjent del av vår kulturarv. Vandring på autentisk historie, vakker natur, frisk luft og ikke minst fysisk fostring for små og store. Se mer på internett under stikkordet barnevandring og visitnorway.no

 


 

Steinen i mini-parken har en kulturhistorisk verdi som vi kan komme tilbake til seinere. Vi kan jo røpe at den minner om Strands eiendom, og om Lyngdal som landbrukskommune.

 


 

Trygve Omland

Lyngdal 2. juli 2017. 

15 Hermon Reiser: Badet i Adriaterhavets perle.

Målet for reisen med Hermon 19.-31. mai 2017 var badebyen Rovinj i Kroatia. Ved Hotell Eden var det tre utendørs badebassenger med sjøvann. Jeg følte meg lett i vannet, selv om kroppen veide for mange kilo. Drømmen min var å bade i Adriaterhavet. Men det var vanskelig og vondt å gå på de små, glatte steinene eller de skarpe steinene som vi måtte trø på inne ved land. Her var det ikke sandbunn som i Syden eller i Nord-Norge. Bølger brøyt hardt på og gjorde meg ustø og usikker. Dessuten fikk jeg høre at det fantes et (u)vesen på stranda som kunne være giftig. Vi ble rådet til å ta på oss badesko. Siden jeg ikke hadde den rette type sko med meg, gikk jeg ut i den varme, spennende sjøen med sokker på. Det ble noen deilige øyeblikk som varer lenge i minnenes verden. Jeg hadde reist langt for å få et bad som ikke varte lenge.  Sokkene sto sin prøve, og sokkene sørget for å få meg ut i Adriaterhavets perle.





Å bade i basseng er ikke å forakte, selv om jeg er mer innestengt i basseng enn i det åpne havet.

 

I det lange løpe foretrekker jeg livet på land. En kjapp tur ut i vannet kan styrke gleden ved å komme i land og kjenne fast grunn under føttene både med og uten sokker. Så går turen til Sørlandsbadet og Breiva. Ute bra, men hjemme best.

Trygve Omland

Lyngdal 30. juni 2017.
 

Bra med bilder.

Bra med bilder.

Trærne til venstre er nå borte.

Men bildet tar vare på minnet om de hvite, slanke, beine beina og det grønne, utslåtte håret i toppen.

Når bjørkeveden varmer i vinterkulden, kan bilder bli til glede i godstolen.

Regnbuen kommer og går, men trær varer lenge.

 

Trygve Omland sitt bilde.

Nelson Mandela - modell for ledere.

Da jeg gikk på gymnaset i Farsund 1962-1964, var jeg veldig opptatt av raseproblemer i Sør-Afrika. Jeg skreiv særoppgave om dette temaet, og jeg skreiv i Russens Misjonsavis om apartheid. På denne bakgrunnen ble Nelson Mandela (1918-2013) et fyrtårn som lyste opp en vei ut av rasismens mørke.

Han var  Sør-Afrikas første svarte president (1994?1999), og landets første president valgt i frie valg blant alle landets borgere. Før han ble president hadde han i en årrekke vært en av de toneangivende antiapartheidaktivister i landet, og hadde sittet fengslet i 27 år, mye av tiden på Robben Island. Wikipedia.

 

Bilderesultat for nelson mandela

Bildet er tatt fra: bing.com/images

Hva er hemmeligheten bak hans lederskap?

Jeg kom over ei bok fra 2010 om Ideologienes århundre, s. 261-265, av Bernt Hagtveit som sier noe om det. Mandelas regler for godt lederskap var disse:

Lederskapsregel nr 1: Mot er ikke framvær av frykt ? det er å inspirere andre til å legge frykten bak seg.

Lederskapsregel nr 2: Før an fra spissen, men forlat aldri grunnfjellet.

Lederskapsregel nr 3: Før an fra baktroppen, og la andre tro de leder.

Lederskapsregel nr 4: Kjenn din fiende, og lær alt om hans favorittsport.

Lederskapsregel nr 5: Hold dine venner nær, og dine rivaler enda nærmere.

Lederskapsregel nr 6: Utseende er viktig, og hvordan ting tar seg ut ved første blikk, og glem ikke å smile.

Lederskapsregel nr 7: Ingenting er svart eller hvitt.

Lederskapsregel nr 8: Å frasi seg verv eller slutte er også en form for lederskap.

Jeg merket meg en erfaring han tok med seg fra tiden han var gjeter. Han gjette alltid flokken bakfra, for å få med seg den siste.

Vi har god nytte av å lytte til en leder som har vært 27 år i fengsel på grunn av sine idealer om frihet, forsoning, fred og moralsk autoritet.

Trygve Omland

Lyngdal 28. juni 2017

14 Hermon Reiser: Kirker i Rovinj i Kroatia.

Jeg var med Hermon Reiser til byen Rovinj i Kroatia i fem dager. Byen som blir kalt Adriaterhavets perle, har ca. 13 000 innbyggere og en stor mengde turister i feriesesongen. Jeg prøvde å finne ut noe om kirkelivet i byen. I hotellet Eden som vi bodde i, snakket jeg med en kvinne som gikk til messe (gudstjeneste) i en kirke i sentrum av byen. Hun viste til et par kirker der det var messe. Selv oppsøkte jeg en kirke i sentrum som ligger på toppen av en høyde synlig fra alle kanter.

 

Denne kirken ble bygget mellom 1725 og 1736 over en tidligere kirke for å oppbevare levningene etter Rovinjs skytshelgen. St. Euphemia var en romersk martyr som ble dømt til døden for sin kristne tro i år 303 e.kr. Ifølge lokale legender ble en sarkofag med levningene hennes på mirakuløst vis skylt i land ved kysten av Rovinj, etter å ha forsvunnet fra Konstantinopel rundt år 800 e.kr. Kilde:  https://www.expedia.no/St-Euphemias-Kirke-Rovinj.d6100774.Severdigheter.

Det var svalt i kirken, og der kunne jeg sitte ned å svette, hvile og be.



Mor Teresa av Calcutta ser vi på bildet til .høyre ved et alter i den høyreiste kirken i Rovinj. Hun fikk Nobels Fredspris i 1979. Da hun ble helligkåret i 2016 møtte det 130 000 pilegrimer.

Litt bortgjemt bak alteret i kirken til minne om martyren Ephemia, var det et kjempestort bilde som viser kampen mellom det onde og det gode, der Guds engler beskytter Guds tjener. Er det Ephemia vi ser? Minner bildet om Daniel i løvehulen? Se bildet nedenfor





 

I en av de smale, sjarmerende gatene fant jeg et kapell. Se nedenfor.


 

På en annen kant av byen gikk vi inn i et kunstgalleri som visstnok opprinnelig var et kapell til ære for Josef. Se bildet nedenfor.


 

Den romersk-katolske kirke er Kroatias største trossamfund og i den seineste folketellingen 2011 oppga 3.697.143 (86.28%) av landets innbyggere at de var katolikker.

Trygve Omland

Lyngdal 26. juni 2017.

13 Hermon Reiser: Misjon fra Norge i Kroatia.

Siden jeg har vært med Hermon Reiser til Kroatia i slutten av mai 2017, ble jeg interessert i kristent misjonsarbeid fra Norge i Kroatia. Da jeg arbeidet i Det norske misjonsselskap (NMS) i 3 ½ år 1988-1992, var det en gryende interesse for misjon i Kroatia. 

 



Mellom hav og himmel viser hovedkirken i Rovinj i Kroatia ved sitt høye kirketårnet at sentrum i livet er himmelens og jordens skaper, verdens frelser, Jesus Kristus.

Jeg siterer fra en artikkel om kall til misjon i Europa:

På NMS Generalforsamling i Tromsø i 1987, ga fotfolket et historisk klarsignal til Europa-misjon. Det ble til og med oppslag på Dagsrevyen. I TV-reportasjen ble noen unge misjonsstudenter fra Misjonshøgskolen intervjuet. De fortalte om sitt kall til å være misjonærer på vårt eget kontinent. At dette vakte såpass oppmerksomhet, forteller noe om hvilket radikalt skifte i misjonsforståelsen dette vedtaket innebar. Misjon hadde vært «fra Vesten til resten». Men ikke nå lenger. Prinsipp-vedtaket i NMS var resultat av en voksende erkjennelse over mange år. Misjon er ikke bare «der ute». Det er også «her».

Europa-vedtaket ledet til flere initiativ. Allerede i 1988 startet NMS opp i Kroatia. Dette engasjementet ble imidlertid av ulike årsaker avsluttet 2005. Men ikke uten å ha satt spor i lokale menigheter etter norske misjonærers innsats gjennom 18 år. Temaet var langt fra nytt innenfor internasjonal misjonstenkning. Allerede på den økumeniske konferansen i Lausanne i 1963, ble det snakket om misjon på seks kontinenter. Pinsebevegelsen og frikirkene hadde lenge drevet misjon i Europa. Kilde: https://nms.no/nyhet/mens-dere-gar/

Norge og alle land i Europa har  behov for misjonsarbeid fra kristne i andre verdensdeler. Sekulariseringen er et rop fra Europa: Kom over å hjelp oss.

Trygve Omland

Lyngdal 26. juni 2017.

St Hans på Åpta Misjonssenter med tre bål?

St Hans 2017 på Åpta Misjonssenter ble inne i kirka og spisesalen. Ute satte regnet stopp for å tenne på bål. Likevel sto bålet sentralt i feiringen. Områdeleder i NMS, Sverre Jakobsen, talte om tre bål i Bibelen, der dramatiske hendelser dominerte. Vi leser fra Bibelen.
 


Minner alterteppet i Åpta kirke om et bål, om ild og flammer, om kjærlighet og omsorg?
 
Mark 14,66-72 Peter fornekter Jesus.
(Matt 26, 69-75; Luk 22, 56-62; Joh 18, 15-18. 25-27)
Imens var Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestejentene hos øverstepresten kom forbi,
 67 og da hun fikk øye på Peter der han satt og varmet seg, så hun nøye på ham og sa: Du var også med denne Jesus fra Nasaret. 68 Men han nektet og sa: Jeg fatter og begriper ikke hva du snakker om. Så gikk han ut i portrommet, * og hanen gol. +
[og hanen gol Ordene mangler i noen håndskrifter.] 69 Men jenta fikk øye på ham og begynte igjen å si til dem som sto omkring: Han er en av dem. 70 Men han nektet på ny. Kort etter sa også de som sto der, til Peter: Visst er du en av dem. Du er jo også galileer. 71 Men han ga seg til å banne og sverge:  72 I det samme gol hanen for annen gang. Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.
 
Jesus gir Peter mat, kjærlighet og ansvar som hyrde. 
Joh 21,9-17  Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10 Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk, sa Jesus til dem. 11 Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12 Jesus sa til dem: Kom og få mat! Ingen av disiplene våget å spørre ham: Hvem er du? De visste at det var Herren. 13 Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken.
 14  Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.
 15 {Jesus og Peter}
Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse? Han svarte: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø lammene mine! 16 Igjen, for annen gang, sier han: Simon, sønn av Johannes, elsker du meg? Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær, svarte Peter. Jesus sier: Vær gjeter for sauene mine!
 17 Så sier han for tredje gang: Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø sauene mine!
 
Paulus får og gir omsorg.
Apg 28,2-10 Innbyggerne der var uvanlig hjelpsomme mot oss. De tok seg av oss alle sammen og tente et bål, for det hadde begynt å regne, og det var kaldt. 3 Paulus hadde sanket sammen en haug med kvister og lagt på bålet. Da krøp en slange ut på grunn av heten og hogg seg fast i hånden hans. 4 Da innbyggerne så dyret henge ned fra hånden hans, sa de til hverandre: Den mannen er sikkert en morder, siden rettferdighetens gudinne ikke lar ham leve, enda han er reddet fra havet.
[rettferdighetens gudinne den greske gudinnen Dike.] 5 Men Paulus ristet slangen av seg og inn i ilden uten å ha mén av det.
 6 De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde ventet og sett på ham en lang stund uten at det skjedde noe uvanlig med ham, slo de helt om og sa at han måtte være en gud.
 7  I nærheten av dette stedet lå det et gods som var eid av den fremste mannen på øya, han het Publius. Han tok vennlig imot oss som sine gjester i tre dager. 8 Far til Publius lå akkurat da syk, plaget av feber og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, han ba og la hendene på ham og helbredet ham.
 9 Etter dette kom også de andre som var syke der på øya, og de ble helbredet. 10 De gjorde stor ære på oss, og da vi skulle seile derfra, forsynte de oss med det vi trengte.
 
Rundt de tre bålene møter vi svik, kjærlighet og omsorg.
 
Trygve Omland
Lyngdal 25. juni 2017.

12 Hermon Reiser: Kreativ kraft i Kroatia.

Vi rusler rundt i byen Rovinj i Kroatia i slutten av mai 2017 på tur med Hermon Reiser. En frisk, frodig og fager rose kan stå som symbol for mange kreative  detaljer i bybildet.



Kirken ruver synlig fra alle kanter og viser vei fra alle retninger mot himmelens og jordens skaper, verdens frelser.

Himmel, høytid og helge hviler over byen med de trange gatene og små smugene.

 

Her er det ikke plass til motoriserte kjøretøy.



Men her...?



I denne smale trappa er det plass til å drive butikk, fotografere brudefolk og hvem som helst.

På veggen henger en enkel, vakker dekorasjon.



 

Sidegater skal vi se stort på.

Små, dovne katter kaster glans over inngang til en bolig.

Kreative jenter er konsentrert om å tegne ut fra inspirasjon i gatene.



Veggdekorasjon som kan vekke lysten til å kjøpe noe.

Trygve Omland

Lyngdal 24. juni 2017.

 

Hvorfor kjetting ved Herefoss kirke?

Søndag 18. juni 2017 kjørte vi til Bjønntjønn i Treungen for å være sammen med datter og barnebarn et par dager. Vi liker å finne fine stoppesteder underveis, drikke litt kaffe og nippe borti i nistepakken. Den ene stoppen var ved Herefoss kirke med herlig utsikt mot vann og land. Den ene stoppen ga oss utsikt over Tovdalsvassdraget, og  vi fant noen vakre blomster i veikanten.

 

 

Herefoss kirke ble oppført i 1865. Den er åttekantet og har 200 sitteplasser. Altertavla som er fra 1634, kommer fra Oddernes kirke sannsynligvis på 1700-tallet. Vi ble viet i Oddernes kirke i 1968. Kirka har vernestatus. Dette er den tredje kirka på dette stedet. De to andre kirkene lå nærmere Herefossfjorden i Tovdalselva. Den tredje kirka ble trukket lenger bort fra fjorden for å unngå å bli berørt av flom. I 1900 bodde det 610 personer i Herefoss fordelt på 67 forskjellige gårder. . Vi ble fascinert av en lang, tykk kjetting som lå langs parkeringsplassen på noen store, grå steiner.


 

Hvor kommer denne kjettingen fra? Hvorfor er den lagt her ved kirka?

Når jeg ser den solide kjettingen, tenker jeg på et par verselinjer fra en sang av Trygve Bjerkrheim om Guds folk som er bundet sammen her.

Velsigna band som bind Guds folk i saman her.

Men bunden saman vert vi av Dei sterke Andens band.



Nedenfor ser vi en rasteplass som er opparbeidet for å skape trivsel langs veien. Slike stoppesteder er salt og krydder som gjør en alminnelig reise til et varig minne. Det går sport i å finne vakre steder å stoppe. Du skjerper bevisstheten om øyeblikk du får underveis på turen.






Trygve Omland

Lyngdal St Hans 23. juni 2017.



 

 

Himmelsk og jordisk energi i Åmli.

Jeg har kjørt gjennom Åmli mange ganger, og noen ganger har jeg tatt en kjapp stopp.  Søndag 18. juni 2017 ga vi oss tid til å stoppe litt lenger et par steder på begge sider av elva.  Det angret vi ikke på. Jeg ble bevisst at Åmli er en kraftkommune med energi fra kirka og elva.

 



Veien opp til Åmli kirke var smal og bratt. Godt at vi ikke møtte en eneste bil på den smale veien til Guds hus, og godt at det ikke var vinter og glatt. Kirka var som kirker andre steder i Norge stengt, men takk for at WC var åpent for gjester. Et par hundre meter lenger opp i lia var det en gammel, gjengrodd gravplass.

Åmli kirke er bygget i tre og ble oppført i 1909. Kirka har langplan og 450 sitteplasser. I kommunen bor det 1800.

På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme i betong, med ofte utradisjonelle former og funksjoner.    



Utenfor Elvarheim museum i Åmli ble vi møtt av liv i overflod og levende blomster i mange farger som en kontrast til alt som er gammelt og uten liv. Museet er plassert i det gamle samfunnshuset fra 1925. Museet tar for seg jakt, fangst og høsting i naturen. Du kan se de fire store rovdyrene: Bjørn, gaupe, jerv og ulv. Ingenting av dette så vi på utsiden. Men vi så mot Åmli sentrum, Åmfoss bro og Nidelva som rant stille og brei nedover full av energi. I disse vakre omgivelsene smakte nistepakken nesten bedre enn hotellmat.

 


Utsikten kledd i lyseblått, grønt, hvitt og  mørkeblått må vi bare nyte.

På Wikipedia leste jeg en interessant nyhet  innen næringslivet. I 2013 var Åmli  vertskommune for landets og Skandinavias mest moderne sagbruk.

Åmli kraftstasjon leverer via Agder Energi strøm til 4300 husstander i året. Indre bygder har mye å by på for den som tar seg tid til å se.

Forfatternavnet Engvald Bakkan (1897-1982) fra Åmli husker jeg igjen fra den tida jeg studerte nordisk litteratur. Han ble presentert på studiene i Kristiansand.
         

Trygve Omland

Lyngdal 22. juni 2017.                                                                                                                                  

 

 

Hvite sandstrender i Nisser langt fra Syden.

Sandnesodden camping ligger på vestsida av innsjøen Nisser, like ved bygda Fjone, i Nissedal kommune. Dit kjørte vi 20. juni 2017.
Området er kjent for vakker natur og flotte barnevennlige sandstrender, og ved Sandnesodden fant vi nesten en kilometer sammenhengende sandstrand! Vi fant også ei hengekøye i skogen like ved innsjøen som var ledig. Hvorfor reise til Syden, når Telemark kan by på hvile og herlig hvit sand?

 



Campingplassen har 75 oppstillingsplasser. Se Sandnesodden.no



Muligheter til aktiviteter er det mange av i området rundt: Badeliv, båtliv, fisking, plukking av blåbær og tyttebær, fjellklatring og vandring på stier i vakker natur. 

 



Takk for muligheten til en rask hvil i hengekøye. Vi må komme oss videre. Her er mer å se langs Nisser innsjø.

Trygve Omland

Lyngdal 22. juni 2017.


 

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » Mai 2017
Trygve Omland

Trygve Omland

73, Lyngdal

Nysgjerrig på nye kommunikasjonsmuligheter.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits