hits

Plussreiser til Noas ark som varemagasin i Sverige.

Vr utmerkede guide p Plussreiser, Jostein Mulelid,  ledet oss til Lina Sandells verden fra 28.06 til 4. 07.2018. Han tok oss ogs med til et merkelig fenomen i Smland i Sverige. Det var et kjempestort lagerbygg for trematerialer som var bygd etter strrelse og ml som Noahs ark i Bibelen. Jostein tok med seg trekkespillet  inn i arken og sang s lagerbygget ble til en lovsangshall. Taket i arken var bygd p spesiell mte med dype rtter i gammel byggekunst.

 Vi kan ta utgangspunkt i Bibelen fra 1. Mos. 6,9 til 1.Mos. 8,22.

I 1947 ble det bygd et stort varemagasin i Landsbro i Sverige, p folkemunne kalt Noas ark. Det er verdens strste bygning utfrt i utelukkende fribren takkonstruksjon. Magasinet er 185 m. langt og 36 m. bredt, samt 21 m. hyt. 

 

Jostein Mulelid slr an tonen i Noas ark.

 

Taket i Noas ark.

 

Noas ark sett utenfra. Det ser ut som en konsertsal.

 

Vi hadde med oss p turen en sang om Noas bt p ti vers eller ogs kalt strofer, p Internet fant jeg tolv vers.. Den sangen finner du i sangheftet Klocktoner  fra 1917 som frst var utgitt i Amerika. Forfatteren, Anders Georg Flodn, virket mest innen Misjonsforbundet og Pinsebevegelsen i Sverige fra 1919 til1921 som vekkelsesevangelist etter amerikansk mnster.

1. Varfr bygger du, Noa, en bt?
Som en galning du br dej ju t.
Bygga bt upp land,
lngt frn nrmaste strand,
ingen enda av oss det frstr.

2. Jo, se Herren har talat och sagt
att han snart mnar visa sin makt.
Ingen bttra sej vill
eller ens lyssna till
och nu mste ni alla frgs.

3. Sinsemellan de rdslr s smtt:
har drhn det d verkligen gtt?
Nej, det r nog ej s,
ingen det kan frst,
drfr fortstter vi ssom frr.

4. Tiden ilar och Noa har brtt
att fullborda det uppdrag han ftt.
Under tiden man ler
och p byggnaden ser.
Stackars Noa har mist sitt frstnd!

5. Han har sagt att en dom frestr
nu i ver etthundrade r.
Allting r sej ju likt,
landet brdigt och rikt,
allesammans av oss mr vi bra.

6. Men en dag brjar stormvindar gny
uti vster vid mrknande sky.
Nu ses Noa g in
uti byggnaden sin.
Herren Gud stnger drren sjlv till.

7. n man skmtar och ler liksom frr
och man rycker i gudsmannens drr:
Noa, kom till oss ut,
detta regn tar snart slut,
ingen segeltur fr du nnu!

8. Himlens fnster dock ppnas alltmer,
regnet strmmar frn skyarna ner.
Tnk om Noa haft rtt!
r vl detta det stt
varp alla vi mste frgs?

9. Svaret kommer frn allmaktens Gud:
jag har snt till er Noa med bud,
men ni ville ej d
gamle Noa frst
och nu har ni ert syndamtt fyllt.

10. Arken seglar s mktig och trygg
p de vldiga vgornas rygg.
Den som bor druti
trygg och sker kan bli
tills den stannar p Ararats berg.

11. Men en ark av ett helt annat slag
Herren Jesus ses bygga idag.
Tvivlar du eller tror?
P dej sjlv det beror
om i djupet du hamnar en dag.

12. n r drren till arken ej stngd
fr den larmande, tanklsa mngd.
Men en dag blir frsent,
fast du aldrig det ment:
drren stngs d fr evigt av Gud.

Text och musik: Anders Georg Flodn 1918 (25 r)

Upplagd av Andreas Holmberg kl.

Etiketter: , ,

Plussreiser - Symboler i svensk kirke.

Jeg er fascinert av symboler i kirkerommet. I dag 12. juli 2018 vil jeg vise noen symboler fra en kirke i Sverige, Frderyd kirke i Smland. Her var det kirke p 1200-tallet i romansk stil, ny kirke i 1854 og ny kirke igjen i 1943 etter at den gamle brant p grunn av lynnedslag. Jonas Sandell (1790-1858) var svensk prest og  far til sang- og salmedikter Lina Sandell, og han ble prest i Frderyd forsamling i 1829. Plussreiser, som jeg var med i, hadde pekt ut Lina Sandell og hennes tilknytning til denne kirken og prestegrden som et hovedml. For 30. ret p rad gikk  turen til Sverige med fokus p Lina Sandells sangskatt. Jostein Mulelid guidet oss inn i Linas verden p en inspirerende mte gjennom mange sanger. 

 

  

Da vi beskte Frderyd kirke 30. juni 2018, skulle det vre bryllup. Bildet viser hvordan kirka var pyntet med mange hvite blomster. Hvitt er renhetens symbol. I kristen tradisjon kan hvitt vre uttrykk for uskyld i Paradiset, det hyeste lys, englenes farge og lojal kjrlighet. Jeg forbinder hvitt ogs med glede.

 

Dpefonten som er fra 1100-tallet, er full av symboler. Det er ikke lett se p bildet. Dpefonten ble reddet ved brannen i 1943.Teppet over dpefonten er rikt p symboler. Dua minner oss om Den hellige nd og Jesu dp, ringen  frer tankene til trofasthet og evig liv, korset forteller om Jesu dd for vre synder og trekanten som peker p at Gud er en gud og tre personer som Gud vr Far, Jesus vr frelser og Den hellige nd vr veileder. De tre blomstene, liljene p marken, nede p teppet pner seg mot det der opp hos Gud.


 

Altertavla ble reddet under brannen i 1943. Vi ser verst Jesus Kristus som forklarer seg, med Moses og Elias p hver sin side og under de tre disiplene Peter, Jakob og hans bror Johannes. Denne fortelling fra Bibelen finner vi hos tre av evangelistene. Les for eks. Matt 17,1-8.

 

IHS er et symbol for Jesus Kristus. Det er ogs tolket ut fra de latinske bokstavene IHS som Ieus Hominum Salvator, Jesus menneskenes frelser. Se grundigere forklaring i Wikipedia.

Bildet inneholder flere symboler som du kan prve finne ut av.

 

 

Prekestolen er fra 1947, alts etter brannen. De  fire relieffene forstiller de fire evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Prekenen skal formidle evangeliene som Guds ord til oss. Evangeliene, de gode nyhetene  og det glade budskapet om Jesus Kristus skal hres fra talerstolen. De som taler, skal tale som Guds ord.

 

Alfa og omega. Det er den frste og den siste bokstaven i klassisk gresk alfabet, som A og p norsk. Alfa og omega er en vanlig metafor for frst og sist, alt i alt, det fullkomne, og det fungerer som et evighetssymbol. Alfa og omega er ogs et symbol for Jesus Kristus, den frste og den siste. Se mer i Wikipedia.

 

Du som leser dette, har du sett i andre kirker at det str ei klokke foran og lett synlig for forsamlingen?  P klokka her str det skrevet  1779. Jeg fr flere tanker ved synet av klokka i kirka. 

Mine tider i i din hnd, Herre. Salme 31,16a. Jesus taler om de siste tider. Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet. osv.

Lyngdal 12. juli 2018

Trygve Omland

Plussreiser om Lina Sandell 12 r.

Lina Sandells liv og sanger var hovedmlet for plussreiser til Sverige fra 28.juni  til 4. Juli 2018.

Allerede som barn hadde Lina stor tillit til Jesus. Det fikk vi oppleve i Sandell-museet p Frderyd i Smland der hennes far, Jonas, var pastor i mange r. Ei seng i museet viste at Lina l ofte syk som barn. Da hun var 12 r gammel, var hun syk, s hun en sndag ikke kunne bli med til kirka. Farens skrivepult s vi ogs. De to, far og datter var nr knyttet til hverandre som medarbeidere i Guds rike.

 

 

Lina hadde fylt 12 r for en mned siden. Hun l i senga si og tenkte over sndagens tekst. Faren skulle preke over denne teksten som handler om Jairus` datter, 12 r gammel, som var dd. Men Jesus Sa: Talita kumi! Lille jente, jeg sier deg: St opp. Straks reiste jenta seg og gikk omkring. Lina identifiserte seg med den lille jenta s sterkt at hun kjente hvordan underet  tok tak i henne. Hun ble en del av dramaet. Hun ropte p hushjelpen og ba henne om f klrne sine. Hun kjente seg frisk. Jesus hadde helbredet henne! Da familien Sandell kom hjem fra gudstjenesten, skal Lina ha mtt dem i entreen. Hun var jublende glad, selv om hun enda var noe bleik og matt. Lina opplevde mange prvelser og mye sykdom gjennom livet.

Hun begynte skrive  tekster som 13-ring. Denne hendelsen 17. november feiret visst nok Lina i mange r som en spesiell hytidsdag. P dagen ett r etterp skreiv hun om Guds allmaktskraft som hjalp henne opp og ga henne styrke hver dag.

Vi leser fra Mark. 5, 22-24 og 35-43.

Jairus' datter 21 Da Jesus var kommet over til den andre siden igjen med bten, samlet det seg en stor folkemengde hos ham. Mens han var nede ved sjen, 22 kom en av synagogeforstanderne; han het Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for fttene hans 23 og bnnfalt ham: Min lille datter holder p d. Kom og legg hendene p henne s hun kan bli frisk og f leve. 24 Jesus gikk med ham, fulgt av en stor folkemengde som trengte seg inn p ham.

35 Mens han enn talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er dd. Hvorfor bryr du mesteren lenger? 36 Jesus hrte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro! 37 N lot han ingen andre flge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38 Da de kom til synagogeforstanderens hus og han s alt oppstyret og folk som grt og jamret seg, 39 gikk han inn og sa til dem: Hvorfor styer og grter dere? Barnet er ikke ddt; hun sover. 40 De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet l. 41 S tok han barnet i hnden og sa: Talita kumi! Det betyr: Lille jente, jeg sier deg: St opp! 42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv r gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43 Men han pla dem strengt at ingen mtte f vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe spise.

Lina  Sandell skreiv om sin opplevelse av Guds makt, oversatt til norsk:

Din store makt lot du meg skue f,

Og aldri m din nde ut av mitt hjerte g.

Kilde:

Harling, Per, Blott en dag Lina Sandell og hennes sanger, oversatt av Ingvild Rsok, Verbum forlag, 2004.

Lyngdal 11. Juli 2018

Trygve Omland.

Plussreiser - Lina Sandells savn etter faren.

Vi var p bttur p innsjen Vtteren i Sverige 1. Juli 2018. Denne turen var ikke lagt inn i programmet til Plussreiser fordi lederen vr mtte vurdere vret. Sterk vind og regn kunne hindre en slik tur. For oss ble turen en drmmereise i rolig farvann. For Lina Sandell og hennes far ble det annerledes. 

 

Statue av Lina Sandell i Frderyd mellom Sandell-museet og kirka der Linas far var prest.

 

Sikkerheten i bten vi satt i, var strre enn p Lina Sandells tid i 1858. Vi reiste fra Grnna til Vings tur retur med redningsbt ombord som var klar til bruk og lett synlig. Slik var det ikke da Jonas Sandell druknet.

 

Sjokk, sorg og savn kan bli bakgrunn for ny innsikt, ny styrke, ny poesi, ja fornyelse av hele personligheten. Den svenske sangforfatteren Lina Sandell ( 1832-1903) er et godt eksempel p det. Plussreiser til Sverige i Lina Sandells verden ga oss innsyn i det kjrlige forholdet mellom hennes far, prosten Jonas Sandell, og hans datter Lina. Under en bttur p Vttern kom det en kastevind og feide Linas far over bord mens hun s p. Han druknet der og da.

For Lina ble livet endret etter at faren druknet i Vtteren. Lina og faren hadde hatt en nr relasjon ut fra felles interesser. Tapet av faren og sorgen hun opplevde frte henne nrmere Jesus. Lina begynte skrive enda mer. Diktene strmmet fra pennen hennes som aldri fr, skriver Per Harling i boka Blott en dag Lina Sandell  fra 2004.

Faren Jonas (1790-1858) hadde tidlig gitt ekstra kjrlighet til Lina. Han hadde vrt lreren hennes, presten hennes, samtalepartneren hennes, sjelesrgeren hennes. Han oppmuntret henne til bruke sin enestende kreativitet.

Noen dager etter drukningsulykka skreiv Lina til en god venn: Jesus har tatt fra meg det kjreste jeg hadde her p jorden?   I en annen sammenheng skreiv hun fortvilet: I dag er det som om jeg har sttt med hjertet i hnden og bydd det fram: Hvem vil n elske meg som ham?

Farens omsorg for Lina viser igjen i diktningen om Gud som Far. Hun skriver at alt hviler i min Fars hender. Han har for meg et fars hjerte, skriver hun. Hun som mistet faren i en kraftig vind p sjen, skriver i sangen Blott en dag 1865 og 1872 at Gud stiller stormen med sin allmakts rst. Denne omsorg har han tatt p seg.

Lina var kanskje inspirert av en engelsk bibeloversettelse av 5. Mos. 33,25: and as thy days, so shall thy strengths be. Lina leste engelske bker og tidsskrifter, og det var derfor naturlig for henne hente motiv til en sang fra en engelsk bibel.

Til din dag skal og din styrke svare, synger vi i norsk oversettelse fra 1951 av Trygve Bjerkrheim.

I 2011-oversettelsen til norsk str det: Som dine dager er, skal din styrke vre. Det gir et svar p Linas sprsml: Hvordan skal jeg komme igjennom alle disse vansker?

Gud vr Far brer oss p fader armer, skriver hun i sangen som slutter slik:

Hva han tar, og hva han giver, Samme Fader han forbliver, Og hans ml er dette ene: Barnets sanne vel alene.

Omsorgen fra Gud som Far viste seg gjennom Linas far, og Gud som himmelsk Far fylte Linas savn etter Jonas som jordisk far med sanger og dikt. Til sammen skreiv hun ca. 2000 dikt og sanger.

Kilder:

Bjerkrheim, Trygve, red. av Slik ble Sangen til, s. 13-15.Lunde forlag 1972.

Bondevik, Ottar, Drivtmmer,  s. 102-103, Lutherstiftelsen forlag1970.

Harling, Per, Blott en dag Lina Sandell, oversatt av Ingvild Rsok, Verbum forlag 2004.

Salmelid, Tobias, red. Lundes sang- og salmeleksikon, Lunde forlag 1997. 

 

Lyngdal 10. Juli 2018

Trygve Omland.

Det regner regn i Lyngdal.

Jeg satt p kontoret og leste om sangen Blott en dag av Lina Sandell. Hun skriver at vi skal ta et yeblikk om gangen. Det er ikke lett for bonden leve i yeblikket nr regnet uteblir, gresset gror ikke lenger, kornet krymper og visner. Som din dag, s skal  din kraft og vre, synger Sandell. Vger vi hvile trygt i Gud hender under trketider og tordenvr? Brtt hrte jeg en uvanlig lyd. Jeg s ut av vinduet. Det var mrkt ute selv om klokka bare var rundt fire p ettermiddagen. Jeg s regn risle over plenen, varsomt og voldsomt. Jeg kjente glede stige opp fra en indre kilde. Det regner, sa det i hodet. Regner det? Ja, det regner. REGNER. Jeg fant fram mobilen og knipset et par bilder p et yeblikk. Blott et yeblikk...

 

Se slvet i lufta 

Lange drper

som strler av slv

daler ned

p plenen.

Lufta er full av

lekende lyder

som om det kommer fra  et symfoniorkester. 

 

Fra hustaket hopper sm drper i en livsglad dans. Sigbjrn Obstfelder hjelper oss til finne rette ord i dette yeblikket.

Zik, zik,
vi drypper p tak,
tikk, takk,
det regner i dag. 

N er det gtt en times tid. Det regner ikke lenger. Jeg tenker: leve  trygt i Guds hnd er bruke hvert yeblikk til gjre livet best mulig for flest mulig under alle forhold. hvile i Herrens hnd er ikke sovne i likegyldighet for livet i verden, men hvile er vre uthvilt til vre aktiv for det gode. I Herrens hnd kan vi forske hjelpe de som fr for lite regn og de som fr for mye regn.

Lyngdal 9. juli 2018.

Trygve Omland

 

 

Plussreiser - Ingen er s trygg i fare.

For 30. ret p rad gikk det reise til Sverige med fokus p Lina Sandells sanger i regi av Plussreiser, fr Si-reiser. Jeg har aldri vrt p en reise der det ble sunget s mye som p denne jubileumsturen. Jostein Mulelid har vrt reiseleder p alle turene. Han ledet allsangen med gld og livsglede. Nr han brukte trekkspillet sitt, ble det ekstra energi i sangen. Vi var 47 personer i bussen fra mange steder i Norge.

Lina Sandell har gitt oss en rik sangskatt som vi m gi videre til neste generasjon. I Sangboka i Norge som er kjent p bedehusene, er det 39 tekster av Lina. Norsk Salmebok fra 2013 har tatt med 10 av hennes sanger. Her skal vi stoppe opp for en av de mest brukte sangene av Lina: Ingen er s trygg i fare som Guds lille barneskare. Hun diktet denne sangen da hun var i 18-20 rs alderen. I flge tradisjonen satt hun i et gammel asketre da hun laget sangen. Fokus i sangen er Guds omsorg og trygghet som Guds barn har, enten de er i medgang eller motgang. 

Mellom de solide greinene i treet hadde Lina ftt laget gulv og benker der hun kunne sette seg ned og finne ro og fred. En stige frte opp i treet.

 

Her str vi mellom statuen av Lina Sandell (1832-1903) og det store asketreet i Frderyd. Asketreet er godt over 300 r gammelt. Det vitner om kraften og varigheten i Guds skaperverk bde i naturen og i Linas sanger. 

 

Vi kan fantasere litt ut fra sangen. Lina sitter i aksetreet og hrer de sm fuglene synge i skjul bak lvet og ser de store stjernene strle over stvet, og hun synger om tryggheten for de sm og de store, de som er nr henne og de som er langt borte. Lina er rotfestet i Guds ord som asketreet er grundig forankret i Guds jord. Treet utstrler trygghet, styrke, brekraft, romslighet og fred. Det var godt vre der i Herrens hnd og vite at her ble sangen til som minner oss om Gud vr Far. Han brer oss p sine sterke armer. 

 

 

Tykkelsen p stammen, friskheten i bladene og strrelsen p treet forsterker sangopplevelsen. Ingen er s trygg i fare som Guds lille barneskare.

Den kjente svenske sangeren, Carola, fler seg beriket med jobbe med salmene til Lina Sandell. Gospel- og popsangeren synes Lina Sandell fremhever det sentrale og enkle i kristendommen midt i hverdagen.

Kilder:

Salmelid, Tobias, redaktr, Lundes sang- og salme leksikon, Lunde forlag forlag, Oslo 1997.

Valen-Sendstad, Astri, om Lina Sandell Et dikterliv til Herrens re. Lunde forlag 1995.

frelsesarmeen.no/

Lyngdal 8. juli 2018

 

Bekkene trker opp i Lyngdal.

 I gr 7. juli 2018 var jeg p hytta vr ved Jovatnet. Jeg gikk ned til bekken ved hytta, der vi henter vann. Et trt, trist syn mtte meg. Jeg kan ikke huske at bekken har vrt s trr som den er n. Vannet s heller ikke rent ut, der det sto stille mellom noen steiner. Vann mtte hentes fra Jovatnet og bres opp en bratt sti til hytta litt over 100  m. fra  vannet. 

Bekken ved hytta vr har enda noen grnne blader til venstre p bildet.

 

Bekken har noen grnne blader til hyre p bildet. Mosen p steinen er trket inn. Nr vannstanden er normal, kan vi dyppe en ps ned i vannet og hente rikelig med vann.

 

Bekken fra Jovatnet gr under broa p veien til Birkestl. Fr  hrte det til Rom Vannverks drikkevannkilde. Hvordan hadde det vrt p Rom i dag, viss dette skulle vre vann vi drakk av? N er det fokus p Rom Vannverks verdi  som energikilde.

Lyngdal kommune nsker at jordskifteretten skal avklare om kommunens vannforsyningsrettigheter omfatter fallrettighetene (vannfallets energi /r vannkraft.) Se brev fra Bente J. A. Heitmann til Lister jordskifterett den 22.05.2018. Prosessen for utvikling av Rom Vannverk foregikk  blant annet rundt 1974-1975. N er det sprsml om hvem som har fallrettighetene med sikte p   bruke det til energi. Er det Lyngdal kommune eller grunneierne som har fallrettighetene? Vi eier skog ned til Skrumobekken.

 

Lyngdal 8. juli 2018

Trygve Omland

 

 

Kysten er klar for ny American Festival

Det beste med arrangere American Festival er se hvor glade folk blir, forteller Tina Elisabeth Nilsen til avisen Lister 27. juni 2018. Festivalen feires for tolvte gang i r i Farsund kommune med Vanse som sentrum. Festivalen er en hyllest til kommunens amerikanske rtter, blir deg sagt. 

Jeg var p festivalen i 2014 og tok da noen bilder av folkelivet og bilkortesjen. Nr jeg ser tilbake p bildene fra 2014, blir jeg sltt av hvor sterkt fargen rd str, spesielt p de mektige amcars som ruller majestetisk fram i folkehavet. Er fargen rd symbol for kjrligheten til Amerika og til det amerikanske flagget? Eller ...?

Tina Elisabeth forventer at ca. 25 000 mennesker vil ta seg en tur innom festivalen. Vil de ogs i r se mye rdt? 

 

 

 

Lyngdal 27. juni 2018.

Trygve Omland.

Astrid Lindgren om barns fantasi.

Astrid Lindgren mistet aldri troen p barnets evne til skape nye verdener i fantasien. Det var sivilisasjonens redning p lengre sikt.

Da hun i 1958 mottok H. C. Andersens medalje i Firenze, kom hun med en advarsel. I framtida m man ikke la barneboka tape terreng til moderne medier som film og TV. Det er medier med passiviserende pvirkningskraft som kan fre til forfall.

Astrid Lindgren (1907-2002) sier:

Det finnes ikke noe medium som kan erstatte boken som grobunn for fantasien.  Et barn alene med sin bok skaper et sted inne i sjelens hemmelige rom sine egne bilder, som overgr alt annet. Slike bilder er ndvendige for mennesket.

 

Jeg tenker:

I vr tid har vi enda mer grunn til sl et slag for boka som kilde for fantasien. Med alle de sosiale mediene som vi har i dag, kan boka bli borte som gullgruve til skape egne, selvstendige sammenlikninger, bilder og metaforer. Nr bker blir filmatisert, synes mange at boka er bedre enn filmen. Filmen som medium kan avgrense mulighetene til fri fantasi. Lenge lev bkene, og spesielt barnebkene.

Astrid Lindgren fikk sitt gjennombrudd som forfatter i 1945 med boka om Pippi Langstrmpe. Det var en seier for fantasien.

Begrepet fantasi kommer fra gresk og betyr forestilling, det bli synlig. Vi bruker ordet om forestillingsevne, innbilningskraft, virkelighetsfjern forestilling, (dag)drm. Vi forestiller oss, ser for oss bilder og fotografier.

Kilder:

Se s. 338 i biografien om Astrid Lindgren skrevet av Jens Andersen, utgitt p svensk i 2014 med tittelen Denne dagen, et liv, utgitt i 2015 p norsk p Cappelen Damm, oversatt av Agnes-Margrethe Bjorvand.

Se s. 1424 i Norsk etymologisk ordbok av Yann De Caprona, Kagge forlag 2013.

Lyngdal 26. Juni 2018.

Trygve Omland.

Kulturen blomstrer i Undelandsuka mellom Lyngdal og Audnedal.

Gy med gjensyn

Det er gy treffe igjen tidligere elever som jeg har hatt p Kristen videregende skole, enten det er p facebook eller ansikt til ansikt. 
P Undeland Misjonsgrd traff jeg i dag 22. juni 2018 en kar fra Audnedal kommune. Han var med p Undelandsuka og brukte separator p gammelt vis. 
Har du lrt dette p KVS, spurte jeg. Nei, sa han, jeg har lrt det p Internett, sa han.
Hvem kjenner igjen denne mannen, Odd Arild Eikeland?

 

Nedenfor kimer blklokkene velkommen i Undelandsuka til mte Kristus, kreativ kultur og nydelig natur.

 

 

Lyngdal 25. juni 2018
Trygve Omland

Anbefaler alle lyngdler tur til Audnedal.

Kontakten med Audnedal blir viktig og spennende framover nr Lyngdal og Audnedal blir en kommune. I gr 24. juni 2018 var kona og jeg p sndagstur til Konsmo, og vi kjrte opp mot Birkeland og fulgte skilt for Havreselandsveien. P Internett og facebook har jeg lest om TreeTopFiddan og om ei hytte i et tre. Vi fant ikke den bermte hytta.

 

Men p hjemmesida til TreeTopFiddan fant jeg et bilde av hytta eller slottet i skogen som vitner om kreativitet og kjrlighet til naturen. Imponerende.

 

I nrheten av Fiddan ko-grd fant vi noen flotte kuer som s nysgjerrig p oss. Vi fikk lett kontakt med hverandre. Det var vel naturlig, siden vi var naboer med Lyngdalskua og er beboere i kommunen som har Lyngdalskua i kommunevpenet. Selv om Lyngdakskua skulle forsvinne i kommunevpen for Lyngdal og Audnedal, s m kua leve videre p Rdhusplassen og de rdende grdene i den nye kommunen.

 

I et blomsterbed foran Det Gamle Posthuset i Konsmo fant jeg denne hvite, vakre blomsten som jeg kjente igjen fra mormor p Rom. Dette huset brukes n til ta vare p gamle tradisjoner og ting. Kulturen blomstrer i kommunen.

 

Det Gamle Posthuset med vedfyring.

 

Stilige soveromsmbler i Det Gamle Posthuset. Veggen i de ulike rommene var malt i sterke og forskjellige farger. 

 

Det Gamle Posthuset rommet lensmannsgrd fra 1836-1877.

Lensmannen str p vakt ved trappa i Det Gamle Posthuset opp til tyven Ole Pedersen Hiland p loftet. Hiland ble fdt 1797 i Bjelland og dde i 1848. Han vokste opp i fattige kr og utviklet tidlig en evne til gjre kriminelle handlinger og samtidig oppn folkelig sympati. Les mer i Wikipedia om Ole Hiland.

 

P 1800-tallet og fram til 1910 kunne de se barn p vandring fra hjemmet sitt til grder der de fikk arbeid, og der de mtte slite mye mer enn barn hadde godt av.

Anno-Katja, som vi kjenner fra en serie p TV om gamle dager, s vi p tunet. Hun hadde vrt med p pne  Barnevandrersenteret og  Det Gamle Posthuset for en ny sesong.

Les mer p facebook.com/barnevandrersenteret.

 

Audnedal har mye interessant vise fram. God tur i den nye kommunen.

Lyngdal 25. juni 2018

Trygve Omland

St. Hans p pta Misjonssenter i Farsund kommune.

Kirka p pta samlet mange til feiring av St Hans 23.06.2018. Under det nyrestaurerte taket var det vakker pianomusikk ved Sidsel Van Der Hagen, andakt ved Sissi Kydland, og ge Sand ledet samvret. Jesus, Guds lam, og dperen Johannes sto i sentrum.

Sissi underviste oss p en pedagogisk god mte om hva St Hans betyr. Her referer jeg litt fritt fra Sissi, ge og egne tanker.

Hans er en forkortelse for Johannes. Han ble fdt et halvt r fr Jesus, og han er den eneste utenom Jesus med en dag i kirkeret som er viet hans fdsel. Vi snakker ogs om Jonsok. Jon er en kortform for Johannes. Navnet Johannes betyr Gud har vrt ndig.

Johannes var vegrydder for Jesus. Han kalte mennesker til vende om og la seg dpe med vann til syndenes forlatelse, for himmelriket er kommet nr!

Det er om ham det er sagt ved profeten Jesaja:

 En rst roper i demarken:

 Rydd Herrens vei,

 gjr hans stier rette!

Johannes hadde en kappe av kamelhr og et lrbelte om livet, og maten hans var gresshopper og villhonning.

I Betania p den andre siden av Jordan, der Johannes var og dpte, kom Jesus gende mot han, og dperen sa: Se, Guds lam, som brer bort verdens synd!

Johannes sa om Jesus, Guds lam: Han skal vokse, jeg skal avta.

Nr vi ser St. Hans-blet avta og brenne ned, vokser lyset og varmen fra Han som er verdens lys.

Det blir sommersolverv og St. Hans p samme tid.

 

Ildsjelen p pta Misjonssenter, Ingolf Vegge, synger sammen med unge og gamle folkelige sanger og kristne sanger. Han fortalte i kirka at loppemarkedet og auksjonen p pta skulle vre lrdag 21. juli 2018. Det er auksjon nr. 21, og den siste i sitt slag. Ingolf og mange frivillige medarbeidere har lagt ned enormt mange dugnadstimer i arrangementet. Takk til alle trofaste tjenere.

N er jeg spent p om andre, yngre personer i Det norske Misjonsselskap ser mulighetene i pta Misjonssenter og rydder veg videre for Jesus. 

Lyngdal 24. juni 2018

Trygve Omland

Takk til Kristen videregende skole.

Takk til Kristen Videregende Skole (KVS).

Avslutningsfesten p KVS i gr 21. juni 2018 for Vg3 ble en kilde til inspirasjon. Da klassekontaktene leste opp navnene p elevene, var alle til stede. Det var hytid med glimt i ye. Mange jenter kom fram i flotte bunader fra forskjellige steder i Norge, og elegante, side kjoler. Ei jente kom helt fra Troms. Guttene var kledd til fest, mange med slyfe eller slips, et par med caps og en med hatt.  En lrer var s inspirert at han ville forsette p KVS, selv om han kunne velge pensjon. En annen lrer var tydelig rrt under avskjedsordene. Stolte foreldre sto opp for ta bilder av sin kjre snn eller datter. Rosende ord drysset over skolen, de ansatte og elevene. Personalet p kjkkenet fikk ekstra oppmerksomhet og takk for god mat.

Jeg ble spesielt glad over hre at agronomlinja hadde mange elever, bde gutter og jenter. Skolen som begynte som jordbruksskole, tar enda ansvar for utdanne unge mennesker med tro p matproduksjon. Fr middagen sang vi med trygg glede I Jesu navn gr vi til bords.    

 

Vg3 er i ml.

Da jeg kom til festen, flte jeg meg frst noe fremmede selv om jeg har vrt lrer der fra 1992 til 2009 i godt 16 r. Jeg kjente nesten ingen blant elevene. Men s dukket det opp tidligere kollegaer, en lre som jeg hadde hatt som elev, et foreldrepar som jeg hadde vidd for 20 r siden, og enda en mann jeg hadde vidd som n hadde elev ved KVS, og jeg satt ved siden av en noks ny lrer p KVS som jeg kjente fra prestetjenesten i Finsland.

Jeg flte meg ikke lenger fremmed. Mte med mennesker jeg kjente og festkledde elever og foreldre som jeg ikke kjente, frte til at jeg var p hjemmebane blant gode venner, og takk for det.

 

Bilder p veggen p KVS med historisk perspektiv.

Lyngdal 23. Juni 2018.

Trygve Omland

Barrabas har aldri tatt imot kjrlighet.

Siden jeg skal p plussreise til Sverige og bo tre netter i Smland, fant jeg fram en roman av svensken P. Lagerkvist. Han ble fdt i Vxj i Smland i 1891som den yngste av sju ssken i en dypt religis familie. Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1951, og han dde i 1974. I 1950 ga han ut romanen Barrabas, en historie om en som ble dmt skyldig til bli korsfestet, men som ble sluppet fri i stedet for Jesus.

I Bibelen kalles mannen Barabbas, mens Lagerkvist endrer navnet til Barrabas. Dermed viser forfatteren at han er inspirert av Bibelens Barabbas, men skriver en oppdiktet. Her velger jeg bare ett tema i boka som har engasjert meg spesielt.

 

Kilde for bildet: https://www/.skvis.no/dvd/drama/barabbas

Barrabas har aldri tatt imot kjrlighet fra Gud.

Han var en morder og en motsetning til Jesus.  Han ble frikjent av folkets ledere og dommeren, og den skyldfrie Jesus ble dmt til bli korsfestet i stedet for Barrabas. Han var nok fascinert av Jesu offer, men han klarte ikke ta mot offeret som kjrlighet. Jesus er kjrlig, full av omsorg for mennesker i nd og skaper fellesskap. Barrabas er egoistisk og ensom. Han bryr seg hverken om andre eller om seg selv. Likevel kan han ikke f bort tankene rundt Jesus og den nye religionen.

Barrabas blir satt i slaveri i en kobbergruve i Midtsten sammen med en mann som ble avslrt som kristen. Han ble kalt Sahak, og han ble korsfestet, mens Barrabas bare sto og s p. Han gjorde ingenting for hjelpe. Han var innestengt i seg selv, i sitt eget ddsrike.

Men i slutten av romanen begynner det brenne i Roma. De kristne blir beskyldt for sette byen i brann. Da valgte den forvirrede Barrabas  sttte de kristne som han trodde n satte Roma og verden i brann. Selv om de kristne var skyldfrie, ble de dmt og frt bort for korsfestes. De korsfestede talte trstende og hpfulle ord til hverandre.  

Til  Barrabas talte ingen.

Bare Barrabas hang alene tilbake, enn i livet. Han sa til slutt ut i mrket: Til deg overgir meg min sjel.

Og s oppga han nden.

Jesus i Bibelen ropte med hy rst:

Far, i dine hender overgir jeg min nd!

 Da han hadde sagt det, utndet han. Luk23,46.

Barrabas overga sin sjel til mrket, mens Jesus overga sin nd i Guds hender. Hva er forskjellen?

Vi leser om det store, avgjrende valget. Pilatus ville gjerne gjre mengden tilfreds. Han ga dem Barabbas fri, men lot Jesus bli pisket og overga ham til bli korsfestet. Mark15,15.

Fortellingen om Barabbas kan du lese i slutten av alle fire evangeliene.

Barrabas slik Lagerkvist skildrer han, klarer aldri ta imot kjrligheten fra Gud og lyset fra Kristus Jesus. Han skjnner ikke at Guds kjrlighet ble penbart da Jesus dde p Golgata i stedet for Barrabas.

Hjrnesteinen i kristendommen er Gud som er kjrlighet og Jesus Kristus som er verdens lys. Barabbas ga aldri Gud en sjanse til vise hvem han var, slik jeg oppfatter det.

Lyngdal 20. Juni 2018

 Trygve Omland.

Grensels frihet frer til ufrihet og fengsel.

Hva er frihet uten grenser?

Forfatteren Jens Sigsgaard skreiv ei bok kalt Palle alene i verden (1942).

Astrid Lindgren ble kjent med denne boka og forfatteren. Gutten i boka minner ikke s lite om Pippi Langstrmpe som begynte komme ut som bok p svensk i 1945. Kan det vre en sammenheng mellom Palle og Pippi?

 

 

Palle opplevde i sin allmaktsdrm at han faktisk var det eneste menneske i verden. Dermed kan Palle gjre akkurat det han har lyst til, s han spiser bttevis med godteri, styrer en trikk, tmmer en bank, kjrer brannbil med full utrykning og fr seg en solotur i fly. Men Palle lrer ogs at verden er et kjedelig sted dersom man er helt alene. Guttens grenselse frihet blir hans fengsel. ( se mer side 250 i biografien Astrid Lindgren Denne dagen, et liv av Jens Andersen 2015).

leve i frihet uten grenser er leve egoistisk, ensomt og kjedelig. Grensels frihet frer til et liv i fangenskap og ufrihet. Det blir som et fengsel.

 

Hva er frihet med grenser?

En fiolinstreng kan lage god musikk nr strengen er bundet til fiolinen, og strammet og stemt p rett mte.

Et jernbanetog er fritt til utfre sin gjerning, nr det er bundet til vre p skinnene.

 

Hva er frihet i Kristus?

leve av Guds nde og i nden er frihet. Til frihet har Kristus frigjort oss. St derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveket igjen. Gal. 5,1.

leve i Guds vilje og verk er sann frihet. For vi er hans (Guds) verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud p forhnd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Ef. 2,10.

Lyngdal 18. Juni 2018

Trygve Omland.

Bjrneutstilling i Kvsfossen Srnorsk Laksesenter.

I gr var jeg i Kvsfossen Srnorsk Laksesenter igjen. Jeg ble fascinert av Bjrneutstillingen ursus - bjrner i nord. Bare bjrnene er verd et besk her.

 

Hvorfor bjrnen er stubbrumpet (Se p bildet av isbjrnen). Se mer i Wikipedia om bjrnen og reven.

Bjrnen mtte en gang reven, som kom luskende med et knippe fisk han hadde stjlet.

Hvor har du ftt det fra? spurte bjrnen.

Jeg har vrt ute og fisket, herr bjrn! svarte reven.

S fikk bjrnen ogs lyst til lre fiske, og ba reven si hvordan han skulle bre seg at.

Det er en simpel kunst for deg, sa reven, og den er snart lrt. Du skal bare g ut p isen, hugge deg et hull og stikke rumpa nedi; og s m du holde den der bra lenge. Du m ikke bry deg om at det svir litt i den; det er nr fisken biter; dess lenger du kan holde den der, dess mer fisk fr du. Og rett som det er, skal du tverrykke opp!

Ja, bjrnen gjorde som reven hadde sagt, og holdt rumpa lenge, lenge nedi hullet, til den var frosset vel fast; s tverrykket han den - tvert av, og n gr han der stubbrumpet den dag i dag. 

Lyngdal 14. juni 2018

Trygve Omland

Astrid Lindgren om barns behov for kjrlighet.

Verdens skjebne bestemmes p barnevrelsene.

Siden jeg skal til Sverige i sommer, har jeg lest en biografi om Astrid Lindgen av Jens Andersen som kom ut i 2015 p Cappelen Damm forlag. Tittelen er Denne dagen, et liv. Agnes-Margrethe Bjordvand har oversatt boka fra svensk. Jeg siterer et avsnitt i et debattinnlegg som Astrid Lindgren skreiv i tidsskriftet Perspektiv i 1952 med overskriften p norsk: Mer kjrlighet.

 

Et barn som ikke fler seg elsket av foreldrene sine og som ikke kan finne noe annet gi kjrlighet til og f kjrlighet av, vokser selv opp og blir et ulykkelig og ofte kjrlighetslst menneske som kan gjre mye skade p sin vei. Intet er sikrere enn at verdens skjebne bestemmes p barnevrelsene. (s. 273).

Lyngdal 12. juni 2018.

Trygve Omland.

 

 

Be om fred for barnas skyld.

Verdens yne er n rettet mot Singapore fr toppmtet tirsdag 12.06.2018.

Capella Singapore

SENTOSA: I vakre omgivelser p ya Sentosa skal presidenten i USA, Donald Trump, mte den nordkoreanske lederen, Kim Jong-un, p Capella Hotel. Foto: Capella Singapore / AP/

Vi m n mobilisere i bnn til historiens Herre, og be om at han m pvirke alle gode krefter til lette p undertrykkelsen av folket i Nord-Korea. Vi m be til fredskongen Jesus om at han medvirker til fred og trygghet i Nord- og Sr-Korea, i USA og Kina, ja, i hele verden. Jesus sa til sine disipler: Salig er de som skaper fred.

I bladet for pne Drer nr. 3 mars 2018 leser vi om Nord-Koreas tause foreldre. De fleste kristne foreldre holder sin tro skjult for barna sine. dele troen kan koste dem dyrt i verdens farligste land vre kristen i. Mange foreldre venter til barna blir gamle nok til bli innlemmet i familiens hemmelighet. Barn forstr ikke alltid risikoen som flger med at de ved et uhell forteller en bibelhistorie eller synger en kristen sang. Med barna i sentrum kan vi hpe p en gryende fredsprosess.

Kilde for bildet og mer informasjon: https://www.nrk.no/urix/nord-korea_-vil-diskutere-fredsmekanismer-og-atomnedrustning-1.14077361

Lyngdal 11. Juni 2018.06.11.

Trygve Omland.

G til mauren for bli vis.


 G til mauren, du late,
 se hva den gjr, og bli vis! Ordsp6,6


  Mauren er ikke noe sterkt folk,
 enda legger den seg opp fde om sommeren. Ordsp30,25

 


Bilde fra promenaden i Mandal.

 

 

Gud fokuserer ofte p  sm vesener for lre oss mennesker noe viktig. Gud utvalgte det minste av alle folk iflge 5 Mos7,7:  Nr Herren hadde godhet for dere og valgte dere ut, var det ikke fordi dere var strre enn alle andre folk; for dere er det minste av alle folkene. 

Husherren sa til tjeneren: G straks ut p byens gater og torg og hent inn de fattige og ufre og blinde og lamme. Luk14,21.
 

Ja, det som i verdens yne str lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for gjre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe vre stolt av overfor Gud.1 Kor 1,28-29.

Lyngdal 11. juni 2018

Trygve Omland

 

Regn, regn, regn, regn.

Nr regnet uteblir og alt blir trt, setter vi stor pris p regnet. I dag kom det litt regn dryppende ned fra himmelen. Jeg kjente gleden over regnet som nr et barn gleder seg over hoppe i vann. Regnet er deilig og vtt. Det drypper p taket som taktfast musikk. Regnet minner meg om et dikt om regn av Sigbjrn Obstfelder (18661900).

          REGN
          En er en, og to er to -          
          vi hopper i vand,
          vi triller i sand.
          Zik zak,
          vi drypper p tag,
          tik tak,
          det regner idag.
         
          Regn, regn, regn, regn,
          sende regn,
          psende regn,
          regn, regn, regn, regn,
          deilig og vdt
          deilig og rt!

          En er en, og to er to -
          vi hopper i vand,
          vi triller i sand.
          Zik zak,
          vi drypper p tag,
          tik tak,
          det regner idag
.

Vannliljen i bassenget p Dnnesmoen i Grimstad viser at vann er viktig. Uten vann, ingen vannlilje.

 

Regnet i dag minnet meg om hvordan regnet brukes i Bibelen som et bilde p virkningen av Guds ord.

Regnet gjr det Gud vil

For lik regn og sn

 som faller fra himmelen

 og ikke vender tilbake dit

 fr de har vannet jorden,

 gjort den fruktbar og ftt den til spire,

 gitt skorn til den som skal s,

 og brd til den som skal spise, slik er mitt ord

 som gr ut av min munn:

 Det vender ikke tomt tilbake til meg,

 men gjr det jeg vil

 og fullfrer det jeg sender det til.  Jes 55,10-11.

En gang jeg var i Israel, begynte det regne. Det likte ikke vi fra Norge som var p reise. Guiden vr merket det. Han satte oss kontant p plass idet han sa: Regn er liv. Hver drpe er en hellig drpe.

Ordene regn og regne er brukt 83 ganger i Bibelen. Det viser at regn er viktig.

Lyngdal  10. juni 2018.

Trygve Omland

Menigheter som mteplasser for emigranter.

bygge menigheter for emigranter i Norge er en stor utfordring.

Emigrant, utvandrer, person som flytter fra et land med sikte p bosette seg i utlandet, kan ogs betegne en flyktning til et fremmed folk. Se mer i Store Norske leksikon.

Hovedsaken i avisen Vrt Land i dag 9. juni 2018 var om emigranter som Finner hjem i egen kirke.

Jeg bruker her et bilde av Flekkefjord kirke, som jeg fotograferte 7. juni 2018, som illustrasjon for mteplasser for emigranter og etnisk norske. 

Et par journalister har snakket med emigranter fra forskjellige land om hvordan de har funnet seg hjemme i kristne menigheter. Siden jeg har blitt litt kjent med noen f flyktninger fra Syria, var det interessant lre mer om emigrantenes behov.

Den viktigste grunnen til at jeg kommer hit til en eritreisk-ortodoks menighet er for be til Gud, sier en person med eritreisk bakgrunn. Dessuten treffer jeg mange her fra mitt hjemland. En annen sier at han ogs kommer for treffe vennene sine. En annen sier at her fr vi hjelp til forst Bibelen, og s synger vi og spiser sammen. Vi gr med hvite klr for hedre Jesus, sier en. I Fredrikstad er det en menighet p 70 medlemmer som samles p lrdager, noe som passer bedre enn sndag. Det er lettere forst sprket her enn i en norsk menighet, sier en.

En kaldeisk-katolsk kirke har 350 medlemmer i Norge. De mtes til messe i Kristiansand, Fredrikstad og Oslo. Hit kommer man for huske be til Jesus, snakke sammen, delta med sang, og en kaller seg diakon. Nr jeg skal til gudstjeneste pleier jeg kle meg litt finere, sier en. En person fra Nord-Irak sier at det viktig bruke arameisk og arabisk sprk. Det er veldig viktig bevare rutiner og tradisjoner.

De kinesiske kristne i Norge kommer sammen i Oslo og Stavanger. Ei kvinne sier at hun fler seg hjemme i menigheten i Oslo, der hun kjenner mange, og har tatt p seg oppgaver, og hun setter pris p den evangeliske forkynnelsen. En mann synes det er vanskelig forst Bibelen p norsk, og liker derfor g til en menighet som bruker hans morsml.

Noen afrikanske evangelikale kristne startet Kingdom Gospel Center for fire r siden. For dem er samlingene etter gudstjenester  viktig for dele erfaringer med andre som har flyttet til Norge fra Afrika. En person fra Burundi var med p starte dette senteret for holde troen levende og hjelpe andre med sosialiseringen.

Oromo Evangeliske Kirke i Oslo ble startet i 1997 og har n ca. 200 medlemmer. Den samler folk fra Etiopia i Nordberg kirke. Det er to ting som gjr at vi kommer hit, sier en, det er det ndelige og fellesskapet. Det er viktig for meg be og hre hva Bibelens sier.

Sprket norsk gr igjen som en viktig rsak til oppske en menighet som ikke bruker norsk i gudstjenesten, men det sprket de kan fra fr. Budskapet fra Bibelen, bnn og fellesskap er tre viktige faktorer for mange emigranter.

Utlendinger i Norge samles i mer enn 250 kristne menigheter. Vi er forskjellige, men vi trenger alle hre til i et trygt fellesskap. Mange norsktalende menigheter forsker integrere emigranter. Ulike sprk er en av de strste utfordringene, nr vi skal skape mteplasser og bygge broer over forskjellene.

Lyngdal 9. Juni 2018.

 Trygve Omland.

Flotte Flekkefjord i finstasen

Flekkefjord fascinerer meg med sine smale gater mellom kritthvite hus og fantasifulle miljmarkrer. 

Her er ggate med muligheter til sitte ned og nyte livet og varmen inntil varmen  blir for voldsom.

En trestamme kan brukes til festlig utstilling av hndarbeid.

Skolebarn bruker gata til spre hp om et mobbefritt samfunn. St p, barn, ogs utenfor skolebyggene med et viktig budskap som angr oss alle.

Vi spiste p Englevakten cafe som vi har gjorte tidligere ogs. Maten er god, miljet er godt og alle bibelordene gir mening. Menneske lever ikke av brd alene, men av hvert ord som gr ut av Guds munn. Englevakten gjr Flekkefjord til en by med sjel og nd.

Midt  i byens hjerte mellom Flekkefjord kirke og Englevakten cafe stoppet jeg og studerte  budskapet om Herrens hjelp og nde.

P gravsteinen til mine foreldre str det skrevet: Min hjelp kommer fra Herren. Godt bli minnet om det en helt vanlig dag i byen.

Hvis du er innom Flekkefjord sykehus, som har fantastisk utsikt over byen, s anbefaler jeg deg en forfriskende gtur i  byens fine gater.

Lyngdal 8. juni 2018

Trygve Omland

Plass til hele mennesket i skolens lokaler.

Jeg tenker at skolens lokaler m vre pne utenom skoletimene for elever som nsker engasjere seg frivillig i religise og humanitre organisasjoner. I et flerkulturelt samfunn m den offentlige skolen vre pen for at elever engasjerer seg i tro og livssyn utenom skoletimene gjennom mter i skolens lokaler. Religionsfrihet, trosfrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet er friheter som den offentlige skolen kan ve seg p gjennom lne bort klasserom til engasjerte elever. Selvflgelig m skolens forml og regler sette rammen rundt mter i skolens lokaler.

Bildet viser Guds pne landskap. Vil ogs skolenes lokaler blir mer pne?

Jeg viser til informasjonen nedenfor Publisert: 30 Mai 13:15 i 2018

Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag og andre skal f bruke skoler og andre offentlige rom til bnn og andakt, mener Stortinget.
I mars fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom.
Bakgrunnen var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, har opplevd at rektorer setter foten ned for at de kan samles til bnn og andakter i friminuttene, skriver Dagen onsdag.
Saken har vrt til behandling i Utdannelses- og forskningskomiteen p Stortinget.
I innstillingen, som ble klar tirsdag, ber Stortinget regjeringen om g i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og Landsrdet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) for sikre at barne- og ungdomsorganisasjoner fr bruke klasserom til mtes. Samtidig skal partene jobbe for sikre seg at skoleeierne ikke bidrar til usaklig forskjellsbehandling ved utln.
? I praksis betyr det at Stortinget ber regjeringen om sette ned et utvalg sammen med KS og LNU hvor de finner ut av hvordan de kan sikre seg at dette blir fulgt opp, sier skolepolitisk talsperson Hans Fredrik Grvan i Kristelig Folkeparti til Dagen.
I det opprinnelige representantforslaget fra KrF tok Grvan til orde for at det mtte utarbeides nasjonale retningslinjer, men innstillingen komiteen har kommet fram til, er ikke s forpliktende.
? Vi mener at innstillingen Stortinget n gir regjeringen er et tydelig nok signal. Hele komiteen stiller seg bak dette, sier Grvan.
I 2012 fremmet Frp et forslag i Stortinget om forby bnnerom i offentlige skoler landet over. Den gang ble de imidlertid stemt ned av alle de andre partiene, skrev Vrt Land i februar i fjor.

Kilde: (NTB) http://www.klassekampen.no/article/20180530/NTBI/56368863

 

Lyngdal 7. juni 2018.

Trygve Omland

Sannhetens og frihetens nd, det er samfunnets sttter.

Samfundets sttter i Grimstad og globalt.

Lokalehistorie er ofte kjernen i nasjonal og global historie.

Historielagets tur til Grimstad og Sjfartsmuseet i Aust-Agder 3. Juni 2018 pner noen vinduer ut til dramatikeren Henrik Ibsens verden. Ibsen levde mellom 1828-1906.

I januar 1844 kom Ibsen til Grimstad som 15-ringer for g p apotekerlre. Tiden i Grimstad satte spor i mennesket og forfatteren Ibsen.

I 1877, da han var nesten 50 r, ga han ut skuespillet Samfundets sttter i fire akter. Et mulig forbilde for hovedpersonen i stykket, konsul Karsten Bernick, kan ha vrt Morten- Smidt-Petersen som vi hrte om p turen. Han var en sentral mann i skippingmiljet i Grimstad midt p 1800-tallet. Han ble regnet som byens mektigste person. Han deltok ogs i det politiske miljet som stortingsrepresentant og en periode som ordfrer i byen. Han giftet seg med Ibsens tremening, Cathrine von der Lippe. Han drev et blomstrende skipsverft, og han hadde en rekke skuter i utenriksfart.

Henrik Ibsen skriver i Samfundets sttter om tre utfordrende problemer i samfunnet:

Tomtespekulasjoner i forbindelse med utbygging av jernbane,

forsikringssvindel med skip

og snuskete forretningsmetoder.

Ibsen fokuserte p brist i den individuelle moralen. I sluttscenen sier Lona Hessel: Sannhetens og frihetens nd ? det er samfunnets sttter.

Riksteatret satte opp Samfunnets sttter i 2015 under parolen Ibsen for alle.

Stykket kretser rundt konsul Karsten Bernicks konfrontasjon med sin egen fortid. Den rommer en strre lgn, som bde inkluderer pengesaker og kjrlighet.

 

Kilder:

https://www.dagsavisen.no/kultur/ibsen-pa-liksom-1.396346

http://ibsen.uio.no/DRINNL_SS%7Cintro_background.xhtml

Norges litteraturhistorie Bind 3 Fra Ibsen til Garborg, s. 306-308.

Bilder: 1. Henrik Ibsen, 2. Eksempel p skip p Sjfartsmuseet.

 

Lyngdal 5. juni 2018.

Trygve Omland

Sjfart og hagebruk i Grimstad.

Sjfart, hagebruk og ingenirkunst.
 

Austad historielag og Lyngdal historielag arrangerte busstur 3. juni 2018 til Sjfartsmuseet i Aust-Agder, Norsk hagebruksmuseum og Knuden ved E 39. Som en av ca. 50 deltakere vil jeg takke vre ledere for en vellykket reise selv om varmen p ca. 30 grader var i overkant av det jeg liker. Jeg byttet skjorte en gang fordi jeg ble vt av svette. Her legger jeg ut noen bilder fra turen som kan gi sm glimt av opplevelser.

Bilder:

1. Guiden i Sjfartsmuseet var en spirituell forteller som tok oss med p hans hjemmebane. Til venstre p veggen ser vi bilde av Terje Vigen. Besket ga meg lyst til se nrmere p Henrik Ibsens rolle i Grimstad innen skipsfart. Jeg ble overrasket over se en mann som gallionsfigur.

2. Utstillingen i Sjfartsmuseet viste hvorfor Aust.Agder var det viktigste sjfartsdistriktet i Norge p 1800-tallet. Det handlet om oppturer og nedturer, om skipsfartsnringen og seilskip, om sjfolk som mestret havet og sjfart i krig og fred.

3. Ibsens urtehage i hagebruksmuseet imponerte ikke like sterkt som skuespillene hans. Blomstene var preget av tidlig og varm vr.

4. Den gamle og gr Storeika p Dnnesmoen imponerer med sin alder p ca. 400 r. Men treet har mistet noe av sin prakt. Et kraftig snfall i mars i 1985 frte til at antallet greiner ble redusert. En brann i eika i 1995 satte ogs sine negative spor.

5. Knuden eller Slyfen som noen sier, kjrte vi gjennom fr i tida. Jeg tenkte ikke da p at jeg passerte ingenirkunst og hndtverk av hy kvalitet.

6. Skiltet Knuden er en innbydelse til ta en stopp og beundre det arbeidsfolk fikk til fr i tida med enkle redskaper.

Kilde: Brosjyrer.

Lyngdal 4. juni 2018

Trygve Omland

Kan korarbeid igjen vokse i kirke og bedehus?

Sterk nedgang i kirkens korarbeid. Det var overskriften i Vrt Land 1. Juni 2018. Analysen handler om korarbeid i Den norske kirke fra 2008 til 2017. Tallmateriale var hentet fra KOSTRA. Det mest utfordrende er at antall kor og kormedlemmer blant barn og unge har gtt sterkt ned. Trosopplring, innsparing og holdninger blir det pekt p som rsaker til nedgangen. Se mer om rsaker i Vrt Land s. 26-27.

 

Rom musikkor ble startet i 1961, alts for 57 r siden. Inger Herdal skreiv ved 10 rs jubileet at Borgny og Margot fikk ideen til et kor. Enda synger Rom musikkor, mest p bedehus, og de ver p bedehus.

 

Jeg tenker tilbake p egne erfaringer med kristne kor i kirker og bedehus. Selv om jeg ikke har sunget i kor mer enn en gang, har jeg sett stort p korarbeidet. Den ene gangen jeg sang var i Spangereid kirke da kristenrussen fra Farsund gymnas hadde misjonsmte. I 1963-1964 samlet vi inn 23 000 kr til en kirke i Sr-Afrika. Slike kor som varer en kort tid, et halvt r, har stor betydning for fellesskap og forkynnelsen av Guds ord. Da jeg var feltprest p Evjemoen i 1971, hadde vi eget kor for soldater som varte enda kortere enn kristenrusskoret. Likevel ga koret liv og vitalitet til det kristne vitnesbyrdet i militrleiren.

Da jeg var skoleungdomsprest 1972-1977, hadde Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag sang- og musikkfestivaler sammen med Indremisjonsselskapet. Laget fikk ogs egen sang- og musikksekretr. Satsing p sang sto sentralt. Da jeg jobbet i Det norske Misjonsselskap, hadde vi besk i pta kirke av Lagskoret fra Salangen i Troms. Kirka var full av folk som ga koret fra nord stende applaus.

Da jeg var residerende kapellan 1978-1988 i Finsland, Greipstad og Sgne, var korarbeid i kirkehus og bedehus et kraftfullt ledd i gudstjenester og mter. I hele Sgne prestegjeld var det mange barne- og ungdomskor som var ledet av frivillige medarbeidere. Korene var viktige redskaper i trosopplring for nye generasjoner. Korene trakk med seg foreldre som ville flge opp sine barn. Blandakor og musikkor var slitesterke, og disse korene for voksne styrket fellesskap og pnet mulighetene for n lenger ut med budskapet om Jesus Kristus. Greipstad blandakor hadde fester der kormedlemmene ba med seg gjester.

Da jeg var sokneprestvikar ca. halvannen mned i Vard i 1992, opplevde jeg noe enestende. I en begravelse i Vard kirke sang tre kor. Hun som var dd, hadde vrt levende engasjert i korarbeid. Kor med hvite luer sto sterkt i Vard, s det ut til.

Arbeidet i kirke og bedehus m prioritere korarbeid hyere i framtida. Frivillige i kor legger ned mye tid og krefter, og det m legges godt til rette for at de kan trives og utvikle seg som ledere i kor. I en strammere kirke- og bedehuskonomi m kantorstillinger og sang- og musikkledere f noe breiere plass i budsjettene. Pensjonert organist, Jorunn Moen,

 stimulerte til korarbeid ved gjennomfre en rekke sommerkonserter i Lyngdal kirke. Korsang har mange viktige ringvirkninger. Det er viktig tenke p at kor er en kilde til rekruttering av prester og andre ansatte, sangere og musikere, og nye kormedlemmer i framtida.

Lyngdal 2. Juni 2018.

Trygve Omland.

Prestekrage p blomst og prest.

Navnet prestekrage eller prestekrave viser til den hvite prestekragen som ble brukt av protestantiske prester. Navnet kommer egentlig av gresk leuks som betyr hvit og nthmos som betyr blomst, alts hvit blomst.

 

 

De hvite tungekronene er hun-blomster, men de gule rr-kronene i midten er tokjnnet. Nr prestekragene kommer som frukt ut p hsten, ser vi at fruktene ikke har fallskjerm slik som hestehov og lvetann har. Frene til prestekrager spres p en annen mte enn med vinden. Fruktene med frene inni, blir klissete i fuktig vr og fester seg til dyr som passerer.

I alle land der vi finner prestekrage, er de hvite tungekronene blitt brukt av barn til sp med i kjrlighetssaker. Barna napper de hvite tungekonene av en for en og sier f.eks elsker, elsker ikke. Det avgjrende er hvilket ord som faller p den siste kronen. Elsker han meg eller elsker han meg ikke?

Kilde: https://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=1891896

Prestekrave er vanlig p trre bakker og i gamle enger over hele Norge helt til Finmark. Sarpsborg kommune i stfold har valgt prestekrave til kommuneblomst.

 

Vi skal n flytte fra prestekrage som blomst til prestekragen som prester har brukt.

Pipekrave er brukt som betegnelse i eldre protokoller p museer. Den er stiv i stoffet og lagt i tette folder og str ut fra halsen som en ring av sm rr eller piper.

 

I den eldste kirke hadde ikke prestene srskilte prestedrakter til hverdags som skilte seg ut fra drakter som folk flest brukte. Men prestene gikk ikke i hverdagsklr nr de gjorde tjeneste. Da brukte de presteklr. En viss hytid skulle det vre nr menigheten var samlet om Guds ord og de hellige sakramentene.

Pipekragen er en spansk hoffmote fra 1400 og 1500-tallet. Fra 1500-tallet ble pipekragen brukt av de hyere klasser over hele Europa. Ved reformasjonen p 1500-tallet kom den inn blant lutherske prester i Tyskland, Danmark og Norge. Pipekragen er alts ikke en spesiell geistlig kledning.

Kilde: I Guds hus LREBOK I LITURGIKK ved Ingemann Ellingsen, Andaktsbokselskapet, 1980.

Pipekraven brukes enda av prester p Island og i Danmark iflge Wikipedia. Jeg brukte den i 1970-rene og i begynnelsen av 1980-rene, s vidt jeg husker. Prester i Den norske kirke som er ordinert fr 1980 har mulighet til bruke pipekrage til sort prestekjole (samarie) dersom de er ordinert til prest fr innfringen av nye liturgiske klr i 1981. For andre prester ble den avskaffet i 1980.

Mens blomsten prestekrage lever frimodig i hele sin prakt r etter r, er prestens pipekrave nesten forsvunnet i det offentlige rom. Min pipekrage ligger gjemt i en boks i et kott.

Pipekragen eller pipekraven fikk etter hvert mange navn. Den ble kalt prestekrave, prestekrage, mllesteinskrage og halsekrus.

Lyngdal 30. Mai 2018

 Trygve Omland.

Sangkveld p Lyngdal Yngreshytte.

Lyngdal Yngreshytte p Kvinesheia samlet ca. 30 personer til sangkveld i gr 30. mai 2018. Det norske Misjonsselskap i Lyngdal sto bak arrangementet, og misjonsfolket er i ferd med gjre en slik sangkveld i mai til en ny tradisjon.

 

Fr sangmtet begynte, spiste vi plser som om vi var p yngres.

Jorunn Moen ledet oss gjennom to sider med kjente og kjre kristne sanger og salmer. Forsamlingen sang engasjert og kraftfylt godt stttet av dyktige musikere. Det var tydelig at folk flte seg p hjemmebane blant sanger fra Sangboken og Norsk salmebok. Jorunn og tre til p mtet fortalte om hver sin sang som de likte spesielt godt. Vi fikk ogs hre om hvordan noen sanger ble til.  Det kom fram at Yngres og Skolelaget hadde betydd mye for f en trygg kristen tro. Noen vil nok si at kristne sanger kan noen ganger gi mer nring for troen enn en andakt.

 

Kjente og kjre musikere srget for hy kvalitet p sangen.

 

Jorunn siterte et par ord fra Bibelen som passet til de mange gr hr i forsamlingen.

Styrke er en pryd for de unge,

gr hr en re for de gamle. Ordsprkene 20,29.

Undertegnede leste blant annet opp denne fortellingen fra Yngresrsten, ei bok som er skrevet med hnd av mange ungdommer p yngres fr i tida. Ei lita jente skulle gjennom en stor operasjon p et sykehus. Da legen skulle gi henne bedvelsesmidlet, sa han. Vi m f deg til sove litt fr vi kan gjre deg frisk. , sa jenta, skal jeg sove? Da m jeg frst be aftenbnnen. Og s foldet hun hendene sine og begynte be: N lukker seg mitt ye, o Fader i det hye, i varetekt meg ta! Den bermte kirurgen fortalte senere at den kvelden ba han til Gud for frste gang p 30 r. P denne bakgrunnen passer det sitere et vers av de mange sangene vi sang:

Vi her i dette skolelaget,

vi har funnet en frelser stor!

Han har lst oss fra syndebedraget.

N vil vi flge i Mesterens spor!

 

Yngreshytta forbinder vi med buss. Denne kvelden var der ingen buss, men en sykkel og ellers private biler.

 

Kveldsstemning med utsikt fra Yngreshytta.

 

Lyngdal 31. mai 2018.

Trygve Omland

Lvetann med fnokk, fr og flott hr.

Blomst visner, og ny blomst blomstrer. Flg med, se hva som skjer i dag, grip sjansen til se livet som veksler i farger og former.

Bildet nedenfor viser en modnet lvetann med fnokk. Nr planten modner, blir hvert enkelt blomsterblad til en fnokk, og planten ligner p en dusk av hr. Under fnokken henger fret, og det blir spredt av at vinden kommer og blser fnokken og fret til et nytt sted hvor lvetannen kan spire.

 

 

Navnet lvetann kommer fra gammelfransk dent-de-lion, som bokstavelig oversatt betyr tann-av-lve. P norsk er ordene byttet om, slik at man fr lvetann.

 Lvetann vokser stort sett overalt der den har god tilgang p sol. Enger, parker, hager, krer, veikanter og grfter er bare noen av plassene lvetannen vokser. Lvetannen blomstrer fra april til juli. Teksten med kursiv er fra Wikipedia.

Lvetann inspirerer mange til skrive dikt og poetiske tekster om livskraft og livsvisdom.

Se p lvetannen - et dikt av GERHARD HEILMANN, hentet fra internet og fra boken la etikken blomstre i praksis.  Jeg velger avslutningen p diktet.

Se p lvetannen:

Vit! ? Hver gang ett av disse rsm fr av godhet og omtanke

finner veien til menneskehjertet slr det rot, modnes og

utfolder all sin livskraft

et under vil skje

Lvetann med fnokk ser ut som hret p en gammel, moden, klok mann eller kvinne. De gr fnokk-hodene frer meg til visdomsord i Bibelen.

Du skal reise deg for de gr hr og vise de gamle re. Du skal frykte din Gud. Jeg er Herren. 3 Mos19,32 

Gud, forlat meg ikke

 selv nr jeg blir gammel og gr,

 la meg tale om din kraft

 til hele den slekten som kommer. Salme 71,18. 

Gr hr er en fager krone,

 p rettferds vei er den finne. Ordsprkene 16,31. 

Styrke er en pryd for de unge,

 gr hr en re for de gamle. Ordsprkene 20,29. 

Ha en god framtid alle med grtt hr. Gled deg over alt som er grtt p hodet.

Lyngdale 30. Mai 2018.

Trygve Omland.

Skogstur langs Litlena i Herdalen.

Skogen er en god venn p solvarme dager. Jeg finner skygge og skjerming mellom gamle, hyreiste trr. Jeg ruslet i gr kveld rolig inn i skogen bort  fra styen p E 39, inn p en delagt traktorvei i Herdalen, langs elva Litlena, inntil jeg kunne se Gulltjnna. P den andre siden av elva l tidligere et sagbruk og ei mlle.

Plutselig var jeg ikke alene i skogen. Et stort rdyr spratt opp ca. 10 m. foran meg, seilte elegant gjennom lufta og forsvant. Veien i skogen var hardt rammet av regn, snsmelting og strie strmmer i elva. Dype hjulspor og ras hadde delagt muligheten for kjre med traktor. Men skogbunnen var dekket mange steder med liljekonvall i full utfoldelse. Kritthvite klokker ringte lydlst til messe i Guds katedral. Bildet nedenfor viser kveldens fangst.

 

Jeg var alene i skogen, og likevel ble dette bildet tatt ved et uhell. Jeg kom bort i noe p mobilen, og vips s ble det et uventet bilde. Jeg er ikke vant med ta selfie. Men n fikk jeg et bevis p at jeg har vrt i skogen. Siden mlla i Herdalen er revet og glemt, ukjent for nye generasjoner, tar jeg med noen glimt fra denne viktige bygningen fra fr i tiden.

 

Se nedenfor mlla i Herdalen i stre Rom i Lyngdal

 
 

Bildet finner du p side 322 i Lyngdal III Gard og Folk av O. Lian. Der kan du ogs lese mer om mlla.

Fr 1668 ble Herdalen regnet som degrd under stre Rom. Derfor hrer mlla med i Rom fr.

Mlla ble bygd av Bernt Kristian Abrahamsen Herdal (f. 1850 og d. 1911) i 1890. Han er min oldefar. I folketellingen i 1875 var Bernt Kristian oppfrt som grdbruker, smed og mller. Han var da 25 r. I 1912 ble tre grdsnumre overfrt til den eldste snnen, Abraham Berntsen Herdal (f.1882og d. 1966). Han var grdbruker, smed og mller som sin far, og sagbrukseier. Mlla i Herdalen ble modernisert og utvidet i hans tid, og den var i bruk til 1973. Den gamle saga brant ned i 1943, men ble bygd opp igjen samme r.

Mlla hadde stor betydning i mange r for bnder og bygda. Jeg har vrt inni mlla, og enda fornemmer jeg varmen og lukten fra kornet som ble knust til mel. Litlena ga vannkraft til mlla og til et sagbruk som l like ved mlla. Jeg hadde sommerjobb ved saga i min ungdom. Vi snekret deler til trekasser som skulle brukes ved Lyngdal planteskole nr de sm treplantene skulle settes i jorda. Mlla var en ruvende bygning mellom hovedveien og elva. I forbindelse med omlegging av E 18 i 1970-rene ble bde mlla og saga revet. Jeg har skrevet om mlla tidligere i Lyngdal fr i tiden.

Jeg tenker: Er minnet etter mlla i Herdalen tatt vare p visuelt? Kunne det vre en ide lage en mini-utgave av mlla som kunne f sin plass i det nye landbruksmuseet nr eller hvis det kommer p beina igjen? Hele Herdalen m bli husket for ettertiden p en skikkelig og verdig mte etter at den nye E 39 har rasert det meste.

Til fordypning: Artikkel om Mlla i Herdalen av Alf Opsahl i Lyngdalsboka 1992 s. 34-35.

Lyngdal 29. mai 2018.

Trygve Omland

Les mer i arkivet Juli 2018 Juni 2018 Mai 2018
Trygve Omland

Trygve Omland

74, Lyngdal

Nysgjerrig p nye kommunikasjonsmuligheter.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker