Brobyggere for unge israelere, palestinere og nordmenn.

Hvordan kan vi styrke relasjonene mellom Norge og Israel? 

Roy Erik Jåbæk og Hans Fr. Grøvan ga oss mange gode og grundige ideer og eksempler  på relasjonsbyggende arbeid mellom Norge og Israel. De delte  begge erfaringer og visjoner under Sofar-møtet 16.11.2017 i Lyngdal Misjonskirke. 

Møtet inspirerte meg til å løfte fram på facebook Israelsmisjonens mål og middel i fred- og forsoningsarbeid mellom unge israelere, palestinere og nordmenn. Jeg viser til http://www.israelsmisjonen.no/artikkel/article/2231.

 

Jeg velger hengebroa i Alleen under flommen  høsten 2017 som symbol for det utfordrende arbeidet med å bygge relasjoner mellom mennesker i konflikt. Foto: Trygve Omland.

BridgeBuilders

Israelsmisjonen utdanner unge mennesker, og gir dem erfaringer og redskap som øker muligheten og motivasjonen deres til å være fredsagenter i sine samfunn.

Brobyggerprosjektet går inn under Den Norske Israelsmisjons strategi- og langtidsplan under programområdet Freds- og forsoningsarbeid. Hovedmålene for dette området er: Å arbeide for at fellesskapet mellom messianske jøder og arabiske/palestinske kristne styrkes, samt å støtte fredsskapende tiltak i Midtøsten, og bidra til at det bygges relasjoner mellom enkeltmennesker og folkegrupper.

BridgeBuilders er et freds- og forsoningsprosjekt for unge israelere, palestinere og nordmenn.
Motivasjonen for prosjektet bygger på ønsket om å være med å etablere en fredskultur.

BridgeBuilders er et møtepunkt på tvers av kulturgrenser, der rammer og opplegg stimulerer til sunn refleksjon og samtale om identitet, fordommer og konfliktløsning. Vi utdanner unge mennesker, og gir dem erfaringer og redskap som øker muligheten og motivasjonen deres til å være fredsagenter i sine samfunn.

Målsetting:
Skape grunnlag for gjensidig forsoning mellom deltakerne fra Midtøsten med deltakelse av norske ungdommer i prosessen
Bidra til å øke kunnskapen om og forståelse for motparten
Utdanne fredsagenter

 

Bildet er tatt fra Israelsmisjonens hjemmeside. Se ovenfor.

 

Bridgebuilders ble arrangert første gang i 2006/07 og ble en stor suksess.

 

Valg av tekst og bilde: Trygve Omland,

Lyngdal 17.11.2017.

Skjulte skatter i Bibelen.

Når jeg får en bibel i hendene, da bøyer jeg den, lukter på den, jeg ser om sømmen i ryggen er fin, jeg blar opp og gleder meg når sidene faller mykt, at den er myk å bla i, skriver Hans Johan Sagrusten. Han har skrevet en spenningsbok om bibelmysteriet Aslak Bolts bibel: Den skjulte skatten. Norges vakreste bok, sier Sagrusten. Etter mange omveier, kanskje fra 1200-tallet, kom denne boka til Nidarosdomen. Så forsvant den igjen, og så ble den funnet innemurt i et hulerom i nordveggen på Nidarosdomen.  Nå er den tatt godt hånd om av bibliotekarene i Deichmanske bibliotek i Oslo.

Sagstuen skriver om Bolts bibel: Bladgullet skinner som det var påført i går. Statistisk sett skal denne bibelen vises igjen i 2034. Den skal ikke utsettes for altfor mye lys.

Når jeg leser dette, tenker jeg at vi gjemmer ikke bort de vanlige biblene. Vi bruker dem, blar i dem og streker under viktige vers. Men tenker vi nok over at vi holder en skjult skatt, en skjønnhet i våre hender, en hellig bok?

 

 

Da jeg leste om Aslak Bolts bibel i dag, ble jeg ledet til et par vers i Bibelen om skjulte skatter.

 

Herren vår Gud sier:

Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket,

 og rikdommer gjemt på hemmelige steder,

 for at du skal kjenne at jeg er Herren,

 som kaller deg ved navn,

 Israels Gud. Jes45,3 

 

Jesus Kristus sier:

Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren. Matt13,44.

Se mer i Vårt Land 15. november 2017 om Aslak Bolts bibel.

Trygve Omland

Lyngdal 16.11.2017.

Disiplin over seg sjølv på Lyngdal Jordbruksskole i 1950.

På Gjenbruksbutikken i Å bedehus kom jeg over et hefte om Lyngdal Jordbruksskole fra 1950-1951. Det inneholdt meldinger om tredje og fjerde skoleår.

Skolestyrer ved Lyngdal Jordbruksskole da var Trygve Haugeland.

Jeg gjengir et kort klipp fra heftet om disiplin som utstråler klokskap og visdom.

Det har vorte lite av flott disiplin etter ei strak line. I staden har me fått ein heim, ein husly der kvar friviljug tøygjer seg etter det som er rett og galt. Og me har fått gleda å sjå elevane veksa og utviklas og mognas til vaksne menneske med disiplin over seg sjølv.

I dag 14.11.2017 skal jeg ha et innlegg på seniorkurs på Kristen videregående skole (KVS), før kalt Lyngdal Jordbruksskole. Tre av oss som har jobbet på KVS skulle dele erfaringer fra pensjonistlivet. Det skulle handle om mitt liv som pensjonist sett i forhold til å være yrkesaktiv. Jeg jobbet 16 1/2 år på KVS. Det var en rik tid, da jeg lærte mye av elevene. Enda har jeg kontakt med noen elever på facebook. Det er interessant å se hva de driver på med. 

 

Landbruksmuseet og grisehuset er borte, og i stedet har et nytt bygg kommet. 

 

Bildet er tatt av et innrammet bilde med glass. Det viser et utdrag av Lyngdal Jordbruksskole før i tida? Når er bildet tatt? De hvite flekkene skjemmer dessverre bildet.

 

Trygve Omland

Lyngdal 17.11.2017.

Farsdag i eventyrskogen i Lyngdal.

Farsdag i eventyrskogen i Lyngdal kan anbefales. Jeg har bodd lenge i Lyngdal. Likevel er det mange steder som jeg enda ikke har vært på. Eventyrskogen var en ny opplevelse. Jeg ble imponert over velstelte turveier, benker å hvile seg på, figurer som minnet om eventyr og tilrettelegging for grilling.

 

Tre generasjoner og to fedre i eventyrskogen på farsdagen.

 

Hvem er det som tramper på mitt tak, sier trollet i moderne utgave.

 

Hei folkens. I dag er det farsdagen.

 

Hvilket eventyr tenker du på her?

 

Bjørkeportal i eventyrskogen. 

Hvem har laget denne kreative turveien?

 

Lyngdal 12.11.2017

Trygve Omland.

Bibelhelg i Lyngdal bedehus om å være fri.

Kjennskapen til evangelisk- luthersk tro kan styrkes i helgen 10.-12. november 2017.  Lyngdal bedehus får da besøk av Egil Sjaastad fra Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Jeg ser på dette som et kort bibelskolekurs og som feiring av 500 års jubileet for Martin Luther. Sjaastad vil undervise om Fri fra loven, Fri fra menneskefrykten og Fri til å tjene.

 

Bildet av Egil Sjaastad er tatt fra Fjellhaug.no.  Fjellhaug Internasjonale Høgskole.

 

Sjaastad er en av dem som har satt seg mest grundig inn i  Carl Fr. Wisløffs liv som prest og misjonsfolkets professor. Jeg vil sterkt anbefale denne boka. Jeg vil også slå et slag for Wisløffs bok om Martin Luthers teologi i jubileumsåret. 

CARL FR. WISLØFF levde fra 1908 til 2004. Egil Sjaastad har skrevet en grundig og lettlest biografi om en av de mest markante ledere i Norge innen teologi, kirke og misjon på 1900-tallet. Han var en glitrende god foreleser på Menighetsfakultet, der jeg var student fra 1965 til 1971.

Wisløff har skrevet en rekke bøker. Sjåstad forteller om en av bøkene som har fått en eventyrlig utbredelse. I et fagpanel blant Dagbladets litteraturkjennere ble denne boka - Jeg vet på hvem jeg tror ? rangert i 2008 som en av de 25 viktigste sakprosabøker i Norge etter 2. verdenskrig. Boka hadde i 2005 et opplag på 21. Totalt er den solgt i over 73 000 eksemplarer bare i Norge. I tillegg er den blitt oversatt til 16 språk. Min utgave fra 1965 har studieplan. Boka er mye brukt i bibelgrupper. Boka sikter på å gi en kortfattet, populær troslære.  

Mange vil nok finne boka i bokhylla eller lagt bort på loftet. Finner du den ikke, kan du spør på gjenbruksbutikker.

Takk til Egil Sjåstad for biografien om Wisløff som skaper lyst til å lese mer om og av misjonsprofessoren. Boka fører oss inn i viktige temaer og tendenser innen kirkeliv, bedehusliv , misjonsliv og samfunnsliv på 1900-tallet. Kjøp og les.

Jeg gleder meg til å møte Egil  Sjaastad igjen. Jeg husker han som kollega i Laget (Norges kristelige- Student- og Skoleungdomslag) en periode i 1970-årene.

Trygve Omland 

Lyngdal 9. november 2017.

 

Seiret i Stjernekamp med hatt.

Norges ultimate entertainer 2017 er Adam Douglas. Han vant Stjernekamp på NRK i konkurranse med ti sangere. Adam er musiker, vokalist og låtskriver. For meg er han også mannen med hatten. Hatten med den brede bremmen er først og fremst trygghet, sier Adam i Vårt Land 4.11.2017.

I desember skal Adam ha julekonsert i Nordstrand kirke. Han vil da opptre uten hatt. Kirken er det eneste sted han spiller uten hatt. Det handler om å vise respekt for kirken. Så fort jeg kommer ut av kirken, er det rett på med hatten igjen. Det er fint å spille i en kirke, sier han. Kirken er et hellig sted, og det gir en ekstra ro.

Han gleder seg til å presentere sin jul som hører hjemme i kirken, sier han. Han har vokst opp som katolikk i Oklahoma City. I 2007 flyttet han til Norge. Ti år seinere seiret han i Stjernekamp.

Det er noen som har tatt meg hit, sier han. Hvem var det? Hvem  vet, kanskje var det Gud, sier han.

 

Adam Douglas sitt bilde.

Bildet er tatt fra https://www.facebook.com/adamdouglasmusic

Adam med hatten og brillene ser snill ut, ydmyk og full av liv, sprudlende og alvorlig.

Jeg har også hatt. Den har lenge hengt på en stumtjener godt skjult for folk flest. Jeg våger ikke å sette hatten min på hodet i det offentlige rom. Hva vil folk si, tenker jeg.

 

 

 

Siden Adam Douglas har vunnet i Stjernekamp på NRK med hatt på hodet, våger jeg å vise min hatt på facebook og trom.blogg.no.

 

Trygve Omland

Lyngdal 8. november 2017.

Nye E39 og Bjellandsveien i Lindesnes.

Alle gode ting er tre. For tredje gang gikk vi tur på Bjellandsveien fra Osestadbakken til Haugdal i Lindesnes kommune. I mai 2015, i påsken 2017 og i dag 6. november 2017 gikk vi til fots i flott vær og variert natur. Kanskje kan denne veien bli brukt som innfartsvei fra dagens E39 til den nye E39, mens den bygges. Vi var ikke langt fra det området der den nye firefeltsveien kan komme, viss Statens Vegvesen velger det siste forslaget til  nye trase.

 

Det er godt å komme seg ut i frisk luft og fin natur, så vi  ikke sovner hen i hiet eller hula, når høsten kommer. Jeg har funnet et trygt sted i ei steinur ved Bjellandsveien. 

 

Høstens herjinger med voldsomme mengder vann satte stygge spor i veien. Viss dette blir anleggsvei til nye E39, må mye repareres. 

 

De store trærne og mosen på sementblokkene forteller oss at det er lenge siden det var husdyr i Haugdal ved veis ende. Viss den nye E39 kommer nær innpå her, så blir mye annerledes.

 

 Viss E39 kommer et lite stykke fra denne stille idyllen ved Bjellandsvannet eller Osestadvannet, så blir nok lydene fra bilene en lei konkurrent for småfuglene, når de innbyr til vårkonsert.

 

Vi så spor etter skogens konge, den spenstige elgen, men jaktstolen sto tom.

 

Langs veien er det mye å se på og mye å filosofere over. Når sprakk fjellene her? Hvorfor sprakk de? Hvordan hørtes det ut? Hva skjuler de store steinene i dag?

Det har ikke bodd mennesker fast ved Bjellandsveien siden 1975-1980 i følge en vi traff på veien. Hva vil skje når nye E39 blir til virkelighet?

Lyngdal 6. november 2017.

Trygve Omland.

Tro og håp på Allehelgensdag.

Salme 121 er mitt fyrtårn på Allehelgensdag. På gravsteinen til mamma og pappa er det hogd i stein et sitat fra denne salmen: Min hjelp kommer fra Herren.
Fortellingen om mine foreldre, slik jeg har forstått den, er denne. Mamma leste Salme 121 for pappa da han skulle på Farsund sykehus høsten 1970.  Han kom ikke hjem til Rom igjen, men jeg tror han kom hjem til Jesus Kristus. Han døde i troen på HAM som sin frelser.
Mange lyse minner fyller sinn og tanker. Jeg lever videre i takknemlighet for håpet om at vi ved troen på Herren Jesus Kristus skal bli reist opp fra de døde til et evig liv i en ny jord og en ny himmel. 
Sal 121,1-6
En sang ved festreisene.
 1 Jeg løfter mine øyne mot fjellene.
 Hvor skal min hjelp komme fra?

 2  Min hjelp kommer fra Herren,
 himmelens og jordens skaper.

 
 3  Han vil ikke la din fot vakle,
 din vokter vil ikke blunde!
4  Se, han blunder ikke og sover ikke,
 Israels vokter.

 5  Herren er din vokter,
 Herren er din skygge
 ved din høyre hånd.

 6  Solen skal ikke skade deg om dagen,
 heller ikke månen om natten.
7  Herren skal bevare deg fra alt ondt.
 Han skal bevare ditt liv.
8  Herren skal bevare din utgang og din inngang
 fra nå og til evig tid.
 
 
Bildet viser at Lyngdal menighet tar godt  vare på sin kirke som et synlig hjem. Enda viktigere er det at kirken er en levende forsamling av Guds folk som vitner om det kristne håpet.
 
Gang på gang har vi hørt på kirkegården når folk står rundt en kiste som skal senkes ned i jorda:
Jeg er oppstandelsen og livet, sier Herren. Den som tror på meg skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg , skal aldri i evighet dø. Joh 11, 25-26.
 
Lyngdal 4.11.2017
Trygve Omland.
 
 

Oppfinneren i Gyland vekker minner i Lyngdal.

Tusenkunstneren Erik Alfred Tesaker realiserer drømmen om å skape et mekanisk paradis på småbruket Øystøl. Nå skal det endelig bli et nytt kjøkken for familien - og selvsagt med løsninger langt bortenfor A4. Sesong 2 av Oppfinneren byr på lekende skaperglede ved bruk av gamle håndverkstradisjoner.

Slik presenteres det første programmet i en serie på NRK kalt Oppfinneren. Jeg så det på fjernsynet 2.11.2017, og ble inspirert til å gå ut i garasjen for å finne gjenstander fra min oppvekst på gård i 1950-årene. Slike gamle, rusta ting klarer jeg ikke å kaste. Jeg er påvirket av Askeladden i eventyrene og oppfinneren i Gyland. Selv om jeg ikke kan skape noe nyttig ved hjelp av gamle gjenstander, så kan jeg fantasere om hvordan funnene i garasjen ble brukt før. Oppfinneren får oss til å se muligheter til gjenbruk, der andre ser søppelplassen som den eneste muligheten.

 

Bilde 1. På en gammel benk ser vi fra venstre en kjetting som bandt hesten til låven, når han skulle skos. Videre ser vi to redskaper til å file på hestens hov før skoene settes på. Så ser vi en hestesko, og en børste til å gjøre hesten fin med. Bildet mangler en kniv til å skjære i hestens hov for å tilpasse den til skoene. Spiker og hammer mangler jeg også. Å sko hesten var et håndverk som måtte læres.

Jeg ser for meg Magnus Nenningsland som skodde hesten på gården vår. Det var spennende å se på. Magnus kom fra en heiegård på Nenningsland i Lyngdal.

 

Bilde 2. Pappa,  Andreas Omland, til venstre og Magnus Nenningsland på sykkel like ved stedet der han skodde hester på gården vår på Rom. Jeg ser for meg hestene Blakken, Møller og en brun hest. (Bildet er dessverre uklart, men bedre enn ingenting).

 

Bilde 3. Den brune hesten på tur til Birkestøl. Jeg tipper at hesten er skodd godt. Han skulle gå mellom Birkestøl og Rom i bratte bakker og på knudrete vei.

Når hesten skulle dra tunge lass med høy opp låvebroa, måtte den ha gode sko ,så han ikke glei. 

Hestesko brukes også til lek. Vi kaster hestesko mot en solid pinne og ser hvem som kommer nærmest målet.

 

Lyngdal 3. november 2017.

Trygve Omland.

 

 

Plan for kulturminner og kulturmiljø i Lyngdal.

Vandring i kulturminner og kulturmiljø.

Lyngdal kommune havner blant de siste i riksantikvarens rangering av arbeid med kulturminner. Nå skal Lyngdal lage en plan for kulturminner. Ca. 20 personer var nylig samlet i Lyngdal Røde Kors hus under ledelse av kultursjef Jan Seland. Det er satt  i gang en prosess som skal ende i en plan for kulturminner. Her blir det behov for mange innspill. Historielagene i Austad og Lyngdal kan spille en viktig rolle.

 

Jeg har en drøm om at Lyngdal kommune lager et opplegg ut fra Klokkergården bygdetun sammen med barnehager og skoler. Jeg nevner bare noen stikkord som kan sette oss på sporet til en vandring i aktuell kultur og kulturminner. Det gjelder å ta vare på vår kulturarv og identitet. Jeg tenker at kultur er verdier, holdninger, kunnskap, ferdigheter som overføres fra generasjon til generasjon. 

 

Her er en krok i lærerens kjøkken ved Vintland skole, nå i Klokkergården bygdetun. Det er et eksempel på kulturminne og kulturmiljø, tenker jeg.

 

Hva minner disse stikkordene om?

- Klokkergården bygdetun med to gamle skoler, posthus, oppslagstavle om misjon, misjonsmuseum, låve og smie.

- Presteneset med dyrskue.

- Lyngdal landbruksmuseum.

- Lyngdal prestegård.

- Bauta over Gustava og Gabriel Kielland.

- Lyngdal kirke og Lyngdal kirkesenter.

- Gravhauger, kirkegården og gravkapellet.

- Å bedehus.

- Statue over Olav den hellige.

- Radio Lyngdal.

- Lyngdal Misjonskirke.

 

Her er mange muligheter for å lage flere ulike opplegg som er tilpasset barnehager, skoler, turister og fastboende.

 

Lyngdal 2.11.2017

Trygve Omland

 

 

Alkoholfri middag for dronning Sonja.

Dronning Sonja var på besøk på Lista lørdag 28. oktober 2017 for å vise fram sin egen kunst. Dronningens kunst vekket begeistring. Mange sikret seg ett eller flere av bildene hennes. Utstillingen på Galleri Lista Fyr varer til 26. november i år.

Dronningen var strålende fornøyd, leser vi i Lister24 den 1. oktober. Eier av Galleri Lista Fyr og gallerist for utstillingen av dronningens kunst, Alfred Vaagsvold, forteller at hun skreiv et helt brev i gjesteboka, der hun takket.

Middagen på Nordberg Fort for dronningen skilte seg ut fra mange andre middager for kjente kunstnere. Det var alkoholfri servering. Galleri Lista Fyr har en alkoholfri profil. Under middagen ble det servert rabarbrasaft og kirsebærsaft.

 

Jeg har fotografert av bilde i Lister24 fra 1. oktober 2017 som var fotografert av Svein Gj. Gjeruldsen, det kongelige hoff.

 

Alfred Vaagsvold forteller at han kunne velge plommesaft fra Kongsgården, da han var på besøk på Slottet for å få tildelt kongens fortjenestemedalje. Inspirert av denne opplevelsen serverte vi druesaft fra Maberg på galleriet lørdag, forteller Vaagsvold. Slik kortreist drikkevare kan vi alle anbefale.

Det er en kunst å servere middag for kjente personer uten å servere alkohol. En selvstendig kunstner har mot til å bryte gamle vaner og skape alternative opplegg.

 

Trygve Omland.

Lyngdal 1.   november 2017.

Salmevalg ved Luther-jubileet i Nidarosdomen.

Jeg gledet meg over samlevalget ved feiringen av Martin Luthers 500 års jubileum i går 31.10.2017 i Nidarosdomen. Salmene samler opp Guds ord og ord om Jesu liv og lære fra mange folkeslag gjennom mange hundre år. Salmene som felleseie kom fint fram siden det var en økumenisk gudstjeneste som ble sendt på TV. Jeg har valgt ut første strofe i salmer som ble sunget som fellessang. De kan brukes som hjelp til meditasjon, ettertanke, bønn, takk, lovsang, tilbedelse, tro, bekjennelse og forkynnelse.

Vår Gud han er så fast en borg, / han er vårt skjold og verge. / Han hjelper oss av nød og sorg / og vet oss vel å berge. / Vår gamle fiende hård / til strid imot oss står. / Stor makt og arge list / han bruker mot oss visst. / På jord er ei hans like.

Tekst: Martin Luther 1529 etter Salme 46 i Bibelen. Oversatt av M.B. Landstad 1855.

Noen må våke i verdens natt,
noen må tro i mørket,
noen må være de svakes bror,
Gud, la din vilje skje på jord!
Hjelp oss å følge ditt bud!

Tekst: Svein Ellingsen 1975.

Måne og sol,

skyer og vind

og blomster og barn

skapte vår Gud.

Himmel og jord,

allting er hans,

Herren vår Gud vil vi takke.

Herre, vi takker deg.

Herre, vi priser deg.

Herre, vi synger ditt hellige navn.

Tekst: Britt G. Hallqvist 1973.

Eg veit i himmerik ei borg
ho skin som soli klåre
Der er kje synder eller sorg
der er kje gråt og tåre

Tekst før 1600, oversatt av Bernt Støylen 1905.

O bli hos meg! Nå er det aftentid,
og mørket stiger, dvel, o Herre blid!
Når annen hjelp blir støv og duger ei,
du, hjelpeløses hjelper, bli hos meg!

Tekst: H. F. Lyte, oversatt av Gustav Jensen 1913.

 

Orgel i Wittenberg der Luther hadde gudstjeneste.

Trygve Omland

Lyngdal 1.11.2017.

En avholdsmann var kandidat som kansler i Tyskland.

Jeg var nettopp kommet hjem fra en reise i Martin Luthers spor i Tyskland 9.-16.september 2017. Blå Kors Kristiansand sto for opplegget som var alkoholfritt. På nyhetene hadde de nettopp fortalte om Martin Schulz, kandidat til å velges som kansler i Tyskland. I denne situasjonen spirer det noen tanker som kan være aktuelle også etter valget i Tyskland og under 500 års jubileet for Martin Luther.

 

Martin Schulz

Martin Schulz. Bilde fra https://twitter.com/Martin Schulz.

 

Martin Schulz satset som ung på å bli proff fotballspiller, men den drømmen ble knust på grunn av en kneskade. Nederlaget førte til at han ble alkoholiker, og han fullførte aldri videregående skole.

Men Schulz reiste seg igjen. Han ble avholdsmann, tok utdannelse som bokhandler og ble borgermester i Würselen lengst vest i Tyskland.

Deretter ble han valgt inn i Europaparlamentet, der han har vært i hele 23 år, de siste fem årene som president. Du kan lese mer om denne mannen på https://www.nrk.no/urix/martin-schulz-til-nrk som er min kilde.

Fortellingen om Martin Schulz inspirerer oss til å vise solidaritet med mennesker som har opplevd livstruende nederlag. Det finnes mange på Sørlandet med behov for å møte medmennesker som sier nei takk til alkohol. Schulz viser oss at det er mulig å reise seg etter nederlag, ta utdannelse og bli ressursperson i samfunnet.

Jeg leste på internett om en annen tysker som åpnet øynene våre for det glade budskap om frelsen i Kristus Jesus.  I år feirer vi 500 års jubileum for denne mannens gjenoppdagelse av de gode nyhetene om frelse uten gjerninger. Martin Luther oppdaget Guds nåde under stille refleksjon over Rom 1,17. Guds rettferdighet er ikke en streng dømmende rettferdighet, men uttrykk for Guds barmhjertighet og nåde. Vi blir frelst, ikke på grunn av gode gjerninger, men alene ved troen på Jesus Kristus. I troen på evangeliet er det en veldig kraft som kan reise oss opp fra synd, fall, feiltrinn og forsømmelser. Vi kan følge Luther i disse sporene.

 

Statue av Martin Luther I Wittenberg. 

 

Men vi er fri fra å følge Luther i hans syn på alkohol. Martin Luther var glad i øl, og hadde en kone som var ølbrygger. Den ufortjente frelsen gir oss frihet til å velge en annen holdning til alkohol. Vi blir ikke rettferdige for Gud ved å si nei til alkohol. Men for mange er det frigjørende å stå sammen med mennesker som trenger støtte til å velge en alkoholfri livsstil. 

Trygve Omland              

Artikkelen står i Bladet Egden nr. 3 - september 2017. Det er et blad for Det norske totalavholdslag (DNT ) i Agder. DNT Edru Livsstil i Norge har som mål å ha 2300 medlemmer innen 2019. 

Langs Lehnesfjorden i Lyngdal.

I dag 29.10.2017 dro vi på søndagstur til bommen ved den gamle veien langs Lehnesfjorden til Augland. Himmelen var skyfri, og den blå fjorden hadde små krusninger. Store trær skygget for sola, så den nådde ikke helt ned til oss på veien. 

 

Navnet Lene kan komme fra det gammelnorske adjektivet linr som betyr linn, mild og rolig. Lehnesfjorden var nok roligere enn Grønsfjorden ca. 10 km lenger ute og havet. Lehne skole ser vi til venstre nær E 39.

 

Gården på brn 2 ble i 1877 skjøtet til Peder Kristian Pedersen Lene  for 4800 kr. Han har vært sjømann, gårdbruker og skipper. Hovedbygningen ble oppført i 1918. I 1927 ble det gitt skifteskjøte på brn. 2 for 12 600 kr til en av sønnene. Huset er lett synlig fra E 39.

Vi møtte en mann med firhjuling. Han hadde jobbet flere dager med å reparere veien etter flommen. Jeg forsto det som at vannet hadde skyllet over veien i en lengde på 300 m. Nå var veien gruset godt, og det var gravd breie, dype grøfter langs veien. Da vi flyttet fra Greipstad til Lyngdal i 1988, hadde vi vår lille 13 fots båt liggende ca. her før vi flyttet den til Kåveland. På bunnen av fjorden ligger en dregg igjen etter oss.  

 

Under flommen i oktober fosset vannet ned langs de bratte bakkene som stuper ned mot veien.

 

Veien på vestsida av Lehnesfjorden er rasutsatt. Jeg husker det var diskusjon om veiens framtid, da jeg var aktiv i politikken. Nå er veien på private hender, og den har bom. De som bruker veien, gjør det på egen risiko. Bildet gir et lite glimt av faren for ras. 

 

Det mørke feltet midt på bilde viser en bade- og fiskeplass som jeg har hatt stor glede av både som ung og gammel. Ettermiddagssola har, ikke i år, men tidligere skapt sommerlige stemninger på odden med ranke grantrær. Når fjorden blir grønn iblant, føler jeg at vi er i et eksotisk stykke Norge. 

 

Til høyre på bilde ser vi Sandnes. I en periode ble hester og folk fraktet i ferje over fjorden mellom Sandnes  og Lindelia. I forbindelse med den nye firefeltsveien ble det luftet en ide om å legge en gigantbro over fjorden. Nå ser det ut til at veien kan komme lenger inn i landet, og godt er vel det. 

 

Lyngdal 29.10.2017.

Trygve Omland

Glimt fra Vintland skole i Lyngdal.

 

I går 28.10.2017 var det et stor høstmarked i Klokkergården i regi av Lyngdal Husflidslag.  Barnebarnet Thora  ville ha oss med inn i Vintland gamle skole som står på Klokkergården museum. Jeg synes det er fint at barn er opptatt av hvordan en skole kunne se ut før i tida. Her er noen glimt. Er det noen som kjenner seg igjen, eller er alt forandret? 

Det ser ut til at Vintland skole ble tatt i bruk etter nyttår 1896. Skolen var tidligere hos Sakarias Olsen for kr 3,- pr uke. Materialene til skolehuset ble kjøpt fra Lasta. Det var ikke vei til bygda, så materialene måtte bæres fra  dalbunnen og opp den bratte heia. Skoleputene og det eldste kateteret er bevart. 

 

Når skolen skulle ha juletrefest, ble ovnen bundet til veggen, fortelles det. Mye folk og tunge skritt fra folk som gikk rundt juletreet kunne føre til at golvet ristet og ovnen sto i fare for å  falle sammen.

En sjelden kuleramme er bevart.

Se flaska med blekk.

Har du lyst til å drikke vann her?

Kartet hører sannsynligvis til de eldste kartene av Norge. 

Skolen ble brukt til kristelig oppbyggelse, foreningsmøter, basarer og skole. Det var ikke elektrisk lys på skolen så lenge den var i bruk.

Siste skoleår 1946/47.

Kilde: 250 år med skole, Røksland, Lars, Lyngdal kommune 1989.

Trygve Omland 

Lyngdal 28.10.2017.

Luther-rose om tro og liv.

Luther-rosen er Martin Luthers teologi uttrykt gjennom bilder og symboler. Han designet selv rosa. Han brukte den første gang på et brev til sin venn, juristen Christoph von Scheurl. Han fikk siden fremstilt en signetring med rosa på. Det ble til Luthers seglmerke fra 1530.  Han brukte den på sine brever og skrifter som bevis på  at de var ekte. Luther-rosa ble også et symbol for den evangelisk-lutherske kirke. Jeg synes det er viktig å løfte fram denne rosa i forbindelse med 500 års jubileet for Martin Luther. Les mer  på Internett i folkekirkendk/om troen...

 

 

Kilde bing.com/images

Først skal rosa ha et svart kors i et naturlig rødt hjerte som skal minne om at troen på den korsfestede Jesus Kristus gjør oss salige.  For ved en slik tror fra hjertet, blir en rettferdig. 

Hjertet skal stå midt i en hvit rose for å vise at troen gir glede, trøst og fred. 

Rosa står i et himmelfarget felt for å vise at gleden i ånden og troen er en  begynnelse på den framtidige,  himmelske gleden.

Den gylne ringen ytterst viser at saligheten i himmelen varer til evig tid, og er mer dyrebar enn all glede og gods, slik gull er det ypperste og mest dyrebare malm.

Les mer s. 398 i boka  Martin Luther Rebell i en brytningstid av Heinz Schilling, Vårt Land forlag oversatt 2016.

Trygve Omland

Lyngdal 27.10.2017. 

 

 

 

 

 

Del av Rom i Lyngdal før i tiden.

Del av Rom i 1958/59 (?)
 
Gjert Caspersen  spør på siden til Lyngdal Historielag om det er noen som har bilder av Rom fra slutten av 1950-årene. Jeg fant et bilde som viser en liten del av Rom. Men jeg vet ikke hvem som har fotografert det eller når. Kan det være fra 1958/1959 ved a/s Sørfly som du nevner?
 
 
 
 
Slik jeg husker det fra min oppvekst på Rom ser vi:
Bak til venstre en rød låve, men hvor er huset til Torleiv og Klara Vintland (?),
så Lyngdal Gamleheim,
så Agnes Roland,
så Andreas og Anna Fidjeland og Lise Fidjeland som ble gift med Tomas Harbak,
så foran ved hovedveien, der jeg vokste opp sammen med mine foreldre, Andreas og Torhild Omland, og mine besteforeldre Reinert og Olene Rom, fra jeg flyttet inn der i 1950,
så Karl og Inger Vintland.
 
Jeg er takknemlig om noen kan korrigere og utfylle mine opplysninger.
 
Trygve Omland,
Lyngdal 26. oktober 2017.

Del av Rom i Lyngdal før i tiden.

Del av Rom i 1958/59 (?)
Gjert Caspersen  spør på siden til Lyngdal Historielag om det er noen som har bilder av Rom fra slutten av 1950-årene. Jeg fant et bilde som viser en liten del av Rom. Men jeg vet ikke hvem som har fotografert det eller når. Kan det være fra 1958/1959 ved a/s Sørfly som du nevner?
Slik jeg husker det fra min oppvekst på Rom ser vi:
Bak til venstre en rød låve, men hvor er huset til Torleiv og Klara Vintland (?),
så Lyngdal Gamleheim,
så Agnes Roland,
så Andreas og Anna Fidjeland og Lise Fidjeland som ble gift med Tomas Harbak,
så foran ved hovedveien, der jeg vokste opp sammen med mine foreldre, Andreas og Torhild Omland, og mine besteforeldre Reinert og Olene Rom, fra jeg flyttet inn der i 1950,
så Karl og Inger Vintland.
 
Jeg er takknemlig om noen kan korrigere og utfylle mine opplysninger.
Trygve Omland,
Lyngdal 26. oktober 2017.

Andreas Vatland en verdig kirketjener.

Jeg kom tilfeldigvis over et avisutklipp om Andreas Vatland i Farsunds Avis 3. oktober 1999. Intervjuet og bildet i avisen var ved Gro Reinertsen i forbindelse med at Andreas var 90 år.  Nå er det gått 18 år siden da, og jeg fikk lyst til å gi noe glimt av denne hedersmannen ut fra Gros intervju. 

Jeg husker han spesielt som kirketjener i Lyngdal kirke. Han utstrålte ro og verdighet, der han beveget seg rundt alteret og passet på at alt var som det skulle være. Andreas Vatland ble ansatt som kirketjener 18.11.1957, og han ble i denne tjenesten i ca. 25 år. Lønnen pr. år var kr. 3000 pluss feriepenger. Mange vil også huske Andreas som pensjonist trofast på plass under gudstjenesten i Lyngdal kirke. Andreas var også feier i Lyngdal i mange år.

Jeg minnes også to av barna til Andreas fra min oppvekst, Torgny som jeg var noe sammen med i ungdomstida, og Arna som jeg mener var med i en bibelgruppe hos Aksel Andreassen, prest i Lyngdal 1952-1960.

Andreas Vatland er født og oppvokst på Ydestad. Han var oppkalt etter sin bestefar Andreas Gabrielsen Ydestad. I voksen alder tok han navnet Vatland som var morens pikenavn, helst for å unngå feilsending i posten.

I Mange år drev Andreas Vatland gård på Vatland i Kvås. Han hadde 6-7 kyr, 8-10 sauer, 37 høner og sølvrevfarm. I 1956 bestemte han seg for å selge gården og flytte til Lyngdal.

Andreas ble enkemann i 1982. Hans kjære, gode kone, Jenny, var en trofast forbeder. Å be til Gud hadde han lært blant annet av lærer Simon Lie som alltid sluttet skoledagen med bønn. Han ba om at vi hos Kristus må finne nåde.

Da Andreas var 15-16 år ville han kjøpe sin egen bibel. Han syklet da til Farsund på en gammel sykkel for å kjøpe en ny bibel, for det var ikke bokhandel i Lyngdal. Han hadde spart lenge for å kunne kjøpe bibel med gullbokstaver på mykt, svart skinn.

 

Andreas Vatland klar for sykkeltur. 

Det har blitt mange og lange sykkelturer gjennom årene. Under krigen syklet han til ullvarefabrikken på Sjøllingstad for å levere ull, og få tøy og ulltepper tilbake. Han syklet også flere ganger til Kristiansand. Omtrent hver dag tok Andreas en sykkeltur fra Rom til Alleen. Overskriften for intervjuet i Farsunds Avis 3.10.99 var:  

Sykler daglig til Alleen

fyller 90 år i dag.

Kilde for tekst og bilde: Gro Reinertsen, Farsunds Avis 3.10.1999. Jeg har fotografert bildet fra avisen. 

Lyngdal 24. oktober 2017.

Trygve Omland

Glimt fra elgjakt i 70 år.

Jeg fikk nylig et hefte om Streif fra elgjakta de siste 70 år. Det er skrevet av Magne Fardal og utgitt i oktober 2017 på Sommerdalen Forlag ved Ådne Fardal KLev. Lite så de og lite traff de, skriver Mage Fardal på forsiden. Det tyder ikke på at utbyttet av elgjakta var stor. Men det er vel andre sider ved elgjakta som veier tungt, ikke minst de sosiale samværene med tid til smil og latter. Jeg plukker eksempler fra heftet som jeg synes er litt artige.

 

Illustrasjon ved Arne Åmland. Elgen dras ut av skogen.

 

Kinnungsland i Lyngdal. Bildet er lånt ut av Ådne Fardal Klev.

 

Illustrasjon av Arne Åmland. Slakting.

 

Magne Fardal så elg for første gang for ca. 65 år siden. To store, grå dyr bykset over veien der han gikk som guttunge med fisk fra fiskebilen. Fardal lurer på om ikke jakta i framtida vil foregå ved hjelp av droner og spesialkjøretøy. Heftet handler i hovedsak om elgjakt i Lindesnes kommune, men Lyngdal stikker seg fram gjennom noen bilder av jaktlag. Arne Åmland fra Austad og Lyngdal  har laget illustrasjoner i heftet som viser gjenkjennelige scener.

Når en skytter skøyt et lite dyr som skulle deles på mange, kunne det føre til stor misnøye og stor utfordring for slakteren. En grunneier uttrykte seg slik: Vi hadde bedt noen venner til søndagsmiddag på elgkjøtt, men kjøttet var av så dårlig kvalitet at jeg gravde det ned i hagen.

Dersom elgen var felt i et tungt og vanskelig terreng, var det et blodslit å få elgen ut av skogen. Det var for det meste en oppgave for jagerne og de yngste. Skytterne hadde mer enn nok med å bære våpenet.

På 1950-tallet var det ingen obligatorisk skyteprøve. De eldste og de som var dårlige til å komme seg fram i skogen, fikk oppgaven å skyte. Det førte til at det nesten alltid ble avgitt et tosifret antall skudd for å felle det arme dyret, og det ble mye skadeskyting.

På begynnelsen av 1960-årene ble det innført obligatorisk skyteprøve. Man kunne klare skyteprøven med ett bomskudd. Hva kunne da skje hvis bomskuddet i skogen kom når elgen rauset fram? En skytter sa det slik: Nå håper jeg bare at det ikke kommer en elg til meg.

Noen kunne være så provosert og sinte at de knapt kunne snakke. På den første jaktdagen kunne enkelte være så rasende at de dro hjem før jakta begynte.

De aller første årene ble et stort eiketre brukt til å henge elgen i for å slaktes. Siden brukte man en lastebil, og så kom låven i bruk for å hindre tyveri.

Det ble konsumert mye alkohol før i tida, mest om kvelden når elgen skulle deles, forteller Fardal. Jeg kan ikke huske at det ble drukket alkohol i det jaktlaget som jeg har deltatt i som jager. På det siste elgmøtet i høst på låven til Svein Herdal drakk vi kortreist bringbærsaft fra Vintland og kaffe.

En gang hadde de jaktet hele dagen på Fidje uten å se snurten av en elg. Så hørte de to skudd. En mann midt i livet snudde seg, og ansiktet strålte av glede. Endelig har vi fått lønn for strevet, sa han. Da de kom fram, hadde skytteren fått en hare.

På slutten av 1970-årene ble store lag delt på mindre enheter. Det var da viktig at et lag ikke skøyt flere elg enn de hadde lov til. En jeger felte en gang to elgkalver og fikk en bot på 1200 kroner fordi han hadde drevet elgjakt på egen hånd uten fellingstillatelse. På slutten av 1990-tallet ble det arrangert elgfest. Men det ble det slutt på blant annet fordi det ble så strenge regler for oppbevaring, kontroll og frakt.

Jeg sier takk til Magne Fardal for godbiter og  interessante glimt inn i  elgjaktens eventyrverden. Likestillingen er vel ikke slått helt igjennom i elgjakta. På elgmøtet i Herdal i høst var vi ca. 15 menn og ingen kvinner. Hvordan kan det bli en endring på det?

Kilde: Heftet til Magne Fardal.

Lyngdal 23. oktober 2017.

Trygve Omland

Gjestfrihet gjør godt

Legg vinn på gjestfrihet.

Hilde og Alf Halvorsen skal om to dager reise ut som misjonærer til Mali i Afrika en kort periode. I dag 22. oktober 2017 ble det bedt for dem i Lyngdal bedehusforsamling med håndspåleggelse. Temaet for talen var gjestfrihet. Takk, Hilde, for glimtene inn i praktiske forberedelser til reisen, og takk, Alf, for inspirasjonen du ga meg til å tenke over og takke for gjestmildhet og gjestfrihet.

 

Hilde og Alf Halvorsen.

 

Gjestfrie hjem rullet i dag foran mine øyne som en film. Jeg velger et gjestfritt hjem blant mange som jeg har lyst til å løfte fram som eksempel og forbilde.

I 1950-årene før Å bedehus ble bygd var jeg med mine foreldre på et par husmøter. Jeg minnes at tante Ruth og onkel Bjarne Rom åpnet hjemmet sitt for husmøte i Fjellmannsveien 10. De hadde et nytt hus fra 1947 med store stuer i huset, der vi kunne sitte i hjemlige omgivelser. Emissær Georg Dragland fra Lyngdal forkynte Guds ord og spilte på fiolin. Jeg tror jeg hadde godt av å være med på dette, selv om det ikke var noe barnevennlig opplegg. Jeg fikk erfare et gjestfritt hjem.

Tante Ruth hadde i mange år Snøklokka barneforening i hjemmet sitt, og hundrevis av barn har gått ut og inn i det gjestfrie hjemmet. Brodering, brød og boller er stikkord som kan vekke gode minner hos mange.  En påske bakte hun 21 brød og 250 boller, fortelles det.

Da jeg kom tilbake til Lyngdal som voksen, ble jeg flere ganger invitert til koldtbord på 17. mai i Lyngtunet sammen med storfamilien. Ruth hadde ikke da store stuer, men hun hadde fremdeles et stort hjerte. Ruth Rom fikk Lyngdal kulturpris i 1996. Hun har vist oss godhet som skaper gjestfrihet.

Vi leser i Hebr 13,1-2: Hold søskenkjærligheten levende! Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det.

I Bibelen i 1. Mos 18 leser vi om Abraham som tok i mot menn på reise som han ikke kjente. Han viste dem gjestfrihet. Uten å vite det hadde han engler som gjester. Engler er sendt av Gud som velsignelse.

Legg vinn på gjestfrihet, leser vi i Rom 12,13.

Lyngdal 22. oktober 2017. Tekst og bilde: Trygve Omland.

Flomskader ved bro på E 39 i Lyngdal.

I går 18. oktober 2017 stanset jeg ved innkjøringa til Opsal for å se på flomskadene på ei bro på E 39. Jeg måtte smile inne i meg da jeg så skiltet som viste vei til Kristiansand og Flekkefjord. Er det slik man viser til omkjøringsvei?

 

 

Under en inspeksjon etter flommen i oktober 2017, ble det mandag oppdaget at det var store skader på det ene fundamentet til broen ved krysset inn til Opsal i Lyngdal.

Vi hadde nede dykkere, som kunne konstatere at det var snakk om betydelige skader, opplyser fungerende prosjektleder Karsten Utsogn i Statens vegvesen til Lister24.

Så må vi vurdere hvor vidt skadene på broen er av en slik karakter at de lar seg reparere eller om det må bygges en helt ny bro. Uavhengig hvilket alternativ som blir valgt, vil det ta minst en måned før broen er kjørbar igjen, sier Karsten Utsogn.

Utdrag fra artikkel av Tom Arild Støle, Lister24, Oppdatert: 10.okt.2017 07:20

 

Vil denne broa tåle flomværet i framtida?

 

Jeg ønsker Statens Vegvesen ved Karsten Utsogn til lykke med denne broa i framtida. Du gjør en kjempeviktig jobb.

 

Med undrende interesse sammenlikner jeg den moderne broa på E 39 med den gamle steinhvelvbroa ved innkjøringa til Opsal og Oftedal.

 

Bilder og valg av tekst ved Trygve Omland, Lyngdal 19.10.2017.

Lyset blinker i oktobermørket.

Oktober  kan det være en tung tid. Er vi i dårlig humør en dag, kan et lite glimt av Guds skjønne skaperverk få oss til å glede oss over små livstegn. Vi kan plukke vakre blomster, bær og blader med fotoapparat, og fryde oss over fine farger.

Henrik Wergeland skreiv i 1841 diktet MIG SELV. Det var  svar på Morgenbladets påstand om at han var i slett lune som betyr dårlig humør..

           Jeg i slet Lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et Glimt af Solen
           forat briste i høi Latter af en Glæde jeg ikke kan forklare mig?

 

16. oktober 2017

Som hvite perler på en snor

bøyd som en bue over de nedbøyde

blir de en portal inn til gleder du ikke så.

trom

 

4. oktober 2015

Høsten er bra

da rødmer de rosa blader

og smiler  

mot mitt rødmende ansikt ...

 

trom

 

18. oktober 2017

Om alle lys i verden slukkes ud,  -

lystanken leve dog; ti den er av Gud.

Henrik Ibsen

 

 

18. oktober 2017

Grønt, gult og brunt

løfter blikket bort fra 

tunge tanker

mot den blå himmel

som minner om

en åpnet dør 

som ingen kan stenge.

trom

Herren sier: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør som ingen kan stenge. Joh Åp  3,8.

 

Lyngdal 18. oktober 2015

Trygve Omland

12 Luther-tur: Kirkemusikk.

Reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet førte til at det utviklet seg nye musikalske former i Nord-Europa, skriver Harald Herresthal (f, 1944) i sitt storverk Musikkens verden Den klassiske musikkens historie. Han har vært professor ved Norges musikkhøyskole. Kirkemusikken er en viktig siden ved 500 års jubileet for Martin Luther.

 

I Stadtkirche i Wittenberg hadde Martin Luther mange gudstjenester. Orgelet og ordet inspirerte hverandre.

 

Martin Luthers (1483-1546) innsats og holdning til musikk kom i stor grad til å prege den musikalske utvikling i de landene som offisielt ble protestantiske. Luther ville at menigheten i større grad enn før skulle være aktivt med i gudstjenesten. Han mente at man skulle synge på morsmålet for å føre kirke og folk nærmere hverandre. For å aktivisere menigheten skapte han sanger som alle kunne lære seg. Åndelige sanger på morsmålet ble tidligere gjerne sunget utenfor kirkerommet, bare unntaksvis i gudstjenesten eller høymessen. Luther gjorde menighetens sang til en sentral del i private andakter og samlinger.

 

Luther prekte gjerne i denne kirken. Han aktiviserte menigheten ved å føre sammen folket, salmene og orgelet. Prest uten menighet var meningsløst.

 

De lutherske salmene ble et viktig middel til å utbre den lutherske lære og bekjennelse. Salmene var nydiktet, men melodistoffet var ofte hentet fra sanger som var kjent fra før. Det kunne være gamle latinske hymner, del av populærmusikk, åndelige viser på morsmålet, og kjente verdslige sanger. Luther mente at man ikke skulle utrydde gregorianske melodier. På hans tid var det liten forskjell på verdslig og kirkelig tonespråk. Opprinnelig verdslige tekster kunne bli endret i kirkelig retning.

Luther hadde en god musikalsk utdannelse. Han diktet 36 salmer, og sannsynligvis komponerte hans selv minst 20 melodier. Luther så på musikk som et middel og en hjelp til å legge ut teksten fra Bibelen. Musikken understreket bibelordene, og musikken hadde kraft til å føre mennesker inn under Ordet for å høre budskapet. Den lutherske koralen ble utgangspunktet for de fleste musikalske former i den evangeliske gudstjeneste, og mange komponister ble inspirert. De lutherske salmene ble fremført under gudstjeneste som vekselsang mellom menighet og kor.

 Luther mente at nest etter teologien gis det ingen kunst som kan måle seg med musikken som var en Guds gave. Katolikker var fortvilet, for de mente Luther hadde fått overbevist flere sjeler med sine salmer enn med sine prekener og skrifter.

Veiledning for gudstjeneste som Luther ga i Formula Missa i 1523 viser ikke noe avgjørende brudd med den gamle gregorianske tradisjonen. Men Luthers syn på form og oppbygning av messe, også kalt gudstjeneste, ga rom for stor grad av frihet.

De protestantiske menighetene i i Lyngdal i dag viser at det er store forskjeller i musikalsk uttrykk under gudstjenester, f. eks. mellom Lyngdal kirke og naboen Lyngdal Misjonskirke.

Kilde: Herresthal, Harald, Musikkens verden Den klassiske musikkens historie, Aschehoug forlag, 2. opplag 2010, Oslo. 684 sider.

Lyngdal 18. oktober 2017.

Trygve Omland

Lyngdal Realskole på tur med Buss 55.

Lyngdal Realskole
på tur til Tyskland i juni i1961.

 

Vannorgelet som bildet viser, var nok det som imponerte meg mest på skoleturen til Hamburg i 1961. Bildet av Wasserlichkonzert i Hamburg har jeg fotografert av etter et prospektkort.

 

Jeg traff Bjørn Seland i går den 16.10.2017  da jeg gikk tur i Romskogen. Han spurte om jeg hadde bilde av buss 55 som vi brukte på tur til Tyskland med Lyngdal Realskole i 1961. Jeg kunne ikke der og da huske buss 55, så jeg måtte finne fram et album med bilder fra turen.

Jeg har ikke mange bilder fra turen. Det var dyrt å fremkalle bilder i 1960-årene. Til min overraskelse fant jeg to bilder, der jeg kan se en del av en buss. Er det buss 55? Er det bussen som Bjørn Seland snakker om? Studer bildet nedfor.

 

Rektor Jens Tonstad står i midten av bilde, og lærer Ragnar Lie til høyre.


Jeg legger ute noen bilder fra turen vår i juni 1961. I følge bildene var vi i Aalborg, Campingplatz Haddeby, Den norske sjømannskirke i Hamburg, Tierpark Carl Hagenbeck i Hamburg, Lisberg, Wasserlichkonzert, Lubeck. Det er sikkert noen som husker flere plasser vi besøkte. Vi reiste med Skagen og Deutscland i følge mine bilder. Tar jeg feil, må du som leser dette, korrigere meg. Rekkefølgen på bildene er nok ikke i takt med reiseruta.

 

Bussen ser vi bak på bildet, og foran ser vi teltleiren vår. Det er ikke mange i dag som drar på skoletur i telt.

Gøy om noen deler minner fra denne fantastisk fine turen. Jeg heier på lærerne som reiste med oss. Så er det gått 25 år. Kjenner du igjen noen i denne fine gjengen? 

 

Bildet er fotografert av fra boka om Lyngdal Realskole 1943-1974, utgitt av Ådne Fardal Klev på Sommerdalen forlag i 2010. Se nedenfor. Dette bildet ble tatt 25 år seinere enn i 1961 i forbindelse med jubileet. Jeg var ikke til stede da bildet ble tatt, ser det ut til. Så jeg henger på et eget bilde fra 1961.

 

Grønnruss ved Lyngdal Realskole 1961.

Du finner mer om Lyngdal Realskole som jeg har skrevet eller tatt bilde av i boka Lyngdal Realskole 1943-1974 side 118, 153 og 179.

 

Lyngdal 16. oktober 2017.

Trygve Omland

Veien til Betlehem fra Lyngdal Misjonskirke 2017.

I går kveld 14.10.2017 fikk jeg telefonhilsen fra barnebarnet Thora. Hun ville vite om jeg så på Stjernekamp, og hvem jeg stemte på. Jeg stemte på Lisa Børud, sa jeg, og det gjorde Thora også. Så fortalte Thora at hun skulle opptre i Lyngdal Misjonskirke på søndag kl 11. som Lydia i Veien til Betlehem. Derfor dro vi til gudstjeneste i Misjonskirken i dag. Einar Kvavik presenterte oppgaver som måtte løses for å gjennomføre det imponerende opplegget for Veien til Betlehem. Første pilegrimsreise i år blir 24.11, og til sammen blir det 14 vandringer. Er det ikke på tide at NRK TV lager et program om Veien til Betlehem?

 

Bildet av Einar Kvavik og vårt barnebarn, Thora, tok jeg etter at de var ferdig med en vandring et tidligere år.

 

Einar forteller om hvordan historien om Veien til Betlehem starter en tung og mørk 3. juledag 2006. Jeg , Pottemaker Jakob, da som Einar, gikk tur på Prestneset. Det er et område jeg ofte har brukt som tur og rekreasjonsområde for meg selv, venner og familie. Det var mørkt, været var tungt og grått, og selv var jeg nedstemt og trist. Turen gikk med tunge steg, jeg gikk helt ned til elva og tilbake. Da jeg kom til stallen, stanset jeg. Kjente på noe som berørte meg sterkt innvendig. Noe skjedde som ikke er så lett å beskrive. Da jeg skuret jeg stod ved forvandle steg til en stall i Betlehem. Jeg så for meg vise menn, engler og hyrder. Jeg så for meg Betlehem og stjerna som lyste.

De vonde følelsene forsvant, og ble byttet med iver og begeistring. Jeg hadde fått en visjon, en visjon jeg er overbevist ble gitt fra Gud. Jeg så for meg at neste Desember skal det her nede på Prestneset foregå et julespill. Her skal historien gjøres levende for de som går vandringen. Jeg så da Veien til Betlehem. Les mer: http://veientilbetlehem.no/

Takk, Einar, at du fulgte visjonen. Jeg håper det blir tjenlig vær i år under vandringen på Prestneset. Min sterkeste og mest stemningsfulle opplevelse av vandringen var for sju år siden, da været minnet om vinter.

I 2010 kledde jeg meg godt med ullundertøy og lue med ørevarmere. Jeg hadde votter på hendene som var trukket utenpå hansker. Jeg skulle vandre til Betlehem i Lyngdal.
Fakkelbærere ledet oss fra sted til sted med Bibelen som guide fram til Veien til Betlehem
Jakob og Mirjam gikk foran, og Jakob fortalte fra Bibelen om utviklingen fra Jesu unnfangelse, om de vise menn fra øst, om kong Herodes i Jerusalem som vil drepe Jesus, om hyrdene på marken, om? 
Denne stille vandringen i mørket sammen med mange barn og voksne virket på legeme, sjel og ånd. Vi gikk gjennom en lang lystunnel med fakler. Jeg fikk tid til ettertanke. Gud kom, kommer og skal komme til vår jord med fred og forsoning. 
Mens vi gikk på den humpete traktorveien og i ulendt terreng i mørket, hørte vi julesanger fylle luften langs elva Lygna. Vi så sauer i flokk og engler med budskap fra Gud, og  vi hørte lovsang fra det høye. Hjernen ble et verksted for fantasi og fri flyt av tanker fra Gud og egne erfaringer.Rundt 300 sko knitret i harde steiner og frossen jord. Vinden strøk de kalde kinnene. Elva rant rolig og trofast hele tiden. Gud spilte på mange, ulike strenger i sin store konsertsal på Prestneset.

 

Fra venstre Thora i Lyngdal Misjonskirke 15.10.2017 da Veien til Betlehem 2017 ble presentert.

 

Lyngdal 15.10.2017

Trygve Omland

Basar på Å bedehus ble et blinkskudd.

Hva er det som foregår her, tenkte jeg, da vi kom i bil til Å bedehus i går kveld 13. oktober 2017. Vi skulle på basar i regi av Egilstad og Årnes Kvinneforening. Det må være noe annet enn basar som samler alle disse bilene, tenkte jeg. Jeg hadde problem med å finne en grei parkeringsplass. Bilen ble stående ved Lyngdal gravkapell. Da vi kom inn i møtesalen i bedehuskjelleren rett før basaren skulle begynne, ble vi overveldet av en fullsatt sal. Ca 120 personer hadde fått plass rundt bordene. En tradisjonell basar trakk til seg en masse mennesker fra mange steder, både fra Egilstad og Årnes, tenker jeg, men også fra mange andre steder. Her kom det  nok noen som har tilknytning til tidligere medlemmer i misjonsforeningen.

 

 

Frontveggen og bordet på podiet var dekket med gevinster av topp kvalitet som brodert og heklet håndarbeid og utskåret håndarbeid i tre. Gamle håndverkstradisjoner blir tatt godt vare på gjennom denne misjonsbasaren. Etter tale, solosang og en trekning var det servering av festmat med  velsmakende smørbrød og massevis med kaker. Matpausen rundt bordene var lang og koselig. Her var det tid til å leve langsomt, tid til å drøse og tid til å se ut over den store forsamlingen for å nikke gjenkjennende, hun er der ja, han er der ja.

Stillferdig gikk Helga rundt fra bort til bord for å be folk å skrive på bøkene som har de mest verdifulle gevinstene. Alle vet hvem Helga er, jeg skriver bare Helga, for hun vil ikke bli for synlig, hun sa nei til å bli fotografert. Men et par bilder av noe som hun har laget med hendene sine, må passere. Mange heier på Helga, og mange hjelper henne med å lede basaren, telle penger, selge lodd og lage mat. Alle fortjener en takk for innsatsen.

 

Gevinster på bøkene.

 

Til slutt etter 3 1/2 time med basar ble det kunngjort at det i forkant og i løpe av kvelden kom  inn 132 000 kr til misjonen. Så dro vi hjem, noen med flere gevinster, andre uten gevinst, men alle med budskapet fra Guds ord om frelse og evig liv. Budskapet i talen som Terje Fossdal holdt, var en oppfordring å vende om til Jesus. Målet er å bli overbevist om at vi blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger. Rom 3,28. Lorentz Kjenes sang mange oppbyggelige sanger før han reiste hjem til Flekkerøya.

Trygve Omland

Lyngdal 14. oktober 2017.

 

11 Luther-tur: Fredløs og forfulgt.

Wartburg i Tyskland var et tilfluktssted for Martin Luther 1521 mai -1522 mars, da Martin Luther var på  flukt fra Worms. Han var fredløs og forfulgt fordi han ikke ville trekke tilbake bøkene han hadde skrevet som talte paven i Roma midt imot.

 

 

Jeg ble fascinert av symbolverdiene,  en kanon, hvite duer og vakre blomster, som var samlet på et sted på Wartburg. I sum ble dette for meg håp om fred, rettferdig frihet, rein glede og fargerikt liv.

I Bibelen er duen brukt i flere symbolske sammenhenger. I 1. Mos. 8,8-12 sender Noa ut en due for å se om vannet hadde sunket fra jordoverflaten. Den kom tilbake med et oljeblad.

Ved Jesu dåp er alle evangelistene enig om at Den Hellige Ånd kom ned i skikkelse av en due. Les mer i Wikipedia.

 

 

Utsikt fra Wartburg. Warte betyr utsiktstårn, og burg betyr borg eller slott. En av de meste brukt salmene  som Luther skreiv, var Vår Gud han er så fast en borg. Kan oppholdet som fredløs og forfulgt på Wartburg være noe av bakgrunnen for denne salmen? Han skreiv den i 1529 etter Salme 46 i Bibelen. Slik begynner Salme 46: Gud er vår tilflukt og vår styrke, og slik slutter den: Jakobs Gud er vår faste borg.

 

 

Vi fikk ikke lov til å fotografere inne i bygningene på Wartburg. Dette bildet er fotografert av etter et annet bilde. Dette rommet  kalles Lutherstube. Her satt Luther og oversatte Det nye testamente til folkelig tysk i ca. 11 uker for nesten 500 år siden. Luther bodde anonymt her som fredløs. På denne bakgrunn tenker jeg på Jesu ord til disiplene som Luther oversatte. Ja, salig er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker onde om dere på alle vis. Matt 5,11.

Trygve Omland

Minner fra Luther-turen 13.09.2017, skrevet i Lyngdal 13. oktober 2017.

10. Luther-tur: Bibelen på folkespråket.

Martin Luther så på Skriften, det vil si Bibelen, som den aller høyeste og edleste helligdom, ja, den aller rikeste berggruve som aldri kan graves tom.

På vår reise i Luthers fotspor med Kristiansand Blå Kors 13. september 2017 gikk vi sakte oppover trinn for trinn til vi nådde høydepunktet Wartburg. På toppen av fjellet blåste det kraftig. Det ble som et symbol på at vinden river voldsomt i dem som går mot strømmen og står fast i stormen.

 

Fotografert av fra brosjyre.

 

Luther søkte tilflukt på Wartburg fra tidlig mai 1521 til mars 1522. I slutten av mai ble han lyst fredløs av Riksdagen i Worms fordi han ikke ville bøye seg for paven i Roma og den romersk-katolske kirke. I et lite rom som nå kallles Lutherstube, satt den forfulgte Luther og oversatte Det nye testamente fra gresk til folkelig tysk på ca 11. uker. Oversettelsen kom ut i Wittenberg september 1522. Første opplag ble fort utsolgt, og det kom en rekke nye opplag inntil hele Bibelen forelå i 1534. Språket i den nye oversettelsen var folkespråket som barna i gata, husmora på kjøkkenet og den vanlige mannen på markedet snakket.

 

Malerie av Paul Thumann. Bildet fotografert av fra Luthers Bilderbiografie.

 

 Til hvert enkelt skrift i Det nye testamente skreiv Luther en forklarende fortale. I 1738 fikk fortalen til Romerbrevet kirkehistorisk betydning. Presten John Wesley hørte denne talen lest opp i en menighet i London. Gud virket da i hjertet hans gjennom troen på Kristus. Han følte at hjertet ble underlig varmt, og han følte at han stolte på Kristus alene for frelsen. Han sa at han fikk en visshet om at Kristus hadde tatt bort hans synder og frelst han fra syndens og dødens lov. Dette ble starten på vekkelsen som førte til at Metodistkirken ble til. Metodistkirken er et av verdens største kirkesamfunn med over 80 millioner medlemmer. I Norge har vi 46 menigheter og over 12.000 medlemmer. Luther satte spor i mange andre kirker enn den evangelisk-lutherske.

Kilder:

Lerfeldt, Svend, Lutherboken, Lunde Forlag 1977.

Luthers Bilderbiografie, Die einstigen reformastionszimmer der Wartburg.

Magerøy, Lars Inge, Munken som endret Europa, Luther Forlag 2016.

http://www.metodistkirken.no/hoved/om

Trygve Omland

Lyngdal 13. september 2017

Fri om du er frisk eller syk.

Alt Halvorsens tale sist søndag i Lyngdal bedehus inspirerte meg til å dele noen tanker om Jesu møte med syke.

 

 

Fortellingen om Jesus som helbredet Simon Peters svigermor finner vi i evangeliet etter Matt 8,38-41, Mark 1,29-34, og Luk4,38-41. Her bruker jeg alle tre evangeliene til å få fram helheten.

Jesus brøt opp fra synagogen og gikk hjem til Simon Peter.  Da Jesus kom hjem til Simon Peter, så han at hans svigermor lå til sengs med høy feber. De fortalte det straks til Jesus, og de ba han hjelpe henne. Han gikk bort til henne, grep henne i hånden og reiste henne opp. Feberen slapp henne, og hun stelte for dem.

Jesus kan helbrede på forskjellige måter, eller han kan la være å helbrede for å vise den syke verdier som er større enn å være frisk.

En måte å møte sykdom på kan være å be over den syke og salve han eller henne med olje i Herrens navn i samsvar med Jakobs brev 5, 14-16. Den syke kan kalle til seg menighetens eldste. Det kan være modne, troende kvinner og menn med troserfaring og tillit i menigheten. De kan ta med seg ei flaske med olje, salve den syke og be i Herrens navn.

Jesus kan bruke ytre midler når han møter syke: Håndspåleggelse, berøring med en finger eller smøring av olje på det syke stedet. Vekten ligger ikke på det ytre, men på at bønnen skjer ut fra Herrens død for våre synder og hans oppstandelse som seier over døden. Det som skjer i Herrens navn, skjer ut fra Jesu person. Gud bruker oljen som synlig middel på hans usynlige nåde og makt.

Når vi salver en syk, gjerne med korsets tegn på panna, innvier vi den syke med legeme, sjel og ånd til Herren. Da skal troens bønn redde den syke. Herren skal gi den syke den hjelp han trenger, om han blir frisk eller fortsetter å være syk. Herren skal reise den syke opp. Det kan bety at Herren reiser den syke opp til å la alt som tynger ligge i Herrens omsorg enten han blir frisk, friskere eller fortsatt syk. Den syke kan si med sangen: Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer.

Har den syke gjort synd, skal han få den tilgitt. Den syke er da fri fra Guds straff og hundre prosent tilgitt, fri uansett hva som skjer med sykdommen. Synden er totalt tilgitt når vi bekjenner våre synder for Gud og tar imot Jesus.

Den syke trenger ikke mer tro enn å be om hjelp. Når en person som er rettferdiggjort ved troen på Jesus alene, så skjer det noe som blir til hjelp for den syke. Hjelpen er å være i Herrens hender uansett tilstanden i kroppen.

Er du syk, kan du gå direkte til Jesus i bønn uten å gå veien om å bli salvet med olje i Herrens navn. Jesus vil møte deg der du er. Salving i Herrens navn er ikke en betingelse for å få hjelp, men en mulighet som noen har nytte av.

I Jak. 5,16 leser vi: Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.

Trygve Omland

Lyngdal 11. oktober 2017.

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
Trygve Omland

Trygve Omland

73, Lyngdal

Nysgjerrig på nye kommunikasjonsmuligheter.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits