hits

Godt forhold mellom Amerika og Kina.

Det kan være spennende å følge lange historiske linjer mellom små og store steder. Ved veis ende på en liten heiegård på Birkestøl i Lyngdal bodde det på slutten av 1800-tallet en barneflokk på fire. To ble boende på Birkestøl, Malene f. 1890 og Martin f. 1898, begge ugifte. To reiste til Amerika, Abraham f. 1898 og Jakob f. 1893. Terje Rom overtok gården i 1952.

 

Bildet av Robert Rom. Han bodde mange år i Amerika.  Her står han foran huset på Birkestøl som pastor J Jacobsen kom fra. De to hadde det til felles at de var knyttet til Amerika.

 

Terje har funnet mange interessante dokumenter på den lille, avsides gården på 70 dekar, derav 12 dekar dyrket mark. I går fikk jeg et hefte av Terje fra 1920 med årsrapporter fra De evangeliske Frikirkeforeninger i Nord Amerika som var norske og danske, ser det ut til. J Jacobsen står det på tredje side skrevet med hånd. Dette må være navnet på Jakob fra Birkestøl som i 1920 var 27 år. Han ble pastor i Amerika.

Det som vekket min nysgjerrighet var noe som sto skrevet om forholdet mellom Kina og Amerika.  I dag 18. April 2018 er det politiske forholdet mellom de to stormaktene kjølig og spent. Går vi ca. 100 år tilbake i tid berettes det i heftet fra 1920 om kirke og misjon at et godt forhold var rådende mellom Amerika og Kina, og Kina ventet alt godt fra Amerika.

En kvinne forteller i heftet om store vekkelser i Kina, om folk i Kina  som hadde vendt seg bort fra sine avguder for å tjene den levende Gud.

Flere templer er overdratt til misjonen. Disse var nå omordnet til steder for bønn, sang og evangelisk forkynnelse. Rå røvere og hedenske soldater hadde vist de kristne respekt. Gud hadde på en særskilt måte beskyttet dem under opprørene, fortalte kvinnen.

 

Bildet over. Jeg besøkte noen menigheter i Kina i 2013, to ganger i fullsatte kirker. Bildet under er fra en svart menighet i Amerika som vi besøkte i 2015. Se alle flaggene fra forskjellige land. Menighetene rundt i verden og den verdensvide kristne kirken er en viktig ressurs med sikte på fellesskap og fred.

.

 

Jeg tenker: Kan det ligge skjulte muligheter i kirke og misjon til å styrke tilliten mellom store land som Kina og Amerika?

Lyngdal 18. April 2018.

Trygve Omland

Presten med de gode replikkene.

I går 16. april 2018 satt fire menn i Lyngdal bibliotek og leste aviser og pratet om løst og fast. Presten Theisen ble tema. Jeg husker ikke grunnen til det. Men det førte til at jeg i dag fikk lyst til å dele noen historier om den gode presten fra Spind.

Presten Eilert Nikolai Theisen var født 1877 på Reisvåg i Spind. Han var en sindig og alvorlig mann.

En som var sammen med Theisen i militærtjeneste, har fortalt en historie til ettertanke om Theisen. Når det ble kveld og dagens tjeneste var slutt, forsvant han. De lurte på hvor han ble av. Noen gjettet på at han var på stevnemøte med ei jente. En dag ble de enige om å utforske dette. De vaktet på ham og fulgte med han på avstand. Da de kom et godt stykke inn i marken, kom de over han bak en stor stein. Det viste seg at han hadde bønnestund bak steinen. Det gjorde et sterkt inntrykk på soldatene. De fikk høye tanker om ham. Hvis Theisen var blitt ertet før, ble det helt slutt på det.

Illustrasjonsbilde som jeg tok  04.04.2013 i Hong Kong. Misjonær Annie Skau Berntsen blir husket i Håpets Havn  i Hong Kong med en åpen bibel og en bønnestein. Jeg fant her en sammenheng mellom en prest i Norge og en misjonær utsendt fra Norge.

I 1921 ble Theisen utnevnt til residerende kapelan i Kristiansand Domkirke. Han var godt likt. En gang han skulle forrette ved en kirkelig handling, kom han tidlig til kirka. Han gikk da ut av kirka og røykte pipe. Formannen i menighetsrådet kom da syklende forbi. Da han så Theisen, bremset han opp sa: Tror du Vårherre brukte å røyke da han vandret her nede på jorden? ? Det vet jeg ikke, men han syklet ikke, svarte Theisen.

Under 2. Verdenskrig i 1942, da Theisen var sokneprest i Gamlebyen menighet i Oslo, ble han stilt for en tyske gestaporett. De klaget over at han hadde nektet å jordfeste en nazist.  Det må være en misforståelse, sa Theisen, for jeg skulle med glede jordfeste alle nazister i Norge.

Når noen spurte ham om hans særlige interesser, svarte han blant annet: Å være en kristen og hjelpe andre til å bli det.

Kilde: Artikkel i Vårt Land 23. April 1980 av Andreas Sæveland.

Lyngdal 17. April 2018.

Trygve omland.

Guds menighet er jordens største under.

Mens verdensriker stiger og de synker, ... 

Er natten lang, er kampen full av kvaler, ...

Som en kontrast til krigen synger vi om håpet at:

Kristus er i all evighet den samme,

og fast hans rike på sin klippe står.

Kirken går mot fullkommenhetens vår.

Slik kunne vi fortsette å vise fram kontrastene mellom krigen og Kristus.

Guds menighet er  et annerledes folk.

Fangen var den første forfatteren som ble fengslet av nazistene under krigen. Etterpå skreiv han boka I nazistenes fengsel. Han skriver : Jeg lærte en ting denne tiden, som jeg alltid kommer å være takknemlig for:

min kropp med dens elendighet er min, men den er ikke meg.

Salmen er oversatt til dansk, svensk og engelsk, og den finnes blant annet i den danske salmeboken (2002) og den finlandssvenske (1986).

Slik slutter salmen:

Det er Guds eget ord: Du skal ha trengsel,

men kjemp frimodig - se, jeg kommer snart!

Lyngdal 2018

Trygve Omland

Kilder:

Store Norsk Leksikon.

Norsk salmebok.

Lundes sang & salmeleksikon.

 

Nils Abrahamsen fra Lyngdal kjent for god sang og musikk.

Nils Abrahamsen fra Lyngdal hadde mange flotte programmer i NRK Radio søndag morgen. Vi så han også på TV-skjermen i forbindelse med sangprogrammer. Jeg kom tilfeldig over hans navn.

Nils burde bli mer kjent blant oss som bor i Lyngdal i dag 14. april 2018. I 1998 ga han ut på Lunde forlag boka Sangtimen med Nils Abrahamsen. Det er 20 år siden denne boka kom ut, altså et lite jubileum. Siden vi liker kua her i Lyngdal, siterer jeg et lite vers fra denne boka:

Melke ku, du og du,
la nå melken strømme.
Når den står, snart vi får
tykk og deilig rømme.

 

Bildet fra www.vl.no

Jeg, Trygve Omland, siterer fra Wikipedia: Nils Abrahamsen
Født 4. april 1945 (73 år)
Beskjeftigelse Journalist, dirigent
Nasjonalitet Norge
Nils Abrahamsen (født 4. april 1945 i Lyngdal) er en norsk sangmann og programleder for NRK.[1][2]

Han er oppvokst i Lyngdal, flyttet til Bergen rundt 1970 og skrev hovedfagsoppgave ved Bergen lærerhøgskole om Ten Sing i 1977. Så fikk han i 1978 jobb som programsekretær i musikk for NRK og ble den første ansatt utenfor Marienlyst. Allerede i 1979 var han på plass med Musikk landet rundt fra et orkesterkurs i Nordfjordeid.

Han ledet dobbeltkvartetten Bergen Jubilee Singers (etablert 1975) samt skrev både melodier og og arrangement. De vant prisen for årets kristne plate av ungdomsbladet Treff, for deres plate «Lead me».

Fra 1980 til 1992 ble han nasjonalt kjent som musikalsk ansvarlig i TV-serien Syng med oss som sendte direkte korsang fra Grieghallen under ledelse av Bjørn Tore André (1928?1996). Med Håkon Dahl ledet han i 1980 «Salmer og sanger vi gjerne hører», og året etter Musikk landet rundt: Fra Hordaland.

Høsten 1982 sa Sverre Kjelsberg (født 1946) at Abrahamsen hadde misbrukt hans Ellinors vise (forøvrig skrevet av Klaus Hagerup, født 1946) ? «ikke uvanlig» repliserte Abrahamsen i en avisnotis.[3]

I 1988 stod Den norske misjonsallianse bak da Abrahamsen besøkte norske kolonier i Hong Kong, Taiwan og Manila med den norske sekstetten «Freedom Quartet» som sang negro spirituals.[4]

I 1989 var Abrahamsen sentral da NRK dekket de 37. Festspillene i Bergen på P1 og P2. I og med NRK Hordalands utvidelse i 1992 ble han påtenkt å lage program for Norgesglasset sammen med Svein Haaland og Kjell Fuglehaug.

Etter tredelingen (til P1, P2 og P3) ledet han fra oktober 1993 Sangtimen på P1 søndagsmorgener,[5] et program som hadde sin siste sending 26. april 2015.[6] Fra 2005 ble det sendt fra hans hjemsted Stord.[7]

Lyngdal 15. april 2018.

Trygve Omland.

Forløper til Anne Cath Vestlys familiepark.

 Under Kaffekoppen i Lyngdal kirkesenter tirsdag 10. April 2018 ble Anne Cath Vestlys familiepark og museum presentert. Gaute Ubostad delte sine vyer og visjoner om museet og parken ved Myrveien på en engasjerende måte. Han talte til en stor forsamling.

 

Bildet av Anne-Cath Vestly er fra Store Norske Leksikon, bildet er ved Erlend Aas/NTB Scanpix gjengitt med tillatelse sto det under bildet.

 

Jeg kom etterpå til å tenke på noe som skjedde våren 1994 i området. I en artikkel om Lokale livsårer fra Lyngdal Jordbruksskole skreiv jeg i Lyngdalsboka 1994 side 2 om en ny natursti i det området der familieparken skal være.

Gjennom tekster og bilder i Farsunds Avis og Fædrelandsvennen  ble naturstien gjort kjent. Løypa er utmerket for folk i alle aldre, skreiv en journalist. Jeg skreiv videre:

Vil du forlate bilen og bruke beina, kan du parkere ved hagebrukssenteret (nå nedlagt) og så finne naturstien på andre siden av veien. Langs stien ser du informasjonsskilt om trær, dyr og naturskjøtsel. Du ser uvanlig mange slags trær som edelgran, sypress, lerk og kristtorn. Du kan se rådyr i skumringstimer morgen og kveld.

Naturen er et synlig resultat av praksisundervisning for en halv klasse ved grunnkurset på Lyngdal Jordbruksskole. Løypa er halvannen kilometer lang, men målet er ei løype som er tre til fire kilometer. Lærer Oddvar Skårland var en sentral person i prosjektet om natursti.

 

Kan denne lille naturstien være en forløper til en stor familiepark?

Bildet av Anne-Cath Vestly er tatt fra https://nbl.snl.no/Anne-Cath_Vestly

Bildet av lærer Oddvar Skårland med elever er fotografert fra Lyngdalsboka 1994.

Lyngdal 13. April 2018

Trygve Omland.

 

Fjøsvarme og varme kuer.

 

Fjøsvarme er et dikt av Kaspara Mørk. Jeg vil her fokusere på en strofe i diktet som kan passe til temaet melk. Hele diktet har fem strofer eller vers, og det står skrevet i boka Bonden i norske dikt, 1988. Tegningen er også tatt fra denne boka. Det passer godt til Lyngdalskua før i tida.

 

 

Je finner bøtta og mjølkekrakken

Og pusser juret slik je er vant.

Je hviler hue i krøttervangen

Mens froa stiger mot bøttekanten.

Vi som har melket ei ku med hendene, kjenner oss igjen i dette diktet. Fjøsvarmen og varmen fra magen på ku var lik om du melka i Lyngdal eller på gården Bjerke i Kråkstad.

Kaspara Mørk ble født på Borud Mellom i Enebakk i 1904. Hun var eldst av fire søsken. Moren døde da Kaspara var ti år gammel, så hun måtte tidlig ta ansvar. I 1930 giftet hun seg med Anton Mørk på gården Bjerke i Kråkstad. Kaspara Mørk viste oss poesien i det jordnære. Hun skrev både prologer, dikt og sketsjer.

Mørks beste dikt er de som formidler stemninger og små opplevelser som gir ettertanke.Folk kjenner seg igjen i dem, noe som også er et tegn på et godt dikt. Det geniale ved Kaspara Mørk er at hun vokste opp i en tid da gamle, verdifulle tradisjoner ennå ble holdt i hevd. Hun begynte å skrive for alvor først da disse tradisjonene holdt på å forsvinne.

Kilde:  Sitat fra http://www.des-norge.no/ski-historielag/lokalhistorie/00/16pers/m..htmiden er sist oppdatert: 15.05.06

Lyngdal 12. April 2018.

Trygve Omland

Krigsdagen 9. april 1940 til Dydland i Kvås

Eg vart minna om ei historie som Kjell Stuestøl fortalde i Lyngdalsboka 2007 om skuleveg til Dydland.

9. april 1940 reiste Teodor Stuestøl med kona og deira fem born frå Kristiansand til Dydland i Kvås.  Dei hadde ei dramatisk reise med stopp på grunn av bensinmangel, men dei kom fram til Dydland. Dei budde i ei løe mens Teodor bygde ei tømmerhytte.

Kjell Stuestøl fortel i Lyngdalsboka 2007 s. 3.

Under andre verdenskrig og i åra etterpå gjekk borna på Dydland til Vemestad på skule. Det var lang veg, først ned fjellet til dalen og så utetter dalen frå Kvås til Vemestad. Det er om lag 6 km til saman, 3 km til Kvås og 3 km i dalen?

Utover hausten var det mørkt når vi gjekk og mørkt når vi kom heim.

Om vinteren var det verre. .. Det kunne vere strevsamt når skiene kladda. Kladdane kunne bli mange centimeter tykke. Vi skrapa snøen av og gnei skiene med grovt salt...

Det var farleg skrått og isete. Vi hadde då liggande ei øks som vi hogg spor i isen med så vi kunne komme forbi?

Alle gjekk på ski, unge som gamle, Dorthea Fidjestøl gjekk på ski med med fotsid stakk og kom susande nedover bakkane. Ho brukte ein kraftig stav, og bremsa, og i dei brattaste sat ho på staven.

Kan dette kallast ekstremsport?

 

Lygna ved Kvåsfossen.

Sjå meir om livet på Dydland i Kvås  i Lyngdalsboka 2007.

Trygve Omland

9. april 2014/2018.

Barn og ungdom på Undeland Misjonsgård.

Barn og ungdom er den viktigste målgruppen for alt misjonsarbeid. Naturen på Undeland er midt i blinken for alle alderstrinn. 

Bildet nedenfor viser glimt av muligheter til å oppleve husdyr og gamle hus, kanotur og hopp i trampoline, grilling og lek.

 

Den 7. april 2018 var jeg på misjonsstevne og årsmøte for Lista og Mandal Fellesforening for Norsk luthersk Misjonssamband. Arrangementet forgikk i låven på Undeland Misjonsgård. Barne- og ungdomsarbeidet kom da i fokus: Hvordan kan vi nå fram til den nye generasjonen?

Jeg vil peke på et par tilbud som virker spennende.

1. Motorleir 4.-6. mai 2018. Holy Riders blir med og gir mulighet til å prøvekjøre hvis været tillater det.
 

2. Aktiviteter for barn og ungdom på Undelandsuka 21.-24. juni 2018.

Det er mulighet for en rekke ute-aktiviteter for små og store: Kanopadling, safari i skogen, fotball, bading både i Undelandsvannet og i stamp, kulturløype. Lørdag arrangeres det kanotur til Sølvberget, der det blir grilling av pølser og karbonader til lunsj. Parallelt er det tur gjennom skogen til samme sted. Det er da mulig å gjøre bytte fra å padle til å gå, og omvendt.

3. Undeland blir brukt til samling for konfirmanter blant annet fra menigheter i Hægebostad, Eiken og Flekkerøy.

Jeg har hatt gleden av å ha med barnebarn til Undeland. Det var vellykket. Der er mange ulike muligheter til sport og lek i vakker natur.

 

Dette bildet tok jeg 7. april 2018 på Misjonsstevnet. Er det noen som lengter fram til sommer og snøfritt landskap?

 


.Sommeren på Undeland ser vi fram til. Huset vi ser på bildet, kan gi en opplevelse av hvordan det var å være husmann med liten plass.

Om sommeren er ungdommer fra menigheter i Nord-Tyskland på Undeland. De liker naturen og friheten, og de setter pris på å ikke bli forstyrret. Arrangørene fra Tyskland vil gjerne ha enda mer tid til rådighet på Undeland. 

 

Lyngdal 9. april 2018.

Trygve Omland

 

 

Svikeren ble den betrodde lederen.

Søndagens tekst  2. søndag i påsketida.

15 Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse? Han svarte: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø lammene mine!16 Igjen, for annen gang, sier han: Simon, sønn av Johannes, elsker du meg? Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær, svarte Peter. Jesus sier: Vær gjeter for sauene mine! 17 Så sier han for tredje gang: Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø sauene mine! 18 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.19 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: Følg meg! Joh 21,15-19.

Til ettertanke:

1. Hvorfor brukes det her begge navnene  Simon Peter?   

2. Hvorfor spør Jesus tre ganger Simon om han elsker ham?

3. Hva viser at Peter elsker Jesus?

4. Hvorfor sier Peter at Jesus vet alt?

5. Hvorfor kaller Peter Jesus for Herre?

6. Hva slags død skulle Peter ære Gud med?

7. Hva forteller statuen om Jesus og Peter? Se på kroppsholdningen, ansiktene, hendene og staven.

8. Hva slags oppgave fikk Peter?

 

Statue av Jesus og Peter ved Genesaretsjøen. Bildet tok jeg i 1986. Det viser til søndagens tekst.

 

Lyngdal 8. april 2018.

Trygve Omland.

Forsidebilder i norske ukeblader.

Austad Historielag klarte å fylle Austad Grendehus den 5. april 2018 med mennesker som var interessert i musikk, sang og bilder fra Lyngdal og Austad på 1950-1960-tallet. Det ble en minnerik kveld. Helt bak i salen var det lagt ut blader fra før i tida. Jeg ble fascinert av et forsidebilde på Norsk Ukeblad fra april 1946. Da var jeg to år. Nå er jeg 74 år. Forsidebildene på ukebladene har forandret seg mye gjennom 72 år.

 

Kan vi ha håp om å se et forsidebilde på ukeblad i dag med samme motiv som i 1946?

Hva forteller dette bildet om det norske samfunn kort tid etter krigens slutt i 1945?

 

Lyngdal 7. april 2018.

Trygve Omland

Kåret til knekt i UNIFIL/NORBATT XI.

Begrepet Knekt kommer fra tysk. Det er et gammelt ord for soldat eller kriger til fots. Her er det uttrykk for en soldat som har gjort noen tapper som andre kan le av. I forbindelse med Forsvarets utdeling av ca. 2300 medaljer i dag 6. april 2018 til veteraner som har gjort tjeneste i UNIFIL 1978-1998, mimrer jeg om en annen slags markering som gir rom for smil og latter. Humor er et viktig vitamin i en alvorstung hverdag.

Jeg har gjort mange tabber. Da jeg var bataljonsprest i Libanon i 1983, gjorde jeg tre tabber som ble til en triumf. Jeg ble tildelt Sigurd Jorsalfar Orden med rang av Knekt den 12. november kort tid før min tjeneste i De Forente Nasjoner var slutt. Mens jeg knelte, ble jeg med stil slått til knekt i byen Ebel es Saqi i Sør-Libanon. Jeg gjorde tre tabber som mine kollegaer kunne humre og le over.

1. tabbe. Før avreise fra Gardermoen ble Norbatt 11 med 660 personer stilt opp for å bli sjekket av Sjefen for Hæren. Alle formaliteter var nøye øvd inn. Bataljonssjefen og sjefen for Hæren kommer bort til meg, der jeg står i stram giv vakt. Ingen snakker. Stillheten og stundens alvor skaper små indre skjelvinger. Sjefen i Hæren ser rett på meg og spør: Hva er din oppgave? Jeg hadde øvd på å si: Jeg er bataljonsprest, general. Men jeg sier i stedet: Jeg er bataljonsjef, general. Mitt svar ble ikke godtatt. Bataljonsjefen sto rett foran meg. Han ville selvfølgelig ikke gi fra seg sin stilling som sjef. Jeg måtte svare en gang til, og denne gangen ble det rett. Mitt nervøse forsøk på å bli bataljonsjef var mislykket. Mitt kuppforsøk ble en fiasko. Men seinere ble tabben til triumf.

2. tabbe. I offisersmessa i Libanon var det et rom hvor vi kunne henge fra oss utstyr som vi ikke ha bruk for i messa. En dag hengte jeg fra meg utstyret på feil knagg. Bataljonssjefen kom også til messa. Han hadde en fast knagg på veggen. Den var nå okkupert. Det er en alvorlig sak å bruke knaggen som tilhører den øverste sjefen i bataljonen. I løpet av kort tid ble det avslørt hvem som var synderen. Bataljonpresten forsøkte for andre i gang å tilrive seg stillingen som bataljonsjef. Denne pinlige affæren ble siden en brikke i begrunnelsen for å erklære meg som knekt. Tabben ble til en triumf.

3. tabbe. Jeg ledet rundt ti bibelturer fra Libanon og inn i Israel som hver gang varte i tre dager. Turene var populære blant menige soldater og offiserer. Jeg delt ut ca 200 felttestamenter (nytestamenter) til ca 200 som var med på turene. Under en tur kjente jeg ubehag i magen. Vi var i Betlehem og besøkte grotten som vises fram som Jesu fødested. Jeg leste utdrag av juleevangeliet om at dere er i dag en frelser født. Jeg tror julens budskap berørte mange i grotten. Seinere sitter vi rundt et bord på en restaurant i Betlehem som bugner av arabiske matretter. Jeg orker ikke å smake på noen delikatesser. Min mage har meldt om indre opprør. I bussen på vei til Jerusalem ba jeg intenst til Herren Jesus, julens juvel. Vi stoppet på Oljeberget. Jeg fant meg en plass ved noen tomme brusbokser. Der kom bønnesvaret ut av munnen. Det veltet ut. Jeg kjente meg lettere. Nå kunne jeg gå rolig med tom mage ned til Alle Nasjoners Kirke i Getsemane og knele ved alterringen for å takke for bønnesvaret. Noen mente at det ikke var mange prester som hadde spydd på Oljeberget. Selv om dette kan kalles en tabbe, så ble også det til en triumf.

 

PS: Jeg er medlem av Edru Livsstil Det Norske Totalavholdslag. DS. 

Lyngdal 6. april 2018.

Trygve Omland

Bataljonsprest

Forsvarets medalje til UNIFIL-veteraner.

Forsvaret deler i dag ute ca. 2300 medalje til veteraner for tjeneste i Libanon.

På 31 forskjellige steder i landet vil Forsvarets avdelinger gjennomføre markeringer med medaljeseremoni for UNIFIL-veteraner 6. april 2018. Jeg har allerede fått denne medaljen for tjeneste i Libanon i 1983. Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner ble ikke innstiftet før i år 2000, to år etter at de siste UNIFIL-soldatene hadde kommet hjem. Nesten 3000 personer vil delta på arrangementene 6. april. Rundt 2300 av disse vil motta medalje.

I forbindelse med markeringen for å anerkjenne innsatsen til veteranene vil jeg gi et glimt fra en dramatisk dag i Libanon.

Valg mellom selvmordsangrep og Aksjon Menneskeverd.

Det er søndag morgen den 23.10.1983 i Ebel Es Saqi. Jeg forbereder en preken på engelsk om How do we see God? Joh 12,44-50. Stillhet preger rommet. Den siste setningen jeg har skrevet er : And Jesus himself says: Anyone who has seen me has seen the Father. Da kommer løytnant Svarstad inn raskt. Han er informasjonsoffiser. Han har hørt på radio. Han sier at det har vært et selvmordsangrep i Beirut. 300 kg sprengstoff har eksplodert. Over 100 amerikanere er drept. Drapstallet var langt høyere.

Selvmordsbomberen hadde som mål å ramme Den multinasjonale styrken i Beirut. Han kjørte inn i US Marine-basen i Beirut. 241 mistet livet. Tjue sekunder seinere  er det hovedkvarteret til et franske regiment som går i luften. 58 blir drept.  En ukjent gruppe som kaller seg Islamic påtok seg ansvaret. USA hevdet at Hezballah sto bak.  (S. 99 i boka : kamp for fred UNIFIL i Libanon - Norge i UNIFIL 1978-1998.av Wegger Strømmen og Dag Leraand.)

I Norge har de Aksjon Menneskeverd på TV, og vi med via Radio Norbatt. Den norske FN-styrken ga kr 28 000 til Aksjon Menneskeverd. I Beirut raste brutaliteten.

Vi hadde grunn til å søke etter Jesu ansikt, så vi finner Guds trofaste kjærlighet, rettferdighet, forsoning og fred, tenker jeg.

Aksjon Menneskeverd blir det alltid behov for i kampen mot ondskapen, og for fred og frihet.

Se mer: https://itjenestefornorge.no/bidrag/271

Lyngdal 6. april 2018.

Trygve Omland

 

Søkte Allah Fant Jesus

Jeg leser nå ei bok om en troende muslim som møter kristendommen. Nabeel Qureshi søkte Allah, men han fant Jesus. Han gransket grundig islamsk og kristen litteratur. Det ga ham nye vennskap. Gjennom en kristen studiekamerat møter han sterke argumenter for Jesu oppstandelse og rett til å hevde at han var Gud. En kristen som hette Mike, la fram flere grunner for at Jesus var oppstanden.

 

Bildet viser forsida til boka.

Faktum nummer en er at Jesus døde ved korsfestelse. 

Se side 150-157. Mike sa at forskere er enstemte på at Jesu død på korset er en av de sikreste hendelsen i historia.

Faktum nummer to er at Jesu grav var tom få dager etter korsfestelsen.

Den kristne bevegelsen var grunnlagt på at Jesus hadde blitt reist opp fra de døde og ikke lenger var død. Hvis Jesus fremdeles hadde vært i graven, kunne hans motstandere ha hentet liket og gått gjennom gatene for å vise det fram. De fleste jøder trodde på legemlig oppstandelse og på at den døde kroppen ville bli oppreist på den ytterste dag og forvandlet til en udødelig kropp. Jesu disipler påsto at Jesus var stått opp fra de døde, og at det var hans døde kropp som sto opp igjen. Ledere på Jesu tid som var mot Jesus, påsto at Jesu disipler hadde stjålet Jesu døde kropp, og da var graven tom.

Faktum nummer tre er vitnesbyrdet om Jesu oppstandelse. Ved flere anledninger trodde Jesu disipler at de så Jesus som oppreist fra de døde. Også fiender av Jesus kunne bevitne at Jesus hadde vist seg. Jesu disipler var villig til å gå i døden for troen på Jesu oppstandelse. Mennesker som hadde vært motstandere av Jesus, var seinere villig til å dø for troen på oppstandelsen, nemlig Paulus og Jakob.

Disse tre grunnene til at Jesus ble oppreist fra de døde, er presentert på en kortfattet måte her. Jeg viser for øvrig til grundigere argumentasjon i boka Søkte Allah Fant Jesus som er på 300 sider. Boka kom ut i 2015 på Lunde forlag, 3. Opplag i 2016. Den er oversatt til norsk ved Stefan Fisher-Høyrem. Den opprinnelige utgaven på engelsk kom ut i 2014.

Lyngdal 4. April 2018.

Trygve Omland.

Påskeaften på Audnastrand leirsted samlet mange.

Påsken er Guds redningsaksjon for alle mennesker.Han vil at alle skal bli frelst gjennom troen på Jesus Kristus. Derfor må vi rope ut til alle i hele verden at Jesus er død for våre synder og oppreist til nytt liv. Hver den som tror på HAN skal ikke gå fortapt. Bildet av redskapet til å redde mennesker fra å drukne i elva ved Audnastrand, kan minne oss på påsken poeng.

 

 

Påskeaften på Audnastrand lørdag mellom langfredag og påskedagen er i ferd med å bli en god tradisjon i Indremisjonsforbundet. I år var det ca. 60 påmeldt til middagen og møtene, og det ble 28 % økning i forhold til i fjor. Folk kom fra Flekkefjord til Kristiansand og de indre bygder. Edvard Foss loste forsamlingen trygt gjennom samling med velsmakende kaffebord, påskeglimt i ord og toner, festmiddag og festkveld med gode historier og grundig undervisning ut fra Bibelen.  Jørgen Tønnessen talte tydelig Guds ord, og Kjellaug og Einar Mydland spilte og sang med høy kvalitet på innhold og fremføring.

 

 

Kveldens gjest som ikke var kunngjort, ga noen få glimt fra sitt liv som prest. Han fortalte blant annet om et lederkurs i Skolelaget på Horve leirsted i Rogaland da 26 elever ønsket å bli bedt for personlig på et møte 1. Januar 1973. Etter forbønnen var det et vitne- og bønnemøte som varte i en og en halv time. Det var personlige tanker, visesang, dikt, fri bønn, syndsbekjennelse og forslag til sang. Salmen Kom, Hellig Ånd med skapemakt ble sunget i starten av møtet på Horve. Gud svarte virkelig på den bønnen.

Påskesamlingen på Audnastrand varte i nesten seks timer. Det ble god tid til å prate med kjente og utkjente. På slutten kom det fram to spontane vitnesbyrd. En kvinne fortalte at hun hadde fått et lite kort av en prest som underviste på Kveldsbibelskole i Kristiansand i 1979. Hun hadde da vært preget av sorg og savn fordi hennes mor nylig var død. På kortet sto det en hilsen fra Bibelen. Der sto at vi kan kaste alle vår bekymringer eller sorger på Jesus, for han har omsorg for oss. Oppmuntringen hadde hun tatt vare på i nesten 40 år. Ved utgangsdøra takket en annen kvinne for en god kveld. Hun fortalte kort at hun hadde vært rusavhengig før i tida, men nå var hun fri.

Lyngdal 31. Mars 2018.

Trygve Omland

Dine hender er fulle av blomster. 

Dine hender er fulle av blomster hørte jeg noen synge på vei inn til Jesu grav i kirka som er bygd der vi tror han ble gravlagt.

Salmen ble sunget i en kø av mennesker som var på vei inn til graven. Jeg føler nesten at jeg hører salmen enda mange år etterpå.
 


1 (I) Dine hender er fulle av blomster. Hvem var det du tenkte å gi dem til? (II) Mine blomster var plukket til Jesus. Graven fant jeg tom. Han var ikke der. (I/II) Halleluja, halleluja, halleluja, halleluja. 


 
2 (I) Dine lepper er fulle av sanger. Hvorfor denne glede, hvor kom den fra? (II) Fra den grav der hans legeme hvilte - han stod opp, og verden ble fylt med sang. (I/II) Halleluja, halleluja, halleluja, halleluja. 
 
3 (I) Dine øyne er fulle av glede. Si, hva har de sett for å få slik glans? (II) De har sett Herren Jesus! Han lever! Han gir livet mening og lys hver dag. (I/II) Halleluja, halleluja, halleluja, halleluja. 
 
4 (I/II) Nei, det trengs ingen blomster til graven! Jesus, du stod opp og du bor blant oss! Våre øyne er til for å se deg. Hendene er til for å tjene deg. Halleluja, halleluja, halleluja, halleluja.

 

Tekst og melodi av Marcello Giombini 1970. Oversatt til norsk av Svein Ellingsen i 1976. Vi sang salmen som vekselsang mellom jenter og gutter i dag 1. april 2018 i Lyngdal bedehusforsamling. 

 

I Gordons Golgata er det godt å lese i Bibelen om den tomme graven, og så se en stein som er veltet bort. Se, Jesus lever. Graven er tom. Blomstene kan vi gi til andre enn Jesus. Siden han lever, legger vi ikke blomster på grava hans. 

Lyngdal 1. april 2018.

Trygve Omland

Skjærtorsdag innstiftes nattverden

I dag på skjærtorsdag spør vi: Hva gir Gud oss i nattverden?

Vi kan samle det i fire ordgrupper som begynner på s. Det betyr særdeles tilfredsstillende, den beste karakteren du kan få.

syndenes forlatelse,

styrke til kristenlivet,

samfunn med Kristus og andre kristne

og salighet på forskudd.

I dag går vi  til kapellet i Korshavn på gudstjeneste kl 17.00 for å feire skjærtorsdag.

 

Vi skal samle tankene rundt ett begrep: Syndenes forlatelse.

 Vi leser i Matt 26,26-28 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: Ta imot og spis! Dette er min kropp. Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.

Paktens blod peker på Jesu forestående død. Det blir sammenlignet med offerdyrets blod i den gamle pakt. som stadfestet forsoningen mellom Gud og mennesker. Se 2 Mos 24, 8.

En kvinne takket for en nattverdgudstjeneste som jeg hadde på et gammelt skolehus. To ungdommer gikk til nattverd for første gang, fortalte hun.Du sa at vi kommer til nattverd på Jesu rettferdighet. Det var fint at du sa det. Det må du si mange steder. 

Vi makter ikke selv som syndige mennesker å bli rettferdige for Gud. Alle har vi syndet og står uten ære hos Gud. For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke én. Rom 3,10.

Men Jesus, Guds Sønn, er rettferdig for Gud. Han levde i fullkommen lydighet mot Gud vår Far i himmelen. Derfor kunne han ta over alle våre forsømmelser og feiltrinn. Han tok imot vår urett og urettferdighet, og vi tar imot hans rettferdighet. Gratis og ufortjent regnes Kristi rettferdighet som vår egen. Det Kristus har, blir den troende sjels eiendom, sa Martin Luther. Troen eier og har Kristi rettferdighet, og dermed har vi syndenes forlatelse, den totale tilgivelsen.

Når vi kommer til nattverd, kommer vi ene og alene på Kristi rettferdighet. Da blir vi Ren og rettferdig, Himmelen verdig. (Sangboka nr 222). Vi bytter bort våre synder og får syndenes forlatelse i stedet. Kan du annet enn å si ja takk til dette bytte?

En kvinne som var glad for Jesu rettferdighet, sa til meg: Det var godt at du sa: Jeg kan også gå tom. Jeg tenker alltid på ny nåde når jeg graver ut høy i fjøset, sa. Kuene spiser daglig høy, stadig nytt høy. Vi mennesker må også spise. Vi må spise stadig på nytt Guds ord og Jesu legeme og blod i nattverden. Slik blir Jesu rettferdighet vår.

Skjærtorsdag 29. mars 2018 Lyngdal.

Trygve Omland

Lyngdal Yngreshytte samler barn og voksne.

Veggene vitner i Lyngdal Yngreshytte.

Vi var 31 samlet på Lyngdal Yngreshytte torsdag 22. mars 2018, 25 barn fra 5. klasser og 6 voksne ledere. Barna hentes i Sirdalsbuss fra Årnes skole, Lyngdal bedehus og Å barneskole.

Da jeg kom inn i hytta og så bilder på veggene og på peisen, fikk jeg lyst til å vise fram noen av dem. Kanskje en og annen får lyst til å kjøre inn til Yngreshytta for å mimre. Bildene vitner om ei hytte før i tida, og om Jesus og hans himmelfart. Jeg tenker at mange vil kjenne igjen disse bildene.

Jeg hadde andakt om Salme 37,5:

Legg din vei i Herrens hånd!

Stol på ham, så griper han inn.

Den første Yngreshytta brant ned for ca 50 år siden.

Kanskje du som leser dette, kan fortelle noe om bildene jeg har lagt ut.

Det ble tatt bilde fra utsida av dagens hytta for å vise at det enda var mye snø.

Lyngdal 24. mars 2018.

Trygve Omland

Lyngdal Yngreshytte samler mange.

I går kveld 22. mars 2018 var jeg med på Lyngdal Yngreshytte. Jeg kjørte med leder på Yngreshytta i mange år, Svein Lande. Atle Minde hentet med buss elever fra 5. klasse  på Årnes skole, i Alleen ved bedehuset og på Rom ved Å barneskole. Turen med Sirdalsbussen er på ca. 25-30 km fram og tilbake. I går kveld var det 25 barn og 5 voksne ledere. Det siste veistykket måtte de gå til fots mellom meterhøye brøytekanter. Stemningen så ut til å være fin. De som løftet blikket på fotturen tilbake til bussen, ble nok fascinert av månen og stjernene.

 

Portalen inn til Yngreshytta smelter snart. Perleporten inn til Himmelriket smelter ikke, den står enda åpen. Grip sjansen.

Programmet på Yngreshytta var uten store overraskelse. Først fikk de luftet seg litt ute i snøen, så var det en runde med bingo, deretter var det tett kø for å få tak i ei  varm pølse i brød, brus eller cola. Klokka 20.00 var det tid for felles sang og andakt som jeg skulle holde. Barna virket engasjerte. De rakte opp hånda for å si noe mer enn vi hadde tid til å følge opp. Jeg hadde med et bilde av ei stor, sterk hånd som holdt rundt ei ødelagt hytte eller et bosted som var forlatt av flyktninger. Slik kan livet bli ødelagt. Jeg sa at vi i påska kunne tenke på Guds og Jesu hånd. Jesu hånd vasket skitne tær, delte ut brød og vin i nattverden, ble spikret til korset for våre synder og ble vist fram levende etter hans oppstandelse. Vi trente på å huske utenat Salme 37,5 ved å gjenta det mange ganger. Det er et kjært ord i Bibelen for meg.

Legg din vei i Herrens hånd!

         Stol på ham, så griper han inn.

Til slutt ba vi sammen bønnen Vår Far og tok i mot Herrens velsignelse.

Lyngdal 23. mars 2018.

Trygve Omland

Lyngdal Yngreshytte samler mange.

I går kveld 22. mars 2018 var jeg med på Lyngdal Yngreshytte. Jeg kjørte med leder på Yngreshytta i mange år, Svein Lande. Atle Minde hentet med buss elever fra 5. klasse  på Årnes skole, i Alleen ved bedehuset og på Rom ved Å barneskole. Turen med Sirdalsbussen er på ca. 25-30 km fram og tilbake. I går kveld var det 25 barn og 5 voksne ledere. Det siste veistykket måtte de gå til fots mellom meterhøye brøytekanter. Stemningen så ut til å være fin. De som løftet blikket på fotturen tilbake til bussen, ble nok fascinert av månen og stjernene.

 

Portalen inn til Yngreshytta smelter snart. Perleporten inn til Himmelriket smelter ikke, den står enda åpen. Grip sjansen.

Programmet på Yngreshytta var uten store overraskelse. Først fikk de luftet seg litt ute i snøen, så var det en runde med bingo, deretter var det tett kø for å få tak i ei  varm pølse i brød, brus eller cola. Klokka 20.00 var det tid for felles sang og andakt som jeg skulle holde. Barna virket engasjerte. De rakte opp handa for å si noe mer enn vi hadde tid til å følge opp. Jeg hadde med et bilde av ei stor, sterk hånd som holdt rundt ei ødelagt hytte eller et bosted som var forlatt av flyktninger. Slik kan livet bli ødelagt. Jeg sa at vi i påska kunne tenke på Guds og Jesu hånd. Jesu hånd vasket skitne tær, delte ut brød og vin i nattverden, ble spikret til korset for våre synder og ble vist fram levende etter hans oppstandelse. Vi trente på å huske utenat Salme 37,5 ved å gjenta det mange ganger. Det er et kjært ord i Bibelen for meg.

Legg din vei i Herrens hånd!

         Stol på ham, så griper han inn.

Til slutt ba vi sammen bønnen Vår Far og tok i mot Herrens velsignelse.

Lyngdal 23. mars 2018.

Trygve Omland

 

Lyngdal Frikirke i fornyet kirkebygg.

I dag 21. mars 2018 var jeg på  arrangementet Åpen kirke i Lyngdal Frikirke.

Åpen Kirke har lenge vært et viktig samlingspunkt for folk i alle aldre i kjellerstua hver onsdag fra 11:00 til 13:00. Klokken 12.00 er det ord for dagen. Jeg var der for første gang. I dag var det Ord for dagen ved den nye hovedpastoren, Kjetil Ausland. Han leste fra Bibelen Fil 4,4-7, og han minnet oss om Guds fred i en urolig verden. Jeg tenkte straks på at det avsnittet i Guds ord fikk kona og jeg  etter en ulykke i bil for 50 år siden. Jeg ble spesielt glad i Fil. 4,7 etter at jeg fikk  hjerteinfarkt i 2006. Slik kan ord fra Bibelen komme til oss på nytt og minne oss om hva Gud har gjort med oss i vanskelige tider. Guds fred fra korset lyser mot oss fra alle kanter i vår Herre Jesus Kristus.

 

Korset lyser fra den nye veggen i Lyngdal Frikirke.

Jeg har hatt mange berikende besøk  i Lyngdal Frikirke, og takk til alle i Frikirka for det. Må Herrens velsignelse hvile over Guds folk i alle nye og gamle rom i kirka. Jeg er imponert over det jeg så av fornyelse og utvidelse av kirkebygget. Mitt første vitnesbyrd i en forsamling var i kjelleren der jeg var idag. Jeg hilser menigheten med ordet jeg leste da og ordet jeg hørte i dag.

Salme 119,9: Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord. 

Jeg leste vitnesbyrdet mitt fra bibeloversettelsen fra 1930 i det som da var Lyngdal bedehus eller bedehuset i Alleen.

Fil. 4,7: Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Lyngdal 21. mars 2018.

Trygve Omland
 

 

Forbilde i idrettsmiljøer.

Forbilde i idrettsmiljøer. 

Andreas Håtveit som var med i Mesternes mester på TV sier til Se og Hør 5. februar 2016: Når jeg ikke gjorde som mange andre, gikk på sene fester og drakk alkohol, var jeg alltid klar for trening tidlig neste morgen. Det ga meg en fordel. Men jeg har også sett baksiden av rusmisbruk. Mine foreldre har hjulpet mange med rusproblemer, sier Håtveit til VG.

Vi så han nylig igjen på TV-programmet Alle mot en.

Jeg løftet han fram på årsmøtet i Vest-Agder distrikt av DNT sist lørdag. Se nedenfor.

Lyngdal 21. mars 2018. Trygve Omland

Stort behov for DNT Edru Livsstil.

Ekte livsglede.

 

Skifestivalen i Holmenkollen endte i fullstendig kaos lørdag kveld. Det brøt ut slåsskamper mellom publikummere, og flere skal ha besvimt og fått panikk. I tillegg skal enkelte ha vært ufine og slåss mot politiet.

Slik skildrer Nettavisen 10. mars 2018  i Holmenkollen som ikke bør gjentas. 

Idrett og alkohol hører ikke sammen. Men idrett uten alkohol kan samle barn, familier, ja, alle mennesker til fantastiske fester med ekte livsglede.

I denne situasjonen kan det være nyttig å tenke gjennom det nye navnet på Det Norske Totalavholdsselskap (DNT). Edru Livsstil er nå satt i fokus sammen med en rød flamme. Da jeg skulle forberede ORD FOR DAGEN til årsmøtet i DNT Vest-Agder 17. mars 2018, ble jeg nysgjerrig på hva begrepet Edru betyr.

 

Her er døra inn til Totalen i Kristiansand i Festingsgate 9, der mange søker inn på fredager for å få fellesskap, mat og noen å snakke med i en vanskelig situasjon. Kristiansand Avholdslag viser nestekjærlighet som forbilde for oss alle. I løpet av en fredag kan opp til 70 komme innom.

Jeg slo opp i Norsk etymologisk ordbok som forklarer hvor ordene kommer fra, og hva de betyr før og nå. Der leser jeg: Edru betyr å ikke være påvirket av alkohol og å være nøktern. Det første leddet i ordet e-dru er identisk med den norrøne bokstaven Æ «alltid». Det andre leddet er beslektet med det norske ordet drøy. Ædrøy betyr da å alltid være holdbar, alltid solid, alltid pålitelig. Drøy er noe som varer lenge, som er hardt og slitesterkt. Går vi ut fra dansk og germansk språk betyr dreuga det utholdende, aktive og pågående.

Edru livsstil er altså en livsstil som er pålitelig, solid og ikke påvirket av alkohol.

Vi går så til Bibelen for å finne ut hvordan begrepet edru fungerer i der.

I 1 Tess 5 leser vi at edru brukes om å være våken, klar og forberedt på at Jesus kan komme igjen synlig når vi ikke venter det.

Vi skal være edru, kledd med tro og kjærlighet som brynje og med håpet om frelse som hjelm.

I 1 Pet4,7 leser vi: Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og edru, så dere kan be. Det vil si:  En edru livsstil er å være våken i tanker og sinn, å være forstandig og ha kontroll over seg selv.

I 1 Pet5,8 Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.

Den som er edru, er altså våken og klar til å ta opp kampen mot sin motstander djevelen som er Guds fiende.

Edru livsstil er i Bibelen er å være  våken, sindig og kjærlig.

 

Dette bilder henger på veggen i møterommet til Totalen i Kristiansand.

 

Å være edru er altså å ikke være påvirket av alkohol, men å være nøktern og sindig, utholdende og aktive, våken, klar og kjærlig.  

Kilder:

Norsk etymologisk ordbok av Yann De Caprona, Kagge Forlag 2013.

Bibelen bokmål, oversettelse fra 2011.

https://edru.no/

https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/politiet-etter-holmenkollen-kaoset---mange-er-overstadig-beruset-og-svrt-ufine-mot-politiet/3423423630.html.

Årsmøte i Edru Livsstil DNT, 17. Mars 2018.

Lyngdal 19. mars 2018

Trygve Omland

Maria budskapsdag en gledesdag.

Maria budskapsdag dukker opp som en gledesdag midt i fastetida.  Vi minnes at engelen Gabriel kom til Maria med budskapet: Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!

Det er nå ni måneder til  jul og til Jesu fødsel. Helt fra år 350 har dagen blitt feiret. Søndag 18. mars er Marias lovsang teksten som vi skal lytte til i gudstjenester og møter.

 

Bebudelseskirka i Nasaret er bygd for å minnes jomfru Maria som fikk budskap fra Gud: Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi han navnet Jesus. Tårnet på bebudelseskirka ser ut som et fyrtårn med god utsikt over Nasaret.

Heftet som dette bildet er tatt fra er Editor Franciscan Printing Press, Jerusalem. 

 

I området rundt alteret finnes det ruiner av to tidligere kirker bygd ved siden av et oldtidshus som sies å være stedet der englebudskapen ble forkynt for jomfru Maria. Dagens kirke ble bygd ferdig i 1969. Den er utsmykket med fargerike kunstverk fra mange land som skildrer Madonna og barnet. Da jeg var inne i denne kirka, ble jeg fascinert at innsida av tårnet som for meg så ut som ei hvit lilje med rot i himmelen og med åpning mot oss mennesker her på jorda. Se på liljene, sa Jesus. De vitner om Guds omsorg. Liljene sender himmelsk duft til oss jordiske, tenker jeg.

Kilde: En bibelsk reise i Det hellige land. Redaktør Reuven Dorot, 2000.

I følge Wikipedia er det ca. 33 000 muslimer og ca. 30 000 kristne i Nasaret. Andelen kristne faller også her som i andre byer i Midt-Østen. Da blir ekstra viktig å formidle Marias Lovsang i hele Israel og til jordens ende. 

Luk 1,46-55 (Bibeloversettelse fra 2011).

46 Da sa Maria: 
          Min sjel opphøyer Herren,
          
    47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
          
    48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
          Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
          
    49 for store ting har han gjort mot meg,
          han, den mektige; hellig er hans navn.
          
    50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn
          over dem som frykter ham.
          
    51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
          han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
          
    52 Han støtte herskere ned fra tronen
          og løftet opp de lave.
          
    53 Han mettet de sultne med gode gaver,
          men sendte de rike tomhendte fra seg.
          
    54 Han tok seg av Israel, sin tjener,
          og husket på sin miskunn
          
    55 slik han lovet våre fedre,
          Abraham og hans ætt, til evig tid.

Lyngdal 16. mars 2018.

Trygve Omland.

Jesus som vår stedfortreder.

Misjon er fremfor alt å fortelle om Jesus som vår stedfortreder.

 

 

2 Kor 5,14-15 For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. 15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.

Jesus, vår Frelser og Herre, gjør seg til ett med oss. Han identifiserer seg helt med oss, blir menneske av kjøtt og blod.

I Hebr 4,15 leser vi: For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.

 

Dette er mat for vårt åndelige liv, en skatt vi aldri blir ferdig med å se på i takknemlighet. Jesus, Guds Sønn, som er ett med oss i alt, han er vår representant og stedfortreder overfor Gud. Han tok på seg den straffen vi fortjener for våre synders skyld, for våre forsømmelser og vår egoisme og alle våre bomskudd på Guds bud. Det Jesus gjorde, det gjorde han i vårt sted, på våre vegne, for oss. I Guds øyne var det som vi selv gjorde det. Vi må aldri bli trøtt av å tale om Jesus som vår stedfortreder innfor Guds ansikt. Igjen og igjen må vi forkynne kjernen i vår kristne tro til stadig nye generasjoner.

Vi ble minnet om Jesus som vår stedfortreder i går kveld på møtet på Lyngdal bedehus av Terje Fossdal. Takk, Terje.

Lyngdal 15.03.2018

Trygve Omland

Hvorfor går vi til Cirkus Arnardo?

 I går kveld 13.03.2018 var jeg på sirkus igjen ved Å barneskole i Lyngdal. Hva er det som får oss til å møte opp i sirkusteltet mer enn en gang? Forskjellene fra år til år er ikke veldig store. Jeg gikk i år fordi jeg ble spurt av sønnen om jeg ville ta med barna Thora og Berly.

Er det barnebarn som driver oss til å sitte sammen et par timer å se på artister, akrobater, klovner, sjonglører, sterke menn og spenstige kvinner, hissige hunder og dresserte hester?

Er det ønske om at barn og barnebarn skal få oppleve det som noen opplevde i sin barndom?

Er det gleden ved å føre videre våre gamle tradisjoner i en tid som er blandet opp med mye nytt og mange motstridende kulturer?

Er det blitt en vane for noen å gå på sirkus en gang i året?

Trenger vi  noen ritualer, noe som gjentar seg og er gjenkjennelig i møte med alt det nye og fremmede?

Er det behov for å kjenne spenningen når artister svinger seg i fritt svev under telttaket som er fullt av stjerner?

Er det  selve livet som utfordrer grensene våre for hva vi våger og hva vi mestrer ? 

Er det alt dette, mye annet eller ingen spesiell grunn?

Hva mener du?

I år er det 250 år siden Philip Astley trakk opp en sirkel på en forlatt flate nær Waterloo i London og fylte den med artister og andre typer som ble starten på det moderne sirkuset. For 70. gang ruller Cirkus Arnardo i år på veiene i Norge med mange artister fra andre land, men uten elefanter, og godt er det. Dyrevern er viktig. Den lille runde sirkelen i sirkusteltet er ikke stor nok arena for en elefant som kan bli fire meter høy og veie mer enn ti tonn på det meste. På safari i Tanzania i 2004 så jeg mange elefanter i sitt rette element i naturen. 

 

Bildet av cirkusdirektør Arild Arnardo i heftet om sirkuset  2018.

Alt i alt er jeg imponert over det artistene og  familien Arnardo får til. 

Lyngdal 14. mars 2018.

Trygve Omland

Minner samlet i Lindland museum i Lyngdal.

Fra min bolig i Høylandsveien kan jeg se rett over til Jan Arvid Lindlands bosted i Akersmyr. I går kveld 12.03.2018 var jeg på årsmøte i Lyngdal Historielag som var lagt til Lindlands museum. Jeg var der for første gang, og jeg ble veldig overrasket og overveldet over at museet var så stort. Her gir jeg bare noen få glimt gjennom noen få bilder som kan vekke til live forskjellig minner.

Ofte trenger vi ikke reise langt avsted for å se kulturskatter. Kanskje glemmer vi lett å oppsøke de nære, lokale kulturverdiene. Se på bildene, og skriv ned eller snakk sammen om hvordan våre formødre og forfedre levde. Ett bilde kan bli døråpner til glemte situasjoner, glemte stemninger og glemte slektninger før oss.

 

 

 

 

 

 

Takk, Jan Arvid, for alt du viste oss og fortalte på en levende og  humoristisk måte. 

Lyngdal 13. mars 2018

Trygve Omland.

 

Edvard Hoem: Kvifor reiste mange frå Norge til Amerika og Canada?

Edvard Hoem spør og svarer i romanar om utvandring:

Kva var det for ei makt som fekk familien Aas og hundretusenvis av andre norske menn og kvinner til å bryte opp fråheimane sine i Norge og søke et nytt liv på den andre sida av havet? Hoem skriv på nydeleg nynorsk. Eg skriv på bokmål.

* Mange var kanskje ikke sikre på hvorfor de reiste.

* Mange dro fordi det var mange andre som reiste.

* Mange dro fordi de leste brever fra utvandrere som var fulle av lovord om det nye landet.

* Mange dro fordi de ville gripe sjansen som andre slektninger og venner hadde gjort. De hadde fått gratis jord, og så etablerte de seg i USA.

* Framtidsutsiktene i Norge var små. Snart ville det bli for knapt for alle. Gårdene ble stadig mindre fordi gårdene ble delt opp mellom søsken.

* Mange trodde at det var forsynet, Gud, som ville at de skulle reise.

Disse grunnene har Edvard Hoem tatt fram i sin roman om utvandringen fra Norge og innvandringen til Amerika og Canada. Det var nok også mange flere individuelle og personlige grunner til at mange brøt opp fra det kjente i Norge til landet ingen hadde sett.

Hvor mye betyr lengselen etter frihet som motiv for å innvandre til Amerika og Canada?

 

Her var jeg i 2015.

Kilde: Hoem Edvard, LAND INGEN HAR SETT, roman, Forlaget Oktober, Oslo 2016.

Jeg anbefaler deg sterkt å lese denne boka og de tre bøkene: Slåttekar i himmelen (2014) og Bror din på prærien (2015).Liv andre har levd (2017).

Tekst og foto: Trygve Omland, Lyngdal den 12. mars 2018.

Skjult nåde i Nord-Korea

Nord-Korea overrasker oss for tida.

Nyheten om at Trump skal møte Kim Jong-un slo ned som en bombe her i Washington, forteller NRKs USA-korrespondent Tove Bjørgaas. Ingen hadde ventet at noe slikt skulle komme, selv om det har vært en viss opptining de siste ukene og det har vært snakk om samtaler de siste dagene. Det har aldri skjedd før at en amerikansk president har møtt Nord-Koreas leder. Kilde: www.nrk.no.

Nord-Korea er en stående utfordring til å be historiens Herre påvirke alle gode krefter som kan lette på undertrykkelsen av folket. Kristne tvinges til å holde sin tro skjult, særlig for små barn. Kristne som blir avslørt, deporteres til arbeidsleirer som politiske kriminelle, eller drepes på stedet. Familiene deres vil også bli straffet. Kilde: https://www.opendoors.no/forfoelgelse/nord-korea.

 

Bildet: Forsida i Norea Mediemisjon nr. 1 i 2018.

 

For to dager siden, onsdag 7. mars 2018, var jeg på møte i Lyngdal bedehus som Norea Mediemisjon arrangerte. Norea deltar ved flere møter i helga i Lyngdal og Farsund. Da jeg gikk ut fra bedehuset, tok jeg med et informasjonsblad nr 1-2018 som Norea gir ut. På forsida av bladet var det bilde av en smilende kvinne som leder Håpets kvinner i Sør-Korea. Hun leder radioprogram som også sendes til Nord-Korea.

Ved Guds nåde ble jeg på nytt oppmuntret til å leve, sier denne kvinnen. Hun hadde vært uten håp og full av bitterhet etter å ha mistet sitt barn. Hun forteller at det i Sør-Korea er over 30 000 nord-koreanske avhoppere.

Gjennom radioprogrammer får kristne i nord sitt daglige Gudsord, og hjelp til å bli stående sterke i troen. Ingen misjonærer slipper inn i landet i nord. I den seinere tid har flere i nord skaffet seg kortbølge-radioer. De lytter til sendinger fra utlandet, selv om det er forbundet med stor risiko.

Guds nåde og Guds Ånd gjør sin virkning på mennesker som må skjule troen for å overleve. En lytter fra Nord-Korea sier: Vi fylles av glede, og det føles som om dere er rett i nærheten når vi lytter til dere på radioen.

En annen lytter fra Nord-Korea sier: Jeg kan vanskelig uttrykke hvor takknemlige vi er for den varme og kjærlige støtten dere gir oss. Vi ber om at tro, håp og kjærlighet vil prege livene til alle våre trossøsken i verden.

I bladet for Åpne Dører nr. 3 mars 2018 leser vi om NORD-KOREAS tause foreldre. De fleste kristne foreldre holder sin tro skjult for barna sine. Å dele troen kan koste dem dyrt i verdens farligste land å være kristen i. Mange foreldre venter til barna blir gamle nok til å bli innlemmet i familiens hemmelighet. Barn forstår ikke alltid risikoen som følger med at de ved et uhell forteller en bibelhistorie eller synger en kristen sang. Guds nåde skjules lenge.

Be Gud beskytte kristne foreldre i Nord-Korea så ikke barna blir brukt til å lokke foreldrene i en felle.

Lyngdal 9. mars 2018.

Trygve Omland

La Lyngdalskua leve.

Nå inviteres vi til å utforme det nye kommunevåpenet for nye Lyngdal. Se Lister24 i dag 7. mars 2018.

Jeg forstår at det må lages et nytt symbol som  kan samle Audnedal og Lyngdal i en tilnærmet felles identitet. Men går det ikke an å beholde kua i Rådhusparken som et historisk minne og en markering av Lyngdals røtter. Jeg sier: La Lyngdalskua leve i byen og i vår bevissthet.

 



Bildet: Ommund Fidjeland med Lyngdalskua.

Se mer i Lyngdalsboka 1989 side 10-11.

 At kommunen valgte Lyngdalskua til kommunevåpen, er noe av det beste som har skjedd i Lyngdal, sa Ommund Fidjeland til Farsunds Avis 11.09.1994.

Nå er det snart 24 år siden bonden på Rom sa dette. Mye har endret seg siden da. Men Lyngdalskua står likevel sterkt som symbol for kommunen. Hva vil skje når Lyngdal og Audnedal blir en kommune?

Kommunevåpenet for Audnedal, godkjent 1991, viser et sagblad i sølv på grønn bunn. Motivet ble valgt ut fra at kommunen har, og har hatt et stort antall arbeidsplasser knyttet opp mot treforedling. På mange gårder kan en fortsatt finne mindre gårdsager. De hadde sin storhetstid i tilknytning til sildefisket og salting av sild. Sitat fra: https://www.audnedal.kommune.no/om-kommunen/fakta-og-tall/kommunevapen.

Vi ser litt mer på kua. Bjørn Bækkelund skreiv i Lyngdalsboka for 1989 at kua er udødeliggjort som kommunevåpen i Lyngdal. Han skrev også at kua har blitt symbol for det gjenopptatte Dyrskuet.

Kua i bronse på Rådhusplassen viser Lyngdals historie som landbrukkommune før i tida. Kua som kommunevåpen har gitt byen en særpreget identitet. Kua har fungert godt som merkevare for handel og turisme. Første mål i markedsføring er å bli sett. Ei ku på bytur blir sett fordi den bryter med våre forventninger.  Kua foran kulturhuset er dessuten en del av en kulturell lekeplass for barn. Kua minner barna om våre røtter. Kua som frontfigur på strikkeluer bærer vi med hevet hode. På et veiskilt i Osestadbakken ved Lehnesfjorden viser kua veien inn til Lyngdal som ei bygd med lange fjorder, små fjell og mange muligheter for å  oppleve natur og kultur.

Lyngdalskua blir ikke lett å jage ut av vår bevissthet, siden den har fått plass i Lyngdalssangen. Vi synger:

Her er Lyngdalskua som mange kjenner,

Egen rase som har prydet eng og bås,

Jeg tror Lyngdalskua og sagbladet i Audnedal er liv laga i en ny kommune i nye funksjoner, selv om det lages et nytt kommunevåpen. Kan kua og saga forenes i et nytt kommunevåpen som gir felles identitet til den nye storkommunen?

Kan et grønt skjold beskytte oss mot å glemme vår fortid, og samtidig gi en visjon for framtida? Kan vi finne et samlende våpen mellom stikkord som fra hav til hei eller fra fjord til fjell eller fra skog til handel eller fra tømmer til turisme?

 

Trygve Omland

Lyngdal 7. mars 2018

Lytt til de gamle i Lyngdal

Jeg angrer på at jeg ikke har skrevet ned enda mer av det som gamle mennesker har fortalt. De mange små fortellingene kan bli til et spennende puslespill og en vakker mosaikk. Fakta og fantasi kan skape mange minner. Jeg er glad for at jeg lyttet noen ganger til Hildur Lauvdal, født Rom. Hun hadde en enestående evne til huske små detaljer i livet som kan være større enn vi aner. Jeg liker å reflektere over gamle minner. Men først må jeg gi noen få opplysninger om Hildur.

 

Huset på Oftedal 2012.

 Den 15. april i  var vi i Bygland kirke for å følge Hildur Lauvdal til hennes grav ved Bygland kirke. Hun ble 93 år. Hun kom fra Oftedal i Lyngdal, giftet seg i 1953 med Torgrim Lauvdal og flyttet da til Lauvdal i Bygland kommune. Etter at mannen døde, flyttet hun tilbake til Lyngdal og bosatte seg på Rom like ved Å bedehus.

Hildur fortalte stolt at hun som 4 åring var med sin far, Thorvald Rom, da de bygde hus på Oftedal. Jeg tenker at barn lærer mye og husker mer når de gjør ting sammen med voksne. Jeg ser for meg småjenta som en tilfreds snekker.

Hildurs far var tre ganger i USA. En gang var han der 2 ½ år. Fra en nabogård på Oftedal reiste alle i en stor søskenflokk til USA. Mor til Hildur hørte til i en søskenflokk på to jenter og fem gutter. Alle guttene reiste til USA.  Vi skjønner at fattigdommen må ha vært stor, og håpet om et bedre liv i USA kan ha motivert mange til å dra dit. Alle fem brødrene og en søster til Hildurs mor dro til USA. Vi som lever i et av verdens rikeste land, må ikke glemme fattigdommen i Norge for 100 år siden, tenker jeg.  Hva kan utvandringen fra Norge til USA lære oss i møte med innvandringen til Norge nå?

Da det ble slutt med gjestgiveri og skyss-stasjon på Sandnes, fikk lofferne bruke det. Det kunne være fullt opp der av fanter og loffere. Da Hildur var ca. 11 år, gikk hun en gang alene til skolen ved Lehnesfjorden, fordi søstera Tora var syk. Hjemme ville de at Hildur også skulle bli hjemme fra skolen. Men, nei, Hildur ville gå. Hun møtte da syv fanter på tre steder før skolen. John Lehne kom på sykkel. Det gjorde henne trygg. Noen loffere kom fra Arendal. Dialekten viste det, fortalte Hildur.

Hildur hadde god kontakt med mine besteforeldre på Rom, Olene og Reinert Rom, som er bror til hennes far. Hun mente at den nye veien forbi huset vårt på Rom var fra 1934, i dag er det E 39. Hun brukte denne veien mye blant annet da hun gikk til fots fra Oftedal til prestegården eller Lyngdal kirke i konfirmanttida. Det var mange småsteiner på grusveien som var ubehagelig å trø på. Min oldemor, Tomine Rom, som budde i det gamle huset, syntes det ble mye trafikk på den nye veien. Hun kunne telle 20 biler forbi huset på en dag.

 Hjalmar Svennevik var nettopp kommet som prest til Lyngdal, da Hildur skulle konfirmeres.  Konfirmantene måtte møte opp i prestegården kl 10.00. Presten skreiv inn krets for krets. Det tok to timer før hun slapp til. Det var kjedelig. De var 58 konfirmanter.

Reinert Rom kjørte presten fra prestegården i Lyngdal til Kvås kirke. På Rom hos Reinert og Olene var det skyss-stasjon. De hadde flere hester. Minst en hest måtte være klar og uthvilt til å gå videre, så vidt jeg for

Hildur mintes St. Hans-feiringen på Lundefjellet, fjellet mellom Oftedal og Eikeland. Der kunne de se bålet på Presteneset.

Da statuen av Peder Claussønn Friis skulle avdekkes ved Lindesnes kirke søndag 14.08.1939, ble foreldrene til Hildur invitert som etterkommere. De reiste fra Oftedal til Vigeland med hest. Det ble anslått at vel 2000 mennesker var til stede under denne høytidelige og historiske dagen. Jeg er visst i det trettende ledd i slekta etter P. C. Friis, f. 1545 og d. 1614. Det er blitt moderne å drive med slektsgransking både på TV og privat.

Hildur fortalte at de under 2. verdenskrig gikk forbi mange telt, hester og klessnorer i Romsleiren på kirkeveien fra Oftedal til kirka. Romfolk, loffere eller fanter hadde slått leirer.

Under krigen var det god modningstid for hvete, og det ga god smak i melet. Tyskerne hentet poteter hos folk. Noen poteter frøs i lageret på Rom, og noe råtnet pga. fuktighet.

Kaffien var rasjonert helt til 1953. Kvinner som skulle på misjonsforening hadde med en spisspose med kaffi.

Hildur var flink til å lage ting med hendene. Hun mintes at hun hadde gått på vevkurs i 12 uker, og hun hadde selv holdt vevkurs. Hildur strikket og broderte også da hun ble gammel. Hun sendte blant annet sokker og tepper til fattige i Russland gjennom predikanten Steinar Harila. Hun var med i flere misjonskvinneforeninger.

Hildur fortalte at hun leste høyt juleevangeliet på julekvelden selv om mannen var død, og hun var alene.  Hun brukte da mannens bibel, for han leste juleevangeliet høyt da han levde.

Ved graven i Bygland sang vi:

Lyset fyller haven, se en engel kom,

Åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom.

Lyngdal 6. Mars 2018

Trygve Omland.

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » Februar 2018
Trygve Omland

Trygve Omland

74, Lyngdal

Nysgjerrig på nye kommunikasjonsmuligheter.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker