hits

Grundregler for Ekjove bedehus i Lyngdal 1885.

Lyngdalsboka 1990 har ei tekst om misjonsstykke Ekjove (også skrevet Ekjowe) og Ekovje bedehus . Nylig fikk jeg låne Grundreglene til Ekjove bedehus i Lyngdal fra 1885 av Terje Rom. På trom.blogg.no har jeg skrevet et stykke med overskriften Kraftfulle år i Lyngdal og Norge, der jeg peker på sammenhengen mellom misjonsstykket og bedehuset. Reglene forteller mye om tankegangen i Lyngdal og  Norge på 1880-tallet. 

 

Dette er et viktig historisk dokument.

Lyngdal 21.01.2018.

Trygve Omland

Kraftfulle år i Lyngdal og Norge.

Tirsdag 16. januar 2018 fikk jeg besøk av min fetter, Terje Rom, som er interessert i vår lokale historie. Han hadde med seg et viktig funn fra fortida: Grundregler for Ekjove bedehus i Lyngdal fra 1885. Årstallet vekket min nysgjerrighet for årene rundt 1885 i Norge. Mye skjedde i Lyngdal og landet vårt den tida som satte varige spor. Jeg vil trekke fram noen få eksempler i kortutgave.

I 1880 kjøpte Aa Sogn Missionsforening i Lyngdal et jordstykke på Bergemoen som ble kalt Ekjowe. Navnet kommer fra den eldste byen i Zululand, og er navnet på misjonsstasjonen som misjonsprest fra Lyngdal, Ommund C. Oftebro, startet. Opptil 50 menn kunne delta i gratis arbeid på jordstykket. De dyrke primært poteter, og inntektene gikk til å drive misjonsarbeid.

Foreninga vedtok i 1881 at inntektene fra misjonstykke skulle gå til oppføring av et hus på jordstykket. I mai 1883 holdt foreninga møte på bedehuset, og 13. januar 1884 hadde foreninga årsmøte på Ekjowe bedehus.

Grunnreglene for Ekjove bedehus i Lyngdal ble vedtatt 6. april 1885. De plasserte bedehuset i en tydelig tradisjon. De som forkynte Guds ord der, måtte forkynne slik de hadde lært av Martin Luther (1483-1546), Johan Arndt (1555-1621), Schriver, Pontoppidan og Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Bedehuset sto i en klar luthersk tradisjon med vekt på sunn, bibelsk lære og personlig kristenliv. 

Rundt 1885 vokste det fram nye organisasjoner ut fra store, folkelige bevegelser med internasjonale forgreiner til Europa, Afrika og Amerika. Jeg har valgt noen få eksempler.

I Norge ble parlamentarismen gradvis innført av Venstre fra 1884.

Venstre er landets eldste partiorganisasjon, stiftet i 1884.

Høyre er landets nest eldste partiorganisasjon, dannet like etter Venstre i 1884.

I 1885 kom jamstillingsvedtaket som sidestilte riksmål og landsmål (i dag nynorsk). I vedtaket er kalt det norske Folkemaalet. Vedtaket i 1885 er bakgrunnen for at det gis opplæring i begge målformer i grunnskolen.

Vi ser at 1884-1885 er et kraftfullt punkt i vår historie. For historisk interesserte mennesker er det mange kilder å øse av lokalt og nasjonalt.

Lyngdal 19. januar 2018.

Trygve Omland.

Kilder:

Bringsjord, Finn, Blogg og avisen Lister 6. juni 2015.

Svennevik, Hjalmar, Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom 100 år, 1946.

Grundregler for Ekjove bedehus i Lyngdal, 1885.

Wikimedia.

 

Kilden med levende vann

I kveld 16. januar 2018 samles Mongoliaforeninga hos oss. Vi har plass til flere deltakere. Samtalen har søndagens tekst som kilde, Joh. 4.4-26. Her vil jeg innby deg til å meditere over det levende vann. Jeg innbyr deg til å være jeg-personen i teksten.

Bildet er tatt  i 2016 ved veien inn til Tjåmeland i Kvås.

Hva tanker kan vi gjøre oss om levende vann ut fra denne illustrasjonen? 

Jesus svarte: Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv. Joh 4,13-14.

Jesus ser lengselen i vårt indre. Han ser bak fasaden. Han ser gjennom alle våre nederlag. Han ser vårt indre, tørre, inntørka landskap. Han ser deg som andre overser. Han ser deg slik du er. Han ser vår skyldfølelse og lengselen etter tilgivelse og renselse. Jeg vil drikke av det vannet Jesus gir som skaper nytt liv og sender meg ut i verden som en kilde andre kan drikke av til evig liv.

Herren skal alltid lede deg

 og mette din sjel i det tørre landet.

 Han skal styrke kroppen din

 så du blir som en vannrik hage,

 en kilde der vannet aldri svikter. Jes58,11. 

Jeg har erfart at Gud har styrket kroppen min. Jeg var sliten, stresset og nedslitt. Men Herren min Gud møtte meg i min lengsel etter en vannrik hage, , en kilde med levende, rennende, friskt vann. Vann som aldri slutter å renne kommer som regn i tomme bekker. Gradvis grodde nytt liv fram i lyset.

Jesus svarte: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. Joh6,35.

På nytt og på nytt kommer jeg til Jesus for å drikke av hans levende vann, hans kraft og kjærlighet.

På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få. Ånden var ennå ikke kommet, for Jesus var ennå ikke blitt herliggjort. Joh 7,37-39. 

Gud vår Far og Jesus Kristus, fyll meg med din Ånd, med din kjærlighet, glede og fred. Rens meg i din rettferdighet. Gjør meg til en kilde som flyter over til glede for andre.

Lyngdal 18. januar 2018.

Trygve Omland.

Takk til alle som gratulerte meg med dagen.

Jeg er overveldet over de mange gratulasjonene jeg fikk på min 74 årsdag. Takken går til hver enkelt som sendte en hilsen på facebook. Jeg er takknemlig og oppmuntret. 
Vi har en tradisjon i vår familie som er knyttet til feiring av gebursdager. Min svigerfar leste gjerne Salme 23 i Bibelen på denne dagen. Selv om han er død for mange år siden, lever vitnesbyrdet fra Salme 23 videre.  I år var det barnebarnet Thora som leste denne bibelteksten for oss ni som var samlet rundt middagsbordet. 
Teksten fører oss gjennom Herrens trygge omsorg i gode og onde dager.
 
 
 
Denne bibelen fikk mine besteforeldre, Olene og Reinert Rom, til sin bryllupsdag i 1913. Guds ord det er vårt arvegods.
 
Sal 23,1-6 En salme av David.
 
 1 Herren er min hyrde,
 jeg mangler ikke noe.

 2  Han lar meg ligge i grønne enger,
 han leder meg til vann der jeg finner hvile.
 
3  Han gir meg nytt liv.
 Han fører meg på rettferdighets stier
 for sitt navns skyld.

 
 4  Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal,
 frykter jeg ikke noe ondt.
 For du er med meg.
 Din kjepp og din stav,
 de trøster meg.
[i dødsskyggens dal kan også oversettes "i mørkeste dal".]
 
5  Du dekker bord for meg
 like foran mine fiender.
 Du salver mitt hode med olje.
 Mitt beger renner over.

 
 6  Bare godhet og miskunn
 skal følge meg alle mine dager,
 og jeg skal bo i Herrens hus
 gjennom alle tider.

 
Lyngdal 15. januar 2018
Trygve Omland.
 

Gamle går for gode levekår for barna.

Barnevogn og sykkel som fremkomstmiddel er fremdeles favoritten for mange. Min tid med barnevogn og sykkel ser ute til å være over. Men på min 74 årsdag er det spesielt gøy å mimre om mitt første bilde med barnevogn og min kjære sykkel med stang. Disse transportmidlene gir stor grad av frihet og liten grad av forurensning. Barnevogna og sykkelen må ikke bli overkjørt av firefeltsvei eller tosporet hurtigtog, eller spist opp av  store, sterke veiprosjekter.

Min mor hadde ikke sertifikat for bil, men hun elsket å sykle. Hun falt på sykkel, men sykle ville hun.

Min hilsen til  den nye regjerningen som  presenterte seg i dag 14. januar 2018 er dette: Glem ikke gode, trygge veier for de myke trafikantene, de sårbare og små, og husk på å prioritere livsvilkårene for barn og unge. De er vår felles framtid. Voksne har vikeplikt for barna og de unge.

14. januar kan bli husket for små og store saker.

 

 

Her på bildet er jeg ett og et halvt år gammel i 1946. Jeg står ved huset til Petra og Hans Rom, der jeg levde de seks første årene av mitt liv. Nå er det barnehage der. 

 

Her er jeg på veien, som i dag kalles E 39, foran huset som jeg vokste opp i fra 1950 til jeg flyttet ut fra Lyngdal i 1964.

Jeg ser at vi manglet hjelm på hode før i tida, men så kunne vi sykle med slips og dress og blankpussa sko. Alt var ikke bedre før, men mye var annerledes.

Fordelen med å bli gammel er at vi kan vurdere livets mangfold ut fra mye erfaring. Hjelm på hodet er viktig, gode hjem er også viktig. Det viktigste er holdningene inne i hodet. 

 

Trygve Omland

Lyngdal 14. februar 2017.

 

 

Vestre Eikeland bedehus og Møskedalens kvinneforening.

Edvard Foss har skrevet en interessant artikkel om Vestre Eikeland bedehus i Lyngdalsboka 2017. Bedehuset passerte 100 år i 2017.

 

Bildet fra Vestre Eikeland bedehus 2.10.2017, da vi så på elva som flommet vilt og voldsomt.

Minnene om bedehuset vekket til live noen historiske glimt om Møskedalens kvinneforening i samspill med Vestre Eikeland bedehus. Møskedalens kvinneforening ble stiftet i 1864, altså 53 år før Vestre Eikeland bedehus ble bygd, og minst 20 år etter at Gustava Kielland startet misjonskvinneforening i Lyngdal prestegård. Kvinneforeningene kom først sammen i forskjellige hjem. Det var en av spirene til at det ble bygd bedehus som kunne romme flere mennesker til blant møter og basarer.

Da jeg var områdesekretær for Det norske misjonsselskap 1988-1991, besøkte jeg Vestre Eikeland bedehus i forbindelse med den årlige basaren. Jeg hadde da kontakt med Melli Foss fra Tjærsland.

Basaren i 10.09.1988 samlet ca. 40 mennesker, og det kom inn ca. 8 000 kr, og i tillegg kommer pengene som er samlet inn på forhånd. Foreningen sendte 16 463 kr til misjonen.  

 Basaren 9.09.1989 var dagen etter en flyulykke fant sted nær Hirtshals i Danmark. 55 mennesker mistet livet. Flyet styrtet i sjøen utenfor Hirtshals på vei fra Fornebu Lufthavn til Hamburg. Møskedalen kvinneforening hadde 125 års jubileum dagen etter på Vestre Eikeland bedehus. Slik kan livet være forskjellig. Jeg hadde andakt på basaren ut fra Ap.Gj. 1,8. Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Ca. 45 var til stede på basaren, og resultatet totalt ble nesten 15 000 kr. Gevinstene varierte fra brukskunst til ullsokker. Vinnerne var fra Grimstad i øst til Stavanger i vest.

Basaren 8.09.1990 samlet ca. 45 personer selv om det var Dyrskue. Jeg hadde andakt ut fra Jes. 11, 6-9, og det kom inn nesten 7 000 kr på basaren.

Basaren 31.08.1991 samlet ca. 50 personer, mange var barn. Foreningen sendte 18 000 kr. til misjonen, 8 000 kr kom inn på basaren. Temaet for andakten min var: Se der Guds lam som bærer verdens synd.

Det kostet 100 kr å leie Vestre Eikeland bedehus til basar. Bedehuset var uten gjeld. Da jeg besøkte bedehuset rundt 1990, var det tre basarer i året: Basar til inntekt for bedehuset, Kinamisjonsbasaren og basar ved Møskedalens kvinneforening.

I dag kan vi bli inspirert av misjonskvinnene på 1800- og 1900-tallet til å komme sammen i hjem, i kirkehus og bedehus, på gjenbruksbutikk og på sosiale medier i en ny tid for å dele de gode nyhetene om Jesus Kristus, verdens frelser.

Kilder: Mine egne notater fra 1988-1991, Misjonsarbeidet i Lyngdal gjennom 100 år ved H. Svennevik og E. M. Wåskeland, Farsunds Avis 18.09.1989.

Lyngdal 8. januar 2017.

Trygve Omland

Godt nytt år med mye lys og mye varme.

Skal vi samle glørne i det nye året, ikke spre dem, så det kan bli mye varme i kulda og mye lys i mørket i 2018?

Godt nytt glødende år. 

 

Bildet er tatt i skogen i Romsåsen ved gapahuken. Tre generasjoner koser seg i dusj-regn med gløgg og ostesmørbrød på den første dagen i det nye året.

Høres ikke dette lovende ut?

Lyngdal 1. januar 2018.

Trygve Omland

På låven sitter nissen med sin julegrøt.

I forbindelse med julehøytida har vi tidligere spist julegrøt både på låven på Rom og i fjøset. Barnebarna som var med på denne juletradisjonen vil nok huske det. På låven skulle de lete etter pakker mellom kjerre, hesterive og annet utstyr fra gårdsdriften. I fjøset var vi samlet ved hestestallen og krybba. Begge steder hadde vi med radio så vi kunne spille julesanger og kjenne på julestemningen. Vi var nok påvirket av minst to tradisjoner, en kristen og en folkelig.

For det første var vi inspirert av julefortellingen om Maria, Josef og Jesusbarnet.   Jomfru Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Luk2,7

For det andre var vi inspirert av den folkelige sangen om nissen som sitter på låven og spiser sin julegrøt, så god og søt.

Julenissen vil gjerne ha julegrøten i fred for seg selv. Han vil ikke dele den med rotter. Han truer rottene med at han kan hente katten. Nissen og katten spiller på lag i kampen mot alle de små rottene. Nissen var en hissigpropp.

Julekvelden er den store, spennende gavefesten. Vi gir gaver til hverandre som ligger rundt juletreet. Noen får besøk av julenissen med rød lue, rød drakt, hvitt skjegg og en stor sekk med gaver.

Julenissen pleier å spørre om det er noen snille barn her som han kan gi gaver til. I følge kristne tradisjoner skal vi ikke bare gi gaver til de som er snille. Slemme barn skal også få gaver. Fattige som ikke har penger til å kjøpe gaver skal også få gaver.

Da jeg skulle reise fra Greipstad etter endt prestetjeneste i 1988, fikk jeg med meg en gruppe små nisser som Asborg Hærås hadde laget. Barnebarna har hatt mye glede av disse nissene, når de lekte på loftet.

 

 

Bilde: Asborg Hærås fra Greipstad har laget disse nissene.

 

I går kveld fikk vi besøk av en gruppe julebukker utkledd som nisser. De hadde med seg poser som de håpet å få noe godt i: frukt, kaker, sjokolade eller andre søtsaker. De kom ikke med gaver som de vise menn i Bibelens julefortelling.

Hvem var egentlig Nissen på låven? Sannsynligvis har navnet Nissen røtter i fortellingen om helgenen Nicolaus. Nissefiguren går lenger tilbake i tid. Nissen var gjerne knyttet til gårdslivet. Han holdt strengt på sin rett. Hvis ei jente eller en gutt spiste opp grøten for nissen, kunne han straffe dem.

Nissehistoriene har holdt seg godt som en slags eventyr med lokale varianter. Da de romantiske julekortene var en selvfølgelig del av jula, kunne Nissen nå fram til mange både i Norge og Amerika. I vår tid blir Nissen brukt i reklamen før jul for å skape oppmerksomhet rundt materielle verdier i butikker.

Nissen blekner og blir blodfattig i møte det realistiske mysteriet om Guds Sønn som ble født i en stall og lagt i en krybbe. Gud ble synlig som menneske. Nissen kan gjøre jula til noe romantisk og koselig. Jesus Kristus, Guds Sønn, kan frelse mennesker og gi evig liv.

 

Lyngdal 31.12.2017.

Trygve Omland

Kilde: Bø, Olav, høgtider og minnedagar, Det Norske Samlaget 1985.

Halleluja i Sørlandsbadet.

Halleluja hørte jeg et barn si høyt i garderoben i Sørlandsbadet. Hva barnet tenkte ved å si Halleluja, vet jeg ikke. Var det uttykk for begeistring og glede? Begrepet Halleluja har gått inn i språket vårt som en hjelp til å vise spontan glede.  

Hvor kommer ordet fra?

Det er brukt 27 ganger i Bibelen, 23 ganger i Salmenes bok og fire ganger i Johannes åpenbaring. Ordet har sin plass i poetiske tekster som kan synges, og i tekster som handler om gleden og lovsangen i himmelen over at Gud har beseiret alle fiender og all ondskap. Når korene i en gudstjeneste i tempelet hadde sunget en salme, svarte menigheten med halleluja. Lovsangen fikk en sentral plass i gudstjenesten som uttrykk for takknemlighet og glede over Guds frelse.

 Hva betyr begrepet?

Halleluja er et hebraisk ord for å lovprise Herren, et hyllingsrop som er kjent fra den jødiske gudstjenesten. Hallelu betyr pris, og Jah betyr Herren. Pris Herren.

 

Bilde av Sørlandsbadet tatt fra internetts side om Sørlandsbadet.

 

Jeg har valgt ut noen eksempler som viser hvordan begrepet kunne fungere.

Sal106,1  Halleluja!

 Takk Herren, for han er god,

 evig varer hans miskunn.

 

Sal113,1  Halleluja!

 Syng lovsang, Herrens tjenere,

 pris Herrens navn!

 

Sal117,2  For hans miskunn er mektig over oss.

 Herrens troskap varer evig. Halleluja!

 

Sal147,1  Halleluja!

 Det er godt å spille for vår Gud,

 det er herlig, det er rett å synge lovsang.

 

Sal150,1  Halleluja!

 Lovsyng Gud i hans helligdom!

 Lov ham i hans mektige hvelving.

 

Sal150,6  Alt som har ånde, skal love Herren.

 Halleluja!

 

Åp19,1 {Den store lovsangen i himmelen}

Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang:

 Halleluja!

 Seieren, æren og makten tilhører vår Gud,

 

Åp19,6 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drønn av mektige tordenbrak. De ropte:

 Halleluja!

 For Herren vår Gud, Den allmektige,

 er blitt konge!

 

Lyngdal 30. 12. 2017.

Trygve Omland

Vi kan ikke ære Gud for mye.

For snart 40 år siden feiret jeg min første julehøytid som prest i Finsland. Den 17.12.1978 skulle vi synge jula inn. To kor skulle øve på å synge ære være Gud i det høyeste.  Ved en misforståelse hadde tre kor øvd inn det samme: Ære være Gud i det høyeste. Alle gode ting er tre, heter det. Vi kan ikke ære Gud for mye.

Englene inspirerer oss alle til å ære Gud. De første som hørte denne lovsangen, var fattige gjetere med lav status i samfunnet. Innfor Gud blir alle fattige og likeverdige.

I Finsland kirke var ei dødssyk kvinne med i kirka for å synge jula inn sammen med mennesker i sorg, savn og stor glede. Vi var alle i samme båt. Kirkeskipet er stort nok og sterkt nok til å bære oss gjennom livets mange stormer. Gud vil at alle skal komme inn i himmelrikets frelsesbåt. Gud vil ikke at vi skal miste denne muligheten til å ære hans navn. Hver den som tror på Jesus skal ikke gå fortapt. Joh. 3,16.

 

Bildet er av Bjelland kirke som tidligere hørte sammen med Finsland kirke. Ære være Gud i det høyeste hører med i alle kirkehus og bedehus.

 

Lyngdal 29. desember 2017.

Trygve Omland.

Juletrefest i Lyngdal før i tida.

Juletrefest på Opsal skolehus

 

Jeg er på Opsal skolehus for å tale den  5.01.1971. Opsal skolen i Bjodland krets ble sentralisert til Å skole i 1966. Skolehuset ble stående og er et viktig samlingssted fremdeles. 

 

Opsal skole fotografert av fra bilde i Lyngdalsboka 2013.

 

Søndagsskolen innbyr til juletrefest fem år etter skolen ble nedlagt. Begge rommene i skolehuset er fulle. Vi sitter på gamle bedehusbenker.  Over kateteret henger et stort norsk flagg.  Her er alle generasjoner samlet: Små barn, store barn, ungdom, gamle, unge ektepar, enker og ungkarer. Her er ulike sosiale profiler: Bønder, lærere, husmødre, snekker, handelsreisende, verkstedeier, mekaniker. Jervald Kleivan leder festen og åpner med et sterkt og varmt budskap. Han taler utydelig, likesom inni seg. Han deler ut diplomer til alle barna i søndagsskolen ? ca 15. Alle diplomene har sitt eget bibelord.

 

Vi går rundt juletreet. Jeg kjenner fjøslukt og svak lukt av noe sterkt. En svinger seg raskt rundt til sangen O jul med din glede. Han er så rask at andre er halvveis når han er ferdig. Når han ikke kan sangen, mumler han noen ord og uttrykk inn i mellom. Syng med den stemmen du har, sier han.  Han drar langveis til fots eller på sykkel fra juletrefest til juletrefest i lave sko og uten frakk og skjerf.

 

Her på skolehuset kan alle være med i julens gleder sammen med barna i søndagsskolen. Jeg har andakt om Jesus, verdens lys ut fra Joh 8,12: Igjen talte Jesus til folket og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.

 

Tre barn deltar med bønn og bibellesning. Vi får mat, kaffe og appelsiner. Brus kan vi få kjøpt. Kollekt hører også med. Vi spleiser på festen og støtter søndagsskolen. Vi har vært med i et fellesskap og en fest som har plass til ulike mennesker. Forbilder på samfunnsånd og samhold finner vi ofte i de små utkantene.

 

Utenfor skolehuset står det ca 15 biler i vinterkulden og venter på varme mennesker. De kommer fra tett, innestengt luft. Ute er luften frisk og kjølig. Vi kjører hjem på glatte, smale, svingete veier. Månen henger som en lampe i det mystiske, mektige verdensrommet. Små billys, store stjerner og Jesus, verdens lys, viser vei videre? 

 

Trygve Omland

 

Denne artikkel sto i Lyngdalsboka 2013

 

Lyngdal 28.12.2017.

Knerten på juletrefest i Lister.

Knerten på juletrefest i Lyngdal

Knerten titter på området som skal bli hans nye hjem.

Knerten i Lyngdal

Knerten titter på området som skal bli hans 'nye' hjem i 2014.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK på internett.

Anne-Cath Vestlys lille trepinne, Knerten, har sjarmert store og små siden han første gang dukket opp i 1964. Nå får Knerten sin egen temapark i Lyngdal. Knerten ble 50 år i 2014.

 Anne-Cath Vesly har skrevet om Knerten på juletrefest.

Så begynte musikken å spille igjen, og barna sang og gikk rundt. Det var O jul med din glede, og da de kom så langt som til Vi klapper i hendene, tok Lillebror Knerten mellom armene sine, og så svingte han seg rundt, og til slutt både bukket han og neide, og da lo alle barna, for de syntes visst at Knerten var skrekkelig flink.  

Jeg er spent på om Knertenparken i Lyngdal vil lage en møteplass for forfatteren av Knerten på juletrefest og Gustava Kielland som har skrevet den folkelige og familievennlige sangen O jul med din glede.  Disse to kvinnene kan jeg godt tenke meg kunne ta Knerten mellom seg og innby oss til å synge Så rekker jeg deg da med glede min hånd, kom skynd deg å gi meg din annen.

Det er moro å være på juletrefest, sa Lillebror.

Det kan bli moro å synge O jul med din glede i Knertenparken på en kjempestor juletrefest der Lillebror og prinsessen har Knerten mellom seg. 

Trygve Omland

Teksten har stått i

Farsunds avis 20.12.2013. Små endringer her.

 

Go, Tell It On The Mountain.

Jeg ønsker alle facebook-venner en jul rik på kjærlighet og sannhet.  I går kveld da jeg så på TV, ble jeg minnet om sangen Go, Tell It On The Mountain. Fortell for hele folket i alle land om Jesus Kristus. HAN er kjærligheten og sannheten. 

 

Bildet fra Tanzania.

Go, Tell It On The Mountain er kommet med i Norsk Salmebok 2013 på nr 688. Teksten er afro-amerikansk spiritual før 1865, og melodien er afro-amerikansk spiritual før 1865.

Når jeg går inn på Internett, får jeg inntrykk av at det finnes mange varianter av teksten, og mange DVDer på YouTube. Her er en variant:


[Chorus:]
Go, tell it on the mountain,
over the hills and everywhere.
Go, tell it on the mountain
that Jesus Christ is born.

While shepards kept their watching
o'er silent flocks by night,
behond, throughout the heavens
There shone a holy light.
[chorus]

The shepards feared and trembled
when lo, above the earth
rang out the angel chorus
that hailed our Saviour's birth!
[chorus]

Down in a lonely manger
the humble Christ was born,
and God sent our salvation
that blessed Christmas morn.
[chorus]

Det finnes en bok med samme tittel. Go, Tell It On The Mountain. Denne boka hadde James Baldwin jobbet på under ulike titler: Den ble endelig ferdig under en tur til Sveits. Da New York publisher, Alfred Knopf, uttrykte interesse for å offentliggjøre teksten, returnerte Baldwin til Amerika på en billett kjøpt med et lån fra Marlon Brando. Romanen ble publisert et år senere i 1953 og fikk strålende kritikker.
James Baldwin ble født i 1924 og døde i 1987. Han var afrikansk amerikaner. Go, tell It On The Mountain ble hans best kjente arbeid, Han var forteller, essayist, poet, sosialkritiker og skuespillforfatter.

I Bibelen finner vi fjellet omtalt i forbindelse med viktige begivenheter: Moses gikk opp på Guds fjell for å motta de ti bud, Herren sa til Elisa: Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens ansikt, så vil Herren gå forbi! Jesus tok med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene,
de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem, osv..

Lyngdal 23. desember 2017.

Trygve Omland

Julesanger blir til: Jeg er så glad hver julekveld. 

Jeg er så glad hver julekveld er en av de aller kjæreste julesangene vi har. To ganger  har jeg hørt sangen bli sunget fra DVD på Sørlandsbadet i Lyngdal. Det skaper en vakker julestemning.

Julekvelden 1858 var Marie Wexelsen på kjøkkenet for å forberede besøk. Hun ventet gjester. Hun tente lys rundt i huset. Det var skumringstid. Kirkeklokkene ringte inn at det nå var julehøytid Da skreiv Marie denne julesangen som skulle bli en av de mest populære. På YouTube kan du høre og se blant annet Sissel Kyrkjebø og Arredondo synge Jeg er så glad hver julekveld.

Hvorfor var Marie Wexelsen så glad julekvelden 1858?

Bare lengden på sangen viser at hun hadde mye å glede seg over. Sangen er på hele ni vers eller strofer.
Marie gledet seg over det som skjedde for mer enn 1858 år siden: Jesu ble fødsel, stjernen lyste, englene sang, kongen kom fra himmelen ned til vår fattige jord. Hun gledet seg over det som skjedde en gang i fortida.


Hun gledet seg også over det som skjer i nåtida. Nå, også i 1858 og i 2015 bor Guds Sønn i himmelrike, han husker spesielt på de små, på barna, han åpner veien for de små inntil sitt søte paradis - til å være sammen med Kristus.

 
 

Så viser Marie sin glede gjennom noe hun gjør i hjemmet sitt. Hun tenner lys med stjernen på himmelen som forbilde. Hun tenner levende lys i den norske mørketida og i hele den nattmørke verdenen, så ingen krok er mørk lenger. Jesus, den himmelske kongen, er verdens lys på vår mørke jord.

Hun går videre fra å gjøre noe til å si noe. Lystenneren Marie sier at lyset aldri slukner ut, lyset viser til alle tider veien til himmelrike.
Hun sier at englene synger også i dag om fred og fryd og Guds velbehag. Hun ønsket å synge som englene gjorde.

Så gledet hun seg over at hun ble Guds barn en gang i dåpens bad. Jesu fødsel og hennes fødsel som Guds barn henger sammen. Hun ville glede Jesus som hun så opp til og elsket. Marie er til slutt helt viss på at den Herre Kristus elsker henne. Derfor synger hun to ganger Jeg er så glad hver julekveld.
Sangen ble trykt i en liten barnebok i 1859 eller 1860 med tittelen Ketil, en julegave til de små. Da Marie døde og ble båret til grava på Tilfredshet kirkegård i Trondheim, sang de mange barna som fulgte i begravelsen Jeg er så glade hver julekveld. Det er som vi enda hører barnestemmene bryte ut i jublende juleglede på vei til grava.

Jeg er så glad hver julekveld,

da synger vi hans pris;
da åpner han for alle små
sitt søte paradis.


Jeg tror ikke en mann kunne ha skrevet denne julesangen. Forfatteren Marie er mor som steller i stand til julefest i hjemmet, som forener fødsel og håp ved livets slutt, som tenner lys i huset så lyset fra himmelen kommer nær.


Jeg ser en julelenke knyttet sammen av barna og de små i Brorsons julesalme Her kommer dine arme små eller Her kommer Jesus dine små, videre til Gustava Kiellands O jul med din glede og barnlige lyst, og videre til Marie Wexelsens Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesu født. Barna er i sentrum i julehøytida.
Inger Marie Lycke Wexelsen levde fra 1832 til 1911, altså levde hun rundt 79 år. Hun kom fra Toten. Det sies at hun var en vakker og from kvinne. Hun fikk undervisning hos sokneprest J.A.Lindeman, og hun var preget av presten og salmedikteren Grundtvig fra Danmark.
Jeg håper denne julesangen eller julesalmen ikke slukner så lenge universet består.


Trygve Omland
11.12.2015/21.12.2017

Juletreet som symbol for savn og strålende minner.

Min far, Andreas Omland, pyntet juletreet i stua  vår på Rom i Lyngdal i mange år. Vi flyttet inn det gamle huset i 1950. Huset var fra ca. 1892. I dette huset levde pappa i 20 år til han døde  5.10.1970. I julehøytida blander gode minner seg med savn etter de som har gitt oss mange varige minner. Juletreet samler opp små og store opplevelser knyttet til jula. 

 

Bildet: Min far, pappa Andreas Omland, pynter juletreet. 

 

Når jeg tenker tilbake på juletreet på Rom i min oppvekst i 1950-årene, ser jeg først for meg pappa. Han rusler inn i skogen i god tid før jul der Romsåsen byggefelt er nå. Øynene flakker rundt fra tre til tre. Noen trær er for høye, noen for lave, noen for smale, noen for grisne. Å finne det rette juletreet krevde tid og tålmodighet.

 Når valget falt på et flott tre, hang han noen ganger ei sløyfe eller noe annet i treet som markerte at det var utvalgt som årets juletre. Nærmere jul, kanskje i tung snø, skulle treet hentes.


Selv om det utvalgte treet var nesten perfekt, kunne det mangle ei grein langt ned på stammen. Da boret pappa et lite hull i treet og stakk ei frisk grein inn i dette hullet. Det var jo da en fare for at den innpodete greina kunne visne før resten av treet. Treet skulle helst vare til over min geburtsdag 14. januar. Det var derfor lurt å sette treet i stua lengst mulig vekk fra vedovnen.

Når mamma hadde godtatt treet, kunne pappa pynte det. Juletreet hadde ofte en korsformet fot. Det kan minne om Jesu død på korset som fundament i livet. Høyt i toppen var det ei stjerne eller et spyd som minnet om stjernen i Betlehem som ledet de vise menn til Jesus, Guds Sønn, verdens frelser. Treet ble overfylt av store kuler oppe og små kuler spredt jevnt over treet.

De kulene som hadde høyest status kom fra Amerika. Jeg vokste opp i samme hus som mine besteforeldre på Rom fra jeg var 6 år. De fikk nye lys fra Amerika av min onkel, Robert Rom. Det var elektriske lys som hadde forskjellige farger og som boblet, ja, nesten kokte av glede. Det var stas med alt som kom fra Amerika.

Men vi var også stolte av å være norske. Lange remser med norske flagg ble hengt på treet fra toppen og nedover. Ytterst på treet ble det plassert lange strimler med glitter. Vi kunne da tenke på lysglansen fra Gud, Guds herlighet. Treet kunne også pyntes med mye annet som fugler, kurver, kuler og så videre.
Pappa mente nok at Jesu fødsel berørte ikke bare oss mennesker, tenker jeg. Grisen, kalven, hesten og kuene burde også merke at jula er for alle. Derfor kunne det hende at pappa satte opp et lite juletre ved grisebingen. Slik ser jeg det for meg. Fuglene ute fortjente også å få en smak av juleneket.

Jula  er for alle.

Men engelen sa til dem: Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: Luk2,10. 

Lyngdal 18. desember 2017.

Trygve Omland

 

 

 

 

 

 

Speidere skapte varme i sentrum.

Lørdag 16. september 2017 var det markedsdag i Lyngdal sentrum. Selgere var samlet ved det nye, runde  torget midt i Alleen. Tynt lag med ny snø lyste opp. Is-kulde skremte kanskje noen fra å ta en tur til sentrum.

Jeg fikk lov til å ta bilde av denne fine gjengen som representerte speiderne i Lyngdal. Hvordan stimulerer Lyngdal kommunestyret og Lyngdal markedforening de frivillige som bruker fritida til å styrke sentrum i byen?

 

Jeg satte meg ned sammen med speidere ved et sprakende bål. Det varmet langt inn i sjela. Jeg kjøpte smultringer av ypperste kvalitet av speiderne for 5 kr stykke og fikk gløgg som varmet i hele kroppen.

Nå er det ca. 60 speidere i Lyngdal. Til venstre på bildet sitter ei kvinne som har vært speiderleder i 17 år. Takk til alle som tar på seg lederansvar. De er med på å gjøre framtida bedre for mange. 

Jeg mimret om min tid i speideren, da Kåre Bekkerhus var leder og inspirator i Lyngdal. Landsleiren på Voss i 1956 var fort framme i hodet. Underveis til Voss hadde vi en stopp i Oslo og fikk med oss stavhopp på 4  meter og 30 cm. Nå hoppes det over mer enn 6 m.

Jeg anbefaler folk i alle aldre å rusle rundt i Alleen, når speiderne og andre selgere stiller opp for å gjøre det hyggelig i sentrum. 

En gang speider Alltid speider.

r beredt Alltid beredt.

Lyngdal 17. desember 2017.

Trygve Omland

Se, snøen snakker.

Se, snøen i Lyngdal snakker til deg i stillheten.

 
 

Helge Rode

Ole Paus 

Margaret Atwood

 

Siri Nilsen

 Guds tilbud om nåde
 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren.
 Om syndene deres er som purpur,
 skal de bli hvite som snø,
 om de er røde som skarlagen,
 skal de bli hvite som ull.
Jes1,18

Lyngdal 15.12.2017.

Foto og valg av tekst: Trygve Omland.

Se, snøen i Lyngdal snakker til deg i stillheten.

 

Helge Rode

Ole Paus 

Margaret Atwood

 

Siri Nilsen

 Guds tilbud om nåde
 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren.
 Om syndene deres er som purpur,
 skal de bli hvite som snø,
 om de er røde som skarlagen,
 skal de bli hvite som ull.
Jes1,18

Lyngdal 15.12.2017.

Foto og valg av tekst: Trygve Omland.

Julebord i skogen på Høyland i Lyngdal.

 Gode tradisjoner må vi ta godt vare på. I dag var vi fire mannfolk på før-julsgrilling på Høylandsredet. Nysnø stoppet oss, så vi ikke kunne  kjøre inn til Birkestøl i Lyngdal. Guttegjengen Glad var Bjarne Kringlemoen, Helge Rom, Reidar Rom og jeg. Vi slo oss ned i skogen mellom tykke, høye grantrær. Jordgulvet var dekorert med frisk, fin mose. Lett snø drysset over oss som en vennlig hilsen fra oven.

 

Bilde1.  Reidar Rom tilbyr kaffe kokt i det fri av ypperste kvalitet i en gammel, hel-svart kjele.

 

Reidar hadde med seg tørr, selvhogd, kortreist ved som raskt ble til et lite bål, og vi kunne grille koteletter, pølser og Lisbeths eventyrlige potetkaker. I den trollske eventyrskogen steig latteren ofte mot store høyder. En kullsvart kaffekjele skaffet fort varme i kroppen. Bjarne hadde tatt med seg sunne grønnsaker, noe som gledet meg vilt. Jeg forsøkte å følge opp den grønne, sunne linjen fra Bjarne med å tilby tomater, gulerøtter og agurk, men med nedslående resultat. Derimot var interessen betydelig større for å spise søte småkaker. Jeg må innrømme at jeg drakk klassisk Coca cola som den eneste. Helge serverte eksklusiv moltekrem med topp kvalitet, alt forsvant.

 

Bilde 2. Jeg ser fornøyd på kjelen fra Birkestøl. Hvilke spisested kan tilby bedre mat og drikke enn dette?

 

Innenfor en tidsramme på to timer rakk vi over mange sentrale emner å mimre over som f. eks. at det ble født ti barn i det første huset på Nenningsland på slutten av 1800-tallet, og seks av dem reiste til Amerika, at  Nenningsland kvinneforening fra 1926 kunne ha opp til 15 kvinner i arbeid for å støtte misjonen i Finnmark og blant samer, at det  var innbrudd og hærverk i hytta på Birkestøl i 1983 da jeg var i Libanon for fredens sak, at det var militærøvelse opp til Birkestøl som førte til fornyelse av veien.

 

Bilde 3. Julebord i skogen overgår alle dyre restauranter når det gjelder natur og utsikt.

Lyngdal 15. desember 2017.

Trygve Omland.

 

 

Nåden nådde Europa på nytt via Martin Luther.

Et høydepunkt i 2017 var å følge noen spor etter Martin Luther i forbindelse med hans 500 års jubileum. 

Kristiansand Blå Kors tok oss med til blant annet Lutherstadt Wittenberg  12. september 2017. Vi skulle bli mer kjent med Martin Luther og hans reformatoriske oppdagelse.

 

Bilde: Folk foran kirkedøra i Wittenberg  som minner om de 95 tesene som ble slått opp som utfordring til å drøfte viktige saker.

På den bakgrunnen hilser jeg alle en rik jul med Jesus i sentrum, og en berikende meditasjon over nåden som kom til Europa på nytt med Luther. Jeg anbefaler deg som leser dette å ta en reise i Luthers fotspor.

 

 

En dag studerte Luther begrepet rettferdighet i Rom. 1,17.  For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. En ny forståelse av Guds rettferdighet forandret Luthers lære og liv. Han hadde lenge vært opptatt av spørsmålet: Hvordan kan jeg finne en nådig Gud? Nå oppdaget han at Guds rettferdighet i Rom 1,17 ikke er den strenge, dømmende rettferdighet over en fattige synder. Guds rettferdighet betyr at vi blir rettferdiggjort og forløst ved Kristus Jesus. Det er ikke vår fortjeneste, men det er uttrykk for Guds barmhjertighet. Gjennom nådens rettferdighet ser Gud i nåde på synderen som tror på Jesus.

 

Bilde: Kilden til Guds nåde er Jesus Kristus som døde for våre synder og sto opp igjen fra de døde til vår rettferdighet for Gud.

 

I tårnet i klosteret har Den hellige ånd åpenbart Skriften for meg, skreiv Luther. Noen år etter denne oppdagelsen i tårnet, skreiv Luther i 1545 at nå føler jeg meg gjenfødt som en som er kommet gjennom åpne dører inn i paradis.

Gratulerer med 500 års jubileet.

Lyngdal 14.12.2017.

Trygve Omland

Poståpneri i Lyngdal.

Posten skal fram. Når posten ikke kommer fram i tide, skjønner vi hvor avhengig vi er av posten. Postens historie er interessant som speil for utviklingen. I adventstida er posten enda en viktig aktør for å fram juleposten med brev, kort og pakker.

Jeg siterer fra Digitalt museum.

Poståpnerier i Lyngdal: Navn 4580 BERGE I AA og BERGE I LYNGDAL

Typer poståpneri: Autoritetspost http://kulturnav.org/f1c1480f-6268-4820-bcab-a8e96bb2fd58

Jeg har fremhevet navn som jeg er spesielt interessert i. 

Postkasser på Rom i Lyngdal  der poståpnere har bodd fra 1839: Tobias Bergersen Rom 1.02.1839 og Gunhild Regine Tobiasdatter Rom midlertidig fra 14.08.1886.

Denne steinen som ligger der postmestere på Rom bodde fra 1839, kan ha vært brukt av postbud som måtte stig av og på hesten.

Historikk

BERGE I AA og BERGE I LYNGDAL eller ØVRE BERGE I LYNGDAL.

Etter Jørgen Jørgensens befaring av hovedpostrutene i 1689 nevnes BERGE I LYNGDAL som "poståpneri", dvs. postgård. I posthistorien er stedet i 1706 og senere i 1750-årene nevnt som utgangssted for Lister bipost. Antakelig har Berge vært i virksomhet fra ca siste halvdel av 1600-tallet.

BERGE I AA/BERGE I LYNGDAL ble offentlig poståpneri fra 4.8.1758 under navnet REFSVOLD. Det er imidlertid lite kilder som bekrefter opprettelsen.

Poststedet skal først ha ligget på gården Oftedal, senere på Øvre Berge og i 1720 på gården Aarnes.

I Postmuseets første fortegnelse 1808 over poståpnerier som skal forsynes med nytt segl grunnet kongeskifte (Christian VII døde fredrik VI overtok), er navnet på poståpneriet endret til REFSVOLD I LYNGDAL poståpneri.

I portotabeller og fortegnelser 1812-1847 er navnet bare REFSVOLD, i 1855 er navnet LYNGDAL eller LYNGDAL (REFSVOLD) i Lyngdal prestegjeld, Lister fogderi, under Christiansand postkontor.

Ved Kgl.res. 30.7.1812 ble det opprettet ukentlig bipost mellom Refsvold i Lyngdal og Farsund.

I 1838 hadde Refsvold forbindelse med hovedpostruten Christiansand -- Stavanger tre ganger ukentlig og med Farsund to ganger ukentlig. Sistnevnte rute ble ved Kgl.res. 4.10.1852 utvidet til fire ganger ukentlig i tiden januar--mars hvert år. Sirk. 51, 15.10.1852.

Poståpneriet og bipostene fra Lyngdal til Farsund og mellom Hægebostad og Lyngdal ble fra 1.7.1888 lagt under Farsund postekspedisjon. Sirk. 16, 25.6.1888.

Poståpneriet lå i 1891 på gården Grøndokken og flyttet i 1907 til gården Lia.

Poståpneriet ble fra 1.6.1970 lagt under Kristiansand S postområde. Sirk. 18, 28.5.1970.

Ved etablering av nye poststedsgrupper fra 1.11.1973 ble poståpneriet benevnt underpostkontor, Sirk. 41, 31.10.1973, og fikk status av postkontor B fra 1.6.1974, Sirk. 19, 19.6.1974.

Ved omorganisering av postnummersystemet fra 1.3.1999 fikk postboksadressatene under postkontoret 4580 LYNGDAL tildelt postnr 4575 LYNGDAL .

Ifølge Norske filatelistika nyttet poststedet først (ca 1856) 3-rings kassasjonsstempel nr 189 og fikk tilsendt datostempel av 1-rings type med antikva eller stenskrift bokstaver den 5.3.1859.

(4580)

Poståpnere/styrere/postmestre:

Bjørn Nielsen nevnes 1686-1697.

Rasmus Nielsen Berje nevnes i 1701.

En timeseddel i 1834 attestert av Mads Poulsen.

Gårdbruker Tobias Bergersen Rom 1.2.1839.

Gunhild Regine Tobiasdatter Rom midlertidig fra 14.8.1886.

Landh. Fredrich Bostedt 23.10.1886.

Frk. Dina Bostedt 15.8.1900.

Benedikte Skoland (gift Larsen Kvavik) 1.9.1912 (f. 1891).

Olav Kvavik midlertidig fra 4.10.1951, fast 1.12.1951 (f. 1924).

Førstepostfullm. Bjørn Egil Seland 1.3.1990 (f. 1945).

Postmester Bjørn Egil Seland 1.5.1998 (f. 1945).

Kilde: https://digitaltmuseum.no/021166441642/4580-berge-i-aa-og-berge-i-lyngdal-postapneri

Rom i Lyngdal 12.12.2017.

Trygve Omland

Julegaver til fremmede.

Mine foreldre, og spesielt min mor, var engasjert i Den norske Sjømannsmisjon. Hun var aktiv med i kvinneforeningen i Lyngdal som støttet arbeidet blant våre sjømenn. I god tid før jul ble vi trukket inn i innsamling av julegaver til våre sjømenn i utlandet. Poenget med gavene var ikke å måle verdien i penger. Gavene var gode bekreftelser på at våre sjømenn hørte til i den store norske familien. De var ikke glemt av folket på fastlandet. På nyåret var det spennende å se om vi fikk takkebrev fra en glad mottaker av gaven. Oppslutningen om å gi julegaver til våre sjøfarere er ikke lenger like god.

Sjømannskirkens julegavetradisjon startet i 1872. På 1960- og 70-tallet ble det på det meste samlet inn og formidlet over 36 000 julegaver årlig. Gavene inneholdt en håndskrevet julehilsen og ble delt ut på sjømannskirkenes julefester, til sjøfolk på sykehus og om bord i norske båter som ikke fikk feire jula i havn. Kilde: http://les.sjomannskirken.no/hjem/julebrevet-fra-norge/

Tradisjonen med julegaver til fremmed har funnet nye veier. Diakon Jan Hananger sier i Hilsen fra kirka at også i år vil det være behov for oppmuntringsgaver til lyngdøler. Matkasser med juleinnhold er svært poppulært, sier han. Julegaver til barn med opplysning om alder og kjønn tas imot med takk. Gaver kan leveres på Lyngdal kirkesenter innen 15. desember, sier Hananger.

I Larvik bruker de julegrana i byen som redskap til å formidle gaver. Det henger mange dekorative kort på treet. Hvert kort inneholder et ønske fra barn om julegave. Folk som oppsøker grana, plukker ned de kortene som de vil følge opp. Folk går så til en butikk og kjøper gavene de vil gi. Så går de til en pakkesentral med gavene. I 2016 ble det delt ut mer enn 1000 slike gaver. Alt skjer uten at identiteten til barna blir avslørt. Du kan lese mer om dette i en artikkel kalt Eit tre med mening i boka Du grøne, glitrande. Ei hyllest til juletreet, av Oddgeir Bruaset, 2017.

Bildet er fotografert av fra boka Du grøne, glitrande, s. 260, skrevet av Oddgeir Bruaset, Vigmostad og Bjørke forlag 2017. Foto: Bjørn-Tore Sandbrekkende  Østlands-Posten.

Tankene mine flyr tilbake til fremmede som ga gaver til Jesus. Vi leser i Matt 2,11:

De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.

Kristen jul er å gi med glede, gi til de som har lite, gi til fremmede.

Lyngdal 11. desember 2017.

Trygve Omland

Tung tids tale etter krigen og foran krigene.

Tung tids tale av Halldis Moren Vesaas måtte jeg lese i dag som en refleksjon rundt utdelingen av Nobels Fredspris 2017. 

Etter 2. verdenskrig og foran faren for atomkrig trenger vi å søke sammen i et nei til bruk av atomvåpen og i et ja til å være et bål som varmer og lyser. Jeg merker meg de positivt ladede  ordene i diktet: vi, gi, ta på  deg, vær et bål, strål varme, hender finner hender, skulder støtter skulder, barm slår varmt mot barm, du er varm.

Tung tids tale

Det heiter ikkje: eg ? no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt i mot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne
at du er varm.

Fra 1945  

Ser vi mulighetene her for lys og varme? Ser vi sammenhenger mellom diktet og veden? Hva betyr det at du er et bål?

 

Lyngdal 10.12.2017.

Trygve Omland.

Bilder av Indremisjonskorpset i Lyngdal 60 år.

Jeg har fått lov til å legge ut noen bilder tatt av Børge Dahlstrøm fra jule- og jubileumskonserten i Lyngdal Kulturhus 5.12.2017.

Hurra for 60 år med korpsmusikk.

Bak korpset i 2017  bildet av det første styret i 1957.

Dirigent for korpset i 2017 er Kristin Lande Dahlstrøm i midten, til venstre ordfører Jan Kristensen, til høyre Ståle Andersen fra Indremisjonsforbundet.

Dirigent i korpset i 20 år, Einar Reitan, til venstre, Ø. Flaat som en av lederne for konserten, tidligere dirigent Tor Svennevik til høyre.

Musiker og mye annet, Alf Hagen.

Lyngdal 9.12.2017.

Trygve Omland

 

Her kommer dine arme små.

I går 7.12.2017 hadde jeg andakt i Lyngdal Pensjonistforening. Over 50 var samlet langs langbord som var pyntet til advent og fest. Vi fikk servert velsmakende bløtkake, eksklusiv fiskesuppe, kaffe, kaker og saft. August Fjeldskår fortalte på en dramatisk måte om liv og død på sjøen, og vi sang kjente og kjære julesalmer. Planen var at vi skulle ha sunget enda mer. Men tida rakk ikke til. Her deler jeg noe fra andakten om en julesalme: Her kommer dine arme små.

 

Biskop Brorson foran Ribe Domkirke i Danmark. Vi har vært der som turist.

 Hvilken julesang betyr noe spesielt for deg, ble jeg spurt en gang. Jeg satte meg ned for å tenke over det.  Så valgte jeg: Her kommer dine arme små. I ny utgave synger vi: Her kommer, Jesus, dine små.   Jeg ble minnet om denne sangen fordi det er en sterk fortelling om forfatteren til denne sangen. Biskop Hans Adolph Brorson fra Danmark skreiv sangen eller salmen i 1732.

En bonde i Danmark kom en dag på førjulsvinteren i 1732 på besøk til Brorson i bispegården. Bonden så seg rundt i de nydelige stuene med pene møbler. Spydig sa han til biskopen: Det er vel ikke vanskelig for hans høyærverdighet å skrive vers om kors og trengsel, - han vet visst ikke mye om det selv.

Biskopen svarte ikke. Han tok bonden i armen og førte han til et lite rom i bispegården som lå litt for seg selv. I dette rommet med jerngitter foran vinduene var Brorsons eldste sønn sperret inne. Da sønnen var i tolvårsalderen, ble han syk på sinnet. Noen ganger oppførte sønnen seg på en vill måte. Så lenge han levde, tok Brorson seg av denne sønnen selv. Hver dag var han oppe hos sønnen, selv om det ikke var mulig å føre en samtale med han.

På bakgrunn av noen triste fakta til om Brorsons liv kan vi forstå enda bedre salmene hans.

Brorson ble født i Randerup i Sør-Jylland i 1694 og døde i 1764. Da han var ti år, døde far hans. Brorson vokste opp i et fattig hjem. Lønnen strakk ikke til. De måtte låne, og de kom i gjeld.

Et sideblikk til Norge i dag gir oss noe å tenke på. Vi kaster mat som kunne mette en million mennesker, skrev en person på verdidebatt i Vårt Land.

Brorson giftet seg med sin kusine, Kathrine. De fikk ti sønner og tre døtre. Tre av sønnene var dødfødt, tre sønner og en datter døde som små. Altså 7 av 13 barn døde enten ufødt eller som små, og den eldste var syk på sinnet. Da Brorson var rundt 47 år, døde kona.

Biskop Brorson fikk nok selv bruk for å synge salmen. Her kommer, Jesus, dine små. Dine arme, fattige. små.

Brorson opplevde flere kriser, en religiøs krise og fiasko i teologistudiene.

Alt dette triste er ikke bakgrunnen for Her kommer dine arme små, siden han skreiv salmen i 1732.

 Men Brorsons savn og sorg skjerper synet for motsetningene i salmene hans mellom smertefull sorg og skyhøyt håp.

Han skriver folkelig om vanlige folk.

Det er funnet 300 folkemelodier til Brorsons salmer. Han hentet bilder fra Bibelen og den danske naturen.

Rim og rytme, klang og kontrast preger salmene.

De arme, hjelpeløse, små barna i starten av salmen står i slutten av salmen for Guds trone i Guds himmelsal. De små kommer fram for den store trone hos Gud!

Vi synger at Jesus kommer fra sin himmelsal til fattige kår på jorden, til en stall og en krybbe, til i en verden full av tårer.

Jesus er malt i sterke ord fylt av håp: Han kommer med en søt natt, han er vår sjeleskatt, han er den store, store kjærlighet, han er den store, milde sjelevenn, han er vårt skjønne hjerteblad.

Jesus møter oss i lyrisk livskraft og poetisk prakt.

Da jeg hadde valgt denne salmen som spesielt viktig for meg, fikk min kone en sms-melding. Vi ble oppfordret til å be for en ung kvinne som hadde fått blodpropp i lungen. I mange ulike situasjoner kjenner vi oss små og hjelpeløse. Da kan det være godt å synge til Jesus Kristus:  

Velkommen fra din himmelsal
til denne verdens tåredal,

Trygve Omland 8.12.2017

4 Et barn er født i Betlehem.

Under Indremisjonskorpsets jule- og jubileumskonsert i Lyngdal kulturhus 5.12.2017 sang vi som fellessang bl. a. utvalg fra Et barn er født i Betlehem. Salmen passer godt foran julehøytiden og i jubileumsfeiring.

 

Bilde: Plakat fra Tanzania som vi fikk til jul, da vi feiret jul i Tanzania i 2004 sammen med Anne Torhild og familien.

Den latinske julesalmen som dansken Grundtvig oversatte, var fra 1300-tallet. Den ble trykt i 1820 med overskriften: Julesang for christne Børn. Lindemann laget i 1870 den melodien som er mest brukt.  Salmen er med i Norsk Salmebok fra 2013 med ni strofer eller vers både på bokmål og nynorsk. Sangboken fra 1955 hadde 11 vers. Vitner ikke dette om at salmen har en evne til å leve videre gjennom ulike tider og store kulturendringer?

I Norsk Salmebok fra 2013 kan vi lese at vers 4-5 er en eldre oversettelse.

Men okse der og asen sto,

og asen sto

og så den Gud og Herre god.

Halleluja, halleluja!

Av Saba kom de konger tre,

de konger tre;

gull, røkelse, myrra ofret de.

Halleluja, halleluja!

Før Grundtvig oversatte Et barn er født i Betlehem, opplevde han en åndelig forandring ti år tidligere.  Midt i desember 1810 da Grundtvig var 27 år, brøt det løs en psykose i hans liv.  Han skreiv seinere bl a: .. mitt hovmod og min ukjærlighet sto skinnbarlig for meg,..Dette var hans gjennombrudd til tro på Guds ord i Bibelen. Min sønn har anfektelse, sa faren.

Hjemkomsten til jul 1810 er det avgjørende vendepunkt i Grundtvigs liv. Han falt til ro i en barnlig tillit til Kristus som frelser og forsoner. Han fant det faste holdepunktet i Bibelen.

Vi merker det i strofen i en annen salme: Denne stjerne, lys og mild,/Som kan aldrig lede vild,/Er hans Guddomsord det klare,..

I forbindelse med Martin Luther-jubileet i 1817 diktet Grundtvig en mye brukt strofe: Guds ord det er vårt arvegods,/det våre barns skal være.

I Norsk Salmebok 2013 fant jeg en strofe eller vers i Et barn er født i Betlehem som jeg ikke finner andre steder. Har noen en forklaring på det? Slik lyder strofen om Guds eget ord som jeg savner:

Han selv som er Guds eget Ord,

Guds eget ord,

Han kom i kjød og ble vår bror.

Halleluja, halleluja!

Lyngdal 7.12.2017.

Trygve Omland.

Risgrøt på barnemøte i Lyngdal slo godt an.

Barnemøtene på Å bedehus avsluttet høstens arrangementer med risgrøt, julekaker, kaffe og  saft i dag 6.12.2017. Ca. 40 barn, foreldre og besteforeldre var samlet  rundt fire store bord. May Britt Omland ledet festen. Hun fyller mange roller. I går kveld spilte hun i Indremisjonskorpset som hadde 60 års jubileum i Lyngdal kulturhus. En gang møtte jeg henne i Rinnan byggefelt på Rom med et dyr i band som kan gi interessante assosiasjoner ut fra Bibelen. 

 

Oddbjørg Fredriksen spilte til julesanger som ble sunget med begeistring. Rundt ti gutter ledet an i bønnen Vår Far i himmelen. Barna ble engasjert  under andakten gjennom spørsmål og svar. Mange barn vant forskjellige ting. Barnebarnet Jens Harald var stolt over å vinne et par Mickey Mouse strømper. 

 

Andaktsholderen som vi ser på bildet,  la vekt på julens virkelige innhold: Barnet Jesus som er vår frelser. Jul er at Jesus kommer til oss. Bildet under viser hvordan de på Å bedehus formidler juleevangeliet visuelt.

Takk til alle som arbeider for å gjør julens juvel Jesus kjent for barn.

 

Lyngdal 6.12.2017.

Trygve Omland

 

Ordføreren roser Lyngdal Indremisjonskorps.

Var Lyngdals Avis og Lister24 til stede under jule- og jubileumskonserten  i Lyngdal Kulturhus i går 5. desember 2017?

Bilde 1: Dirigent Kristin Lande Dahlstrøm med ryggen til oss på jule- og jubileumskonsert i Lyngdal Kulturhus.

 

Foto: Børge Dalhstrøm. Ordffører Jan Kristensen takker for konserten.

 

Ordfører Jan Kristensen var med på konserten hele kvelden. Han holdt en inspirerende tale til Lyngdal Indremisjonskorps om den store betydning korpset har. Ordføreren har lagt ut på facebook fyldig tekst og fine bilder og filmsnutter fra konserten. Lokalavisene vil vel komme sterkere igjen seinere med reportasje om korpset som holder koken, mens andre korps må ta en pause eller legges ned. I programmet for konserten har ordføreren skrevet blant annet dette:

Det gode samholdet og den felles gleden som skapes i korpsmiljøet, har mange tatt med seg som en nyttig erfaring senere i livet, også etter at de har valgt å slutte i musikken.

På høytidsdager og andre merkedager stiller korpsmedlemmene opp til glede for mange ved å fremføre sine innøvde musikkstykker. Lyngdal Indremisjonskorps har vist at bredden blant medlemmenes alderssammensetningen, fra de aller yngste til de mer erfarne, har stor betydning i Lyngdal, og dermed har de klart å holde  medlemstallet oppe. 

 

Bilde 2: Korpset marsjerer inn til Lyngdal bo- og servicesenter for å feire 17. mai 2016 sammen med beboerne.

 

Lyngdal Indremisjon startet korpset i 1957, da jeg var 13 år. Jeg har aldri vært med i korpset. Mine evner innen musikk er ikke store. Men jeg kan være en av de mange som liker å lytte til korpsmusikk, og det fikk jeg mulighet til i går. Myke, milde og triumferende toner fant veien inn i sjela og skapte en verdig stemning av advent. MiTri fra Farsund og Mia Berg var med på å fylle kulturhuset med  sang og musikk av høy kvalitet.  Jeg måtte se på en av musikerne flere ganger. Ansiktet hans levde med i musikken, så jeg måtte tenke på  bølgene i havet i stadig bevegelse.

 

Bilde 3: Kopi av protokollen som viser starten på Indremisjonskorpset 10. september 1957.  Sak 1 Valg.

Einar Reitan som var dirigent i Lyngdal Indremisjonskorps i 20 år delte et minne med glimt i øyet. Korpset måtte gå og gå langt og lenge på 17. mai. Reitan husket en gang de marsjerte fra Kvås kirke til Kvås Folkehøgskole etter gudstjenesten. Langs den lange, beine veien spilte korpset for sauer og kuer som var på jakt etter mat.

 

Foto: Børge Dalhstrøm..

Bilde av korpset i Kulturhuset foran 2017 og korpset bak på 17. mai.

Tankene i disse førjulstider flyr fort til Betlehemsmarkene der det himmelske englekorpset sang for gjeterne om fred på jord. Når korpset i uniform marsjerer taktfast på 17.mai , kan vi godt tenke på korpsene som en fredsbevegelse. De bruker forskjellige slags musikkinstrumenter i stedet for skarpe våpen. Fred være med dere. Herrens fred hvile over dere.

 

Trygve Omland

Lyngdal 6.12.2017.

3. Husrom for Guds Sønn i Betlehem og husløse i dag?

I Bibelen leser vi i Luk 2,7: Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Er det husrom i dag for Guds Sønn og andre husløse i verden?

adventstiden 2017, går tankene til et fantehus på Sandnes ved Lehnesfjorden. Gunhild Lande har fortalt om dette til Gunnlaug Nøkland. Hun har skrevet om fantehuset i boka Vestbygda i Lindesnes, utgitt 2006, side 88.

Første kan vi reflektere over hvor Jesus bodde som baby. Luk2,7: Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

[husrom er oversatt fra et gresk ordet som kan vise til oppholdsrommet i et privat hus. Det kunne være over eller på samme plan som stedet der dyrene holdt til. Ordet kan også vise til et gjesterom eller et nattlosji for reisende.]

Så slår vi en bro eller en regnbue fra krybben til et krypinn i et fantehus.

 



Fantehuset på Sandnes til høyre.
Gunhild forteller: Ved huset vårt på Sandnes ble det bygd opp et hønsehus, men det ble ikke til at de drev med høns. I stedet gjorde min far det rent, og så satte de inn to senger og sydde halmmadrasser til. Mor sydde de av striesekker. Så la hun inn noe gammelt sengetøy. De stelte også til et sted hvor det kunne kokes mat.

I dette huset tok de inn reisende folk for overnatting. Det var mange fanter som reket langs veien på den tiden. Under huset var det en åpning som et lite rom. Det ble lagt inn noen stokker. Disse kunne fantene bruke som ved, men de måtte sage og kløyve den selv. Vi hadde også lekestua vår under dette lille huset.

Mi søster noterte ned hvor mange besøk vi hadde i huset. Et år tror jeg det hadde vært ca. 360 mennesker der. (Dette som har svartere bokstaver skal være sitat).

Gunhild forteller også om andre som overnattet. Det kom noen mennesker som arbeidet på båter langs kysten. De hadde drukket seg på fylla i Stavanger, og derfor kom de ikke med båten som dro videre. Som regel hadde de heller ikke penger, så de måtte gå til Kristiansand for å komme på båten igjen. Disse fikk også nattelosji hos oss, forteller Gunhild.

Fantehuset på Sandnes står for meg som et forbilde på nestekjærlighet med røtter i en krybbe.

Valg av tekst og bilde fra boka til Gunnlaug Nøkland:

Trygve Omland, Lyngdal 21.12.2016/05.12.2017.

3 Er det nok husrom i Betlehem og i Norge i dag?

I Bibelen leser vi i Luk 2,7: Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Er det husrom i dag for Guds Sønn og andre husløse?

adventstiden 2017, går tankene til et fantehus på Sandnes ved Lehnesfjorden. Gunhild Lande har fortalt om dette til Gunnlaug Nøkland. Hun har skrevet om fantehuset i boka Vestbygda i Lindesnes, utgitt 2006, side 88.

Første kan vi reflektere over hvor Jesus bodde som baby. Luk2,7: Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

[husrom er oversatt fra et gresk ordet som kan vise til oppholdsrommet i et privat hus. Det kunne være over eller på samme plan som stedet der dyrene holdt til. Ordet kan også vise til et gjesterom eller et nattlosji for reisende.]

Så slår vi en bro eller en regnbue fra krybben til et krypinn i et fantehus.

 



Fantehuset på Sandnes til høyre.
Gunhild forteller: Ved huset vårt på Sandnes ble det bygd opp et hønsehus, men det ble ikke til at de drev med høns. I stedet gjorde min far det rent, og så satte de inn to senger og sydde halmmadrasser til. Mor sydde de av striesekker. Så la hun inn noe gammelt sengetøy. De stelte også til et sted hvor det kunne kokes mat.

I dette huset tok de inn reisende folk for overnatting. Det var mange fanter som reket langs veien på den tiden. Under huset var det en åpning som et lite rom. Det ble lagt inn noen stokker. Disse kunne fantene bruke som ved, men de måtte sage og kløyve den selv. Vi hadde også lekestua vår under dette lille huset.

Mi søster noterte ned hvor mange besøk vi hadde i huset. Et år tror jeg det hadde vært ca. 360 mennesker der. (Dette som har svartere bokstaver skal være sitat).

Gunhild forteller også om andre som overnattet. Det kom noen mennesker som arbeidet på båter langs kysten. De hadde drukket seg på fylla i Stavanger, og derfor kom de ikke med båten som dro videre. Som regel hadde de heller ikke penger, så de måtte gå til Kristiansand for å komme på båten igjen. Disse fikk også nattelosji hos oss, forteller Gunhild.

Fantehuset på Sandnes står for meg som et forbilde på nestekjærlighet med røtter i en krybbe.

Valg av tekst og bilde fra boka til Gunnlaug Nøkland:

Trygve Omland, Lyngdal 21.12.2016/05.12.2017.

Les mer i arkivet » Januar 2018 » Desember 2017 » November 2017
Trygve Omland

Trygve Omland

74, Lyngdal

Nysgjerrig på nye kommunikasjonsmuligheter.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker