hits

Hsten minner om livets slutt og livets nye begynnelse.

Et dikt om hsten

Mange dager av purpur og gull har oktober gitt oss
under en himmel som daglig blner seg mere bl.
Enn er frosten bare et disig varsel bak sen,
men langsomt, langsomt begynner ret g i st.

Aldri er sinnet s pent som slike hstklare dager,
nr luften smaker av blomster og av kjlig jern,
og noe svever forbi deg, et minne du ikke husker,
en drm som bestandig er like udrmt og fjern.

Kanskje er det skyggen av Han som sitter og venter
bortenfor alle blner av dt du aner og vet,
der hvor tiden gr under, og hst og vinter og sommer
drukner i stumhet og mrke og susende evighet.

Langt der ute i mrket har vi en fred i vente.
Men i menneskehjertet banker den samme drift
som fr dgnfluen til spile ut sine vinger
og fr stjernene til skrive sin himmelskrift.


Aldri kan mennesket lse den siste gten om livet.
Men flger likevel budet fra livet selv
nr vi erobrer et r, en dag eller bare en time
fra Den Stumme som bor bak det ytterste stjernehvelv.

Inger Hagerup

Dette diktet dirrer av religise flelser, undring og sprsml om livets gte, slik jeg leser det. Jeg fler meg utfordret til reflektere videre ut fra vr kristne tro.

Aldri er sinnet s pent som slike hstklare dager, skriver Hagerup. I gr opplevde jeg en slik hstklar dag der hpet hang i trrne som gule gullgreiner med den bl himmelen og den bl fjorden som bakteppe. En ny vr er varslet, og vi venter p en ny himmel og en ny jord, der rettferdighet bor. Visst skal jorden bli ny. Fotoet nedenfor tok jeg i gr. Det minner oss p at Gud vil en gang skape alt nytt og evig.

 

Kanskje er det skyggen av Han som sitter og venter

bortenfor alle blner av det du aner og vet, skriver Hagerup. 

Nr jeg leser dette, tenker jeg p Salme 121,5 i Bibelen.

Herren er din skygge

 ved din hyre hnd. 

Langt der ute i mrket har vi en fred i vente, skriver Hagerup. Jeg tror jeg kjenner denne freden. Etter at jeg fikk hjerteinfarkt i  2006, har det kommet til meg et ord om fred fra Fil 4,7. Guds fred, som overgr all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Vender vi oss til Kristus og tar imot han, s har vi fred med Gud og Guds fred i vrt indre.

 

Aldri kan mennesket lse den siste gten om livet, skriver Hagerup. Bare Gud kan lse den siste gten, tror jeg. 

Da Jesus sa p  korset at alt Gud krever av oss er fullfrt og han sto opp fra de dde, s lste Gud gten om livet og evigheten.

Hagerup skriver om Den Stumme som bor bak det ytterste stjernehvelv. For meg er ikke Gud stum. Han taler gjennom naturen, historien, samvittigheten, Bibelen og Jesus Kristus om er Ordet hos Gud og fra Gud.

Lyngdal 19. oktober 2018.

Trygve Omland.

Tiltak for redusere alkoholbruken og skadevirkningene.

I dag 18.10.2018 fikk jeg Egden Bladet for DNT Edru Livsstil i Agder. Der fant jeg en interessant artikkel om Den norske legeforeningens forslag til tiltak for redusere alkoholbruk og derigjennom skadevirkningene blant det norske folk. Anders A. Engelskjnn, sekretr i styret for Aust-Agder distrikt, listet opp sju punkter fra legeforeningen.

  1.  ke alkoholavgiften med 10 %.
  2. Fjerne taxfri-ordningen for alkohol, sekundert overfre salget til Vinmonopolet.
  3. Fjerne mulighetene til bytte tobakkskvoter i alkohol.
  4. Innfre tydeligere merking av alkoholholdige drikker.
  5. Innskrenke maksgrensene for skjenking av alkohol.
  6. Styrke det forebyggende arbeidet, spesielt i arbeidslivet.
  7. Sikre gode retningslinjer for alkoholbruk i arbeidslivet.

Fotoet tok jeg i 2015 p vei hjem fra Kroatia. 

Danskebten er p vei fra Hirtshal i Danmark til Kristiansand i Norge. Her det det politiske utfordringer innen  alkoholpolitikken. Som student hadde jeg sommerjobb p en slik bt, da det ikke var tax-friordning. Vi solgte ikke alkohol p bten.

Jeg legger merke til legeforeningens fokus p tax-friordningen og arbeidslivet. Her er det mange utfordringer gripe tak i for vre politiske partier. Alkoholpolitikken m bygges p fakta og forskning, og p verdier og erfaring med sikte p styrke folkehelsa og skape sunne familier.

Lyngdal 18.10.2018.

Trygve Omland.

Misjonrbarn i Hong Kong med flere kulturer.

Misjonrbarn har mye lre oss. De har erfaringer fra flere kulturer. Da jeg jobbet i Det Norske Misjonsselskap i 1988-1992, var misjonrbarn i fokus. Hvordan hadde de det som barn av misjonrer? Interessen for misjonrbarna ble vekket igjen, da jeg leste en Kinablogg av Marit Rundberg, en frivillig medarbeider i Kina.Jeg mtte ogs tenke tilbake til 5. april 2013 da vi i regi av Ravinala, mtte misjonr Tom Kamau Rode-Chrisoffersen i Hong Kong som fortalte om NMS sitt arbeid i Hong Kong og Kina.

Barn i Hong Kong med tre kulturer.

Dette fotoet tok jeg i kapellet i hotellet vrt i Hong Kong april 2013. Det er vel ikke mange hoteller i Norge som har et kapell. Vi mtte misjonr Tom i dette hotellet.

Det snakkes mye om Third Culture Kids, barn med en tredje kultur, ikke hjemlandets, ikke stedets, men en tredje som omfatter flere land, flere kulturer. For mange er det synonymt med at man mister rtter og tilhrighet, at man ikke finner ro noe sted. Men er det s enkelt? Gr det an ha tilhrighet flere steder og hste rikdommen av det? Jeg (Marit Rundberg) intervjuet de tre barna til NMS-misjonrene Tom Kamau og Marieke Rode-Christoffersen i Kina om hvordan det har vrt vokse opp det meste av sitt liv i Kina.

Jeg velger sitere noen avsnitt fra NMS Kinabloggen til Marit Rundberg p Internett. nms.no. Den er oppdatert 31.08.2018. 

Hva tenker barna til Tom Kamau og Marieke Rode-Christoffersen er godt og vanskelig med bo i Hong Kong?

Jakob:
Spent p hva jeg vil sprre om, kommer Jakob, 14 r, frst ned trappene. Han liker ikke snakke norsk, s vi tyr fort til engelsk. Jeg spr han hva han synes er det beste ved bo i Hong Kong. , det er uten tvil togene de beste og mest punktlige tog i verden. De er helt presise, gr hvert andre minutt. Transportsystemet her er helt fantastisk. P den andre siden er klimaet det verste, det er lite glede seg over mesteparten av ret altfor varmt og altfor fuktig! Men han liker seg p skolen, har mange venner der, de fleste av dem kinesere er fra denne byen.
Jakob er tydelig p at han gr p en kristen skole og at han er en kristen selv. Derfor deltar han p grupper som tar opp etiske tema med en kristen synsvinkel. Det er frivillig melde seg p disse, men Jakob mener de hjelper han i troen. Gruppene ledes av en lrer, og det diskuteres livlig i dem. Foreldrenes arbeid vet han involverer flge opp mange prosjekt inne i Kina.

Sophia
Sophia mener man fr et videre syn p verden ved vokse opp i en internasjonal by som Hong Kong. Hun liker lre om ulike kulturer, men ogs hun nevner det tunge klimaet. Det er for varmt, man svetter seg ihjel, sier hun.

I Hong Kong kan man spise mat fra hele verden, men hun elsker den lokale, kantonesiske snacksen som man kjper fra sm boder langs gatene. For ikke snakke om vietnamesisk mat. Den er nydelig! Jeg m bare si meg enig. Vi koser oss litt over tanken p ferske sommeruller eller herlige, saftige vrruller med surst, sterk chillidip.


Sophia sier at ikke alt har vrt like lett bestandig. Hun har gtt p tte ulike skoler i sitt liv. I Kina stirret de lokale p henne. Det var f vestlige der de bodde. Da flte hun seg annerledes. Det er n bare fire vestlige studenter p hennes trinn p skolen. Resten er pakistanere, indere og mange lokale fra Hong Kong. De holder seg stort sett til sin gruppe, for det er en god del rasisme og mistenksomhet mellom kulturer i Hong Kong, sier hun. Mange unge fra Hong Kong tror at hvite mennesker mener de er bedre enn andre. Det er jo feil oppfatning, sier hun. Samtidig liker hun veldig godt vre sammen med ungdommer fra ulike land, man fr et videre syn p verden p den mten. Nr det gjelder foreldrenes arbeid, har hun ikke vrt med p s mye av det. Skolen, masse lekser og fritidsaktiviteter tar all tid.

Natasha Julia:
Strste jenta i flokken er Natasha p 18 r, snart 19. Hun har fra hun var liten hatt en forkjrlighet for dyr. I Kina s hun mange dyr som hadde det vondt. Men hun har ogs sett og lrt av kinesernes glede over ta seg av dyr. N jobber hun p en klinikk for sm husdyr og hjelper veterinrene i deres oppgaver.

Natasha har gtt p skole i Norge, men flte seg ofte annerledes og utenfor der. Hun har enn kontakt med en norsk venninne. Det er alltid kjekt treffe henne. Hun har ogs kontakt med en venninne fra barndommen i det vestlige Kina. Foreldrene hennes er finske og nederlandske, men hun er adoptert fra Kina. Hun er liksom litt i samme bt som Natasha, litt herfra og derfra. Hvor Natasha vil sl seg ned nr hun er ferdig med utdannelsen, har hun enn ikke tatt stilling til. Kanskje blir det Sr-Amerika, der mamma vokste opp. Et spansktalende land er foretrekke, sier Natasha.

Marit Rundberg runder av intervjuet slik:

Jeg ser at disse tre har erfaringer som langt overskrider det mange bofaste ungdommer i Norge har. Det er en styrke. Hjemmet vil alltid vre der man finner mening, der hjertet faller til ro. vre pen for at det er mange steder man kan gjre en innsats i denne verden, synes vre i trd med tankene til Jakob, Sophia og Natasha. De har ftt en god ballast med seg fra barndomshjemmet.

Lyngdal 17. oktober 2018..

 Trygve Omland

Kirkene i Kina vokser.

Med kong Harald som vitne ble det inngtt 24 avtaler om nye norsk-kinesiske samarbeid...Seremonien ble avholdt under et seminar som Innovasjon Norge har stelt i stand i forbindelse med det norske statsbesket i Kina i oktober 2018. En rekordstor nringslivsdelegasjon deltar p turen, og enda flere avtaler skal senere signeres i Shanghai. Se mer https://www.dagsavisen.no/innenriks/avtalebonanza-mellom-norge-og-kina-1.1218283

Avtaler mellom Kina og Norge viser vekst i samarbeid om nringsutvikling. Jeg benytter anledningen til peke p vekst i kirkene i Kina. Vi var p p reise til Kina 22. mars-05. april 2013 i regi av Ravinala. Da fikk vi oppleve vre sammen med kristne i Kina p to gudstjenester i fullsatte kirkerom.

 

Foto: Oddvar Fuglestad.

Da vi var p gudstjeneste 1. pskedag 2013 i en kirke i Changsha, ble 40 voksne dpt. Se bildet.


Foto: Oddvar Fuglestad. 

Ungdommen var med p sette sitt preg p gudstjenesten.

 

 

Teksten under er skrevet av Ole Jacob Grnvold, utsending til Kina for Det Norske Misjonsselskap ( NMS). Han er bosatt i Hongkong. Han arbeider bl.a. med menighetsutvikling. Nedenfor er det et lite utdrag fra en lang og grundig tekst som jeg anbefaler.

Kirkevekst i Kina et kirkehistorisk under

Etter Deng Xiao Pings maktovertagelse i 1978 og Kinas pning, ble det kjent at forflgelsene hadde vrt omfattende. Alle kirker uten n var blitt stengt, all teologisk utdannelse avviklet og alle kirkens eiendommer ekspropriert av staten. Det meste av bibler og kristen litteratur var delagt. Prester hadde vrt fengslet eller i forvaring i over 20 r og en rekke var blitt drept. Konklusjonen om at kirken var utradert viste seg likevel vre helt feil. Kirken hadde ikke bare overlevd, den hadde ogs hatt stor vekst. P tross av eller som et resultat av at alt utenlandsk personell var blitt utvist, flukt av nasjonale ledere, fengsling av de som var igjen, stopp av all konomisk sttte samt tap av lokaler, hadde kirken vokst dramatisk og gjr det fremdeles. Et nytt legt lederskap var utviklet. Jeg tror utviklingen av et myndig lekfolk i Kina gikk mye raskere p grunn av forholdene som oppstod for de kristne etter KKPs maktovertagelse.

Den uregistrerte kirke

Den strste veksten synes ha funnet sted innenfor den uregistrerte kirken, som blir behandlet forskjellig fra sted til sted. Mellommenneskelige kontakter og andre forhold er ofte mer avgjrende enn gjeldende nasjonale regler. En kinesisk venn fra Fastlandskina fortalte meg at i hennes hjemby hadde en gruppe husmenighetskristne etablert bde fabrikk og menighet. Fabrikken leverte viktige bidrag til byens nringsvirksomhet. Alt var vel og bra til myndighetene ogs ble kjent med menighetsarbeidet som vokste. Myndighetene krevde s at menigheten mtte avslutte sin virksomhet.  Husmenighetsledernes respons var denne: Ja vel, vi kan legge ned menigheten, men da vil vi ogs legge ned fabrikken og flytte fra provinsen. Resultatet av disse forhandlingene var at myndighetene trakk kravet om nedleggelse av husmenigheten.

Sist oppdatert 27.11.2017.   Se mer https://nms.no/nyhet/kinesiske-verdensvide-kirke/

Lyngdal 16. oktober 2018.

Trygve Omland.

 

Spor etter misjonsarbeid i Kina.

Vi har sett kong Harald p Tv i det siste med stort flge p reise i Kina. Det ga meg lyst til gi noen korte glimt fra eget besk i Kina i 2013 og misjonsarbeid i Yiyang.

Det norske Misjonsselskap (NMS) startet arbeid i Kina i 1902 og ble sammen med alle andre utenlandske kristne kastet ut av landet i 1949. En vesentlig innsats kom frst i gang igjen rundt 1990.

Hvis noe kan kalles et senter for NMS misjonsvirksomhet i Kina fra 1902-1951, s er det Taohwalun, Ferskenblomsthyden. Her ble det grunnlagt misjonsstasjoner, menigheter og kirker som finnes den dag i dag. Sitat fra http://kinatur.tjelle.org/#home

NMS  i dag str sammen med kirken i Kina med sttte til bibel- og presteskoler, og med bedre tilgangen p kristen litteratur. I tillegg kommer ledertrening og fokus p organisasjonsbygging. Med NMS sin sterke diakonale tradisjon er vi ogs godt rustet for bist kirken i Kina med utvikle diakoni - Guds kjrlighet i ord og handling. P denne bloggen kan du lese mer om hva som skjer gjennom NMS-arbeidet i Kina!. Sitat fra  http://nms.no/kina.

Foto: Oddvar Fuglestad. Fra venstre kirke i Yiyang og gammel misjonsrbolig.

I 1981 var den gamle misjonrboligen i Yiyang, samlingssted for 20 eldre mennesker som mttes til gudstjeneste ledet av en gammel pastor. I 2010 var det bygget en kirke ved siden av misjonrboligen, og der samles n 400 til gudstjeneste hver sndag. https://www.bibel.no/Nyheter/Nyheter2010/Nyhet10-10

 

Foto: Oddvar Fuglestad

En prest i Yiyang i Kina og reiseleder Einar Braadland (stende)  forteller om en menighet med rtter i norsk misjon til oss som kom fra Norge psken 2013. Vi bidro litt til sttte kjp av bibler til fattige i omrdet.

En kilde forteller:

Norske misjonrer var veldig aktive i dette omrdet (NMS). De etablerte ikke bare kirker, men ogs bibelskoler, sykehus, barnehjem og andre velferdsinstitusjoner.
Flere av bygningene str fremdeles. En av disse bygningene. som tidligere var den norske misjonsstasjonen, huser n kirkens opplring av frivillige medarbeidere.

Byen Yi Yang er stor, med en befolkning p 4,6 millioner og omtrent 80 000 kristne. Det er et stort behov for lre opp forkynnere og pastorer, srlig for de som bor p landsbygda. 

Lyngdal 15. oktober 2018.

Trygve Omland.

Karakteristiske sider ved Kina

Karakteristiske sider ved Kina

slik jeg ser det etter ha lest en del om landet og folket, og beskt Kina i 2013.

 

Tur til Kina 22.3-5.4.2013. Bildet er tatt av Oddvar Fuglestad.

Kinas lederskap legger vekt p

stabilitet,

harmoni,

disiplin,

sosial kontroll,

balanse,

undertrykkelse av misnye og tegn til opprr,

kamp mot kritikk av kommunistpartiet og president Xi Jinping,

undertrykkelse av minoriteter.

 

Kina er for konomisk markedsfrihet,

og mot innblanding og kritikk fra andre folk og land.

 

Kina har en form for diktatur fordi bare ett parti er tillatt, kommunistpartiet.

Menneskerettighetene og spesielt ytringsfriheten har trange kr.

 

President Xi sikter mot utvide Kinas makt i verden. I lpet av de fem rene han har vrt president i Kina siden 2013 har han beskt nesten 50 land. Han har vrt i alle kontinenter p planeten.

 

En delegasjon p 300 personer fra Norge skal til Kina i hst.

Jeg er interessert i utvide min kjennskap til Kinas folk og land under besket fra Norge.

Lyngdal 12.10.2018.

Trygve Omland

Menneskerettigheter i Kina.

Utenlandske regjeringer som forsker komme i dialog med Kina om menneskerettighetssprsml, mter n en enda mer selvsikker  og kategorisk avvisende  motstander.

Dette er et sitat fra boka Xi Jinping og det nye Kina av Kerry Brown utgitt p Font Forlag i 2018. Side 123. Brown skal vre en av vre skarpeste og mest innsiktsfulle kjennere av Kina iflge forsida p boka. Jeg har lrt mye av lese boka.

Dette br de 300 norske representantene for kongehuset, regjernngen og nringslivet ta inn over seg.

 

Besk i Kina 2013. Fem r seinere str vi foran et spennende mte med det nye Kina gjennom 300 utsendinger fra Norge.

Lyngdal 11. Oktober 2018.

Trygve Omland.

Hstfargene innbyr til fest i hststormene.

Hsten er fargerik.

Hstfarger, opptrer p bladene hos mange trr og busker nr grnnfargen forsvinner om hsten.

Hos de fleste lvtrr (unntak f.eks. or) nedbrytes klorofyllet i bladene. De farger som da fremkommer, skyldes dels fargestoffer som ogs er til stede om sommeren, men hvor fargen er dekket av grnnfargen, dels nye fargestoffer som dannes.

Sitat fra Store Norske leksikon.

Jeg synes hsten er praktfull med alle mulige slags farger, jeg slutter aldri bli fascinert over mangfoldet i naturen. Og med en varm, trr sommer fr vi ofte vakrere hstfarger, sier hobbybotaniker Bernt steklft til NRK.

 

Lyngdal 9. oktober 2018

Trygve Omland

Gi barna kjrlighet.

Gi barna kjlighet, mer kjlighet og enda mer kjlighet, s kommer manerer av seg selv, skrev Astrid Lindgren, forfatteren av bkene om Pippi Langstrmpe.

 

 

Strst er kjrligheten, leser vi i kjrlighetens hysang i Bibelen.

Kjrligheten utholder alt, tror alt, hper alt, tler alt.

Kjrligheten tar ikke slutt, sier Paulus.

 

 Ja, dette er kjrligheten,

  ikke at vi har elsket Gud,

men at han har elsket oss

og sendt sin Snn til soning

  for vre synder, sier Johannes.

 

Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre, sier Jesus.

Dette er kjernen i vr kristne tro.

 

Lyngdal 8. oktober 2018

Trygve Omland

 

 

 

 

Lyrikk p repetisjonsvelse i Forsvaret

Nr du skal p repetisjonsvelse i Forsvaret, tenker du vel ikke p lyrikk og dikt. Da jeg bladde i gamle papirer i dag fra min tid i Forsvaret, kom jeg over en plakat fra en repetisjonsvelse kalt velse Blue Fox 1986. velsen hadde sitt utgangspunkt p Gimlemoen i Kristiansand, der Agder Universitet har vokst fram. P plakaten kunne vi lese:

Olav Mostl

Lyrikk-kveld

Olav Mostl

les dikt fr dei tre

samlingane sine

Mndag 1.9.86

Kl 20.15

Kontorbygg nr 92

Lunsjrom

Kjelletg.

 

Jeg hadde som feltprest et inspirerende samarbeid med Olav Mostl om lyrikk-kveld og gudstjeneste i felten. 

Mostl leste bl. a. et dikt som hadde overskrifta FREDSHAGAR. Det var noe lenger enn det som kom ut i bokform 1987 med tittelen Menneskelandskap.

Jeg gjengir diktet etter denne lyrikkboka.

FREDSHAGAR

Mistrua dyrkar

granateple

i dei store hagane

mellom aust og vest

 

Sovjet plantar

S(ukker) S(te)-tre

i dei mrke skogane

mot Europa

 

USA podar

blmande atom-knoppar

p dei blodstenkte markene

i Tyskland

 

Me betalar

20 millionar

for fullmodne

ein grn rakett

 

Difor ropar eg

deg ut fr fredshagane

bak ditt borgarlege liv

og stvet fra Tsjernobyl

 

Jeg mener diktet har et budskap til oss i 2018. Mistro og mangel p tillit frer til konflikter, krangel og krig.

Bildene er hentet fra Internet: bing.com og mostol.no

Lyngdal 4. Oktober 2018

Trygve Omland

Ny asfalt i byggefelt i Lyngdal?

Hylandsveien p Rom i Lyngdal har ftt nytt navn. N heter den stre Hylandsvei. Hvis det var behov for nytt navn, s er behovet for vedlikehold enda strre. 

Tunge kjrety med tunge lass tynger og trykker ned veidekket, s det sprekker og smuldrer. Veien er for smal for tungtrafikken. Sikkerheten blir svekket nr sjfrene blir presset til svinge unna smuldret asfalt.

 

Bildet er tatt 2. oktober 2018 fra stre Hylandsvei.

Hvem  har ansvar for reparere disse veiene etter den harde pkjenningen fra kjempetunge kjrety? Er det ikke Lyngdal kommunestyre? Hvilke planer har kommunen for vedlikehold av veiene i byggefeltene?

Vi nrmer oss valget av nytt kommunestyre. Partiene skal diskutere seg fram til nye planer og prioriteringer. Gir det oss hp om bedre veier i kommunen?

Nr fr vi ny asfalt p stre Hylandsvei som er en hovedvei inn til Romssen og Romsskogen?

 

Lyngdal 3. oktober 2018

Trygve Omland.

Elg og bjrn lar det svinge i skogen.

Har du tanker om elg og bjrn? Del gjerne gode historiene med andre. Jo mer du deler dem, jo mer dramatiske kan de bli.

I sommer stoppet vi i Fyresdal sentrum. Jeg fotograferte da et utdrag av et stort bilde  der en elg og en bjrn var i nr kontakt med hverandre. Hva skjer med dem?  Er de venner eller fiender her? Hva kan vi lre av skogens konge og bamsefar i lia?

Jeg fikk lyst til sitere et par vers av Torbjrn Egners vise.

bamsefar i lia (bamses fdselsdag).

I skogen skulle vre fest hos Bamsefar i lia, for Bamse fyller femti r omtrent p denne tia. Gamle snille bamsen vr fyller femti r i r. Hei hurra for Bamsefar, som er s snill og rar!

Den store elgen reiste seg og ristet litt p hamsen og holdt en vakker tale for den snille gamle bamsen: Kjre gamle bamsen vr, du er femti r i r. Hei hurra for Bamsefar, som er s snill og rar!

 

 

Jeg tenker at dette er et bilde som passer i elgjakta sammen med poesi og prosa.

Kanskje sier elgen og  bjrnen som Bobbysocks i 1984 i Melodi Grand Prix: 

La det svinge. 

Fra en radio strmmer gamle melodier From a radio old melodies flow
Og jeg vkner opp og spr meg hva som skjer And I wake up and ask myself what's going on
Er det bare drm og fantasier Is this only dream and fantasies
Nr jeg fler at det swinger mer og mer? When I feel that it's swinging more and more?
   
La det swinge, la det rock 'n' roll Let it swing, let it rock 'n' roll
La det swinge til du mister all kontroll Let it swing until you lose all control
Oh hi oh... Oh hi ho...
La det swinge, la det rock 'n' roll

 

ELG

      1
Du kan kalle meg en
elg. Jeg
er ingen elg men jeg har
en elgs

tlmodighet
utholdenhet
styrke en elgs
godmodighet. Jeg sparker hardt

men sjelden.
Bare
nr
ndvendig.

Frste del i et dikt  av Jan Erik Vold. From: Elg. Gyldendal, Oslo, 1989.

 

Taxisjfr Jrgen Eriksson var p vei fra Sveg til stersund i Sverige med en kunde. Plutselig oppdaget han at det var noe som beveget seg i skogen langs veien.

Frst s jeg tre elger som kom lpende, sa sjfren Plutselig dukket det opp en bjrn bak dem, og det var tydelig at de ble jaget, sier Eriksson til Dagbladet.

Bjrnen gikk til angrep p den ene elgen, mens de to andre kom seg unna, sier han. Episoden fant sted ved Tandsjborg en fredag morgen i mai 2016.

Bjrnen greide til slutt felle elgen.

 

2. MAI 2016 Av Svein Dybdahl og Cecilie Victoria Jensen https://www.dagbladet.no/nyheter/her-gar-bjornen-til-angrep-pa-elgen/60373818.

Lyngdal 2. oktober 2018.

Trygve Omland.

Basaren p Opofte bedehus er et blinkskudd.

Vi fr av og til avisen Agder i postkassen vr p Rom i Lyngdal. Fredag 28. September 2018 var det en stor reportasje ved Tor Magne Gausdal om den rlige basaren p Opofte bedehus. Avisen Agder fortjener ros for presentere en basar med grundig tekst og mange gode bilder over to sider. Jeg fikk lyst til plukke noen sitater fra denne reportasjen.

 

Andaktsholder Dagny Nilsen.

 

Leder i misjonsforeningen, Audedal, nsker velkommen. 

Folk kommer bokstavelig talt fra st og vest i hele Lister. Huset er et gammelt bedehus, og det skal vre basar denne kvelden. Basaren skal begynne klokken seks. En halv time fr er det fullt.

Basaren mtte flyttes en ukes tid i r. Taleren skal en tur til Spania, og Dagny Nisen (85) er fast andaktsholder hvert r.

rets gladlaks i Flekkefjord finner fram gitaren og stemmer i frste fellessang. Han tek ikkje glansen av livet. gir rammen for basaren. Den er til inntekt for NMS.

Etter en kort andakt der Nilsen poengterer at det er de sm tingene som teller og det vre et medmenneske er det viktigste, er man i gang.

Det er Opofte misjonsforening som str for basaren. Foreningen teller 6-7 aktive medlemmer, og ble startet opp i 1880. 40 r fr bedehuset ble bygd.

Vi lager de fleste gevinstene selv. Det er kanskje noe av det som gjr denne basaren s populr, sier Teistedal til Agder.

Det aller mest moderne er iPaden der man bruker en app som trekkeapparat.

Klokken tte er det tid for en liten kaffepause. Hvor all hjemmebaksten kommer fra er et mysterium.

 Noen benytter anledning til finne toalettet. Det viser seg vre et lite hus ved siden av bedehuset. Det er en god gammeldags utedo uten rennende vann, men med antibac i en kurv p gulvet.

Pengene sitter lst. Her er ikke noen bankterminal eller VIPPS.

I r kom det inne over 67.700 kroner som skal sendes til misjonen.

Forberedelsen til neste rs basar er allerede i gang.

 

Disse bildene og teksten er sitater fra reportasjen ved Tor Magne Gausdal.

Takk, Gausdal, for en inspirerende presentasjon av basarens mysterium.

Hva er hemmelighetene bak slike basarer?

Lyngdal 1. Oktober 2018.

 Trygve Omland.

Undeland Misjonsgrd med mat for legeme og sjel..

Undeland Misjonsgrd er verd mange besk. I dag var vi der p mte og middag, og vi fikk misjon og mosjon. Turen mellom Rom til Undeland ga mange rike opplevelser: En stor mengde hvite kuer p Foss samlet i ett fellesskap, sauer p beite bde her og der i Kvs, skogene kledd i stasklr i samsvar med hstsesongen og fire canadagjess samlet i en flokk p Undelandsvannet. Det var som en liten safari. Vi mtte slyfe g tur inn til Tjmeland fordi det sto biler i veikanten flere steder. Elgjakta var igang.

Kvsdalen var preget  av hardkjr fra stormen Knud. Mange trr l ved veien kuttet opp og fjernet fra biltrafikken. Vi trenger ikke reise langt for oppleve sm dramaer p en helt vanlig sndag.

 

 

Mange frivillige hender p kjkkenet og ute  gjr Undeland til et godt sted vre i. Vi kommer sammen til Guds rike p tvers av kommunegrenser. Guds nde blir forkynt i sang og tale. I dag var Guds ord temaet. 

Vi fikk hre at Ordet er deg nr, i din munn og i ditt hjerte. Dette er troens ord, det som vi forkynner. For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de dde, da skal du bli frelst.
 Med hjertet tror vi s vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi s vi blir frelst
. Rom 10,8-10.

 

Lyngdal 30.09.2018.

Trygve Omland.

 

Hefte om elgjakt i 70 r.

I r har jeg ikke vrt p elgmte. Jeg savner det sosiale fellesskapet som har sitt srpreg. Men nr jeg snart er 75 r, er det p tide bli avskiltet. Jeg kan istedet leke med minner om skogens konge. To barnebarn var i sommer p kanotur i Jovannet i Lyngdal da en elg dukket opp. De ble nok noe skremt. Den ene hadde tenkt sove ute i hengekye nr hytta vr. Det ble det ikke noe av. Tanken p f besk av en elg i lpet av natta fristet ikke til uteliv.

Jeg fikk i 2017 et hefte om Streif fra elgjakta de siste 70 r. Det er skrevet av Magne Fardal og utgitt i oktober 2017 p Sommerdalen Forlag ved dne Fardal KLev. Lite s de og lite traff de, skriver Mage Fardal p forsiden. Det tyder ikke p at utbyttet av elgjakta var stor. Men det er vel andre sider ved elgjakta som veier tungt, ikke minst de sosiale samvrene med tid til smil og latter. Jeg plukker eksempler fra heftet som jeg synes er litt artige. Her kommer det en reprise.

Illustrasjon ved Arne mland. Elgen dras ut av skogen.

Kinnungsland i Lyngdal. Bildet er lnt ut av dne Fardal Klev. Midt i bildet str min bestefar, Reinert Rom. 

Illustrasjon av Arne mland. Slakting.

Magne Fardal s elg for frste gang for ca. 65 r siden. To store, gr dyr bykset over veien der han gikk som guttunge med fisk fra fiskebilen. Fardal lurer p om ikke jakta i framtida vil foreg ved hjelp av droner og spesialkjrety. Heftet handler i hovedsak om elgjakt i Lindesnes kommune, men Lyngdal stikker seg fram gjennom noen bilder av jaktlag. Arne mland fra Austad og Lyngdal  har laget illustrasjoner i heftet som viser gjenkjennelige scener.

Nr en skytter skyt et lite dyr som skulle deles p mange, kunne det fre til stor misnye og stor utfordring for slakteren. En grunneier uttrykte seg slik: Vi hadde bedt noen venner til sndagsmiddag p elgkjtt, men kjttet var av s drlig kvalitet at jeg gravde det ned i hagen.

Dersom elgen var felt i et tungt og vanskelig terreng, var det et blodslit f elgen ut av skogen. Det var for det meste en oppgave for jagerne og de yngste. Skytterne hadde mer enn nok med bre vpenet.

P 1950-tallet var det ingen obligatorisk skyteprve. De eldste og de som var drlige til komme seg fram i skogen, fikk oppgaven skyte. Det frte til at det nesten alltid ble avgitt et tosifret antall skudd for felle det arme dyret, og det ble mye skadeskyting.

P begynnelsen av 1960-rene ble det innfrt obligatorisk skyteprve. Man kunne klare skyteprven med ett bomskudd. Hva kunne da skje hvis bomskuddet i skogen kom nr elgen rauset fram? En skytter sa det slik: N hper jeg bare at det ikke kommer en elg til meg.

Noen kunne vre s provosert og sinte at de knapt kunne snakke. P den frste jaktdagen kunne enkelte vre s rasende at de dro hjem fr jakta begynte.

De aller frste rene ble et stort eiketre brukt til henge elgen i for slaktes. Siden brukte man en lastebil, og s kom lven i bruk for hindre tyveri.

Det ble konsumert mye alkohol fr i tida, mest om kvelden nr elgen skulle deles, forteller Fardal. Jeg kan ikke huske at det ble drukket alkohol i det jaktlaget som jeg har deltatt i som jager. P det siste elgmtet i hst p lven til Svein Herdal drakk vi kortreist bringbrsaft fra Vintland og kaffe.

En gang hadde de jaktet hele dagen p Fidje uten se snurten av en elg. S hrte de to skudd. En mann midt i livet snudde seg, og ansiktet strlte av glede. Endelig har vi ftt lnn for strevet, sa han. Da de kom fram, hadde skytteren ftt en hare.

P slutten av 1970-rene ble store lag delt p mindre enheter. Det var da viktig at et lag ikke skyt flere elg enn de hadde lov til. En jeger felte en gang to elgkalver og fikk en bot p 1200 kroner fordi han hadde drevet elgjakt p egen hnd uten fellingstillatelse. P slutten av 1990-tallet ble det arrangert elgfest. Men det ble det slutt p blant annet fordi det ble s strenge regler for oppbevaring, kontroll og frakt.

Jeg sier takk til Magne Fardal for godbiter og  interessante glimt inn i  elgjaktens eventyrverden. Likestillingen er vel ikke sltt helt igjennom i elgjakta. P elgmtet i Herdal i hst var vi ca. 15 menn og ingen kvinner. Hvordan kan det bli en endring p det?

Kilde: Heftet til Magne Fardal.

Lyngdal 23. oktober 2017/29. september 2018.

Trygve Omland

Bjellandsveien i Lindesnes er verd flere besk.

I dag 28.09.2018 gikk turen igjen p Bjellandsveien  langs Bjellandsvannet i Lindesnes kommune. Innkjringa fra E 39 p toppen av Osestadbakken er lite oversiktlig og farlig. Veien langs vannet frer oss i retning av det omrdet der nye E 39 skal komme som firefeltsvei. Under slike turer gr kultur og natur hnd i hnd. Jeg fr lyst til   fotografere og til finne dikt som kan berike opplevelsen. 

 

 

Innbying

Vil du gje meg handa ved mnens skin,

lauv du er -

Under open himmel. Over open avgrunn.

Som lauv 

er du og eg.

Fort skjelvande,

og fort borte.

Kom -

Av Tarjei Vesaas i Dikt i samling Gyldendal forlag 2007.

 

Selv om det har vrt lite frost enda, har noen blader blitt rde og gule. Enkelte rognebrblader  rdmer allerede i kjrlighet til hsten. De str som stoppsignaler langs veien. Jeg stoppet, stanset, sto og beundret de rde bladene som er rike p fingre. I r s jeg ikke mange rognebr. Var det derfor eplene i hagen vr var oppskt av mye makk?

 

Virkninger av stormenes herjinger var synlig langs veien. Falne trr talte sitt tydelige sprk. Men jeg undrer meg over hvorfor de fire trrne p bildet er sagd over hyt opp p stammen.

 

Inne i skogen mellom hyreiste grantrr s jeg et steingjerde. Det frte til at jeg mtte finne fram Paal-Helge Haugens dikt (steingjerdet) fra 1979. Det begynner og slutter slik:

det var steingjerda 

som batt verden

saman

dette er slitets steinar

dette er historiens skrift

 

Her ser vi en stol med lange, slanke bein. Det er sete for en jeger. Vi str foran jakt p elg, hjort og rdyr. Brukes slike stoler i dag? 

Se mer om opplevelser langs Bjellandsveien:

Turtips i Lindesnes kommune: Bjellandsveien (trom)

E 39 og Bjellandsveien i Lindesnes kommune (trom)

 

Lyngdal 28.09.2018.

Trygve Omland

Blind fr se Jesus!

Barnemte p bedehus

I gr 26.09.2018 kl 17 var jeg p barnemte p bedehus. Vi var over 20 barn og voksne til stede. Noen nye kom ogs. N er det skrevet inn 24 barn i medlemsboka. Barna var fra ca. ni r og nedover i alder. Barnemtet er et godt sted for besteforeldre ta med barnebarn. Lederen, May-Britt Omland, sammen med flere voksne, var flinke til trekke barna inn i opplegget med sang, minneord, bnn, sprsml og loddtrekning. Jeg hadde andakt om Den blinde Bartimeus.

Bildet er tatt fra Nederlandsch Bijbelgenootschap 1967, utgitt p Andaktsbokselskapets forlag 1969.

 

Her er grunnlaget for andakten.

Les i Bibelen: Mark 10,46-52 (Matt 20, 29-34; Luk 18, 35-43)

Elevene til Jesu, kalt disipler, kom til byen Jeriko. Denne byen ligger ca. 300 m. under havet. Jeg har vrt der mange ganger som guide for norske soldater p tur. Der er varmt, veldig varm, og der er mye stv i lufta, og sollyset er skarpt, og det kan skade ynene. Folk p Jesu tid var ikke s nye med vaske seg p hendene som vi er i dag. Alt dette, stvet, solstrlene og skitne hender, frte til at mange var skadet p ynene, og noen var blinde. Det var f mennesker som var helt friske p ynene.

Da Jesus dro ut av byen sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt en blind mann ved veien og tigget. Han het Bartimeus, snn av Timeus. De blinde var fattige, og det var f som brydde seg om hjelpe dem. Jeg tror de flte seg ensomme og utsttte. De savnet venner.

Da den blinde hrte at det var Jesus fra Nasaret som kom, satte han i rope:Jesus, du Davids snn, ha barmhjertighet med meg! Davids snn var navnet p den salvede kongen som skulle frelse folket. Den blinde tiggeren ba om barmhjertighet, det vil si kjrlighet som kommer rett fra hjerte, det er inderlig godhet.

Mange snakket strengt til den blinde, og ba ham tie, men han ropte bare enda hyere: Du Davids snn, ha barmhjertighet med meg!Den blinde Bartimeus hadde nok hrt gode rykter om Jesus. Han hadde kanskje hrt at Jesus hadde hjulpet og helbredet syke fr.  Jesus skilte seg ut fra andre mennesker. I fiskerbyen Betsaida ved Genesaretsjen gjorde Jesus en blind seende. Han la hendene over ynene til den blinde to ganger. Da klarnet synet, og han ble helbredet og kunne se alt klart. Markus 8,22-26.

Jesus stanset oppved den store folkemengden og sa: Be ham komme hit! De ropte p den blinde og sa til ham: Vr ved godt mot! Reis deg! Han kaller p deg.Mannen kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus. Hva vil du jeg skal gjre for deg? spurte Jesus. Den blinde svarte: Rabbuni, la meg f synet igjen! Den blinde snakket til Jesus med respekt og hytid i stemmen. 

Da sa Jesus til ham: G du! Din tro har frelst deg. Straks kunne han se, og han fulgte Jesus p veien. Jesus frelste den blinde, fattige tiggeren. Frelst betyr her sunn og frisk. Frelse kan ogs bety bli reddet fra synd og fortapelse. Da Jesus dde p korset og ble reist opp fra de dde, frelste han alle som tro p han. Du og jeg kan bare be: Jesus, frels meg, s vil han frelse deg.

Jesus, frels meg, s blir jeg frelst.

Lyngdal 27.09.2018 

Trygve Omland

Synsproblemer, men sterkt syn p Jesus.

Da jeg forberedte meg til andakt om Bartimeus p barnemtet p bedehus 26.09.2018, ble jeg opptatt av et intervju med Ivar Braut i magasinet Agenda nr 9/2018. Her deler jeg noen refleksjoner ut fra fra dette intervjuet. 

Jesus hjelper oss i dag ogs nr vi ber til han. Han kan gjre oss friske, men ofte blir vi ikke friske. Han gjr oss ikke alltid fri fra sykdom, men kan gjre oss fri til leve med lidelse og plager. Han kan fylle oss kjrlighet og kraft til leve med sykdom og smerte. Ivar Braut er et eksempel p det. Han forteller om det i bladet Agenda 3:16 nr/9 2018.

 

Bildet er tatt av Morten Wanvik, og intervjuet er laget av Martin Eikeland. Kilde: Agenda3:16 nr 9/2018.

Jeg kjenner til Ivar fra han var aktiv i det kristne skolelaget i Rogaland. Jeg var da skoleungdomsprest. Ivar var en ivrig ungdom som brant for Jesus. Han ble valgt i fjor til vre biskop i Stavanger bispedmme i , men han valgte slutte etter 175 dager fordi han hadde svakt syn.

For mer enn 30 r siden fikk han en sykdom som kalles spiss hornhinne. Han fikk ny hornhinne p begge ynene. Da biskopene var sammen i r, mtte Ivar forlate dem og bli flydd til Bergen s fort som mulig for operasjon. I mai i r ble det hyre yet fjernet. Det venstre yet ble ogs angrepet. Nr han bruker linser, har han ca. 80 % syn p det venstre yet. Han har levd med stor smerte fr yet ble fjernet.

Selv om Ivar sluttet vre biskop, er han fortsatt i Guds plan, sier han. Han er n spesialprest. Han gir rd til prester og andre, og han er klar og tydelig: Forkynn Jesus. Guds nde kan ikke rives ls fra Jesus og hans gjerning. Gud viste sin kjrlighet mot oss gjennom Jesus. Ivar er et godt eksempel p at Jesus ofte lar oss ha sykdom og smerter, men han gir oss styrke til tle det. Fortellingen om Ivar, den svaksynte biskopen, viser oss hvor viktig det kristne barne- og ungdomsarbeidet er.

Jeg var aktiv skolelagsgutt. Der fikk jeg venner, der mtte jeg solid forkynnelse og der fikk jeg bekreftet min kristne tro, sier Ivar Braut.

Jeg ber til slutt denne bnnen:

Herre Jesus, frels meg, s blir jeg frelst.

Lyngdal 27.09.2018.

Trygve Omland.

Blind fikk se Jesus.

Barnemte p bedehus

I gr 26.09.2018 kl 17 var jeg p barnemte p bedehus. Vi var over 20 barn og voksne til stede. Noen nye kom ogs. N er det skrevet inn 24 barn i medlemsboka. Barna var fra ca. ni r og nedover i alder. Barnemtet er et godt sted for besteforeldre ta med barnebarn. Lederen, May-Britt Omland, sammen med flere voksne, var flinke til trekke barna inn i opplegget med sang, minneord, bnn, sprsml og loddtrekning. Jeg hadde andakt om Den blinde Bartimeus.

 

Bildet er tatt fra Nederlandsch Bijbelgenootschap 1967, utgitt p Andaktsbokselskapets forlag 1969.

Her er grunnlaget for andakten.

Les i Bibelen: Mark 10,46-52 (Matt 20, 29-34; Luk 18, 35-43)

Elevene til Jesu, kalt disipler, kom til byen Jeriko. Denne byen ligger ca. 300 m. under havet. Jeg har vrt der mange ganger som guide for norske soldater p tur. Der er varmt, veldig varm, og der er mye stv i lufta, og sollyset er skarpt, og det kan skade ynene. Folk p Jesu tid var ikke s nye med vaske seg p hendene som vi er i dag. Alt dette, stvet, solstrlene og skitne hender, frte til at mange var skadet p ynene, og noen var blinde. Det var f mennesker som var helt friske p ynene.

Da Jesus dro ut av byen sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt en blind mann ved veien og tigget. Han het Bartimeus, snn av Timeus. De blinde var fattige, og det var f som brydde seg om hjelpe dem. Jeg tror de flte seg ensomme og utsttte. De savnet venner.

Da den blinde hrte at det var Jesus fra Nasaret som kom, satte han i rope:Jesus, du Davids snn, ha barmhjertighet med meg!Davids snn var navnet p den salvede kongen som skulle frelse folket. Den blinde tiggeren ba om barmhjertighet, det vil si kjrlighet som kommer rett fra hjerte, det er inderlig godhet.

Mange snakket strengt til den blinde, og ba ham tie, men han ropte bare enda hyere: Du Davids snn, ha barmhjertighet med meg!Den blinde Bartimeus hadde nok hrt gode rykter om Jesus. Han hadde kanskje hrt at Jesus hadde hjulpet og helbredetsyke fr.  Jesus skilte seg ut fra andre mennesker. I fiskerbyen Betsaida ved Genesaretsjen gjorde Jesus en blind seende. Han la hendene over ynene til den blinde to ganger. Da klarnet synet, og han ble helbredet og kunne se alt klart. Markus 8,22-26.

Jesus stanset oppved den store folkemengden og sa: Be ham komme hit! De ropte p den blinde og sa til ham: Vr ved godt mot! Reis deg! Han kaller p deg.Mannen kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus. Hva vil du jeg skal gjre for deg? spurte Jesus. Den blinde svarte: Rabbuni, la meg f synet igjen! Den blinde snakket til Jesus med respekt og hytid i stemmen. 

Da sa Jesus til ham: G du! Din tro har frelst deg. Straks kunne han se, og han fulgte Jesus p veien. Jesus frelste den blinde, fattige tiggeren. Frelst betyr her sunn og frisk. Frelse kan ogs bety bli reddet fra synd og fortapelse. Da Jesus dde p korset og ble reist opp fra de dde, frelste han alle som tro p han. Du og jeg kan bare be: Jesus, frels meg, s vil han frelse deg.

Jesus, frels meg, s blir jeg frelst.

Lyngdal 27.09.2018 

Trygve Omland

Slevdalsvannet p Borhaug i Farsund kommune er unikt.

Igjen fikk jeg oppleve utsikten ved Slevdalsvannet p Borhaug i Farsund kommune sndag 23.09.2018. Jeg var tilstede da prosjektet Slevdalsvann ble hytidelige pnet for tre r siden.

 

  

Slevdalsvannet i 2015.

 

pning av prosjektet Slevdalsvannet 2015. Fra venstre miljvernministeren og s ordfreren i Farsund.

 

pningsfest 2015.

 

Kart over unik vtmark med stor rakrrforekomst. Viktig habiat for trane, rikser, kjerrhauker, gresshoppesanger og sivsanger.

Se brosjyren Opplev fugl p Lista.

 

Slik s et utsnitt av omrdet ut  23.09.2018.

Hva er strategien for vedlikeholde dette omrdet?

 

Lyngdal 24. september 2018

Trygve Omland.

Mosaikk etter mektig storm.

Bladene ble en mosaikk.

Utenfor dra l det strdd av blader etter stormvret

som lekte med dyre bter

og brakk ned staute trr.

Vi feide sammen bladene

til en feiende fin mosaikk.

Vinden og vannet la igjen vonde og vakre bilder.

Kunsten er se de sm, spr bladene

som vi lett trkker ned.

G ikke videre

uten se

etter skjulte skatter.

Trom

 

Utdrag fra to dikt:

La Hstvinden hvisken

I morgen nr vind er blitt til regn
ligger bare druknede sm tegn
som forteller at noe hendte her i gr
men det er det ikke alle som forstr.

av Marit Irene Jensen.

Hst

Naturen har krefter
i vann og i vind
s g ut og se den
med pnede sinn.

av Marit Irene Jensen

Skrevet dagen etter stormen.

 Lyngdal 22. September 2018

          Trygve Omland.

Film om overgrep og forsoning: I Can Only Imagine.

Filmsalen Skreli 2 i Lyngdal Kulturhus var nesten full av folk i gr kveld, da vi s I Can Only Imagine. Fortellingen i filmen handler om en brutal mann som gjr overgrep p kona og snnen, og om kjrlighet, omvendelse, tilgivelse og forsoning. Jeg opplevde filmen som troverdig ut fra klassisk kristen tro p Guds kjrlighet og makt og menneskers mulighet til bli skapt som en ny skapning i Kristus Jesus.

 

Wikipedia

Inger Bentzrud  i Dagbladet har anmeldt filmen p internett. Hun har ikke mye positivt si om filmen. Hennes holdning til budskapet i filmen kan vi lese ut fra dette sitatet:

Budskapet blir klammere idet faren finner Gud fr han dr og Bart klarer tilgi ham. Og resten er pur halleluja. Mulig at denne typen vekkelsesfilm har et marked i USA, men her hjemme m den nok lete opp et lite nisjepublikum. Musikken er grei nok for dem som liker countryballader skuespillerne er OK, men plottet er p sndagsskoleniv.

Jeg hper at folk flest har en pnere innstilling til en virkelighetsforstelse som har mer rom for Guds kjrlighet og tilgivelse, og menneskers mulighet til bli forvandlet og forsonet. I filmen mter vi en uakseptabel brutalitet fra en ulykkelig mann som mishandler kona og snnen grovt. Det vonde og vanskelig blir ikke skjult i fortielse og taushet.

Faren som delegger familien gjennom fysiske og psykiske overgrep, fr en uhelbredelig kreft og dr. Men gjennom lese og lytte til det kristne budskap kommer han til en ny erkjenning. Han innrmmer at han hadde gjort overgrep. Jeg skulle gjerne ha sett noe mer om hvordan denne prosessen var fram til kristen tro. Da snnen mtte sin far igjen og fikk vite om hans nye liv sa han: Gud kan tilgi, men det kan ikke jeg. Dette virker troverdig og ikke lettvint. Etter hvert skaper Gud en ny relasjon mellom snnen og faren, og de opplever tilgivelse og forsoning. Jeg tenker at det er bra se en film som pner opp for hp og muligheter i familier som er rasert.

Etter farens dd blir snnens vonde barndomstid og farens forsonlige forhold til snnen inspirasjon til skrive hitlta I Can Only Imagine. Bart Millard, som snnen hette, var vokalist i det kristne bandet MercyMe da han sang den nye sangen ved rhundreskifte. Jeg tror mange i Norge kan ha utbytte av se denne filmen som slr inn drer inntil hp og himmel over livet. Jeg skulle gjerne ha sett teksten til denne sangen som har blitt en suksess.

Tarjei Gilje i avisen Dagen skriver: I Can Only Imagine bd p en av de mest oppbyggelige filmopplevelsene jeg kan huske p norsk kino.

Lyngdal 21. September 2018.

 Trygve Omland

Hvile i grnt gress.

Er det mulig bli oppmuntret til tro p Gud nr du gr tur?

Under gturen i dag 19. September 2018 s jeg en flokk med kuer som fikk meg til tenke p Salme 23 i Bibelen. Der leser vi at Herren lar meg ligge i grnne enger. Det grnne gresset grodde fort da regnet endelig kom i sommer. Etter mange regnfattige dager med gress som visnet er vi ekstra glad for det frisk og frodige gresset vi ser n.

 

Kuene som l i gresset p Rom i dag virket helt avslappet. De l midt i matfatet og koste seg. Ingen behvde leite for finne saftig god mat. Bonden hadde ledet dem til godsakene. Slik vil den gode hyrde srge for at vi ikke mangler noe. Vi skal bare legge oss ned og takke Gud som gir oss nringsrik mat i sitt ord, i evangeliet, i de gode og glade nyhetene om hans frelse.

I tidens morgen sa Gud: Jorden skal bli grnn! Grnne vekster skal gro p jorden, planter som setter fr, og frukttrr som brer frukt med fr i, av alle slag. Og det ble slik. 1 Mos1,11.  Herren som den gode hyrde vil at vi skal hvile i Gud som skaper av ingen ting.

Kyrne kan stole p bonden at han gjr alt han kan for mette sine husdyr. Enda mer kan vi sette vr lit til Herren, himmelen og jordens skaper og verdens frelser, Jesus Kristus, han som sier: Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Joh10,11.

Kyrne i det grnne gresset p Rom hviler ved elva Litlena. Veien til vann og nye krefter er kort. Bonden srger for at kyrne fr bde mat og vann. Slik leder Herren oss til vann der vi finner hvile.

 P den siste dagen i hytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: Den som trster, skal komme til meg og drikke! Den som tror p meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Dette sa han om nden de som trodde p ham, skulle f. nden var enn ikke kommet, for Jesus var enn ikke blitt herliggjort. Joh 7,37-39. 

Legger jeg meg ned og hviler i Guds lfter kan jeg si:

Han gir meg nytt liv. Han gir meg ny kraft.

Lyngdal 19.09.2018

Trygve Omland

Lfte om kraft fra det hye.

Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Jes. 40,29. Dette lfte fra Bibelen fikk vi p messenger i gr kveld den 17. September 2018. De nye sosiale medier kan brukes til oppmuntre hverandre.

Vi blir alle trette, og noen ganger blir vi trette i tankene eller flelsene eller kroppen. Av og til kan vi fle oss utmattede, utbrente og tomme. Jeg har erfart slike tilstander. Da m vi ve oss p ikke bare si ja til utfrodringer i livet. Ved si nei kan vi gi Gud mulighet til gi oss ny kraft.

I en av mine bibler har jeg strekt under: Han gir den trette kraft. Streken under lftet viser at dette har jeg hatt bruk for. I en annen bibel har jeg satt ring rundt vers 29 og skrevet navnet p en nr person som ga meg dette verset den 8/5-2006. Jeg var da p Mandal Pasienthotell for komme til krefter igjen etter et hjerteinfarkt. Ved sette merker i bibelen kan vi siden se spor etter Guds lfter og troens erfaring.

Han, Herren vr Gud, blir ikke trett, sliten eller utmattet. Han er den evige kilden som aldri gr tom. Han som skapte jordens ender, HAN har alltid overskudd av kraft. Ingen kan utforske hans forstand. Uransakelig er hans forstand. Guds tanker og veier er hyere enn vre.  Les mer i Jes. 55,8-9.

Gutter blir trette og slitne,

 unge menn snubler og faller.

Men de som venter p Herren,

 fr ny kraft,

 de lfter vingene som rnen,

 de lper og blir ikke slitne,

 de gr og blir ikke trette.

Jes. 40,30-31.

 

Vent p Herren, vent til hans tid er inne, vent p hans kraft. Vent i bnn og forventning.

 

Lyngdal 18. September 2018.

Trygve Omland.

Purpurfargen fascinerer p Lista og i Libanon

Lister24 hadde en interessant reportasje i dag 17.09.2018 om et fargekurs p Nordberg Fort. Jeg ble fascinert fordi det handlet blant annet om purpurfargen fra knuste snegler. P Internett fant jeg igjen en artikkel om fargestoffet purpur som jeg skreiv i 1983, da jeg var i Libanon som bataljonsprest. Jeg siterer et utdrag fra denne artikkelen her.

 

Navnet  Libanon har rot i det semittiske ordet lbn som betyr hvit. Det er sannsynligvis en referanse til de de sndekte fjellene som har gitt navn til landet. Wikipedia

 

I traktene rundt Sidon (Saida) og Tyrus i Libanon er det store hauger med snilehus (sneglehus). Det minner om stor industri knyttet til sniler i forskjellige utgaver. Snilene ble tatt levende og knust. Saften fra snilene ble kokt og renset. Fra hver snile fikk en bare en drpe saft som kunne brukes til fargestoff. Derfor ble dette fargestoffet uvanlig dyrt. Rike og hytstende personer kledde seg ofte i klr farget av saften fra sniler. Fargestoffet fikk navnet purpur. Fargen kunne vre rd, bl eller fiolett. Det var en slitesterk farge. Ved arkeologiske utgravninger i Ras Shamra har en funnet potteskr der purpurfargen ikke var blitt mrkere etter ha ligget mer enn 3000 r i jorden. I Bibelen brukes den purpurrde fargen som bilde p synden. Kom, la oss gjre opp vr sak! sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som sn; Jesaja 1,18.

I Bibelens bildesprk kan den purpurrde fargen vre et bilde p synden, egoismen, gjerrigheten og det selvopptatte livet. Purpurfargen er slitesterk og varig. Vi mennesker makter ikke selv f bort fargen. Alene Herren vr Gud kan gjre purpur til hvit sn. Om deres synder er blodrde, skal de bli snhvite. Hvitt er symbol for renhet og uskyld. Herren tar initiativet og tilgir den som vender om og ber om tilgivelse. Syndenes forlatelse er fullkomment fordi Gud selv vasker rent det som er urent.

Lyngdal 17. September 2018.

 Trygve Omland.

4 P metoden til bibellesing.

Mter lese Bibelen p

Vi kan lese tekster i Bibelen p mange mter. P-metoden er enkel og lett huske. Fire stikkord som begynner p P og fire sprsml kan hjelpe oss til f mer utbytte av lese i Bibelen. Slik kan vi mte en tekst:

Hva er POENGET i teksten?

Hva i teksten taler PERSONLIG til meg?

 Hva i teksten har PARALELLER andre steder i Bibelen og i vre erfaringer?

Hva i teksten er PROBLEM for meg?

Vil du prve metoden p sndagens tekst 16. September 2018?

11 Kort tid etter ga Jesus seg p vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. 12 Da han nrmet seg byporten, ble en dd bret ut til graven. Han var sin mors eneste snn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort flge fra byen. 13 Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medflelse med henne og sa: Grt ikke! 14 S gikk han bort og la hnden p bren. De som bar den, stanset, og han sa: Du unge mann, jeg sier deg: St opp! 15 Da satte den dde seg opp og begynte tale, og Jesus ga ham til moren. 16 Alle ble grepet av refrykt, og de lovpriste Gud. En stor profet er oppreist blant oss, sa de, Gud har gjestet sitt folk. 17 Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og omrdet omkring. Luk 7,11-17.

Poeng: Jesus vekker opp en ung mann som var dd. Han er sin mors eneste snn, og mora er enke.

Personlig: Jeg blir inspirert av Jesu inderlige medflelse med enka og hans mektige ord St opp! Og s ga Jesus snnen levende tilbake til hans mor.

Paralleller: Se under et vers eller i forbindelse med et vers henvisning til andre tekster i Bibelen som inneholder parallelle tanker, ord, handlinger og hendelser. Eksempel: Luk 7,14 har paralleller i Mark 5,41 og Luk 8,54.  Andre eksempler p ddeoppvekkelser finner vi i Apg 9,35-43 og 20,7-12, videre leser vi i Det gamle testamente om enkens snn i Serepta , i Det nye testamente om Lasarus i Betania. Oppvekkelsene av dde viser vei til Guds oppvekkelse av Jesus fra de dde og den endelige oppstandelse til evig liv eller evig fortapelse. Vi bekjenner at vi tror p legemets oppstandelse.

Problem: Har Jesu oppvekkelse av enkens snn i Nain virkelig skjedd? Det er s uvanlig bde fr og n at snt skjer. Jeg tror det er en historisk hendelse som har skjedd. Den historiske rammen rundt underet er tegnet helt realistisk. En stor folkemengde dro sammen med Jesus og s hva som skjedde. Alle ble grepet av refrykt, og de lovpriste Gud. Mange kunne vitne ut fra det de hadde hrt og sett om gutten som var dd og ble vekket opp igjen til leve videre.

Lyngdal 16. September 2018.09.16

Trygve Omland.

Lr av kirkeveksten i Kina

I gr kveld hadde vi samling i Mongoliagruppa som er knyttet til Norsk Luthersk Misjonssamband i Lyngdal. NLM startet i Mongolia i 1994. Og arbeidet har gitt resultat! Siden 1994 har NLM, i samarbeid med lokale myndigheter i Mongolia, finansiert bistandsprosjekter innen helse, jordbruk og sosialt arbeid. Mange har ftt bedre helse og levevilkr, og gjennom opplring i ullforedlingsprosjekt og ullbutikken Tsagaan Alt (Hvitt Gull) har mennesker ftt arbeid og kan forsrge sine familier. Se mer nlm.no.

Vi stilte sprsmlet i gruppe om hva vi kunne lre av Kinas kirkevekst med sikte p misjonsarbeidet i Lyngdal og bnn i gruppa. 

 

Studenter p bibelskole i Changsha i Kina i 2013.. De deltok p gudstjeneste langfredag.

Jeg var med p en reise til Kina psken 2013. Bildet er tatt under en gudstjeneste i Kina 1. pskedag. Kirka var full av folk. 40 ble dpt.

Utfordringen i Mongoliagruppa var: Velg ut tre punkter fra lista nedenfor som du vil prioritere i bnn i kveld. 

  • Ta vare p Guds skaperverk: Frisk luft, rent vann, jord til mat og menneskets verdi.
  • Ta vare p friheten og bruk friheten til vitne om Jesus og til gi av Guds kjrlighet mot vr neste.
  • Bygg ut det diakonale arbeidet i lokalmiljet og vr samfunnsbyggende.
  • Hjelp de kristne til bruke Bibelen og spre Bibelen ut til flest mulig.
  •  Styrk troens sentrum og samholdet s vi tler motstand og forflgelse.
  • Fokuser p Jesu dd for oss og hans oppstandelse til nytt liv for oss. Bruk psken til mte Jesus.
  • Lag forsamlinger der barn, unge, voksne og eldre fler seg hjemme og er sammen.
  • Bygg opp mange gode ledere, bde ansatte og frivillige, gjennom grundig undervisning ut fra Bibelen.
  • La Jesu mor, Maria Magdalena og kvinner lre oss vitne om Jesus.
  • Lr av en student som sa: Jeg var den eneste kristne i mitt nrmilj. N vil jeg vitne for familien og folk i landsbyen.
  • Send ut evangelister og lag materiell til evangelisering.
  • Arbeid med utfordringen fra folkeflytting til byliv.
  • Arbeid med forholdet til penger som har blitt Kinas nye Mao.
  • Arbeid med fornye den lokale og nasjonale kristne tros- og kulturarv i landet.
  • Bruk tegnsprk og symboler. Pek mot himmelen
  • Tal sammen under bnn ut fra Luk. 23,39-43 og 1. Kor. 15,12-23 og Joh. 20, 11-18.                                                   
  • Trygve Omland
  • Lyngdal 12.september 2018.

Skogsarbeider om bnn i skogen.

Med Kristus som hpet i sentrum kan du n langt som prest, sa en skogsarbeider til meg. Han fortalte meg flgende om sitt liv som skogsarbeider, om bibel- og bnnesamlinger i skogen hjemme. Vi er to som arbeider sammen i skogen, sa han. Testamentet (NT) har vi gjerne med oss. S leser vi Guds ord sammen, drfter det og trenger dypere inn i det. Noen ting i Bibelen har jeg ikke klarhet over. Flere sider ved kristendommen har jeg forandret syn p etter ha hrte nye talere og selv lest i Bibelen. Det viktigste er at barna blir med p VEIEN. Han hadde mange barn. Det er evangeliet vi m forkynne. Loven er bare en anklager. Evangeliet frigjr.

 

Bildet av vann, skog og himmel i Audnedal. Jeg var i denne stillheten.

 

Jeg tenker p skogen som Guds hus med hy himmel. Skogen kan brukes som kirke og bedehus.Stillheten i skogen og suset av vind kan skape gode samtaler om tro og tvil. Nr motorsaga er sltt av, kan stillheten oppleves ekstra intens.

Skogens dikter, Hans Brli, skriver om en pen himmel som alltid str over han.

Under Himmelen.
Himmelen stod alltid pen over meg.
Jeg levde mine r med syvstjernen som min nabo,
vinden som omgangsvenn.
Jeg kjenner de lave maurstiene
mellom brukne str p jordet.
Men ogs lengselens kongevei av lys
der guds fotspor str tegnet i stjernestvet.
Jeg er et menneske,
jeg har erkjent storheten i det vre s uendelig liten.

Lyngdal 7. september 2018.

Trygve Omland

Grisen reddet Dyrskue i 1966.

Jeg hadde griseflaks da jeg i dag 4.september 2018 fant avisen Agder Bodstikke fra 1966.

Overskriften for ei tekst var Grisen reddet sjet i Lyngdal.

  Det var svinet som reddet dyrskuet i Lyngdal, kvalitetsmessig. Aldri har det vrt stilt ut bedre svin i Agder enn det som ble vist, uttalte fylkesagronom Gunnar Flistad. Det var dyra fra Lyngdal Jordbruksskole som fikk slik ros.

Det var bra vr under utstillingen og et par hundre mennesker var mtt fram.

Premielista i forkortet utgave var:

SR- OG VESTLANDSFE, OKSER: Stuefar, Ommund Fidjeland, Lyngdal, vernepremie, Fjelltind, Lyngdal Jordbruksskule, O.

KYR OG KVIGER: Brisa, Torbjrn Hage, Buhlen, 1. pr., Fjellros Lyngdal Jordbruksskule, 2. pr. Trausi, samme eier, 3. pr. Det var mange flere som fikk premie i denne kategorien.

N.N.F:

Linda, Sren Ertzeid, Buhlen, 3. pr. Stella, samme eier, 3. pr.

LANDSVIN

Lyngdal Jordbruksskule fikk 4 andrepremier og 2 vernepremier. Den ene av disse var for et kull p 5.

Siden dyreskuet er n til helga, er det litt artig se seg tilbake 52 r. Hvordan var dyrskuet fr i tida? Mye har blitt annerledes. Hva slags posisjon har grisen i vr tid, og p dyrskuet?

 

Bildet er tatt fra Lyngdalsboka.

 

Grisehuset p Lyngdal Jordbruksskole/KVS p midten av bildet.

Nr er dette bildet tatt? Nr ble grisehuset revet? Og hvorfor ble det revet? Hva brukes det nye huset til?

Lyngdal 4. September 2018.

Trygve Omland

NORDSJVEGEN en reise i vakkert kystlandskap.

Snart skal jeg p en kort reise langs en liten del av Nordsjvegen. Siden jeg har kjrt bil der fr, fant jeg fram noen bilder fra en tur i 2012.  Kjenner du deg igjen? Kan du navnet p noen av disse stedene? Vi tar frst en avstikker fra hovedveien i en sving mot venstre p vei fra Flekkefjord.

 

Roligheta

Roligheta

na-Sira

 

na-Sira

Jeg ble fascinert av alle trnene som peker oppover bde p kirka og i naturen.

Helleren i Jssingfjord

Sogndalstrand

Trygve Omland

Trygve Omland

74, Lyngdal

Nysgjerrig p nye kommunikasjonsmuligheter.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker