Langt, fargerikt folketog i Lyngdal 17. mai 2017.

Folketoget i Lyngdal var i år langt og variert. Frivillige organisasjoner satte et tydelig preg på toget. Jeg er usikker på om det var grepet tak i et godt politisk poeng. Motoriserte kjøretøyer skled sake gjennom byens gater som på et moteshow. Jeg fikk fotografert noen eksempler. Det var fascinerende å se veteranbiler, traktorkjørtøy og andre kreative farkoster kjøre gjennom byens nye hjerte i glass. Byen har virkelig fått en ansiktsløfting. Gratulere, og takk til alle som har brukt fritid til å gjøre folketoget til fargerikt fellesskap. 







Hvem kan fortelle noe om disse bilene:  Bilmerke, modell, alder og land de er produsert i?
Trygve Omland

Lyngdal 18. mai 2017.

Veteraner i Lyngdal 17. mai.

Lyngdalsheimen sto for en verdig 17. mai feiring med stor oppslutning. De ansatte ved heimen hadde tydeligvis arbeidet godt for å få fleste mulig beboere til å bli med på frihetsfesten. Her var mange vi har grunn til å takke. Jeg vil spesielt trekke fram tre personer vi har god grunn til å hedre. De veteraner som viser vei videre for nye generasjoner.

 



Fra venstre står Anna Biktjørn 97 år, og til høyre, Lilly Tånsberg, som fortalte  fra freden 1945.  Vi hedrer dem i takknemlighet.

 

Per Lande, som er 80 år, er trofast med i Indremisjonskorpset. Han er en hedersmann som har gått mange mil i tog 17. mai for å glede andre og for å gi sitt bidrag til frihetsfesten. Vi er takknemlig for din utholdenhet og din vilje til å stå på.

 

Trygve Omland

Lyngdal 18. mai 2017.
 

17. mai på Lyngdalsheimen 2017.

17. mai på Lyngdalsheimen kl 08.30 i år 2017 ble en høytidelig feststund med mange aktører.

Barnekoret Pre Soul Children Lyngdal.

Hedersmenn og kvinner tar imot gjestene.

Lyngdal Speidertropp.

Lyngdal Indremisjonskorps.



Appell ved Ragnhild Idsø.

Trygve Omland: Foto med mobil fordi jeg hadde glemt å sette det oppladede batteriet i det beste apparatet.

Lyngdal 17.05.2017.

17. mai på Lyngdalsheimen med dikt til mor.

Til lykke med frihetsdagen. Del håpet om rettferdig fred. Og la oss takke Han som signer vårt dyre fedreland.

Ragnhild  Idsø hadde kreativ appell ved Lyngdalsheimen kl 08.45 i dag 17. mai 2017. Hun leste, ja, deklamerte uten å se på tekstene et dikt til om mor av Halldis Moren Vesaas.

 

Å være i livet:
(tre vers til mor)

Dette: å være i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset 
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og auker den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte 
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir
gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Trygve Omland

Lyngdal 17.05.2017.

Biltema i Lyngdal med røtter i trebilen.

I dag 16. mai 2017 åpner Biltema på Rom i Lyngdal for salg i nye, utvidede lokaler. Tankene mine går da tilbake til bildet på forsida i Lyngdalsboka 2002.  

 


 

Fotoet er utlånt av Solveig Madland Meberg.

På bildet ser vi Alfred Finkelsen Agersmyr født i Akersmyr 1848. Vi ser lekebilen til Alf Opsahl. Bilen ble laget av Alfs onkel, Tore i Herdalen som ble født i 1897 og bosatt i USA. Bildet ble tatt 1928 under et familiebesøk hos Abraham Opsahl i Alleen. Den lille gutten er Robert Rom som ble født i 1926. Han er to-tre år gammel. Robert er sønn til Olene og Reinert Rom. Både Reinert og Robert har jobbet og bodd i USA.

Her knyttes Alleen, Rom og USA sammen i en trekant til felles vekst og utvikling. Den amerikanske bydelen på Rom går hånd i hånd med den europeiske byen i sentrum av Lyngdal kommune. Burde ku-byen knytte nye og  sterkere bånd mellom veteranbilenes hjemland og vekstkommunen Lyngdal? Vi våger og vi vil. Bilbyen Lyngdal vil nok legge til rette for enda flere stasjoner til å lade batteriene på el-biler. Trebilen fra 1928 var langt forut for sin tid med sikte på å lage miljøvennlige biler. Når E 39 blir ferdig med fire kjørebaner, blir lufta på Rom sunnere å puste i. Vi har mye å glede oss til.

Jeg lurer på om dagens Biltema kan tilby en håndlaget lekebil av samme kvalitet som bilen Tore laget. I fjøset på Rom gnr 156 brn 1, står det et par trehjul som minner om hjulene på lekebilen. Kan det være en forbindelse her?  Burde vi slå et slag for tre som stoff til å lage bil-leker av? Eller er jeg nå kommet langt bort fra Biltema?

Trygve Omland

Lyngdal 16. mai 2017.

Vintreet vinner over palmetreet og banantreet.

Liknelsen om det sanne vintreet som bærer varig frukt.

En stor forsamling i Lyngdal bedehus hørte Andreas Årikstad fra NLM gå grundig gjennom søndagens tekst Joh 15, 1-8 den 14. mai 2017. Den røde tråden i talen var at Jesus er det sanne vintreet og disiplene er greinene.

 



Gud skaper mange slags frukt, både frukt til å spise og Åndens frukt til å leve  av.

Bildet tok jeg i Israel i 1969 da jeg var med til Israel på studietur som student på Menighetsfakultetet.

Som en fortsettelse på teksten og talen begynte jeg å tenke på hvorfor vintreet er valgt som bilde. Hvorfor valgte ikke Jesus palmetreet eller banantreet? Reiser i Israel har fått meg til å undres over dette.

Palmetreet med daddelfrukt ruver i landskapet. Daddelpalmen kan bli 40 m. høye og opptil 200 år gamle. Stammen er slank og stilig. I toppen av palmen er det en krone med opp til 80 blader som kan bli opp til 4 m. lange. I ørkenen skaper palmen skygger mot den sterke solvarmen. I februar vokser det fram veldige blomsterknopper, og fire til fem måneder seinere bærer palmen søte dadler. Palmene er praktfulle. Men det et minus ved treet. Daddelfruktene henger veldig høyt opp fra marka. Slik er det ikke med fruktene som Gud vil skape i våre liv. Åndens frukt er lett å få tak i. Vi trenger ikke stige for å stige opp til frukten. Gud kommer helt ned til oss som et lite barn, som et menneske av kjøtt og blod, som en nær person.  Palmefrukten fungerer ikke da som et godt bilde på frukt vi kan plukke der vi er.

Men hva med banantreet? På reiser i Israel har jeg sett mange kraftige, frodige bananplanter med tunge bananklaser. I Norge tenker vi at banan er frukt, men andre ser på bananen som grønnsak eller bær. Banantrærne blir ikke veldig høye som palmen. Men de kan se frodige ut. Det ser ut som frukten fort kan bli brun og råtten. Kanskje passer ikke derfor banan godt som bilde på Åndens frukt. Den er varig kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Gal 5,22-23.

Vintreet passer best i Jesus liknelse om det sanne vintreet. Treet kan ligge på marka eller bli støttet opp. Frukten er søt, saftig og næringsrik. Vi kan høste frukt fra stedet der vi går og står. Selv om vintreet ser svakt ut og må støttes opp, er frukten sterk. Vintreet ser puslete ut forhold til palmetreet. Men Jesus valgte vintreet for å lære sine disipler noe om å bære frukt. Jeg spiser mye druer, for smaken er god, og jeg blir ikke lei av den gode smaken.

Men Jesus velger vintreet og sier: Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.

Joh 15,1-8.

Trygve Omland

Lyngdal 15. mai 2017.

Omskjæring av guttebarn.

Jeg fikk behov for å lese i Bibelen på nytt om omskjæring. Jeg løfter her fram noen eksempler.

For jøder med jødisk tro er det ikke et alternativ å la være å omskjære gutten sin. Det er et sentralt religiøst påbud. Dette handler om frihet til å tro og praktisere sin religion.

Gud sa til Abraham: Dere skal la forhuden bli omskåret, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere. Hvert guttebarn hos dere skal omskjæres når det er åtte dager gammelt, i slekt etter slekt?. 1 Mos 17,11-12.

På den åttende dagen kom foreldrene til Johannes til templet for å omskjære gutten. Luk1,59. Døperen Johannes ble altså omskåret.

Da åtte dager var gått og Jesus skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv. Luk2,21. Jesus ble også omskåret.

Hvert jødisk guttebarn skulle omskjæres åtte dager etter fødselen som et tegn på at det tilhørte den pakten som Herren sluttet med Abraham og hans ætt.

Det var altså en ordning og et tegn som bekreftet pakten mellom Gud og et guttebarn. Omskjæring av guttebarn er derfor nødvendig for de som holder seg til den jødiske tro. Det er en del av deres identitet. Derfor må de ha rett til å praktisere omskjæring ut fra religionsfrihet som en menneskerettighet.  

Bud om omskjæring som et krav gjelder ikke de kristne som lever i den nye pakt. Moseloven i den gamle pakt inneholder en rekke kultiske og seremonielle bud, blant annet budet om omskjæring, som ikke er forpliktende etter Jesu død og oppstandelse.

Rett omskjæring i kristen betydning skjer ikke i det ytre, på kroppen. Omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Se Rom 2,28-29.

Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen. Hør hva jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, vil ikke Kristus være til minste hjelp for dere. Gal 5,1-2.

I Kristus Jesus blir vi omskåret, men ikke av menneskehender. Vi blir omskåret med Kristi omskjæring ? Kol2,11.

Apostelmøtet i Jerusalem avviste kravet om å omskjære hedningekristne. Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, vi på samme måte som de, leser vi i Apg15,11.

Som kristen trenger jeg ikke å bli omskåret på kroppen. Kristi indre omskjæring ved nåden og Den Hellige ånd er nok. Men jøder må ha rett til å følge sin tro og praksis med omskjæringen av guttebarn.

Hvordan ville vi reagere hvis vi ikke fikk lov til å døpe små barn?

Trygve Omland

Lyngdal 13. mai 2017.

Hva betyr navnet Rom i Lyngdal?

Da jeg gikk kveldstur i går 11. mai 2017, fikk jeg et spørsmål om navnet Rom. Hva er opprinnelsen til navnet, og hva betyr det? Jeg forstår at dette er et aktuelt spørsmål for mange, siden Rom har blitt et sentralt sted i Lyngdal kommune. Oddleif Lian skriver noe om dette i Lyngdal II Gard og Folk 1984 s. 273 og 285. Jeg refererer fra hans kilde som hjelper oss på vei til å forstå noe rundt navnet Rom.

I  Norske Gaardnavne er navnet Rom tolket som opprinnelig  dativ av r a (r o). Det betyr vrå, krå eller krok. Bakgrunnen for dette må være gårdens beliggenhet øverst i det nordøstre hjørnet av slettelandet ved Lygnas utløp.  Passer dette til at Rom ligger i nordøstre hjørne i en krok på ei slette? Ja, vil jeg si, nå vi ser hele Lyngdalssletta under ett, også det vi kaller Rom i dag.

Rom besto før av to gårdsnummer 155 som er Rom østre og 156 som er Rom vestre.

Østre Rom grenser mot østre Høyland, Lille Bjodland,  Herdalen og Vestre Rom. En mindre del av gården ligger adskilt lenger vest på Romsmoen.



Gamlehjemmet ble flyttet fra Agnefest til Østre Rom etter et testamente i 1923. Den nye institusjonen fikk navnet Nils Finkelsen og hustrus minde.

Vestre Rom er i dag noe misvisende fordi det er oppstykket og spredt. Gården har teiger som grenser til Nygård, Angersmyr, Hagen, Gauksåsen og Tuen, og i øst mot Gullkjønna og i nord mot Østre Rom. Videre deler Østre Rom Vestre Rom i to, og går helt nord til østre Høyland, i sørøst og vest grenser Vestre Rom til Prestegården.



Hans Olsen Rom overtok huset og gården på Vestre Rom i 1913. I 1919 ble han gift med Petra som  fikk navnet Rom. Jeg bodde med mine foreldre i andre etasje fra jeg ble født i 1944 til 1950. Nå er det huset revet, og det er bygd en barnehage der.

I dag har jeg inntrykk av at vi bruker navnet Rom mer romslig som samlebegrep for områdene fra Herdalen til Prestegården. De nye byggefeltene i Hagekleiva og Romsåsen går da inn under begrepet Rom, tenker jeg. Eller er dette inntrykket feil? Trenger vi en ny grensesetting i framtida for Rom? Rom går nå igjen i mange navn: Rom næringsområdet (planarbeid 2007),  Romskogen, Romeid AS, Romsåsen, Romskroken, Romsveien (2013).

Fra gammelt av hadde Østre Rom og Vestre Roms felles bubeite.  Det ble regulert og skrevet ned i 1800 (1808?) med mer bestemmelse om antall dyr etter bruk og skyld (leie). De to gårdene ble utskiftet i 1850-54.

Her og nå bruker jeg navnet Rom avgrenset om hele slettelandet fra grensen ved Herdalen i øst til grensen i vest ved Prestegården, og videre tar jeg med de nye byggefeltene i Romsåsen og Hagekleiva. Rom er i sterk utvikling. Hvilke kurs bør Rom ha framover?

Mange personer har Rom som etternavn, slektsnavn eller familienavn som går i arv, f. eks. Reinert og Olene Rom. Etternavnet ble i mange år til ut fra gården eller stedet mannen bodde på. Far til Reinert hette før han flyttet til Rom Nikolai Theodor Eilertsen Forberg. Men barna fikk etternavnet Rom. Navnet gikk så videre til nye generasjoner ved vielser. Kvinner og barn tok lenge mannens etternavn. Har noen laget en oversikt over alle i Lyngdal som heter Rom? Det hadde vært interessant å se.

Kolbjørn Stuestøl har skrevet til meg at det er 198 personer i Norge som har etternavnet Rom. TAKK, Kolbjørn.

Trygve Omland

Lyngdal 12. mai 2017

Oslo Soul Children sang Amazing Grace for hele folket.

Oslo Soul Children hadde konsert foran Slottet i Oslo 9. mai 2017 under feiringa av 80 års dagen for Hans Majestet Kong Harald V og Dronning Sonja.

Oslo Soul Children sang for Kongeparet

Kilde og der bildet er tatt: http://www.acta.as/acta-puls/acta-puls-artikkel/article/1421388

Normisjon er utrolig stolte av Oslo Soul Children sin deltagelse i bursdagsfeiringen. Det var kjempegøy! Siden slottet ønsket at koret skulle ha en så sentral rolle i bursdagsfeiringen, viser det hva slottet vil løfte fram i Norge. Vi er imponert over den jobben alle ansatte og frivillige gjør, og vi er takknemlig for at Acta ? barn og unge i Normisjon har heiet frem denne bevegelsen i mange år.

Soul Children er et av konseptene til Acta ? barn og unge i Normisjon. Det er Norges raskest voksende korbevegelse.

Visste du forresten at det er 200 Soul Children kor i Norge? Bli du også en del av denne bevegelsen. Se mer:  http://www.acta.as/acta-puls/acta-puls-artikkel/article/1421388.

Jeg satte spesielt pris på sangen Amazing Grace - Å nåde stor.

Forfatteren av sangen, John Newton, var ute for en dramatisk hendelse på en sjøreise. I den ene siden av skipet var det slått et stort hull. John visste at det bare var spørsmål om tid før de gikk ned. John kastet seg til slutt ned på det klissvåte dekket og ropte: Herre, hvis dette ikke går, så se i nåde til oss! John fortjente ikke Guds nåde, men han fikk ta imot nåden likevel. Som ved et under nådde hele mannskapet land gjennom stormen. De ble berget. Siden skreiv John Newton en salme om Guds nåde som har nådd ut til veldig mange mennesker.

Amazing grace how sweet the sound
That saved a wretch like me
I once was lost but now I?m found
Was blind but now I see

?T was grace that taught my heart to fear
And grace my fear relieved
How precious did that grace appear
The hour I first believed

Through many dangers, toils and snares
We have already come
?T was grace that bro?t us save thus far
And grace will lead us home

When we?ve been there ten thousand years
Bright shining as the sun
We?ve no less days to sing God?s praise
Than when we first begun

Amazing grace how sweet the sound
That saved a wretch like me

Trygve Omland

Lyngdal 11. mai 2017.

Folket strekker seg mot de kongelige.

Jeg gratulerer Kong Harald V og dronning Sonja med 80 års dagen.

 

Bilderesultat for Harald Sonja 80 år

bing.com/images

Jeg tenker nysgjerrig tilbake i mitt eget liv for å finne berøringspunkter til de kongelige. Som liten gutt var jeg med til Oslo sammen med mine foreldre, en onkel og ei tante. Jeg husker at onkel kjørte bilen så sakte at andre biler måtte stå stille for at vi kunne kjøre forbi. Men enda bedre husker jeg gleden ved å ta på slottet, det kongelige slottet. Jeg berørte noe uvanlig, noe viktig, noe jeg kunne være stolt av. Jeg kunne si at jeg hadde tatt på SLOTTET.

Mi mor, Thorhild, var begeistret for de kongelige. I kjøkkenet hadde hun lenge en tallerken på kjøkkenskapet med bilde av kronprinsesse Mærtha av Sverige (f.1901- d.1954, gifte med Olav i1929). Alle som stakk hodet inn forbi, kunne lett se at her bor en som er fan, supporter og tilhenger av kongehuset. Til jul og gebursdag likte mamma å få bøker om de kongelige med mange bilder i. Jeg tror ikke hun leste mye i bøkene, men bildene førte henne inn i en verden som var fjern fra hennes, og som likevel var hennes egen verden.

Da jeg studerte teologi i Oslo, fikk kronprins Harald grønt lys fra sin far, Kong Olav, etter ni års ventetid, at han kunne gifte seg med Sonja Haraldsen. Nysgjerrig møtte jeg opp ved Oslo Domkirke i 1968 for å være nær de kongelige, når det ble lyst for dem. Det var noe eventyrlige over denne begivenheten.

Da Kong Olav fylte 80 år i 1983, var jeg bataljonsprest i FN i Libanon. Selv om vi var langt borte fra Norge, ble vi med på feiringen av gebursdagen til Norges konge. Vi fikk tilsendt spekemat og annen mat som minnet oss på at vi hørte til i Norge, der kongen hette Olav og var 80 år.

Siden jeg var i Libanon i 1983, gikk jeg glipp av det historiske øyeblikket da Kong Olav avduket statuen av Olav den hellige ved Lyngdal kirke. Men jeg har fått med meg at vi har mye å takke prost Paul G. Birkeland og Snorre for.

Kong Olav V som ble født i 1903 og døde i 1991. Vi husker alle blomstene til ære for en folkekjær konge som lå strødd som et fargerikt teppe i hovedstaden.

I dag var det naturlig å finne fram boka av Per Øyvind Heradstveit fra 1996 om Kong Harald monarkiet i medvind og motvind. Jeg fant også fram en kassett som viser filmklipp fra Kongeparets festreise i Vest-Agder 1998. Kong Harald og Dronning Sonja med følge spiste da på Heddan gård. Fem år etterpå kom min kone og jeg til Heddan gård for å feire 35 års bryllupsdag. Vi skal alltid holde oss bak de kongelig, men vi kan jo ta med noen romantiske glimt og si: Vi har også spist der det eventyrlige kongeparet spiste i Hægebostad.

Denne kongelige mimringstimen avslutter jeg i Kvås, ei lita bygd med store ambisjoner. Da jeg fikk høre rykte om at Kronprins Haakon Magnus og Kronprinsesse Mette-Marit skulle komme gjennom dalen fra Hægebostad, kjørte jeg opp til Jokerbutikken for å se det unge, eventyrlige paret. Jeg sto klar med fotoapparatet og ei hand til å vinke med. Selv om sjåføren med de kongelige holdt fartsgrensen, så jeg lite til det unge paret. Men jeg var der, jeg grep sjansen, jeg satte pris på sekundene sammen med de kongelige. Jeg sto mellom den store kongelige, svarte bilen i fart og en av de 443 små Jokerbutikkene i Norge, da framtidas kongepar passerte meg. Jeg strakk meg mot de store som en av de små i landet. Men jeg husker ikke når dette skjedde. Kan noen hjelpe meg?

Trygve Omland, Lyngdal 10. mai 2017.

Lam i naturen og litteraturen.

Lam er et vårtegn

Markene er nesten ikke blitt grønne i april og mai før små lam spretter glade rundt i det friske gresset om våren. Et lite lam kommer tillitsfullt bort til meg. En sau, som ser ut til å være mora, står avventende og ser på den fremmede mannen. Plutselig springer et lam bort til mora for å få fersk melk. Tre lam konkurrerer om å komme til næringskilden. Mora ser skeptisk rundt seg, men beholder roen. Hun virke trygg.

Lam lyser opp i Solbakken på Rom og skaper god stemning under kveldsturen.



 

Lam er nyttig til klær og mat.

De lettbeinte lammene lokker meg inn i litteraturens verden. I 1983 var jeg guide på reise i Israel med norske soldater i FN-tjeneste. Vi besøkte en kro i Jerusalem med jødisk folklore. Publikum kom fra forskjellige land. Plutselig sto en norsk soldat på scenen. Han skulle synge noe som fikk fram norsk folklore. Forvirret begynte han å synge:

 Bæ, bæ lille lam,
har du noe ull?
Ja, ja kjære barn,
jeg har kroppen full!
Søndagsfrakk til far
og søndagsskjørt til mor,
og to par strømper til bitte lille bror.

Om det var denne versjonen, vet jeg ikke. Barnesangen har ulike oversettelser, og noen er tøysete og tullete. Billett for denne forestillingen var ca. 13 doller eller rundt 100 kr.

Vi har mye å takke lammene for. Se bare hva Bjørnstjerne Bjørnson med Bjørn i navnet finner av nytte i lammene.

Killebukken, lammet mitt, pass så dyktig på skinnet ditt; mor vil ha det i fellen, som hun syr seg om kvelden.

Killebukken, lammet mitt, legg så dyktig på kjøttet ditt; vet du ikke, Tuppen, at mor vil ha det i suppen?

Andre Bjerke begynner og slutter sin hymne til lammet og HAN som skapte de små lammene slik:

Lille lam, hvem skapte deg?

Vet du hvem som skapte deg?

Du har samme navn som Ham,

for Han kaller seg et lam,

Han er myk og mild som du,

og var barn, som jeg er nu.

Jeg, et barn, og du, et lam,

vi har samme navn som Ham

Lille lam, Gud signe deg,

Lille lam Gud signe deg.

 

Guds lam i Bibelen.

Broen fra dette diktet er kort til døperen Johannes sitt befriende ord da han så Jesus komme gående mot seg: Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Joh1,29 [bærer bort Jf. 3 Mos 16, 22.]

Han som selv er Guds lam sa til sin disipler: Gå av sted! Jeg sender dere som lam blant ulver. Luk10,3.

Trygver Omland

Lyngdal 9. mai 2017.

Fredsarbeid ut fra fredsdagen 8. mai 1945.

Sosiale medier under krigen i 1940-1945

På fredsdagen 8. mai  1945 er det interessant å tenke på radioens betydning under 2. verdenskrig. Gode nordmenn gjemte radioen sin i vedstabel, i bikube, i kubbestol og på andre lure skjulesteder. En kvinne fortalte meg at det var hennes tur til å høre på radioen 7. mai 1945. Da fikk hun høre fra London at Tyskland hadde kapitulert. Er det mulig for oss skjønne den gleden hun kjente?

Lengsel etter fred i Libanon

Jeg er født 14.01.1944, altså nær 16 måneder før freden kom. Krigene husker jeg selvfølgelig ingenting om. Men freden har jeg grunn til å flagge for og takke for spesielt i dag den 8. mai 2017. Mange blir i dag født inn i grusomme kriger mange steder rundt i verden. Jeg glemmer ikke en gutt i 1983 ca. 15 år gammel fra Libanon som lengtet etter varig fred. Jeg leste engang for han Matt. 5,9 på engelsk: Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Les det en gang til, sa han. Nå er det ca. 49 år siden han ble født. Hvordan har han det? Lever han?

 


Bilde:
I dette huset med mange merker etter skudd bodde jeg i Libanon i seks måneder i 1983 som bataljonsprest. Jeg lærte da å sette mer pris på sangen og sannheten i bønnen: Gud signe vårt dyre fedreland,/og lat det som hagen bløma./Lat lysa din fred frå fjell til strand...

Libanon klarer ikke lenger å håndtere strømmen av syriske flyktninger. Landet står overfor økonomisk og politisk kollaps, advarer myndighetene. Rundt 1,1 millioner syrere har så langt flyktet til det lille nabolandet med om lag 4 millioner innbyggere, leser vi i VG på nett 4. juli 2014.
 
Tvangsevakuering i Finnmark og Nord-Troms
Vi må ikke glemme krigens grusomheter i Norge 1940-1945. Høsten 1944, da jeg enda ikke var ett år, beordret Adolf Hitler tvangsevakuering av Nord-Troms og Finnmark. Bygninger skulle brennes, infrastruktur raseres, buskap slaktes. 50 000 innbyggere ble evakuert med tvang. 25 000 motsatte seg ordren. Slik presenteres en fersk bok i 2016 av Asbjørn Jaklin med tittelen Brent jord 1944-1945. Heltene. Ofrene. De skyldig. Jeg leste boka med ekstra stor interesse fordi jeg har fungert som prest en kort periode i Lyngen i Nord-Troms og i Vardø i Finnmark i 1992. Vi feiret da i Vardø kirke at det var 50 år siden sykehuset i Vardø ble bombet. Natten til 1. mars 1942 ble katastrofal. Sykehuset brant ned og 18 pasienter mistet livet.
 
Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn, sa Jesus.
 
Trygve Omland
Lyngdal 8. mai 2017.
 
 

 

Ta turen til vakre Vatland i Kvås.

I dag 7.05.2017 gikk søndagsturen til vakre Vatland i Kvås. Vi var der også den 28.09.2010 da dette bildet ble tatt.

 



 

Landskapet rundt Vatlandsvannet vekker gode minner. Jeg mener at jeg var der allerede  i slutten av 1950-årene på speidertur. Jeg ser for meg i fantasien et bål nede mot Vatlandsvannet. Det er som jeg føler stemningen med sang og grilling i en skumringstime.

 

 

I voksen alder var jeg på hesteslepp på Vatland for mange år siden.

Hesteslepp på Vatland var en folkefest fylt med spenning og hester som spratt og spente.

 


Føllet finner fort fram til en næringsrik kilde.

 



Ved Vatlandsvannet i dag kan jeg sette meg ned, spise niste og beundre vannet og naturen rundt. Et par postkasser på veggen vitner om at det bor folk i nærheten. Mange steder langs vannet går det sideveier inn til hytter.

 



Her ser vi over vannet til  den andre siden  der bilveien er.

 



Bevere har gjort innhogg i et tre noen få meter fra vannet, hvor det er bratt og steinete. Bildet er tatt 7.05.2017.



Fuglene har tilbud om bolig i hytteområdet, sannsynligvis gratis til bruk. På vannet seilte mange canadagjess rolig rundt. Bildet er tatt i dag 7.05.2017.



I skogen ved Vatlandsvannet står det et par trær som en portal inn til Guds vakre landskap. Bildet er tatt 28.09.2010.

Jeg håper det blir flere fine fotturer langs Vatlandsvannet en gang i framtida.

I boka KVÅS Gard og Folk fra 1989 av Oddleif Lian  leser vi om brn 2 på Vatland med Norges Bebyggelse (1957) som kilde:  Andreas Vatland hadde på denne tid hest, 5 kyr, 3 kalver, 8 sauer, foruten høns og gris.

Alt dette dyrelivet er bort nå, og mye mer av hus og heim er forsvunnet. Gården til Andreas var på 23 dekar dyrket mark og ca. 200 dekar vedskog. Endringene er enorme på Vatland og mange andre steder fra 1950-årene til i dag 60 år seinere. Men enda hogges det ved, mens de dyrka markene ligger der som minner om gårdsdrift i gamle dager. Synlige og usynlige hytter sett fra bilveien vitner om velstand og nye ferievaner. Kan det igjen komme tider da menneskene spør etter matjord og mat? 

Trygve Omland

Lyngdal 7. mai 2017.

 

 

Internasjonalt fellesskap i Lyngdal bedehus

Fredag 5. mai 2017 kl. 18.00 er Lyngdal bedehus møtestedet for internasjonalt fellesskap. Vi håper mange med norsk bakgrunn vil komme til bedehuset for å være sammen med mennesker fra forskjellige land.

 


 

Jeg kan røpe noe av programmet:

Kl. 18.00 Begynner vi å spille forskjellige spill etter hvert som folk kommer.

      Så skal vi synge: Kom mai du skjønne milde (1 vers 2 ganger) og  No livner det i lundar (1 vers).

      Pariat skal synge.

       Torbjørg Sandal skal ha andakt.

       Vi skal videre synge sammen: Ja jeg vet at Jesus bryr seg om meg, og La oss vandre i lyset (2 vers).

       Så synger vi et bordvers og spiser Falaffel og kaker.

       Til slutt skal Ståle Andersen lære oss å bruke bibelapp. Ved hjelp av mobiltelefonen kan vi finne bibelen på mange forskjellig språk. Målet er at en hver finne bibelen på sitt eget språk. 

 

Fire kristelige organisasjoner lokalt står bak dette arrangementet: Indremisjonsforbundet, Normisjon, Misjonssambandet og Misjonsselskapet.

 

På internett finner vi mye interessant informasjon om det nye Lyngdal med innvandrere fra mange land.

Tabell: Innvandrere i Lyngdal 

Folkemengde i Lyngdal per 01.01.2013 var 8 011,
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alt: 841 (10,5 prosent av Lyngdals befolkning)
De fleste innvandrerne til Lyngdal per 01.01.2013 kom fra (land og antall personer):
Romania  106.

Bosnia  87
Russland  59
Afghanistan  51

 

Ser vi på tallene for innvandring til Lyngdal i 2017 er økningen betydningsfull fra 2013.

Antall personer i Lyngdal med innvandringsbakgrunn er  1249 personer per 2017. I Lyngdal var det per fjerde kvartal 2016 hele 8588 personer bosatt i Lyngdal kommune.

Innvandrere fra Syria har sterkest tilvekst på landsbasis.

I løpet av 2016 ble det 11 100 flere bosatte innvandrere i Norge med bakgrunn fra Syria. Per 1. januar 2017 var det registrert 20 800 innvandrere fra Syria mot 9 700 året før. I tillegg var det registrert 1 500 norskfødte med innvandrerforeldre fra Syria.

Når vi ser menneskene med innvandrerbakgrunn, ser vi at vi har en felles utfordring til å arbeide med integrering. Vi har alle noe å lære av hverandre.

Trygve Omland

Lyngdal 4. mai 2017.

 

 

 

 

Kveldstur i et byggefelt i Lyngdal.

Tro på under...

Kan man unngå
å tro på under,
når man år etter år
har sett en vår?
Ikke tro på under
når liv av døde gror?
Over alt i vår natur
er det under på Moder jord..

av Turid Braathen Rygge

I går kveld 2. mai 2017 gikk jeg kveldstur i et byggefeltet på Rom i Lyngdal. Jeg hadde som vanlig med mobiltelefonen. Av og til måtte jeg stoppe for å se på små skjønnheter i veikanten. Mange forskjellige blomster hadde slått rot. Jeg måtte bare ta bilder av disse små våryre vårtegnene, selv om kvaliteten på bildene ikke er på topp.

Jeg måtte i dag søke hjelp hos Per Sivle som ordkunstner til å sette ord på stemningen denne maikvelden. Han skreiv:

Det er no så fagert og fint eit ver

Himlen han kvelvde seg klår og rein

og våren lo ifrå kvar ein grein. 

 





Jeg fant fram til sangen Ein fin liten blome i skogen eg ser. Her vil jeg sitere de to første verselinjene i det sjette verset:

Om enn eg er liten. har Herren meg kjær,

Med honom eg kjenner meg sæl.


Trygve Omland, Lyngdal 2. mai 2017.

 

Merkelige trær i Epledal i Lyngdal.

Igjen var jeg tilbake i Epledal i Lyngdal 30.04.2017.
 
Trygve Omland sitt bilde.
 
Bildet ble tatt for 4 år siden. Igjen blir jeg fascinert av de merkelige trærne med greiner nederst på stammen. Jeg leser på internett researtgate.no at granfrøplantasjen i Lyngdal, Vest-Agder, inneholder podninger fra utvalgte trær fra fylkene Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Epledal er nevnt mange ganger i denne grundige artikkelen av Tore Skrøppa med flere. Det handler om utvikling og skader i plantefelt med granplanter fra Lyngdal frøplantasje.
 
 


Dette bilde ble tatt 30.04.2017. Det merkelige treet er omgitt av hvitveis i overflod som et brudeslør i fri utfoldelse.
 


Dette bildet er tatt 30.04.2017. Denne merkelige skogen er som et eventyr.
 
Bilder og tekstvalg: Trygve Omland
Lyngdal 2.mai 2017.

Epledal i Lyngdal er et eventyr.

Eiendommen Epledal ligger i et naturskjønt område i ved Grønsfjorden i Lyngdal. Huset på eiendommen kan leies og er et flott feriested. Løa skal brukes til Naturskole, møter og andre arrangementer. Epleboden er til bruk som kystled og ligger innenfor skjærgårdsparken. Eiendommen eies av Skogselskapet i Agder. Sitat fra: http://www.skogselskapet.no.

Vi var i Epledal søndag 30. mai 2017. Bilveiene dit er smale. To ganger på turen måtte jeg bakke fordi to biler ikke kunne passere hverandre. Men da vi kom fram til Epledal, glemte vi veien i møte med vidunderlig vakre plener og stier kledd i grønt, gult og hvitt. Sollyset lekte mellom stammer av sjeldne trær, og harde steingjerder var myke av mild mose. Bekken sang, hoppet og løp som en glad vinner i høydehopp eller maraton. Jeg føler trang til å gi noen smakebiter av stemningene i Guds storslagne storstue mens vi venter på sommerfesten.

 











No livnar det i lundar,

no lauvast det i li,

den hele skapning stundar

no fram til sumars tid.

Du vår med ljose dagar,

med lengting liv og song,

du spår at Gud oss lagar

ein betre vår ein gong.

 

Elias Blix, 1. og 11. vers.

Bilder og valg av tekst: Trygve Omland, Lyngdal 1,. mai 2017.

 

 

 

Rom i Lyngdal i forvandlingens tegn.

Store deler av Rom-området står i forvandlingens tegn, kunne vi leste i Farsunds Avis 29. januar 1987. Nå har det gått 30 år siden da, og vi ser hva som har skjedd. Vegvesenet laget i 1986 en skisse på Rom med et to-plan-kryss som hadde et virvar av kjørefelt og avkjørsler. Protestene mot denne to-etasje-planen var sterke og mange. Hvordan hadde det sett ut på Rom i dag med et to-plan-kryss hadde vunnet fram? Se skissen nedenfor.

 



Vest-Agder Vegkontor la fram denne skissen datert 4.4.1986 som utbedringsplan for E 18 på Rom i Lyngdal.  

 



I dag 29.4.2017 leser i avisen Lister at planleggere foreslår en rundkjøring på  E 39 ved Handelsparken for å avvikle trafikken til Lyngdal nye helsesenter.

 

Bildet ble brukt i Farsunds Avis 16.12.1986.

Jeg er glad for at mitt barndomshjem enda står oppreist. Hadde plan-skissen fra 1986 blitt realisert, så hadde huset på bildet blitt rasert. Hvordan hadde sletta på Rom sett ut i dag, hvis et plan-kryss i to etasjer hadde vunnet fram?

 

Trygve Omland

Lyngdal 29.04.2017.

Fakta om Jesu oppstandelse: Åpenbaringene.

Vi tror på Jesu oppstandelse fordi Jesu grav var tom den tredje dagen etter at hans døde legeme var lagt i graven.

Og vi tror på Jesu oppstandelse fordi Jesus viste seg og åpenbarte seg fysisk, kroppslig og gjenkjennelig for mange på forskjellige steder og til forskjellige tider.



Graven er tom, for Jesus lever. 

Illustrasjonsgrav i Gordons Golgata.

Vi leser at han viste seg, og han åpenbarte seg. Begge begrepene kan vi bruke for å understreke at Jesu oppstandelse var synlig, kroppslig, legemlig i historien på mange steder til forskjellige tider. Samtidig som Jesus viste seg legemlig i vår verden, var han også i Guds evige rike. Han som var Gud og menneske fra unnfangelsen av, har stått op fra de døde som Gud og menneske, slik han hadde sagt minst tre ganger på forhånd.

Jesus viste seg først for kvinnen Maria Magdalena som fortalte det videre til Jesu disipler: Jeg har sett Herren. Joh 20,11-18.

Seinere åpenbarte Jesus seg for to disipler på vei til Emmaus.  Mens Jesus satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. Luk 24,30-31.

Jesus viste seg for disiplene bak stengte dører. Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere! Joh,20,19-23.

Jesus åpenbarer seg for tvileren og skeptikeren Tomas. Så sier Jesus til Tomas: Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende! Min Herre og min Gud! sa Tomas. Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror. Joh 20,27-29.

Vi leser i 1. Kor 15,1-9 om mange forskjellig mennesker som Jesus viste seg for:

Jesus viste seg for Kefas dvs Peter som tidligere hadde fornektet at han kjente Jesus, og han viste seg for de tolv disiplene.

Jesus viste seg for Jakob som må være Herrens bror og den seinere leder for menigheten i Jerusalem.

Jesus viste seg for mer enn fem hundre søsken dvs. troende på én gang. Av dem levde de fleste ennå på 50-tallet e.Kr., men noen er sovnet inn. De som hadde sett Jesus kunne bekrefte det for hverandre.

Jesus viste seg for apostlene.

Jesus viste seg for disiplene som gav han mat å ete. Jesus sa: Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har. Luk24,39. De ga ham et stykke stekt fisk, ..(Noen håndskrifter fortsetter: og et stykke honningkake.) og han tok det og spiste mens de så på. Luk 24,42-43.

Jesus viste seg for Paulus utenfor Damaskus da han forfulgte de kristne. Apg 9,3-5: Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Hvem er du, Herre? spurte Saul. Og svaret lød: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

På dette grundige grunnlag - den tomme graven og Jesu åpenbaringer -  tror jeg at Jesus er oppreiste fra de døde med et virkelig legeme som døden ikke kan vinne over. Det er sant og visst: Han er oppstanden.

Fikk tillit etter 17 ganger i fengsel.

I går kveld 26.04.2017 var jeg sammen med Blå Korskoret fra Kristiansand i Konsmo bedehus. Ti menn med lang livserfaring sang evangeliet med overbevisende kraft. Etter møtet snakket jeg med en mann i koret som kjente Cato Wiig som har vært 17 ganger i fengsel på 27 år. Cato var nå aktivt med i Blå kors i Kristiansand. Det inspirerte meg i dag til å dele en kort utgave av fortellingen om hvordan Cato ble kristen og fikk et nytt liv. Interesserte kan lese mer om Cato Wiig i Sten Sørensens bok Bønnesvar Når bønnebarn vender hjem.

 

Hvem hjalp Cato Wiig til nytt liv?

1.   Catos kristne mormor ba for gutten Cato som hadde en vond og vanskelig oppvekst. Cato glemte aldri mormor. Han sier: Det var koselig å være hos mormor. Hun skar brødskiver i små ruter og la på store topper med prim.

2.   Bestefar til ei jente som Cato hadde gått på skole med fra 1. til 6. klasse besøkte sin bestefar. Plutselig reiste bestefar seg fra søndagsmiddagen og sa: Gud sier at vi må ut i skogen. Det er en person som trenger hjelp. Cato sto da bundet og forlatt i skogen noen kilometer bortenfor. Han begynte å rope til Gud. Da var Gud der. I det sekundet han ba Gud om hjelp, så var han der. Gud sendte en bestefar som var lydhør for Gud. (Denne historien fikk jeg bekreftet i samtale med en person i Konsmo bedehus i går.)

3.   Cato gir mye av æren til medmennesker i Blå Kors for at han har fått et nytt liv. De viste meg tillit. De hjalp meg med øvelseskjøring, og de ga han jobb i Kristiansand Blå Kors. Den grenseløse tilliten de viste meg, har betydd mye, sier Cato. Det er ensomheten som tar knekken på de fleste, sier han.

4.   En sommer fikk han lyst til å dra til Sarons Dal. Nå har han vært der hvert år i fire år. Sarons  Dal ga Cato tillit på kjøkkenet under stevner der. Sommeren 2016 hadde Cato ansvar for å bespise over 1000 mennesker daglig under stevnet.

5.   Gud har brukt mange forskjellig mennesker for å hjelpe Cato til et nytt liv sammen med Jesus. Jeg ble sett av Gud, sier Cato. Han gleder seg stort til å fortelle mormor hvor godt han fikk det i det nye livet. Hun fikk ikke oppleve bønnesvaret mens hun levde.

Dette lille glimtet fra boka om bønnesvar håper jeg gir flere lyst til å lese boka.

 

Trygve Omland

Lyngdal 27.04.2017

Takk til forsvarerne av Flekkefjord sykehus.

De ansatte på Flekkefjord sykehus jublet mandag 24. juni 2017, da det ble offentliggjort at akuttkirurgien og traumeberedskapen ved Flekkefjord sykehus er reddet. Se Farsunds Avis 26.04.2017.

 Vi takker alle som har arbeidet for å bevare og fornye Flekkefjord sykehus: Alle beboerne rundt lokalsykehuset, alle ansatte, politikere lokalt og på Stortinget, pasienter som har talt godt om sine erfaringer på sykehuset og alle synlig og mindre synlige personer som har stått opp for å sikre framtida til Flekkefjord sykehus.

 



Jeg tok dette bildet 16.01.2016, da jeg var pasient på Flekkefjord sykehus.

Å se den rene, hvite naturen om vinteren og Flekkefjord flotte by kan kanskje hjelpe oss til å bli friskere eller iallfall i bedre humør.

 

Bilde og tekst: Trygve Omland.

Lyngdal 26.04.2017.

Den gode gjeteren eller hyrden.

Ulven var tema i Stortinget i dag 25.04.2017.  Søndagens tekst, Joh 10,11-18, handler også om ulv, men mest om Jesus som den gode gjeteren, og sauene som kan bli reddet fra ødeleggelse og død ved ikke å følge den troløse og feige leiekaren, men Jesus. Vi skal også bruke søndagens tekst i Mongoliaforeninga i kveld. Vi har plass til flere i misjonsgruppa. Ta kontakt. Her kommer et utkast til å meditere i som kan brukes i grupper eller individuelt.



Hvordan er den gode gjeteren?

1.     Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.

Sauene står i sentrum for gjeteren. Han verner de vergeløse, selv om han da risikerer å dø selv. Sauenes liv er viktigere enn hans eget.

2.     Den gode gjeteren kjenner sine, og hans sauer kjenner gjeteren, slik som Gud Far kjenner Jesus og Jesus kjenner Far.

Gjeteren og sauene kjenner hverandre, føler godt for hverandre og er inderlig glad i hverandre.

3.     Jesus har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må han lede. De skal høre hans stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.

Jesus har også sauer i andre land enn Israel. Målet er at den gode gjeteren Jesus skal høres i alle folkeslag. Derfor sender han oss ut til mennesker og folkeslag som enda ikke har hørt om den gode gjeteren.

4.     Jesus, den gode gjeter, sier: Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig.

Han er ikke utsatt for tvang fra Gud eller mennesker. Han er motivert av sin egen selvoppofrende kjærlighet. Kjærligheten til menneskene gjør at han er lydig mot sin Far og frivillig ofrer seg selv for å frelse menneskene.

Hvordan er leiekaren?

1.     Leiekaren eier ikke sauene.

 Han har ikke eierens interesse for sauene. Han er opptatt av å dyrke seg selv, sikre seg selv, tilfredsstille seg selv og selv være i sentrum.

2.     Leiekaren forlater sauen og flykter når han ser ulven komme. Han er feig, og farlig å følge. Han tenker bare på å redde seg selv fra ulven. De som han skulle beskytte blir alene med ulven. Ingen kan stole på leiekaren.

3.     Leiekaren har ingen omsorg for sauene. Han har ikke kjærlighet til sauene, Han er likegyldig til hvordan det går sauene. Han bryr seg ikke om sauene blir bitt  i stykker og dør.

Sauene er et bilde på oss mennesker, og ulven er et bilde på alle onde krefter som vil ødelegge oss. Jesus er den gode gjeteren eller den gode hyrden. Leiekaren er ledere og mennesker som stikker av fra ansvaret når deres eget liv er i fare.
 

Trygve Omland

Lymgdal 25.04.2017

Lyngdalskuas framtid?

Lyngdalskua er liv laga.

 At kommunen valgte Lyngdalskua til kommunevåpen, er noe av det beste som har skjedd i Lyngdal, sa Ommund Fidjeland til Farsunds Avis 11.09.1994.



Bildet: Ommund Fidjeland med Lyngdalskua. Se i Lyngdalsboka 1989 side 10-11.

Nå er det snart 23 år siden bonden på Rom sa dette. Mye innen landbruket og i Lyngdal har endret seg siden da. Men Lyngdalskua står likevel sterkt som symbol for kommunen. Men hva vil skje når Lyngdal og Audnedal blir en kommune?

Kommunevåpenet for Audnedal, godkjent 1991, viser et sagblad i sølv på grønn bunn. Motivet ble valgt ut fra at kommunen har, og har hatt et stort antall arbeidsplasser knyttet opp mot treforedling. På mange gårder kan en fortsatt finne mindre gårdssager. De hadde sin storhetstid i tilknytning til sildefisket og salting av sild. Sitat fra: https://www.audnedal.kommune.no/om-kommunen/fakta-og-tall/kommunevapen.

Kan kua og saga forenes i ett nytt kommunevåpen som gir felles identitet til den nye storkommunen?

Vi ser litt mer på kua. Bjørn Bækkelund skreiv i Lyngdalsboka for 1989 at kua er udødeliggjort som kommunevåpen i Lyngdal. Han skrev også at kua har blitt symbol for det gjenopptatte Dyrskuet.

Kua i bronse på Rådhusplassen viser Lyngdals historie som landbrukskommune før i tida. Kua som kommunevåpen gir byen en særpreget identitet som by, og fungerer godt som merkevare for handel og turisme. Første mål i markedsføring er å bli sett. Ei ku på bytur blir sett fordi den bryter med våre forventninger.  Kua foran kulturhuset er dessuten en kulturell lekeplass for barn. Kua minner barna om våre røtter. Kua som frontfigur på strikkeluer bærer vi med hevet hode. På et veiskilt i Ostadbakken ved Lehnesfjorden viser kua vei videre inn til Lyngdal som ei bygd med lange fjorder, små fjell og mange muligheter for å  oppleve natur og kultur i en bygdeby.

Lyngdalskua blir ikke lett å jage ut av vår bevissthet, siden den har fått plass i Lyngdalssangen. Vi synger:

Her er Lyngdalskua som mange kjenner,

Egen rase som har prydet eng og bås,

Jeg tror Lyngdalskua vil leve videre som symbol, men vil den bli kommunevåpen i den nye kommunen?

Trygve Omland

Lyngdal 24.04.2017

Mosjon i Lyngdal Misjonskirke.

Jeg ble oppringt av barnebarnet Thora i formiddag 23.04.2017: Om vi ville komme i Misjonskirka på gudstjeneste i dag. Jeg skal synge. Selvfølgelig endret vi rask på planen for i dag. Vi kom til Misjonskirka kl 10.58. Heldigvis var det plass til oss på siste stolrekke. Langt der framme så jeg Thora og sangkoret Glad sang, og Thora som sang solo. Takk for muligheten til å oppleve dette!

Veien til Betlehem er også veien til Lyngdal Misjonskirke.

Da innbydelsen til søndagsskolen gikk ut til barna, spilte man på en ordlek som skapte munterhet. Det oppsto forvirring om navnet skulle være mosjonskirka eller misjonskirka. De skulle vise at temaet for søndagsskolen var misjonsbefalingen. Barna mosjonerte iallfall i midtgangen på vei til søndagsskolen for å høre om å gå ut med de gode nyheten om Jesus, tenker jeg. 

Temaet for talen til Ingvild Foss Forgard var Mitt valg. Hun var aktuell og relevant i sin forkynnelse, og hun brukte språk  og eksempler fra hverdagslivet i dag.Teksten var:

Luk 10,38-42 {Jesus hos Marta og Maria}
38 Da de dro videre, kom han (Jesus) til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt. 
 39 Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg. 41 Men Herren svarte henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.

Under gudstjenesten falt jeg i egne tanker. I løpet av noen søndager i år har jeg besøkt fire forskjellige gudstjenester i Lyngdal: I  Lyngdal bedehus, Korshamn kapell, Hægebostad kirke og nå Lyngdal misjonskirke. Vi er rike på muligheter. Vi kan velge å gå mange steder. Noen vil vel samle mest mulig under samme tak. Jeg tror vi som menneskefiskere når ut til flere ved å være mange små og store og forskjellige slags fiskebåter. Mange forskjellige menigheter engasjerer flere med ulik musikksmak og  forebygger konflikter. Hovedbudskapet om Jesus Kristus, verdens frelser, er felles. Men noe er forskjellig som valg av sanger og salmer, bruk av musikkinstrumenter, faste og variable ledd i liturgien, bruk av symboler foran i salen og andre steder. Vi har et felles kall til å være tro mot sannheten i kjærlighet slik apostelen Paulus formaner oss til i Ef 4,15-16 : Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.

Prosjektet GODHET Lyngdal ble presentert på et kort både ved inngangen og i selv gudstjenesten. Det må vel være en god måte til å vise troskap mot sannheten i kjærlighet - å gjøre noen godt sammen. På kortet leser vi Jesu ord: Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg. Matt 25,40.
 

Lyngdal 23.04.2017.
Trygve Omland

 
 

 
 

 



 

Han tek ikkje glansen av livet.

Jesus drar båten i land.

Kjente og kjære sanger skrevet av Trygve Bjerkrheim (1904-2001) fylte storsalen i Lyngdal bedehus i 2016.. Det var ikke mange ledige stoler. Trygve Bjerkrheims (TB) venner skapte en kraftfull konsert. Bjerkrheim har skrevet minst 15 000 sanger. Ti sanger på et ark ble sunget med innlevelse og livsglede. TB`s  venner hadde da 1000 medlemmer. I Norsk Salmebok fra 2013 er TA representert med fem salmer og ni oversatte salmer. I Sangboka fra 1983 var det ca. 90 sangtekster av TB.

 


 

Her skal vi stoppe for en av de mest brukte sangene: Han tek ikkje glansen av livet.

Historia bak denne sangen er knyttet til ei kvinne fra Telemark med navnet Signe Edland. Denne gudfryktige kvinnen døde av kreft i ung alder. Hennes valgspråk var alltid: Jesus tek ikkje glansen av livet. Da livet hennes ebbet ut, fikk hun besøk av ei nabojente. Signe sa til denne jenta like før Signe døde: Du burde verta ein kristen, du! For Jesus tek ikkje glansen av livet.

Trygve Bjerkrheim var tilstede ved dødsleie. Han hørte Signes mor trøste dattera med ordene: Signe, Jesus dreg båten i land.

Bjerkrheim spurte mora seinere om det var et vanlig uttrykk i bygda.

  • Nei, svarte hun.
  • Hvorfor sa du det da?
  • Jeg måtte si det!

Dagen etter satt Trygve på bussen til Kviteseid i Telemark. Han satte seg opp i en bakkehelling, mens han ventet på neste buss. Det var en vakker vårdag, dagen før 17. mai. Glitrende sol sendte glans over fjellheimen. Fuglene kvitret, og barna lekte. Da fikk Bjerkrheim en gave fra Gud som ble til glede for folk langt unna og lenge. Han skreiv ned denne sangen:

 

Han tek ikkje glansen av livet


 

1.

Han tek ikkje glansen av livet,

den frelsar som kallar på deg.

Først då kan for alvor du leva

når han får deg fylgja på veg.


 

2.

Du høyrer dei dårande røyster,

som lovar deg gullglim og glans.

Men ingen legg lys over vegen,

som Jesus og kjærleiken hans


 

3.

Han hjelper i brattaste bakkar,

og stør deg når vegen blir smal.

Han signar dei sollyse sletter,

og lyser i dødsskuggens dal.


 

4.

Han fører deg frelst over fjorden,

heilt fram til den himmelske strand.

Når døden sin brottsjø du møter,

vil Jesus dra båten i land.


 

5.

Han tek ikkje glansen av livet,

han gyller din morgen og kveld.

Og opnar ei dør til dei salar,

der æveleg høgtid du held 

Foto og utvalg: Trygve Omland 22.04.2016

Kilde: DGB 1988.

Trygve Omland

Lyngdal 2017.

Åpenhet om angst.

Åpne for angsten

Å dele erfaringer med angst kan åpne litt på innestengte følelser og tanker.
Som morgensolen åpner en lukket hvitveis etter nattens mørke, kan samtaler gradvis åpne et lukket sinn etter år innestengt i fortrengt og tett mørke.

 

ANGST  VED  HAVET

Redselen

roper etter røtter

ser bare øde sletter

flyter fritt rundt

i et hav uten horisont

 

Bildet nedfor tok jeg 25. juli 2012 på båten mellom Danmark og Norge.

 

Angsten kan være som en solnedgang på vei mot mørket.

Men angsten kan også  skjule håpet om en en ny soloppgang etter en nattsvart natt.

Dette diktet ble til på ei hytte ved havet i Søgne i 1988.

Jeg fant det igjen blant gamle papirer i går.

En eller flere ganger i livet kan angst gjøre livet innestengt og trangt for noen.

Åpenhet om angst kan åpne for mindre angst, større trygghet og mer frihet.

 

Jesus sier til sine disipler:
La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! Joh 14,1.
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Joh 14,27.

Trygve Omland

Lyngdal 21.04.2017

Turtips i Lindesnes kommune: Bjellandsveien.

I påsken 2017 gikk vi tur fra toppen av Osestadbakken og inn på Bjellandsveien som går til Bjellland gård og Haugdal. Vi har gått tur her før - for et par år siden. Se trom.blogg.no Reiser i opplevelser 31.05.2015.

Hvordan blir denne veien i framtida? Kan vi gå der når den nye firefeltsveien kommer?

Ved siden av Bjellandsveien så  vi en tunell, en sprekk mellom digre steiner. Her kan vi tenke tilbake til tiden da steinene ble plassert her av naturens egne krefter. Tunge steiner har rast ned fra mektige fjell, tenker jeg. Is og is-smelting har jobbet med fjellene og formet et variert landskap som vi kan leke i eller bare like.

 





 

Gåturen langs det langstrakte Bjellandsvannet eller Osestadvannet er rik på opplevelser. (Jeg er ikke sikker på hva vannet heter.) Jeg blir fascinert av de bratte fjellene, formasjonene på de store steinene i steinrøysene, den grønne, myke mosen som kler de grå, harde steinene. En stein ute i vannet ser ut som en elefant på vei ut i det våte element. Fantasien får god næring i naturen.

 



Ser du elefanten i vannet?

Se bildet under av mosen som gjør flater av hardt fjell til myke plener. Landskapet langs veien var som en oase for mosen. Den grønne mosen som vi tråkker på, er undervurdert som myk verdi. Jo mer mose det blir i plenen, jo mindre blir det å slå. Lenge leve mosen. Mosen på trærne langs veien forteller at her har landskapet fått leve sitt eget liv lenge uten å bli forstyrret av mennesker.

 



 

Mitt tips til tur er: Gå langsomt en tur på Bjellandsveien før E 39 kjører over deler av veien og lager mer støy i stillheten.

 

Lyngdal 20.04.2017.

Trygve Omland.

 



 

Fakta om Jesu oppstandelse: Graven er tom.

Jesus var ikke bare tilsynelatende død, han var skikkelig død. Den ansvarlige offiseren for Jesu død hørte den dømtes dødsskrik, og han vitnet for Pontius Pilatus at han var død. For å være sikker på at han var død stakk de et spyd i Jesu side. Øyenvitner forteller at de så blod og vann komme ut av såret. Det beviser at Jesus var død.

Vel 30 kilo velduftende salve ble brukt på Jesu døde legeme, og ikke på en som var skinndød.  Jesus ble gravlagt som død, en tung stein ble satt foran inngangen til graven, graven ble forseglet og det ble satt vakter ved greven. Summen av dette beviser at Jesus var død.

 



Bildet: Jeg står inne i graven i 1982 som vises fram i Gordons Golgata. Graven viser hvordan en tom grav kan se ut. Jeg er overbevist ut

fra Bibelen om at Jesu grav er tom fordi Han ble reist opp fysisk, legemlig.
 

Jesus ble reist opp fra døden den tredje dagen som legemlig, kroppslig oppstanden, slik han hadde sagt til disiplene tre ganger på forhånd. Han sto opp på den tredje dagen etter skriftene og i samsvar med løftene i Der gamle testamente.

Jødene tenkte alltid på en legemlig, fysisk oppstandelse når de talte om oppstandelsen. Vår tro er uten mening hvis ikke Jesus er stått opp fra de døde slik det er skrevet i Det nye testamente.

 Josefus, en hedensk historieskriver, fra slutten av det første århundre, skreiv at Kristus viste seg for de som hadde elsket han fra første stund i live, og de på den tredje dagen.

En enda eldre hedensk keiserlig forordning sa at det var forbundet med hard straff å rote med graver og gravkamre. Jesu grav var uten tvil tom på den første påskedagen på tross av alle forsøk på å holde han i graven. Ingen våget å sette seg opp mot keiserens ord, tenker jeg.

Nyheten var tydelig om graven: Jesus, Han er stått opp, han er ikke her. De tre kvinnene ved graven som hadde vært med på å klargjøre graven, har ikke 36 timer seinere glemt hvor graven var. De så nøye etter hvor han ble lagt. De gikk ikke til feil grav.

 Det er ikke sannsynlig at religiøse ledere hadde flyttet Jesu legeme til en annen grav for så å sette ut rykte om oppstandelse. De var opptatt av å holde han i graven. 

Jesu disipler kunne heller ikke flytte det døde legemet for det sto vakter der. Simon Peter gikk inn i graven og fant den tom for Jesu legeme, men Jesu likklær lå igjen som et puppehylster etter at sommerfuglen er gått ut av det. Jo, graven var tom og uten et dødt menneske. Jesus er sannelig oppstanden. Han lever. Det får vi bekreftet gjennom en rekke ganger som Jesus åpenbarte seg etter at han døde. Det kan vi se på seinere.

Apostelen Paulus skriver i 2 Kor 5,14-15: For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.

Lyngdal 19.04.2017

Trygve Omland

Tradisjoner i Lyngdal som gjenbruk.

  1. Gjenbruk
    av gode tradisjoner
    gjør godt
    i dag.
  2. Gjenfortelling
    av gode minner
    hjelper
    nye generasjoner.

 

Tradisjonen med å koke påskeegg ute kan gi mange tanker til tro og trøst.

Se på den svarte kjelen!

Det er håp i det svarte, håp i det innestengte, håp i graven.
Alt er ikke svart hvitt som kjelen og eggene. Inni kjelen blir eggene gule av påvirkning fra bjørk- og einerknopper.

 

Egget er som en grav. Ut av graven kommer det levende håpet.



Varme boller med rosiner  smakte vidunderlig på hytta vår i påsken 2017. Takk Gretha Seland, og takk til Selandsfamilien for fint fellesskap på heia.

Påskedagen har påvirket hele vår historie. Vi lever i håpets historie.


Se mer om egg i påsken på trom. blogg.no Påskeegg i jødisk og kristen tradisjon.

Lyngdal 19.04.2017

Trygve Omland.

Gråtende ved graven.

Jeg har mange ganger stått sammen med mennesker ved en grav. Gråtende barn, gråtende ungdommer, gråtende voksne, gråtende gamle. Gråten kunne komme fra en tom kilde av indre tomhet. Tapet av et kjært menneske ble til tårer. Noen ansikter var i sjokk, og gråten var ikke synlig. Noen gråt uten tårer. Noen gråt i sinne etter en ulykke. Noen gråt over en som døde langsomt. Noen kom til å gråte seinere. Noen fortrengte gråten for å støtte andre som gråt. Noen gråt ikke, for de ville ikke eller kunne ikke gråte.

Sorgen over tapet og savnet etter et kjært menneske kan ligge som en løk i kjelleren og gruble over at tårene ikke kommer opp i dagen fra den mørke, kalde kjelleren.

Jeg var alene på hytta vår og leste kondolanser til mamma og meg etter at pappa var død 57 år gammel den 5. oktober 1970. Det var da 17 år siden pappa døde. Så lenge etter tapet av pappa var det enda tårer i et indre tjern. Jeg gråt. Jeg kan ikke huske om jeg gråt ved graven. Sjokk og sinne og omsorg for andre kan stanse gråten en stund. Men gråten presser på og er som en sikkerhetsventil under et indre og ytre trykk.

Bildet er tatt under ei reise i Israel i 1982. Jeg står inne i en tom grav i Gordons Golgata i Jerusalem. I en slik grav ble Jesus en gang lagt. I tomrommet i den tomme graven er det godt å tenke på Jesu ord: Jeg er oppstandelsen og livet.

Jeg skriver dette fordi jeg leste dagens bibeltekst for 19.04.2017 om den gråtende Maria Magdalena ved Jesu grav.

 11 Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. 12 Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. 13 Hvorfor gråter du, kvinne? spurte de. Hun svarte: De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham. 14 I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. 15 Hvorfor gråter du, kvinne? spør Jesus. Hvem leter du etter? Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg. 16 Maria, sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: Rabbuni ? det betyr mester. 17 Jesus sier til henne: Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.
    18 Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: Jeg har sett Herren! Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne. Joh 20,11-18.

Jeg har mange ganger lest Jesus ord til sørgende ved graven: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? Joh 11,25-26.

 



Bildet: Jesu oppstandelse har inspirert mange kunstnere til alle tider.

Kom, se og fortell videre: Han er sannelig oppstanden.

Bilde ved den tomme graven i Gordons Golgata hage  i 1982.

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
Trygve Omland

Trygve Omland

73, Lyngdal

Nysgjerrig på nye kommunikasjonsmuligheter.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits