Søndag 18. juni 2017 kjørte vi til Bjønntjønn i Treungen for å være sammen med datter og barnebarn et par dager. Vi liker å finne fine stoppesteder underveis, drikke litt kaffe og nippe borti i nistepakken. Den ene stoppen var ved Herefoss kirke med herlig utsikt mot vann og land. Den ene stoppen ga oss utsikt over Tovdalsvassdraget, og vi fant noen vakre blomster i veikanten.
Herefoss kirke ble oppført i 1865. Den er åttekantet og har 200 sitteplasser. Altertavla som er fra 1634, kommer fra Oddernes kirke sannsynligvis på 1700-tallet. Vi ble viet i Oddernes kirke i 1968. Kirka har vernestatus. Dette er den tredje kirka på dette stedet. De to andre kirkene lå nærmere Herefossfjorden i Tovdalselva. Den tredje kirka ble trukket lenger bort fra fjorden for å unngå å bli berørt av flom. I 1900 bodde det 610 personer i Herefoss fordelt på 67 forskjellige gårder. . Vi ble fascinert av en lang, tykk kjetting som lå langs parkeringsplassen på noen store, grå steiner.
Hvor kommer denne kjettingen fra? Hvorfor er den lagt her ved kirka?
Når jeg ser den solide kjettingen, tenker jeg på et par verselinjer fra en sang av Trygve Bjerkrheim om Guds folk som er bundet sammen her.
Velsigna band som bind Guds folk i saman her.
Men bunden saman vert vi av Dei sterke Andens band.
Nedenfor ser vi en rasteplass som er opparbeidet for å skape trivsel langs veien. Slike stoppesteder er salt og krydder som gjør en alminnelig reise til et varig minne. Det går sport i å finne vakre steder å stoppe. Du skjerper bevisstheten om øyeblikk du får underveis på turen.
Trygve Omland
Lyngdal St Hans 23. juni 2017.