Søndag 9. juli 2017 dro kona og jeg til Hekkfjellet i Hægebostad kommune sammen med Indremisjonsforbundet i sør. Jeg ble nysgjerrig på å vite mer om stølslivet. Lokalhistoriker og stølseier John Fidjeland fortalte under misjonsstevnet om livet på Bryggesåhommen, der han har hytte og er lommekjent. Jeg fikk også vite mye ut fra en artikkel han har skrevet.
Bilde. John Fidjeland i midten forteller under misjonsstevnet om stølslivet på Bryggesåhommen . Til venstre en mann fra England som har jobbet mye i Senegal. Til høyre en mann fra Nederland som nå bor i Hægebostad kommune.
Bilde. Hytta i hom, det vil si, i den breie dalen, tilhører Fidjeland.
En hom betyr en brei, stutt dal, og det passer godt til landskapet vi ser.
Bilde: Sandstranda og badeplassen, og hytter som vitner om nye tider på stølsvollen.
Fra hytta ser vi ut over Homsvatnet som er 400 dekar stort. Vannet har en fin sandstrand som er 100 m. lang. Der har man mulighet til å bade om en liker kaldt vann. Homsvatnet ligger 623 m. over havet med høye fjell opp til ca. 800 m som bakteppe.
Bilde av Eldhuset.
Det er fem stølsbruk på Bryggesåhommen. Opprinnelig var det fem eldhus her. Vi var inne i ett av de: ca. 4x 4 m., halvdelen brukt til seng, åre midt i rommet og hull i taket til røyken fra ilden. I senga var det brukt høy som madrass, og gulvet var før hardtrampet jord, men nå kledd med trebord. Eldhuset har fremdeles torvtak. Men på bjørkeneveren under torva er det nå lagt grunnmursplast. I slike eldhus bodde hele familien opp til en måned hvert år. Vi var inne i dette eldhuset og fikk oppleve hvor trangt og mørkt det var selv om det var lyst ute. Nå er åren i eldhuset byttet ut med en liten vedovn. På veggen over døra har mange slåttekarer og tjenestefolk satt sine merker med innskårne bokstaver
Bilde: Karen Marie Orthe fra Søgne, gift med en mann fra Eiken. Hun fortalte at hun hadde overnattet i eldhuset for 50 år siden. I dag er de fleste eldhus og løer ramlet sammen, men grunnmuren er enda synlige.
Ingebjørgs foto av løa på stølen som er bygd sammen med eldhuset. Molteplanter på taket.
I dag er dette eldhuset bygd sammen med ei løe, det best bevarte på Hekkfjellet.
Livet på stølen var strevsomt. En hel dag gikk med til å komme opp på stølen med buskap, barn og hest. På hver støl slo de opp til 20-30 hestelass med høy. Fikk de ikke plass til høyet, satte de det i stakk. Å frakte ett lass med høy ned til dalen tok drøyt en dag. Barn fra 7 til 13 år måtte gjete kyrne i sol, skodde og regnvær.
I 1832 ble det født en gutt på Bryggesåhommen. Han ble døpt i Homsvatet med navnet Olav. I dag er det svært mange etterkommere etter Olav i kommunen, i landet og i Amerika.
Ved Klovstein over Bryggesåhommen ble det skutt en bjørn i 1887, den siste som ble skutt i Eiken.
Ca. 1950 tok stølslivet slutt. Men enda blir gresset slått over en periode på tre år. Faglig råd er slik: Halve stølsvollen slås første året, resten neste år, og det tredje året får gresset stå urørt, så gresset får hvile.
Kilde: Artikkel skrevet i år 2000 av John Fidjestøl.
Trygve Omland
Lyngdal 11. juli 2017.
