Hesten sentral på Lyngdal Dyrskue

Trygve Omland med glimt fra Dyrskuet i 1958.

Hva Dyrskuet er og burde være, var tittelen på en stil jeg skreiv i 1. klasse på Lyngdal Realskole i 1958. Jeg fant den i kjelleren som er full av ved og viktige kilder om så mangt.  Læreren skreiv som kommentar til stilen: Du burde hatt mer om den siste del av oppgaven. Jeg hadde bare fire linjer om hva dyrskuet burde være. Jeg hadde skrevet at Dyrskuet burde gå mer stille for seg. Det burde ikke være så mye fyll og bråk som det er særlig da om kvelden. Her er setningen skrevet slik den ble etter at læreren hadde rettet den. Jeg manglet virkelig positive visjoner for Dyrskuet som 14 åring. Mange kreative personer har siden satt et positivt preg på Dyrskuet. I Lyngdals Avis leste jeg i dag at det ville bli utført 5000 dugnadstimer før alt er ryddet vekk igjen. Fredag kveld er det familiearrangement fritt for alkohol. Alle dere frivillige menn og kvinner fortjener ros for deres innsats over lang tid til glede for mange fra nær og fjern.

Hestekonkurranse 2012.  

Jeg fikk lov i 2012 til å bli avbildet sammen med denne hesten. Takk til hestens eier. En slik hest hadde vi ei stund i min oppvekst.

Dyrskuet begynte i 1857 som ren husdyrutstilling. I år kan vi lese 32 sider i Dyrskue MAGASINET 2017 Lister om et rikt mangfold av utstillinger. Jeg fant bilder av dyr på nesten halvparten av sidene i Magasinet. Jeg har inntrykk av at hesten har styrket sin  stilling på Dyrskue. Lørdag 2. september kl 09.00 skal Sørlandets største hestemønstring iscenesettes. I min oppvekst hadde vi hest som arbeidsdyr. Slik er det ikke lenger. Jenter har i stor grad overtatt omsorgen for hesten som ridedyr. I stilen fra 1958 skreiv jeg at de aller fleste dyrene på Dyrskueplassen var fine og feite. Bygda kunne være kry av dem. Noen bønder sto og holdt på store, brølende okser. Rundt dem sto det fullt av folk i en ring. Inne i ringen gikk en dommer rundt og så på oksene for å bedømme dem og gi dem den premien de fortjente. I en liten bjørkelund sto feite, fine kuer til salgs. Prisene ble diskutert. Selger satte oftest prisen svært høy. Bonden som kanskje skulle kjøpe ei ku, begynte å prute.

Stilen min var mangelfull. Men jeg fikk likevel et lite glimt av min opplevelse på Dyrskuet i 1958.

Lyngdal 31,08.2017.

Trygve Omland

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg