Dyrskuet i Lyngdal er mimring

Dyrskue i Lyngdal er å møte mange mennesker i stadig bevegelse mot ukjente mennesker. Iblant får vi øye på gode venner. Vi pratet med seks personer fra Finsland, der jeg var prest i ti år fra 1978. Selv om det nesten er 30 år siden jeg sluttet der, så er kontakten helt på topp. En gammel bil kan også gi gode følelser fra før i tida. På bildet ser vi en rød, liten lastebil. Den får meg til å tenke på turer med Dyrskuets store og trofaste mann, Ommund Fidjeland. Han hadde en blå lastebil som han brukte som turbil for  familiemedlemmer og naboer. Vi satt på lasteplanet uten hjelm og sikkerhetsbelte i løse hagebenker under åpen himmel. 

 

 

Ennå er det dyr på Dyrskue i Lyngdal. Jeg kom likevel  ikke fram til avdelingen for dyr. Det begynte brått å regne, og det hadde jeg ikke regnet med. Paraplyen lå parkert hjemme, og på snora tørket vi tøy. Jeg søkte ly hos Skogeierlaget, der de kokte kaffe, og vi pratet om bioenergi og moreller som det var få av i år på våre kanter. Frost i vår og mye regn i sommer ødela mye av morellsesongen. Kiwi kunne i år tilby moreller fra Tyrkia. Men er det noe å satse på når vi lengter etter kortreiste bær? Men vi klarer oss lenge med en svart kaffekjele som dufter av skog og sterk grut.

 

 

Gråtassen gir meg gode minner. Min kamerat, Sigmund Steinsland, var en mester på traktorsetet. Han styrte tilhengeren med sand fra sandtaket i Skrumoen som om han hadde vunnet NM i traktorkjøring. Men traktoren hans var og ble grå. På Dyrskue hadde traktorene fått en ansiktsløfting, ja, vi kan vel kalle det en make up. Traktoren jeg så var fargerik og litt fin på det. Han var doven, ble kjørt rundt på en lasteplan. Verken dyr eller traktorer er som før i tida. 

 

 

 

En brølende, brautende og blankpolert maskin ba meg stoppe opp. Det var et mini sagbruk som minnet meg om Rom sagbruk. Før var det et stort sagbruk og nå har blitt et stort forretningsbygg. Det er ikke bare Dyrskue som lever av å forandre seg. Jeg hadde ungdomsjobb på Rom sagbruk, jeg rullet ut hunved og la det i fine lag til salgs. Nå er det på tide å tenke framover. Snart er det  en ny høytid med juletre, lys, flagg, glitter og glans. Dyrskuet har også en åndelig dimensjon med gudstjeneste og Frelsesarmeen. God jul.

 

 

Trygve Omland

Lyngdal 3. september 2017.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg