I går kveld 14.10.2017 fikk jeg telefonhilsen fra barnebarnet Thora. Hun ville vite om jeg så på Stjernekamp, og hvem jeg stemte på. Jeg stemte på Lisa Børud, sa jeg, og det gjorde Thora også. Så fortalte Thora at hun skulle opptre i Lyngdal Misjonskirke på søndag kl 11. som Lydia i Veien til Betlehem. Derfor dro vi til gudstjeneste i Misjonskirken i dag. Einar Kvavik presenterte oppgaver som måtte løses for å gjennomføre det imponerende opplegget for Veien til Betlehem. Første pilegrimsreise i år blir 24.11, og til sammen blir det 14 vandringer. Er det ikke på tide at NRK TV lager et program om Veien til Betlehem?
Bildet av Einar Kvavik og vårt barnebarn, Thora, tok jeg etter at de var ferdig med en vandring et tidligere år.
Einar forteller om hvordan historien om Veien til Betlehem starter en tung og mørk 3. juledag 2006. Jeg , Pottemaker Jakob, da som Einar, gikk tur på Prestneset. Det er et område jeg ofte har brukt som tur og rekreasjonsområde for meg selv, venner og familie. Det var mørkt, været var tungt og grått, og selv var jeg nedstemt og trist. Turen gikk med tunge steg, jeg gikk helt ned til elva og tilbake. Da jeg kom til stallen, stanset jeg. Kjente på noe som berørte meg sterkt innvendig. Noe skjedde som ikke er så lett å beskrive. Da så jeg skuret jeg stod ved forvandle steg til en stall i Betlehem. Jeg så for meg vise menn, engler og hyrder. Jeg så for meg Betlehem og stjerna som lyste.
De vonde følelsene forsvant, og ble byttet med iver og begeistring. Jeg hadde fått en visjon, en visjon jeg er overbevist ble gitt fra Gud. Jeg så for meg at neste Desember skal det her nede på Prestneset foregå et julespill. Her skal historien gjøres levende for de som går vandringen. Jeg så da Veien til Betlehem. Les mer: http://veientilbetlehem.no/
Takk, Einar, at du fulgte visjonen. Jeg håper det blir tjenlig vær i år under vandringen på Prestneset. Min sterkeste og mest stemningsfulle opplevelse av vandringen var for sju år siden, da været minnet om vinter.
I 2010 kledde jeg meg godt med ullundertøy og lue med ørevarmere. Jeg hadde votter på hendene som var trukket utenpå hansker. Jeg skulle vandre til Betlehem i Lyngdal.
Fakkelbærere ledet oss fra sted til sted med Bibelen som guide fram til Veien til Betlehem
Jakob og Mirjam gikk foran, og Jakob fortalte fra Bibelen om utviklingen fra Jesu unnfangelse, om de vise menn fra øst, om kong Herodes i Jerusalem som vil drepe Jesus, om hyrdene på marken, om?
Denne stille vandringen i mørket sammen med mange barn og voksne virket på legeme, sjel og ånd. Vi gikk gjennom en lang lystunnel med fakler. Jeg fikk tid til ettertanke. Gud kom, kommer og skal komme til vår jord med fred og forsoning.
Mens vi gikk på den humpete traktorveien og i ulendt terreng i mørket, hørte vi julesanger fylle luften langs elva Lygna. Vi så sauer i flokk og engler med budskap fra Gud, og vi hørte lovsang fra det høye. Hjernen ble et verksted for fantasi og fri flyt av tanker fra Gud og egne erfaringer.Rundt 300 sko knitret i harde steiner og frossen jord. Vinden strøk de kalde kinnene. Elva rant rolig og trofast hele tiden. Gud spilte på mange, ulike strenger i sin store konsertsal på Prestneset.
Fra venstre Thora i Lyngdal Misjonskirke 15.10.2017 da Veien til Betlehem 2017 ble presentert.
Lyngdal 15.10.2017
Trygve Omland
