12 Luther-tur: Kirkemusikk.

Reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet førte til at det utviklet seg nye musikalske former i Nord-Europa, skriver Harald Herresthal (f, 1944) i sitt storverk Musikkens verden Den klassiske musikkens historie. Han har vært professor ved Norges musikkhøyskole. Kirkemusikken er en viktig siden ved 500 års jubileet for Martin Luther.

 

I Stadtkirche i Wittenberg hadde Martin Luther mange gudstjenester. Orgelet og ordet inspirerte hverandre.

 

Martin Luthers (1483-1546) innsats og holdning til musikk kom i stor grad til å prege den musikalske utvikling i de landene som offisielt ble protestantiske. Luther ville at menigheten i større grad enn før skulle være aktivt med i gudstjenesten. Han mente at man skulle synge på morsmålet for å føre kirke og folk nærmere hverandre. For å aktivisere menigheten skapte han sanger som alle kunne lære seg. Åndelige sanger på morsmålet ble tidligere gjerne sunget utenfor kirkerommet, bare unntaksvis i gudstjenesten eller høymessen. Luther gjorde menighetens sang til en sentral del i private andakter og samlinger.

 

Luther prekte gjerne i denne kirken. Han aktiviserte menigheten ved å føre sammen folket, salmene og orgelet. Prest uten menighet var meningsløst.

 

De lutherske salmene ble et viktig middel til å utbre den lutherske lære og bekjennelse. Salmene var nydiktet, men melodistoffet var ofte hentet fra sanger som var kjent fra før. Det kunne være gamle latinske hymner, del av populærmusikk, åndelige viser på morsmålet, og kjente verdslige sanger. Luther mente at man ikke skulle utrydde gregorianske melodier. På hans tid var det liten forskjell på verdslig og kirkelig tonespråk. Opprinnelig verdslige tekster kunne bli endret i kirkelig retning.

Luther hadde en god musikalsk utdannelse. Han diktet 36 salmer, og sannsynligvis komponerte hans selv minst 20 melodier. Luther så på musikk som et middel og en hjelp til å legge ut teksten fra Bibelen. Musikken understreket bibelordene, og musikken hadde kraft til å føre mennesker inn under Ordet for å høre budskapet. Den lutherske koralen ble utgangspunktet for de fleste musikalske former i den evangeliske gudstjeneste, og mange komponister ble inspirert. De lutherske salmene ble fremført under gudstjeneste som vekselsang mellom menighet og kor.

 Luther mente at nest etter teologien gis det ingen kunst som kan måle seg med musikken som var en Guds gave. Katolikker var fortvilet, for de mente Luther hadde fått overbevist flere sjeler med sine salmer enn med sine prekener og skrifter.

Veiledning for gudstjeneste som Luther ga i Formula Missa i 1523 viser ikke noe avgjørende brudd med den gamle gregorianske tradisjonen. Men Luthers syn på form og oppbygning av messe, også kalt gudstjeneste, ga rom for stor grad av frihet.

De protestantiske menighetene i i Lyngdal i dag viser at det er store forskjeller i musikalsk uttrykk under gudstjenester, f. eks. mellom Lyngdal kirke og naboen Lyngdal Misjonskirke.

Kilde: Herresthal, Harald, Musikkens verden Den klassiske musikkens historie, Aschehoug forlag, 2. opplag 2010, Oslo. 684 sider.

Lyngdal 18. oktober 2017.

Trygve Omland

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg