Når jeg får en bibel i hendene, da bøyer jeg den, lukter på den, jeg ser om sømmen i ryggen er fin, jeg blar opp og gleder meg når sidene faller mykt, at den er myk å bla i, skriver Hans Johan Sagrusten. Han har skrevet en spenningsbok om bibelmysteriet Aslak Bolts bibel: Den skjulte skatten. Norges vakreste bok, sier Sagrusten. Etter mange omveier, kanskje fra 1200-tallet, kom denne boka til Nidarosdomen. Så forsvant den igjen, og så ble den funnet innemurt i et hulerom i nordveggen på Nidarosdomen. Nå er den tatt godt hånd om av bibliotekarene i Deichmanske bibliotek i Oslo.
Sagstuen skriver om Bolts bibel: Bladgullet skinner som det var påført i går. Statistisk sett skal denne bibelen vises igjen i 2034. Den skal ikke utsettes for altfor mye lys.
Når jeg leser dette, tenker jeg at vi gjemmer ikke bort de vanlige biblene. Vi bruker dem, blar i dem og streker under viktige vers. Men tenker vi nok over at vi holder en skjult skatt, en skjønnhet i våre hender, en hellig bok?
Da jeg leste om Aslak Bolts bibel i dag, ble jeg ledet til et par vers i Bibelen om skjulte skatter.
Herren vår Gud sier:
Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket,
og rikdommer gjemt på hemmelige steder,
for at du skal kjenne at jeg er Herren,
som kaller deg ved navn,
Israels Gud. Jes45,3
Jesus Kristus sier:
Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren. Matt13,44.
Se mer i Vårt Land 15. november 2017 om Aslak Bolts bibel.
Trygve Omland
Lyngdal 16.11.2017.
