Presten med de gode replikkene.

I går 16. april 2018 satt fire menn i Lyngdal bibliotek og leste aviser og pratet om løst og fast. Presten Theisen ble tema. Jeg husker ikke grunnen til det. Men det førte til at jeg i dag fikk lyst til å dele noen historier om den gode presten fra Spind.

Presten Eilert Nikolai Theisen var født 1877 på Reisvåg i Spind. Han var en sindig og alvorlig mann.

En som var sammen med Theisen i militærtjeneste, har fortalt en historie til ettertanke om Theisen. Når det ble kveld og dagens tjeneste var slutt, forsvant han. De lurte på hvor han ble av. Noen gjettet på at han var på stevnemøte med ei jente. En dag ble de enige om å utforske dette. De vaktet på ham og fulgte med han på avstand. Da de kom et godt stykke inn i marken, kom de over han bak en stor stein. Det viste seg at han hadde bønnestund bak steinen. Det gjorde et sterkt inntrykk på soldatene. De fikk høye tanker om ham. Hvis Theisen var blitt ertet før, ble det helt slutt på det.

Illustrasjonsbilde som jeg tok  04.04.2013 i Hong Kong. Misjonær Annie Skau Berntsen blir husket i Håpets Havn  i Hong Kong med en åpen bibel og en bønnestein. Jeg fant her en sammenheng mellom en prest i Norge og en misjonær utsendt fra Norge.

I 1921 ble Theisen utnevnt til residerende kapelan i Kristiansand Domkirke. Han var godt likt. En gang han skulle forrette ved en kirkelig handling, kom han tidlig til kirka. Han gikk da ut av kirka og røykte pipe. Formannen i menighetsrådet kom da syklende forbi. Da han så Theisen, bremset han opp sa: Tror du Vårherre brukte å røyke da han vandret her nede på jorden? ? Det vet jeg ikke, men han syklet ikke, svarte Theisen.

Under 2. Verdenskrig i 1942, da Theisen var sokneprest i Gamlebyen menighet i Oslo, ble han stilt for en tyske gestaporett. De klaget over at han hadde nektet å jordfeste en nazist.  Det må være en misforståelse, sa Theisen, for jeg skulle med glede jordfeste alle nazister i Norge.

Når noen spurte ham om hans særlige interesser, svarte han blant annet: Å være en kristen og hjelpe andre til å bli det.

Kilde: Artikkel i Vårt Land 23. April 1980 av Andreas Sæveland.

Lyngdal 17. April 2018.

Trygve omland.

1 kommentar
    1. Til historien om da han sa han gjerne skulle begravet alle nazistene, kan jeg tilføye noe. Det var ikke en gestaporettergang, de kom hjem til ham i Gamlebyen, Bispegata 6. Etter svaret han ga dem, tok de ham med opp til Ekebergåsen og ga ham juling. Etter omgangen børstet han støv og skitt, kanskje blod også, av seg og så på dem og sa: Dere har jeg nok ikke konfirmert. Denne historien spredde min Tante Ingrid, datter av Eilert, slik at historien etter hvert nådde London, og ble derfra kringkastet for å støtte opp om motstandsarbeidet.
      Vennlig hilsen Hans Anders Theisen, barnebarn av “Oppa”

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg