Skogstur langs Litleåna i Herdalen.

Skogen er en god venn på solvarme dager. Jeg finner skygge og skjerming mellom gamle, høyreiste trær. Jeg ruslet i går kveld rolig inn i skogen bort  fra støyen på E 39, inn på en ødelagt traktorvei i Herdalen, langs elva Litleåna, inntil jeg kunne se Gulltjønna. På den andre siden av elva lå tidligere et sagbruk og ei mølle.

Plutselig var jeg ikke alene i skogen. Et stort rådyr spratt opp ca. 10 m. foran meg, seilte elegant gjennom lufta og forsvant. Veien i skogen var hardt rammet av regn, snøsmelting og strie strømmer i elva. Dype hjulspor og ras hadde ødelagt muligheten for å kjøre med traktor. Men skogbunnen var dekket mange steder med liljekonvall i full utfoldelse. Kritthvite klokker ringte lydløst til messe i Guds katedral. Bildet nedenfor viser kveldens fangst.

 

Jeg var alene i skogen, og likevel ble dette bildet tatt ved et uhell. Jeg kom bort i noe på mobilen, og vips så ble det et uventet bilde. Jeg er ikke vant med å ta selfie. Men nå fikk jeg et bevis på at jeg har vært i skogen. Siden mølla i Herdalen er revet og glemt, ukjent for nye generasjoner, tar jeg med noen glimt fra denne viktige bygningen fra før i tiden.

 

Se nedenfor mølla i Herdalen i Østre Rom i Lyngdal

 
 

Bildet finner du på side 322 i Lyngdal III Gard og Folk av O. Lian. Der kan du også lese mer om mølla.

Før 1668 ble Herdalen regnet som ødegård under Østre Rom. Derfor hører mølla med i Rom før.

Mølla ble bygd av Bernt Kristian Abrahamsen Herdal (f. 1850 og d. 1911) i 1890. Han er min oldefar. I folketellingen i 1875 var Bernt Kristian oppført som gårdbruker, smed og møller. Han var da 25 år. I 1912 ble tre gårdsnumre overført til den eldste sønnen, Abraham Berntsen Herdal (f.1882og d. 1966). Han var gårdbruker, smed og møller som sin far, og sagbrukseier. Mølla i Herdalen ble modernisert og utvidet i hans tid, og den var i bruk til 1973. Den gamle saga brant ned i 1943, men ble bygd opp igjen samme år.

Mølla hadde stor betydning i mange år for bønder og bygda. Jeg har vært inni mølla, og enda fornemmer jeg varmen og lukten fra kornet som ble knust til mel. Litleåna ga vannkraft til mølla og til et sagbruk som lå like ved mølla. Jeg hadde sommerjobb ved saga i min ungdom. Vi snekret deler til trekasser som skulle brukes ved Lyngdal planteskole når de små treplantene skulle settes i jorda. Mølla var en ruvende bygning mellom hovedveien og elva. I forbindelse med omlegging av E 18 i 1970-årene ble både mølla og saga revet. Jeg har skrevet om mølla tidligere i Lyngdal før i tiden.

Jeg tenker: Er minnet etter mølla i Herdalen tatt vare på visuelt? Kunne det være en ide å lage en mini-utgave av mølla som kunne få sin plass i det nye landbruksmuseet når eller hvis det kommer på beina igjen? Hele Herdalen må bli husket for ettertiden på en skikkelig og verdig måte etter at den nye E 39 har rasert det meste.

Til fordypning: Artikkel om Mølla i Herdalen av Alf Opsahl i Lyngdalsboka 1992 s. 34-35.

Lyngdal 29. mai 2018.

Trygve Omland

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg