Prestekrage på blomst og prest.

Navnet prestekrage eller prestekrave viser til den hvite prestekragen som ble brukt av protestantiske prester. Navnet kommer egentlig av gresk leukós som betyr hvit og ánthmos som betyr blomst, altså hvit blomst.

 

 

De hvite tungekronene er hun-blomster, men de gule rør-kronene i midten er tokjønnet. Når prestekragene kommer som frukt ut på høsten, ser vi at fruktene ikke har fallskjerm slik som hestehov og løvetann har. Frøene til prestekrager spres på en annen måte enn med vinden. Fruktene med frøene inni, blir klissete i fuktig vær og fester seg til dyr som passerer.

I alle land der vi finner prestekrage, er de hvite tungekronene blitt brukt av barn til å spå med i kjærlighetssaker. Barna napper de hvite tungekonene av en for en og sier f.eks elsker, elsker ikke. Det avgjørende er hvilket ord som faller på den siste kronen. Elsker han meg eller elsker han meg ikke?

Kilde: https://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=1891896

Prestekrave er vanlig på tørre bakker og i gamle enger over hele Norge helt til Finmark. Sarpsborg kommune i Østfold har valgt prestekrave til kommuneblomst.

 

Vi skal nå flytte fra prestekrage som blomst til prestekragen som prester har brukt.

Pipekrave er brukt som betegnelse i eldre protokoller på museer. Den er stiv i stoffet og lagt i tette folder og står ut fra halsen som en ring av små rør eller piper.

 

I den eldste kirke hadde ikke prestene særskilte prestedrakter til hverdags som skilte seg ut fra drakter som folk flest brukte. Men prestene gikk ikke i hverdagsklær når de gjorde tjeneste. Da brukte de presteklær. En viss høytid skulle det være når menigheten var samlet om Guds ord og de hellige sakramentene.

Pipekragen er en spansk hoffmote fra 1400 og 1500-tallet. Fra 1500-tallet ble pipekragen brukt av de høyere klasser over hele Europa. Ved reformasjonen på 1500-tallet kom den inn blant lutherske prester i Tyskland, Danmark og Norge. Pipekragen er altså ikke en spesiell geistlig kledning.

Kilde: I Guds hus LÆREBOK I LITURGIKK ved Ingemann Ellingsen, Andaktsbokselskapet, 1980.

Pipekraven brukes enda av prester på Island og i Danmark ifølge Wikipedia. Jeg brukte den i 1970-årene og i begynnelsen av 1980-årene, så vidt jeg husker. Prester i Den norske kirke som er ordinert før 1980 har mulighet til å bruke pipekrage til sort prestekjole (samarie) dersom de er ordinert til prest før innføringen av nye liturgiske klær i 1981. For andre prester ble den avskaffet i 1980.

Mens blomsten prestekrage lever frimodig i hele sin prakt år etter år, er prestens pipekrave nesten forsvunnet i det offentlige rom. Min pipekrage ligger gjemt i en boks i et kott.

Pipekragen eller pipekraven fikk etter hvert mange navn. Den ble kalt prestekrave, prestekrage, møllesteinskrage og halsekrus.

Lyngdal 30. Mai 2018

 Trygve Omland.

1 kommentar
    1. Den norske præstedragt i dag er ingenting. Hvad blev der af traditionen? Jeg mærker historiens vingesus, når en dansk præst går på prædikestolen i en 400 år gammel dragt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg