Jeg satt på kontoret og leste om sangen Blott en dag av Lina Sandell. Hun skriver at vi skal ta et øyeblikk om gangen. Det er ikke lett for bonden å leve i øyeblikket når regnet uteblir, gresset gror ikke lenger, kornet krymper og visner. Som din dag, så skal din kraft og være, synger Sandell. Våger vi å hvile trygt i Gud hender under tørketider og tordenvær? Brått hørte jeg en uvanlig lyd. Jeg så ut av vinduet. Det var mørkt ute selv om klokka bare var rundt fire på ettermiddagen. Jeg så regn risle over plenen, varsomt og voldsomt. Jeg kjente glede stige opp fra en indre kilde. Det regner, sa det i hodet. Regner det? Ja, det regner. REGNER. Jeg fant fram mobilen og knipset et par bilder på et øyeblikk. Blott et øyeblikk…
Se sølvet i lufta
Lange dråper
som stråler av sølv
daler ned
på plenen.
Lufta er full av
lekende lyder
som om det kommer fra et symfoniorkester.
Fra hustaket hopper små dråper i en livsglad dans. Sigbjørn Obstfelder hjelper oss til å finne rette ord i dette øyeblikket.
Zik, zik,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Nå er det gått en times tid. Det regner ikke lenger. Jeg tenker: Å leve trygt i Guds hånd er å bruke hvert øyeblikk til å gjøre livet best mulig for flest mulig under alle forhold. Å hvile i Herrens hånd er ikke å sovne i likegyldighet for livet i verden, men å hvile er å være uthvilt til å være aktiv for det gode. I Herrens hånd kan vi forsøke å hjelpe de som får for lite regn og de som får for mye regn.
Lyngdal 9. juli 2018.
Trygve Omland
