Det koster å si nei til diktaturer, diktatorer, okkupanter, nazisme og andre totalitære ideologier. Kongens nei kostet menneskeliv og kostet i form av skader og ødeleggelse på mennesker og materielle verdier. Men alternativet var verre. Kong Haakon sto oppreist og sa ja til demokratiet, friheten, menneskeverdet, en rettferdig fred i framtida og norske og kristne verdier.
Barn lærer mer av å se hva vi gjør enn av å høre hva vi sier. Kongens nei var et ord som viste seg i rakrygget holdning og oppreist handling. Barn og unge, ja alle, i vår tid trenger å høre og se en konge og andre ledere som vekker oss opp fra likegyldighet og sløvhet foran krigsscenene på TV-skjermen.
Filmen fikk fint fram den tillitsfulle, ærlige og gjensidige relasjonen mellom far og sønn, mellom kongen og kronprinsen, mellom Haakon og Olav.
Kongens nei viste fram en konge med stor kjærlighet til familien og synlig omsorg for barna. Midt i kongens ensomhet som følger med hans rolle, var kongen opptatt av å styrke fellesskapet blant de norske og leve opp til målsetningen: Alt for Norge.
Kongens nei var et kraftfullt ja til norske kvinner og menn som ofret helse og liv og mye annet for friheten og freden.
Vi kan trekke fram mange flere holdninger og handling i filmen som gir inspirasjon i dag. Takk for en troverdig film.
Jeg savner i filmen et lite glimt fra Hans Majestet Kong Haakons tro på Gud. Kongen sa i sin tale 17.mai 1945 blant annet dette: Vi må aldri glemme å takke Vår Herre for hans nådige styrelse like til det siste gjennom denne lange tid full av prøvelser for land og folk.
Trygve Omland
Lyngdal 29.09.2016
Kilde: Se også i Lyngdals Avis 29.09.2016. Debatt.
Min mormor, Olene Rom, var medlem i Det Hvite Bånd. Jeg ser for meg bestemor med ei hvit sløyfe som symbol på kåpa med ordene RUSFRI VERDEN. Hun var med i en internasjonal organisasjon. Jeg blir inspirert av hennes engasjement for mennesker som sliter i livet.
Med bestemor som forbilde var jeg på Det Hvite Bånds fest med utlodning 27.09.2016 sammen med ca. 40 andre. Møtelederen leste fra Salme 91 i Bibelen blant annet dette verset:: For han (Gud) skal gi englene sine befaling
om å bevare deg på alle dine veier.,
Diakon Jan Hananger fortalte litt om mennesker som er i nød i Lyngdal. Rom Musikk kor som er det eldste koret i Lyngdal, sang om Jesus på Golgata og andre evangeliske sanger. Koret ble feilaktig presentert som Blå Kors kor, noe de så på som en ære. En kvinne på 94 år kom spontant opp på podiet og sang mange vers utenat – høyt, tydelig og begeistret. Varierte smørbrød og kaker var med på å gjøre kvelden til en sosial festkveld med Jesu kjærlighet i sentrum.
På hjemmesida på Internett kan vi lese om den historiske bakgrunnen for Det Hvite Bånd:
Dette bildet er tatt fra http://www.hviteband.no/
Jeg tenker: Livet er vakker og skjørt. La oss ta vare på det vakre livet, både menneskelivet og livet i naturen. Rus kan fort rive i stykker det som skulle utfolde seg som en sommerfugl og en blomst.
Verdens kvinners kristne avholdsforbund, Det Hvite Bånd, ble organisert i USA i 1874 og har sin opprinnelse i den bevegelsen som har fått navnet Kvinnenes Korstog.
Det Hvite Bånd er også blitt gitt det vakre navnet Den organiserte morskjærlighet. Den er da også sprunget frem av en mors kjærlighet.
Om dette fortelles følgende:
I året 1853 satt en drankers hustru og ventet på sin mann. Det hadde hun ofte gjort, men denne dag ventet hun også på sin 17 år gamle sønn, Dio, en flink og god gutt som for første gang ikke kom hjem til vanlig tid. Da han endelig kom sammen med sin far, var begge beruset. Det ble en natt i kamp for denne mor, en kamp på kne, med gråt og bønn. – Men hva kunne og burde hun selv gjøre? Hadde hun som mor lov til å sitte med hendene i fanget og se på at gutten hennes ble ødelagt, kanskje ble han også en dranker. Nei og atter nei, det måtte ikke skje. Da morgenen kom, gikk hun til sine venninner og bekjente, la saken fram og fikk dem samlet til kamp mot rusdrikksalget.
Jeg er takknemlig for at bestemor gjorde meg kjent med i Det Hvite Bånd ved å bære ei hvit sløyfe som symbol på omsorg for mennesker med rusproblemer.
Sauestøa har vekket min interesse fordi Yr.no gir oss værvarslinger for Sauestøa. Før var det skog her, nå er det et byggefelt og breie asfaltveier. Før var det bærplukking her, og kuer som rautet rundt omkring. I 1950 årene var Sauestøa et mål for barn som var på tur med saft og mat, forteller en kvinne.
Sauestøa kan typografisk se ut som en kolle og et kupert terreng. Dette bilde er tatt i byggefeltet i Romsåsen der sauer sannsynligvis har gått før.
Navnet kan vel tyde på at det har gått sauer her før i tida. Begrepet Stø kan vi gjerne reflektere litt rundt.
Stø er en plass ved stranda til å dra opp båten på, båtstø. I Romsåsen var det før et bitte lite område med vann. Stø kan også bety noe fast, solid, sikkert, f. eks. et ryggstø. Topografien på Stø i Romsåsen er kupert og kollete. Det stemmer med landskapet i området. En stor kolle i kupert terreng er lett synlig. Stø kan også være et fiskevær i Øksnes kommune i Nordland.
Lyngdal målestasjon for været ligger i Lyngdal kommune, 6 m o.h., og den er nærmeste offisielle målestasjon, 5,0 km fra punktet Sauestøa. Stasjonen ble opprettet i januar 2005. Stasjonen måler nedbør og temperatur.
Her var det skog, bær og beite før. Nå er det fotballmål og lekeplass som grenser til skogen.
Da Romsåsen skulle utvikles til et boligfelt, måtte det foretas en arkeologisk undersøkelse. I rapporten fra denne undersøkelsen kan vi få hjelp til å se naturmiljøet rundt Sauestøa for oss. Området som berøres av tiltaket består av skog, nord-sørgående fjellutspring i dalsøkkene, mellom fjellpartiene er det enkelte steder myrpartier med bekkeløp. I sørvestre del av planområdet, sør for bergkollen på Sauestøa eller Skrumoen, var skogen hogd for noen år tilbake. Dette området var derfor preget av traktorspor, det lå også igjen en god del kvister etter hogsten. Nord for bergkollen var området preget av lett barskog. I østre del av planområdet er terrenget brattere, mer ulent og tett bevokst med mindre lauvtrær. Kilde: Kristiansand 07.05. 2010 Ann Monica Jensen Bueklev.
Været er ikke som før. Det er heller ikke værvarslinga. Nå kan vi følge med været i nærmiljøet time for time og uke for uke på iphade eller iphone. Før lyttet vi på radio og laget våre egne teorier om været ut fra erfaringer. Jeg søkte aldri etter værvarslinger i Sauestøa før i tida.
Når jeg tenker tilbake på den siste uka, ligger det igjen noen utfordringer som uroer meg. Mandag for åtte dager siden var jeg på rutebilstasjonen i Kristiansand et par ganger. Rundt kl 18.30 steig jeg av bussen fra Lyngdal og begynte å gå mot målet for reisen. En kvinne sto brått foran meg og sa:
Jeg har mistet kortet mitt, kan du gi meg noen penger? Jeg skal til Vennesla, og det koster 40 kr.
Et par timer seinere var jeg igjen på rutebilstasjonen for å ta bussen hjem til Lyngdal. Mens jeg sto og ventet, kom en mann mot meg og sa:
Har du Jesus i hjerte?
Jeg steig inn i bussen, betalte billetten og satte meg. Mannen som hadde spurt om jeg hadde Jesus i hjerte, satte seg like bak min rygg. Flere passasjerer kom inn. Når de passerte meg, hørte jeg mannen bak min ryggen si til den enkelte:
I går kl 17 var jeg på gudstjeneste i Korshavn kapell, der jeg også fikk utfordringer på en litt annen måte fra et par salmevers i Norsk Salmebok nr 433 og 621.
Vår Frelser gikk på våre torg.
Der så han byens nød og sorg,
de blikk, den hån en utstøtt får.
Han hvisker: Følg meg hvor jeg går.
Rop ut på torget, rop ut på gaten
At det er tid til å komme hjem.
Og den som lytter, skal finne veien,
Og den som leter, skal finne frem.
Utvalg av tekst: Trygve Omland, Lyngdal 26.09.2016.
Lyngdal kommune vil ikke ta hele regningen for oppbygging av veien fra Kvåsfossen til Dydland og Fidjestøl, leste jeg i Lister24 den 24. september 2016. Det er ikke noe nytt. Et historisk tilbakeblikk kan vi koste på oss.
Først i 1936 lyktes man med å finansiere veien, og samme år startet arbeidet på veien, og det fortsatte i 1937. Veien har altså 80 års jubileum i år.
Det tok mange år før Dydland og Fidjestøl fikk kjørevei til gards. I 1918 fikk herredsstyret søknad om vei fra Li og nordover på heia, men det hersket delte meninger om dette trasevalget.
Omkring 1930 ble man så enig om å gå inn for å legge veien i den bratte ura opp fra Kvåsfossen. Deretter fulgte flere år med mislykkede framstøt. Oppsitterne på Dydland og Fidjestøl opparbeidet nesten 300 meter med vei på egen hånd. De påtok seg å dekke 4/10 av omkostningene for en vei selv, men kommunen var i 1931 lite villig til å skyte inn midler.
Hele anlegget var kalkulert til ca 45 000 kr. Møtet i herredstyret endte med at det ble bevilget 100 kr til Dydlandsveien. Veien ble ikke fullført og ble ikke offisielt åpnet før etter andre verdenskrig.
Lyngdal formannskap anbefaler overfor kommunestyret at kommunen dekker 200 000 kr, mens grunneierne som hører til veien, dekker resten på 100 000 kr.
Kvåsfossen med inngang til laksetrappa august 2014.
Jeg lurer litt på om veien vil få en funksjon som turvei i samspill med Kvåsfossen og Laksetrappa. Veien i den bratte ura er en spektakulær attraksjon for turister og turgåere. Hvilke konsekvenser kan en slik kobling mellom fossen og fotturister få ved markedsføring av hele området?
Kilde: Oddleif Lians bok om KVÅS GARD OG FOLK fra 1989.
Vi trenger en debatt om nye skolebygg i Lyngdal med visjoner langt inn i framtida. Kan Lyngdals Avis bruke denne historiske teksten forankret i aktuelle jubileer, spurte jeg redaktøren Erlend Haddeland. I dag 22.09.2016 sto denne teksten i Lyngdals Avis med noen endringer av avsnitt.
Bildet er tatt under protesten i 2011 mot nedleggelse av Å ungdomsskole.
Skolejubileer i Lyngdal Onsdag 21. september 2016 skal Å barneskole feire 50 årsjubileum for ny skole som ble tatt i bruk i 1966. Vi kan vel samtidig feire 175 års jubileum for vedtak om å bygge det første skolehuset i Lyngdal kommune. Det er bygningen som i dag inneholder Lyngdal Misjonsmuseum i Klokkergården Bygdetun.
Jeg vil her peke på noen viktige punkter i skolehistorien fra 1841 til 1966. Det første skolehus i Aa sogn og i Lyngdal ble bygd nær kirken. Skolen skulle betjenes av klokkeren. Det ble vedtatt å bygge skole i 1841 mens Gabriel Kielland var sokneprest. Enkelte ville bygge skolen i Alleen, men Klokkergården skole ble bygd ved kirken, antagelig etter press fra soknepresten. (Se boka 250 år med skole s 18-19).
Da det første skolestyret startet i 1890, var det i Aa sogn allerede bygd seks skolehus. I 1892 ble det 18 kretser med offisielle navn. Aa krets omfattet alt innen området Herdalen-Møskeland og nåværende Alleen. Fra 1909 til 1963 var Austad sogn, Aa sogn og Kvås sogn i samsvar med de tre kommunene. Skolestyret vedtok med sju mot to stemmer i 1923 at et nytt skolehus skulle bygges på Aa uten å endre kretsgrensene. Før vedtaket hadde det foregått en debatt i tre år som var preget av drakamp mellom flere områder om hvor tyngdepunktet i kommunen bør ligge. Områdene var Rom, Alleen og Agnesfest-Skomrak-Rosfjord. Aa nye skole sto ferdig i 1925. Samtidig ble skoletiden utvidet til 18 og 15 uker. I 1930-årene ble det en ny strid. Det ble mange elever ved både Å og Rosfjord skoler.
Reglene for klassedeling førte til flere klasser og lenger skoletid for hver klasse. Det ble da aktuelt med nybygg, og spørsmålet om kretsregulering og sammenslåingen måtte igjen diskuteres. Da krigen kom den 9. april i 1940, var det ikke vedtatt noe. Saken ble lagt bort til etter krigen.
Først til skoleåret i 1954/55 sto Berge skole ferdig for det regulerte området på Berge. Saksbehandling tok svært lang tid, og uenigheten var stor. Å krets fikk beholde sin skole. Fra Å krets kom det skriv fra 218 stemmeberettigede som protesterte mot å flytte skolen. (Se i 250 med skole s. 63-69).
Da jeg gikk på skolen i 1950-årene, var jeg ett år i huset til Gauksås med fru Voll som lærer. Jeg hadde William Kleivan (1925-1955) som lærer de to første årene, og Thorvald Haugland (1923-1969) i stor-skolen. Turid Vegge hadde jeg som lærer i frivillige timer i engelsk utenom skoletiden det sjuende året. Vi hadde ikke turer langt av sted. Vi dro til Steinbergåsen for å samle ulike blomster, og vi dro til Høyland på skitur for å renne i bakkene der.
Å krets hadde sin skole på Nygård (Å skole) inntil sentraliseringen ble gjennomført i 1966, og ny skole ved Steinbergåsen ble tatt i bruk. Å skole hadde som regel flest elever i sognet fra 1890-1954. Da kretsreguleringen trådde i kraft i 1954, var det 115 elever i gamle Å krets. Fra 1954 til økte elevtallet raskt fra 57 til 117 i 1965/66. Skolen før 1966 manglet stadig klasserom. Derfor måtte skolen leie rom til klasser i private hus. Klasser ble sendt ned til Tingtun. Verst var det under krigen da tyskerne tok skolen.
A barneskole feiret 50 års jubileum 21.09.2016.
Behovet for nytt skolebygg på Å rykker stadig nærmere. Vi trenger nye, moderne skolebygg både for barn og ungdom på Rom. Behovet blir synlig hvis vi ser på alle nye hus som spretter opp i Hagekleiva, på Romsåsen og på andre steder i området i Å krets.
Rom trenger en ny ungdomsskole. Bilder viser 22.09.2016 den gamle skolen som er nedlagt.
Kilder:
Røksland, Lars, 250 år med skole Austad ? Lyngdal ? Kvås, Lyngdal kommune 1989.
Fardal Klev, Ådne, Den gamle skolestova, Lyngdals Avis 3.07.2014.
I dag 21.09.2016 hadde jeg en hyggelig prat med Tor Arne Foss ved undergangen mot øst på Rom. Vi snakket om at vi hadde mange minner fra oppveksten. Mye har forandret seg siden da.
Trafikken på E 39 har økt dramatisk. Tunge trailere dundrer forbi. Men enda går kyr og beiter på de grønne jordene i ro og fred. Tor Arne Foss kjenner Rom før og nå bedre enn mange andre. Bildet er tatt 21.09.2016.
Tor Arne Foss liker å se på naturen og husdyrene. I bakgrunnen skimter vi den nye tid på Rom. Bildet er tatt 21.09.2016.
Mange steingjerder som skiller mellom gode naboer, forsvinner.
Vi ser Romssletta, Romsåsen og Romsskogen fra Hagekleiva. Bildet er tatt 19.10.2015.
Romssletta graves opp for å lede overvann. Bildet tatt 26.02.2013.
Mange har meninger om utviklingen på Rom. Selvfølgelig ser folk forskjellig på de store endringene. De som lever i 2050 får mye å snakke om på Rom. Jeg håper Roms historie blir tatt godt vare på.
Bilder og tekst ved Trygve Omland, Lyngdal 21. 2016
Med 34 prosent av stemmene gikk Olav H. Hauges dikt Det er den draumen av med seieren i NRKs dikt-kåring på søndag kveld den 18. september 2016.
Det folkekjære diktet ble utgitt i 1966 i diktsamlingen Dropar i austavind, og det er med andre ord en femtiårs-jubilant som ble stemt frem som Norges beste dikt gjennom tidene.
Jeg stemte også på dette diktet som det beste blant de seks diktene vi kunne velge mellom. Dette diktet var ei pedagogisk perle å vise fram i undervisninga på Kristen videregående skole i Lyngdal.
Det er den draumen me ber på at noko vidunderlig skal skje, at det må skje – at tidi skal opna seg, at hjarta skal opna seg, at dører skal opna seg, at kjeldor skal springa – at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um.
– Olav H. Hauge –
Jeg føler meg hjemme i det huset som diktet bygger. I vonde og vanskelige tider håpet jeg noe uventet og overraskende skulle skje, noe vidunderlig. Sju ganger gjentar Hauge at noe skal skje i framtida. Sju dager blir ei uke. Drømmen kan vi bære oss med meg hver dag i uka.
Olav H. Hauge hadde en tung psykisk bagasje å bære i blant. Han fikk hjelp, og nå hjelper han oss ut fra egen erfaring. Som en vismann hjelper han oss å finne veien ut fra innestengte rom i livet, ut av tidsklemma, ut av fortrengte følelser og tanker, ut gjennom stengte dører mellom oss mennesker. Han leder oss ut i friheten og inn i det menneskelige fellesskapet. Han holder varm drømmen om at det finnes ukjente, skjulte kilder som en dag skal springe fram i det tørre, triste, tunge livet. Jeg har opplevd slike kilder som føltes fjerne i depressive dager, men virkelig nære når tida var inne til å ta til seg av kraften fra kildene.
Hauge får oss til å stanse ved mulighetene som møter oss en morgen. Etter natt kommer morgen. Etter nattmørket kommer dagslyset. Etter å ha vært stengt inn i mørket om natta skal vi glide, gå langsom, bare skli sakte inn i en ny morgen med nok av tid, med nytt, friskt hjerte der følelsene blomstrer som frukttrær, og dører er åpnet rundt oss. Vi er kommet inn på en ny våg som var ukjent for oss, ei stille bukt, ei vindfri vik, et åpent hav, en våg som Berlevåg, som perlevåg.
Da jeg gikk ut av huset vårt i går kveld, ble jeg møtt av den mektige månen som omgir seg med mystikk og mørke. Jeg fikk lyst til å se hvordan månen omtales i Bibelen. Her er noen eksempler.
Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, 5 hva er da et menneske – at du husker på det,
et menneskebarn – at du tar deg av det?
6 Du satte ham lite lavere enn Gud
og kronet ham med herlighet og ære. Sal 121,6
[Gud Ordet i grunnteksten kan også bety “himmelske vesener”. Jf. Hebr 2, 7.]
Han (Gud) skapte månen til å vise tidene,
og solen, som vet når den skal gå ned.Sal104,19
Solen skal ikke skade deg om dagen,
heller ikke månen om natten.
[månen Etter gammel tro kunne månen forårsake sykdom og annen ulykke. Jf. Matt 17, 15.] Sal 121,6
Månen lovpriser sin skaper, og vi skal gjøre det samme.
Lov ham, sol og måne,
lov ham, alle lysende stjerner!Sal148,3
Her er noen eksempler om månen i Det nye testamente.
Når Menneskesønnen (Jesus) kommer synlig igjen til jorda, skal det vise seg tegn i månen. .
Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger.Luk21,25
Når Gud har skapt den nye himmel og den nye jord, trenges ikke lenger månen.
Og byen (Jerusalem) trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys.Åp21,23
Har du prøvd å lese bibelord om månen i skinnet fra en full måne? Nå er tiden inne for det.
Nypen er stappfull av C-vitaminer. Det var det som var fokus på da vi var små, men den er også full av antioksidantene som skal forhindre oss i å bli fort gamle. Med så sunne stoffer burde det være en mye større del av kostholdet vårt enn det det er, sier Marit Eriksen i Halden Sopp- og nyttevekstforening.
Nyper kan hjelpe mot forkjølelse og leddsmerter, har jeg lest i www.dagbladet.no2012/09/28.
Jeg er ikke vant med å spise nyper. Derfor er jeg nysgjerrig på hva nypene har å by på. Jeg fant et teppe av nyper på sandhaugene nær Haviksanden på Lista midt i september i 2016.
