Advent 16: En stjerne skinner i natt.

I desember 2016 har vi sett en stjerne lys klart på himmelen. Det gir oss mange tanker om en morgenstjerne, en stjerne over Betlehem og en ny julesang. Hvordan ble denne sangen til?

En stjerne skinner i natt er en ny, moderne julemelodi og juletekst som har truffet stemninger og lengsler i vår egen tid fra barn til voksne. Teksten er preget av poetiske, antydende ord som forutsetter at vi kjenner juleevangeliet. Sangen gir muligheter til å forklare hva ordene betyr ut fra Bibelen i barnehager, skoler Guds hus og hjem.


 

Bilde av stjerne i vinduet til kontoret mitt.

Melodien og teksten ble til på en interessant måte. Tore W. Aas (f. 1949) som var leder for koret Oslo Gospel Choir skulle gi ut en juleplate.  Han manglet en sang til en CD-juleplate.

 Det var tidlig om morgen 17. mai for vel 17 år siden. Musikeren Aas lekte med tangentene på pianoet med sine gospelpregede fingre. Plutselig hører han en melodi. Han har aldri hørt den før. Han vet ikke hvor han får melodien fra. Han spiller, og melodien kommer bare av seg selv. Etter fire-fem minutter er melodien fiks ferdig. Uten plan. Uten anstrengelse. Ellers må musikeren Aas slite og streve lenge for å få en ny melodi på plass. Den beskjedne musikeren innrømmer at melodien er riktig vakker. Nå haster det å få en tekst som passer til den nye melodien.

Aas lar telefonen kime hos dikterpresten Eyvind Skeie den samme morgenen 17. mai. Teksten må Aas ha før koret skal gå inn i studiet og synge videre på juleplata neste morgen. Den nasjonalstemte Skeie prøver å komme i julestemning. Plenen utenfor huset er grønn. Han tvinger seg til å tenke på en krybbe med gule strå 2000 år tilbake i tid, til timen da tiden sto stille og verden ble ny den hellige timen. En ide, en liten setning er i ferd med å ta form, – den hellige timen.

Han setter seg i bilen, og underveis faller han i tanker om en annen biltur, der han stoppet på en bensinstasjon, tok en kopp kaffe og møtte en familie på fem personer. Det minste barnet i familien minnet Skeie om julesangen En krybbe var vuggen.

Senere skjer dette. Skeie har alltid vært fascinert av de tre vise menn som bærer på en hellig lengsel. Presten gjør små notater. Verden var aldri helt forlatt. En stjerne skinner i natt.  Poeten har funnet motivet.

Mens han er vert for et selskap 17. mai i Oslo, kommer bevingede ord fra en julenatt i Betlehem dalende ned. Poeten smyger seg inn til datamaskinen og planter ordene i harddisken. Når flaggene er firt og fanfarene er stilnet, tikker en telefaks inn hos komponisten og kordirigenten Aas. Neste morgen møter han koret sitt med en ny melodi og en ny tekst til juleplata.

Er ikke dette et eksempel på at Den Hellige Ånd overskygger en komponist og en poet gjennom en prosess? Guds Ånd skaper tanker ut fra Bibelen i dag også.

Julesangen som ble til på 17. mai, vår frihetsdag, har dype røtter både i himmelen og på jord. Vi synger om igjen og om igjen:

Englene synger høyt i kor:

Synger om fred på jord!

Tre ganger brukes ordet fred. Denne freden kommer til oss gjennom en nyfødt kjærlighet og gjennom et barn, Guds Sønn og vår bror. Han har himmelen med til oss som drømmer om den fred som vi skal eie en gang.

Hvilke ord i Bibelen får den sangen oss til å tenke på?

Fred!

Jeg vil løfte fram disse ordene om fred:

For han (Jesus, i krybben og på korset) han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ef 2,14. 

Muren som skilte templet i Jerusalem, var det en halvannen meter bred mur mellom hedningenes forgård og det indre tempelområdet. Jesus rev ned muren som skilte mellom Gud og alle folkeslag, og han rev ned muren som skiller mellom Israels folk og oss hedningfolk. Jesus gjorde fiender til venner.

Forent i Jesus Kristus vokser det fram en nyfødt kjærlighet mellom deler av Israels folk og deler av andre folkeslag, en nytt fellesskap fylt med Guds fred.

Vi ser små spirer av det nye, forente folket.

Gud kaller oss sammen rundt et lite barn for å skape en ny framtid for barna i hele verden. Derfor driver vi også misjon i ulike folkeslag og sender ut misjonærer.

 

Trygve Omland

7. desember 2015 og revidert i 15.desember 2016.

 

Kilde: Bruaset, Oddgeir, Det var midt i julenatt, Genesis forlag, Oslo, 2000, 3. opplag.

 

En stjerne skinner i natt

Nå er den hellige time
vi står i stjerneskinn
og hører klokkene kime
nå ringes julen inn

Englene synger høyt i kor
synger om fred på vår jord
verden var aldri helt forlatt
en stjerne skinner i natt

En nyfødt kjærlighet sover
nå er guds himmel nær
vår lange vandring er over
stjernen har stanset her

Englene synger høyt i kor
synger om fred på vår jord
verden var aldri helt forlatt
en stjerne skinner i natt

Se himmlen ligger og hviler
på jordens gule strå
vi står rundt krybben og smiler
for vi er fremme nå

Her kan vi drømme om den fred
som vi skal eie en gang.
For dette barn har himlen med
og jorden fylles med sang.

Glade jul, hellige jul

 

Kilde:http://www.bing.com/images/search?q=%20Oberndorf%20orgel%20&qs=n&form=QBIR&pq=oberndorf%20orgel%20&sc=0-7&sp=-1&sk=&ajf=10&id=59914B8836768C62A0CCC6C06A42AF48B5DFDDA2&selectedIndex=0#view=detail&id=B4E49D422EA45628671E2B62101D769A16E08426&selectedIndex=0

Julenatt uten orgeltoner. Kan du tenke deg noe verre? I St. Nicolas kirke i Oberndorf i Østerrike var orgelet ødelagt før den hellige høytiden i 1818. Belgen var lekk, og orgelet streiket. Læret på orgelbelgen var gjennomhullet. Ei lita mus hadde torpedert mulighetene for å spille på orgelet. Det verste av alt var at det ikke var et menneske i mils omkrets som kunne reparere orgelet etter hærverket.

Hjelpepresten Joseph Mohr hører om den sørgelige situasjonen fra hans gode venn, organist Franz Gruber, som var svært oppskaket. Hjelpepresten var en optimistisk, munter kar. Plutselig får han en glitrende god ide. Han vil overraske menigheten med en helt ny julesang. Uten å røpe noe skyndte den 26 år gamle hjelpepresten seg hjem til skrivepulten. Da han la pennen fra seg, hadde han laget et dikt der alle seks versene begynte med Stille Nacht, heilige Nacht. Sangen var sannsynligvis skrevet på bakgrunn av en latinsk tekst.

Med diktet i lomma hastet hjelpeprest Mohr av sted 6-7 kilometer til den fortvilede organisten Gruber. Mohr trengte en melodi til diktet så det kunne synges. Organisten tok arket med den nye teksten, gikk inn i lønnkammeret og begynte å lese. Ordene grep straks tak i han. Mens folk sov en stille natt, satt en mann og en kvinne vakt over et lite nyfødt barn. Sov i himmelsk ro,sang den unge mora, jeg skal våke i denne hellige natt. Organisten satte seg ved spinettet. Så kom tonene glidende til han, rolige og fredfulle, lik en voggesang, vare og milde.  Der ble melodien født som skulle leve lenge og nå lenger ut i verden enn noen annen julesang.

Hjelpepresten hadde rasket sammen et kor med noen skolebarn, seks jenter og seks gutter, pluss to søstre som var kjent for sin vakre sang.

St. Nicolas kirke ble fylt til trengsel på julekvelden. Noen sekunder ble det stille. Orgelet ga ikke fra seg en eneste tone. I stedet stemte kirkekoret i med sang fra galleriet. Da soknepresten hadde lest juleevangeliet, kom en prosesjon inn midtgangen i kirka. Organisten gikk først. Han bar en gitar, og deretter fulgte to damer, og bakerst kom en hel ungeflokk. De overrasket soknepresten med å stemme i og synge den nye julesangen med den nye tonen. Søstrene og Mohr sang melodistemmen, organist Gruber hadde sin egen understemme og lot sprø toner sive ut fra gitaren, og barnekoret falt inn mot slutten av hvert ved å gjenta siste linje. Soknepresten dirret av harm, noen eldre reagerte på bruken av gitar, men noen grep stemningen i ordene og tonene. De ante kanskje at de var vitne til noe stort.   

Kildene til sangen Glade jul kan nok sprike noe. Men slik det er fortalt her, blir hjelpepresten og organisten forbilder i det å se muligheter for å skape noe nytt når noe går i stykker.

I dag er sangen kjent og elsket over hele verden. Grubers melodi er bevart, men teksten har blitt noe endret gjennom oversettelser og gjendiktninger til mange språk.

Kilder

Oddgeir Bruaset, Det var midt i julenatt, Genesis forlag, 3. opplag, Oslo 2000.

Wenche Øyen og Eyvind Skeie, Glade jul, J. W. Eides Forlag.

 

Trygve Omland

Lille julekveld 2014

Vår første norske julesalme

Her ute kulde

er nu og dypen sne

Til kirke samle

seg fra hver gård og grend

Kilde: http://visearkivaren.blogspot.no/2011/12/fra-fjord-og-fjre.html

Vår første norske julesalme Fra fjord og fjære kom ut i 1856 i et lite hefte skrevet av en nordmann, Magnus Brostrup Landstad.

Han hadde livserfaring fra nord og sør i Landet, fra bygd og by, hav og hei. Nordishavets Bølger have sunget min vuggesang, skriver han i sin selvbiografi. Gjennom sin far som var prest, ble Landstad tidlig fortrolig med salmer. Salmeskatten oppdaget han ved en tilfeldighet. På vei fra en forelesning stakk han hodet innom et hus der de holdt auksjon blant annet over gamle bøker. Landstad fikk tilslag på en bokpakke med ukjent innhold. Der fant han en bok som inneholdt gamle tyske salmer av Philipp Nicolai. Straks gikk teologistudenten i gang med å oversette noen av salmene til norsk. Det aabnede mit Syn for de gamle Salmers liv, minnes han seinere.

Landstad hadde en lyrisk åre. Han omformet sterke naturinntrykk fra barneårene til poetiske bilder. Den folkelige kulturen i Seljord og Kviteseid i Telemark satte sine dype spor i dikteren. Han var inspirert av nasjonalromantikken, og han så klart at Norge løsrevet fra Danmark trengte sin egen selvstendige kultur forankret i det norske landskapet, i norsk historie og norsk språk. Dikterpresten tok tak i mange folkeviser i Telemark som hadde overlevd den lange mørke, danske natt.

Kona hans, Mina, og Magnus B Landstad hadde mange gleder og sorger å dele. Mia født 14 barn, men hun og mannen mistet tre barn i en epedimi i løpet av tre år. Landstad mistet også på kort tid en bror, en søster og sin mor. Noe av sorgen og håpet kom til uttrykk i salmediktningen hans. Landstad følte seg ikke vellykket som prest på prekestolen, men han kjente Guds kall til å arbeide med salmer.

Fra fjord og fjære er klart den beste julesalmen som Landstad selv har skrevet. Den blir kalt den første norske julesalmen. For første gang ble julebudskapet plassert i norsk landskap i en salme. Nå klang englesangen fra Betlehem i norske grender tidlig om morgen på juledagen.

Nordlendinger mener at Landstads barneår i Vesterålen gjenspeiler seg i Fra fjor til fjære. Telemarkinger mener at fjell og dype dal kan minne om deres landskap. Vi kan vel si at salmen favner naturen i nord og sør og mange andre steder i Norge. Landstad satt i fabrikkbyen Halden da han skreiv den første norske julesalmen.  Salmen er så norsk at det kan være vanskelige å få den tilpasset andre land gjennom en oversettelse.

Norge stiger fram i det vi synger om fjord, fjære, fjell og dype daler. Bondelandet brettes ut når vi synger at folk samles i kirka fra gård og grend, og når vi ber Kom inn, o Kriste, tenn lys i hvermanns gård! Vi merker at salmene ble til under fattige kår når vi synger Ha takk, som treder til armods hytte ned! Når vi synger Her ute kulde er nå med is og sne, skjønner vi at salmen hører hjemme i land med kulde og vinter rundt juletider.

Landstad ville at salmene skulle ha et sentralt kristent budskap. Det merker vi allerede i det første verset: Vi var forlorne, nå er vi frelst av nød. Vi var fortapte, men Gud har frelst oss. I det siste verset synger vi: For oss opptennes en deilig nådens sol.

Prester og offentlige kommisjoner raste mot språket i salmen. De ville ikke ha forfedrenes hellige kirkespråk vanæret med bondske ord og uttrykk, skriver Oddgeir Bruaset. De ville ikke ha en salme med ord som armod og hvermanns gård. Landstad søkte råd hos språkeksperten Ivar Aasen som påvirket han til å gjøre noen justeringer. Salmen står sterkt også fordi den ble skrevet til den vakre og malmfulle tonen fra den tyske komponisten Hardenack Otto Conrad Zinck. I nyere tid har Trond Kverno skrevet melodi til salmen.

Julesalmen Fra fjord til fjære kan også brukes som en norsk fedrelandssalme. Da blir det jul og 17. mai på en gang.

Trygve Omland

11. desember 2014

Kilde:  Oddgeir Bruaset, Det var midt i Julenatt, Genesis Forlag, 3. opplag, Oslo 2000.

Mitt hjerte allltid vanker

Utsnitt fra et bilde vi fikk som julegave, da vi besøkte vår datter, Anne Torhild, med familie  i Tanzania i 2004.

Utsnitt av julemotiv i Betlehem laget av oliventre. Vi kjøpte det i Jesu fødeby under et besøk i Israel,

og vi tok godt vare på det under reisen hjem.

 

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.

Vanke betyr å ferdes mye, vandre mye, dra ofte.

I hast skreiv Hans Adolph Brorson ti julesalmer som han samlet i hefter og delte ut til menigheten i 1732.  Juledagene dette året ble de nye julesalmene sunget i bedehuset i Emmerske utenfor Tønder sør i Danmark. Julesalmene spredte seg videre i Danmark og Norge, og like til vår egen tid. Halvpartene av salmene er høyst levende nå, selv om de er nesten 300 år gamle. Biskop Brorson blir kalt julehøytidens dikter i Norden.

Brorson skreiv salmene blant annet for å gjøre julehøytiden til en verdig fest for Jesu fødsel. I mange danske hjem på begynnelsen av 1700-tallet  var juledagene preget av drikk og svir, dansing og slåssing. Brorson gråt over utskeielsene, mens Ludvig Holberg drev gjøn med dem i komedien Julestue av 1724. Minnet om Han som kom for å frelse menneskene ble vanæret og tilskitnet gjennom et utsvevende liv.

Brorson hadde en forkjærlighet for julens mysterium slik det kommer til uttrykk i  Mitt hjerte allltid vanker. Han undrer seg over Jesus som Gud og menneske. Det kan virke som Brorson er tilstede i stallen julenatten. Han beveger seg helt bort til krybben. Han betrakter og beundrer barnet som er sendt fra Gud i himmelen. Han kan ikke forstå at Gud av himmerike i stallen ligge må. Han dveler ved motsetninger: Herlighet og fattigdom, himmelsal og krybbe, sorg og glede. Den mørke stallen blir et frydeslott. Jesu mor og Josef møtte stengte dører i Betlehem. Men dikteren Brorson åpner sin egen hjertedør for Jesus.

Akk, kom jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!

Denne julesalmen har egentlig 11 vers eller strofer. I vår travle tid synges ofte bare tre vers. Kjente og kjære kjendiser som Sissel, Carola og Helene Bøksle synger denne salmen på CD, og du finner enda flere innspillinger på You tube.

I 1983 gikk jeg inn i Jesu føderom i Betlehem ca ti ganger. Jeg hadde med meg soldater og offiserer fra den norske FN-bataljonen i Libanon. Vi var på bibeltur i Bibelens land tre dager. Jeg tror de fleste ble mest berørt i hjertet når vi sto i grotten som kalles Jesu føderom. Der leste jeg fra juleevangeliet som bl a innholder dette: ?Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.” Luk 2,12.

Trygve Omland

8. desember 2014

 Kilde: Oddgeir Bruaset, Det var midt i julenatt, Genesis Forlag, 3. opplag, Oslo 2000.

Se fem vers i Sangboken 1983 nr 643, og åtte vers i den nye Norsk Salmebok 2013.

 

O jul med din glede

 

Bildet er et  utdrag fra forsiden på en ny utgivelse av Gustava Kiellands bok Erindringer fra mitt liv.

Ådne Fardal Klev har gitt ut en modernisert utgave på Sommerdalen Forlag i2013.

 

Hva skal jeg overraske barna med til jul i år?

Slik tenkte kanskje Gustava Kielland i Lyngdal prestegård før jul en gang i 1840-årene. Overraskelsen ble en ny julesang O jul med din glede. Opprinnelig tittel er O jul med din Glæde. Tipptippoldebarna til Gustava forteller om hvordan sangen ble til i Lyngdal. Tjenestepiken Tone kommer med en sang til en fengende melodi i marsjtakt. Hun hadde den med seg fra en dansefest. Gustava lytter og blir inspirert til å famle med fingrene på tangentene på pianoet. Hun finner tonen, og ordene kommer dalende ned av seg selv en sein førjulskveld.

Vi kjenner også en annen versjon om hvordan sangen ble til. Tjenestepiken Tone hørte melodien av Svenske-Stina på landhandelen, og  Gustava  ble påvirket av ordlyden i en svensk sang der de klappet og svingte seg.

En tredje versjon går ut på at sangen ble til på Finnøy der Gustava var prestekone før hun kom til Lyngdal.

De første 40 årene ble sangen brukt av familien Kielland. Siden har den fløyet fritt rundt i hele Norge, og sangen er oversatt til engelsk av John Sullivan Dwight (1812-1893)).  O Jul med din glede blir også sunget i Japan. Sangen er oversatt til japansk av Ingrid Aske.

Sangen kan du nå høre i mange ulike versjoner på You Tube. Sangen er som en sanglek. Den brukes i barnehager, på bedehus, i gudstjenester, i mange hjem og på juletrefester.

På årets siste dag i 2009 leste vi i Farsunds Avis at Marit Haugstad i Lyngdal var på tråden til lokalavisen. Hun fortalte at de sang den fjerde strofen litt annerledes i hjemmet deres på Ånestad på Jæren. De sang: Om stormen den raser og sneen vi ser, men i Lyngdal synger vi: Om vinden den tuter og sneen den sner. På Jæren hadde de kanskje mer erfaring med rasende storm enn i Lyngdal, der vinden bare tuter, tenker jeg. På Jæren sang de: og vi ere muntre og glade, mens vi i Lyngdal sang: vi ere fromme og glade. Er de mer muntre på Jæren enn i Lyngdal, lurer jeg på? Sangen har i alle fall skapt mye glede og god stemning. Sangen knytter oss sammen på tvers av grenser mellom generasjonene. La oss synge alle strofene eller versene.

 

Trygve Omland

4.12.2014

O jul med din glede

O jul med din glede og barnlige lyst

vi ønsker deg alle velkommen;

vi hilser deg alle med jublende røst

titusinde gange velkommen!

 

Refreng:

Vi klapper i hendene,

vi synger og vi ler,

så gladerlig, så gladerlig.

Vi svinger oss i kretsen og neier,

og bukker.

I Østerlands vise, I tre vise menn,

vi vide hvorhen I vil drage;

thi vi ville også så gjerne derhen

og eder på reisen ledsage.

Refreng:

Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,

kom skynd deg og gi meg den annen,

så knytter vi kjærlighets hellige bånd

og lover at elske hinannen.

Refreng:

Om stormen den tuter og sneen vi ser

det kan oss dog slet ikke skade

thi våren og julen oss alltid er nær

blot vi ere fromme og glade

Refreng:

Når en gang vi samles i himlenes sal

og synger om jul med sin glede

vi takker og jubler i tusinde tal

for tronen i himlen at trede

Refreng:

Sangen er kopert fra http://www.julesanger.no/o_jul_med_din_glede_tekst.shtml

Nå vandrer fra hver en verdens krok

3.Julesalmer - Mandag.8.12. Nå vandrer fra hver en verdens krok - Skruk

Kilde: http://www.nrk.no/lyd/historien_bak_na_vandrer_fra_hver_verdens_krok/FED5E3057D1C3A05/

 

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

Nå vandrer fra hver en verdens krok

Hvor og hvordan ble denne sangen til?

Slik skildrer Oddgeir Bruaset situasjonen i boka Det var midt i julenatt.

Inne på kontoret i et mursteinshus i Mus?egata i Stavanger sitter en prest bøyd over skrivebordet. Jonas Anton Dahl er navnet. Han retter ryggen og ser ut gjennom vinduet. Han ser Breiavatnet, byens smilende øye. Blikket beveger seg ned mot barndommens gate. Han faller i tanker. Han ser seg selv som smågutt komme trippende oppover brosteinsgata, med foreldre og besteforeldre høytidsfullt etter. Det er søndag formiddag, og de er på kirkeveg. Fra hvert et smug kommer de vandrende, gamle og unge, andektige, med salmebok i hånd ? lik et pilgrimstog. Han griper pennen og begynner å skrive. Nu vandrer fra hver en Verdens Krog.  

Noen år senere satte sønnen Alf Fasmer Dahl en vakker tone til julediktet. Han var da sjømannsprest i Antwerpen ca 1905.

Jonas Dahl som har skrevet julesalmen om å vandre fra hver en verdens krok, hadde selv opplevd dramatiske dager som barn. Han var sønn av en handelsmann i Stavanger. Farens forretning gikk over ende. Sønnen Jonas måtte bære foreldrenes arvesølv til gullsmeden. Men det hjalp ikke mer enn til å holde sulten unna noen dager og uker.  Han trengte noe å leve på.

Fattiggutten Jonas gikk i skoleklasse med forfatteren Alexander Kielland som hørte til en rik kjøpmannsslekt. Enten vi er rike eller fattige trenger vi noe annet enn penger til freidig å dø. Jonas var dristig nok til å ta opp igjen kontakten med sin gamle barnsdomsvenn, kirkefienden og ateisten Alexander Kielland. I minnetalen ved dikteren Kiellands begravelsen fortalte Jonas Dahl at Kiellands siste ønske hadde vært å bli bedt for. Sjukepleieren knelte ved senga, foldet hendene, og Aleksander Kielland sovnet stille in, skriver Oddgeir Bruaset.

Siste vers i julesalmen kan vi synger ved reisens slutt.

Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.

For snart ni år siden ble livet mitt brått endret. Etter en smertefull natt, kom jeg til lege og ble sendt med ambulanse til Kristiansand og siden Arendal sykehus. Jeg hadde fått hjerteinfarkt. I løpet av fire uker ble tre årer blokket. Hjertet var svekket, men blodet rant bedre. I kjølvannet av denne opplevelsen kom ordet om Guds fred til meg. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Fil 4,7. Guds fred i Jesus Messias er som skjold foran hjerte og hjelm over tankene. I takknemlighet kan jeg fremdeles synge:

Hvor deilig når tårnhøye bølger går
at alltid jeg trygt tør forlate meg på
den Gud i hvis omsorg fra barn jeg har stått.
Jeg vet ikke noe som gjør meg så godt.

Trygve Omland

3. desember 2013

Kilde: Oddgeir Bruaset, Det er midt i julenatt, Genesis forlag, 2000, 3. opplag.

Nå vandrer fra hver en verdens krok

Tekst: Jonas Dahl
Melodi: Alf Fasmer Dahl

 

 Nå vandrer fra hver en verdens krok
i ånden frem, i ånden frem
et uoverskuelig pilgrimstog
mot Betlehem, mot Betlehem

 

Se barna går foran glad i flokk
så kvinner og menn, så kvinner og menn
Selv skjelvende gamle tar sin stokk
til krybben hen, til krybben hen

 

For alle har samme hjertetrang
til julens fred, til julens fred
Guds kirke i Norge ved våg og vang
følg med, følg med, følg med, følg med

 

Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.

Her kommer, Jesus, dine små

 

Her kommer dine arme små

 Hvilken julesang betyr noe spesielt for deg, spurte en meg.

Jeg satte meg ned for å tenke over det.

Så valgte jeg: Her kommer dine arme små. I ny utgave synger vi: Her kommer, Jesus, dine små. 

Jeg ble minnet om denne sangen fordi det er en sterk fortelling om forfatteren til denne sangen. Biskop Hans Adolph Brorson fra Danmark skreiv sangen eller salmen i 1732.

En bonde i Danmark kom en dag på førjulsvinteren i 1732 på besøk til Brorson i bispegården. Bonden så seg rundt i de nydelige stuene med pene møbler. Spydig sa han til biskopen: Det er vel ikke vanskelig for hans høyærverdighet å skrive vers om kors og trengsel, – han vet visst ikke mye om det selv.

Biskopen svarte ikke. Han tok bonden i armen og førte han til et lite rom i bispegården som lå litt for seg selv. I dette rommet med jerngitter foran vinduene var Brorsons eldste sønn sperret inne. Da sønnen var i tolvårsalderen, ble han syk på sinnet. Noen ganger oppførte sønnen seg på en vill måte. Så lenge han levde, tok Brorson seg av denne sønnen selv. Hver dag var han oppe hos sønnen, selv om det ikke var mulig å føre en samtale med han.

På bakgrunn av noen triste fakta til om Brorsons liv kan vi forstå enda bedre salmene hans.

Brorson ble født i Randerup i Sør-Jylland i 1694 og døde i 1764. Da han var ti år, døde far hans. Brorson vokste opp i et fattig hjem. Lønnen strakk ikke til. De måtte låne, og de kom i gjeld.

Et sideblikk til Norge i dag gir oss noe å tenke på. Vi kaster mat som kunne mette en million mennesker, skrev en person på verdidebatt i Vårt Land.

Brorson giftet seg med sin kusine, Kathrine. De fikk ti sønner og tre døtre. Tre av sønnene var dødfødt, tre sønner og en datter døde som små. Altså 7 av 13 barn døde enten ufødt eller som små, og den eldste var syk på sinnet. Da Brorson var rundt 47 år, døde kona.

Biskop Brorson fikk nok selv bruk for å synge salmen. Her kommer, Jesus, dine små. Dine arme, fattige. små.

Brorson opplevde flere kriser, en religiøs krise og fiasko i teologistudiene.

Alt dette triste er ikke bakgrunnen for ?Her kommer dine arme små, siden han skreiv salmen i 1732.

 Men Brorsons savn og sorg skjerper synet for motsetningene i salmene hans mellom smertefull sorg og skyhøyt håp.

Han skriver folkelig om vanlige folk.

Det er funnet 300 folkemelodier til Brorsons salmer. Han hentet bilder fra Bibelen og den danske naturen.

Rim og rytme, klang og kontrast preger salmene.

De arme, hjelpeløse, små barna i starten av salmen står i slutten av salmen for Guds trone i Guds himmelsal. De små kommer fram for den store trone hos Gud!

Vi synger at Jesus kommer fra sin himmelsal til fattige kår på jorden, til en stall og en krybbe, til i en verden full av tårer.

Jesus er malt i sterke ord fylt av håp: Han kommer med en søt natt, han er vår sjeleskatt, han er den store, store kjærlighet, han er den store, milde sjelevenn, han er vårt skjønne hjerteblad.

Jesus møter oss i lyrisk livskraft og poetisk prakt.

Da jeg hadde valgt denne salmen som spesielt viktig for meg, fikk min kone en sms-melding. Vi ble oppfordret til å be for en ung kvinne som hadde fått blodpropp i lungen.

I mange ulike situasjoner kjenner vi oss små og hjelpeløse. Da kan det være godt å synge til Jesus Kristus:  

Velkommen fra din himmelsal
til denne verdens tåredal,

 

      Trygve Omland

1.     desember 2014

Her kommer dine arme små

Her kommer dine arme små,
o Jesus, i din stall å gå.
Opplys enhver i sjel og sinn
å finne veien til deg inn.

 Vi løper deg med sang imot
og kysser støvet for din for,
å salig stund, å søte natt
da du ble født , vår sjeleskatt!

 Velkommen fra din himmelsal
til denne verdens tåredal,
hvor man deg intet annet bød
en stall og krybbe, kors og død!

 Men, jesus, hvordan går det til
at dog så få bentenke vil
den store, store kjærlighet
som drog deg til vår jammer ned.

 Å, drag oss ganske til deg hen,
du store, milde sjelevenn,
så vi i troen favner deg
og følger på din himmelvei!

La verden ei med all sin makt
oss vende bort fra dåpens pakt,
men gi at all vår lengsel må
til deg, til deg alene stå!

 Så skal det skje at vi engang
blandt alle helgners frydesang
I himlens glade paradis
skal prise deg på englevis.

 Her står vi nå i flokk og rad
om deg, vårt skjønne hjerteblad.
Å hjelp, at vi og alle må
I himmelen for din trone stå!

 Tekst: H.A. Brorson

En stjerne skinner i natt

Salmen En stjerne skinner i natt kommer til å skinne lenge, kanskje helt til den store morgenstjernen kommer igjen.

Stjernen over Betlehem som ifølge Bibelen ble sett af de tre vise menn. (Illustration: Colourbox)

Kilde:  http://videnskab.dk/sporg-videnskaben/hvad-sa-de-tre-vise-maend-glimte-over-betlehem

En stjerne skinner i natt er en ny, moderne julemelodi og juletekst som har truffet stemninger og lengsler i vår egen tid fra barn til voksne. Teksten er preget av poetiske, antydende ord som forutsetter at vi kjenner juleevangeliet. Sangen gir muligheter til å forklare hva ordene betyr ut fra Bibelen i barnehager, skoler Guds hus og hjem.

Melodien og teksten ble til på en interessant måte. Tore W. Aas (f. 1949) som var leder for koret Oslo Gospel Choir skulle gi ut en juleplate.  Han manglet en sang til en CD-juleplate.

 Det var tidlig om morgen 17. mai for vel 17 år siden. Musikeren Aas lekte med tangentene på pianoet med sine gospelpregede fingre. Plutselig hører han en melodi. Han har aldri hørt den før. Han vet ikke hvor han får melodien fra. Han spiller, og melodien kommer bare av seg selv. Etter fire-fem minutter er melodien fiks ferdig. Uten plan. Uten anstrengelse. Ellers må musikeren Aas slite og streve lenge for å få en ny melodi på plass. Den beskjedne musikeren innrømmer at melodien er riktig vakker. Nå haster det å få en tekst som passer til den nye melodien.

Aas lar telefonen kime hos dikterpresten Eyvind Skeie den samme morgenen 17. mai. Teksten må Aas ha før koret skal gå inn i studiet og synge videre på juleplata neste morgen. Den nasjonalstemte Skeie prøver å komme i julestemning. Plenen utenfor huset er grønn. Han tvinger seg til å tenke på en krybbe med gule strå 2000 år tilbake i tid, til timen da tiden sto stille og verden ble ny den hellige timen. En ide, en liten setning er i ferd med å ta form, – den hellige timen.

Han setter seg i bilen, og underveis faller han i tanker om en annen biltur, der han stoppet på en bensinstasjon, tok en kopp kaffe og møtte en familie på fem personer. Det minste barnet i familien minnet Skeie om julesangen En krybbe var vuggen.

Senere skjer dette. Skeie har alltid vært fascinert av de tre vise menn som bærer på en hellig lengsel. Presten gjør små notater. Verden var aldri helt forlatt. En stjerne skinner i natt.  Poeten har funnet motivet.

Mens han er vert for et selskap 17. mai i Oslo, kommer bevingede ord fra en julenatt i Betlehem dalende ned. Poeten smyger seg inn til datamaskinen og planter ordene i harddisken. Når flaggene er firt og fanfarene er stilnet, tikker en telefaks inn hos komponisten og kordirigenten Aas. Neste morgen møter han koret sitt med en ny melodi og en ny tekst til juleplata.

Er ikke dette et eksempel på at Den Hellige Ånd overskygger en komponist og en poet gjennom en prosess? Guds Ånd skaper tanker ut fra Bibelen i dag også.

Julesangen som ble til på 17. mai, vår frihetsdag, har dype røtter både i himmelen og på jord. Vi synger om igjen og om igjen:

Englene synger høyt i kor:

Synger om fred på jord!

Tre ganger brukes ordet fred. Denne freden kommer til oss gjennom en nyfødt kjærlighet og gjennom et barn, Guds Sønn og vår bror. Han har himmelen med til oss som drømmer om den fred som vi skal eie en gang.

Hvilke ord i Bibelen får den sangen oss til å tenke på?

Fred!

Jeg vil løfte fram disse ordene om fred:

For han (Jesus, i krybben og på korset) han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ef 2,14. 

Muren som skilte templet i Jerusalem, var det en halvannen meter bred mur mellom hedningenes forgård og det indre tempelområdet. Jesus rev ned muren som skilte mellom Gud og alle folkeslag, og han rev ned muren som skiller mellom Israels folk og oss hedningfolk. Jesus gjorde fiender til venner.

Forent i Jesus Kristus vokser det fram en nyfødt kjærlighet mellom deler av Israels folk og deler av andre folkeslag, en nytt fellesskap fylt med Guds fred.

Vi ser små spirer av det nye, forente folket.

Gud kaller oss sammen rundt et lite barn for å skape en ny framtid for barna i hele verden. Derfor driver vi også misjon i ulike folkeslag og sender ut misjonærer.

 

Trygve Omland

 

1.      søndag i advent  2014.30.11/2017.22.12.

 

Kilde: Bruaset, Oddgeir, Det var midt i julenatt, Genesis forlag, Oslo, 2000, 3. opplag.

 

En stjerne skinner i natt

Nå er den hellige time
vi står i stjerneskinn
og hører klokkene kime
nå ringes julen inn

Englene synger høyt i kor
synger om fred på vår jord
verden var aldri helt forlatt
en stjerne skinner i natt

En nyfødt kjærlighet sover
nå er guds himmel nær
vår lange vandring er over
stjernen har stanset her

Englene synger høyt i kor
synger om fred på vår jord
verden var aldri helt forlatt
en stjerne skinner i natt

Se himmlen ligger og hviler
på jordens gule strå
vi står rundt krybben og smiler
for vi er fremme nå

Her kan vi drømme om den fred
som vi skal eie en gang.
For dette barn har himlen med
og jorden fylles med sang.