Fredsglimt
Frost føder fagre krystaller
på hvit jord
på svart himmel
krystaller som
BLUNKER
BLINKER
BLUSSER
som blits i mørket
som lysende krystaller i kald vinterkulde
Glimt av FRED?
Trygve Omland
Lyngdal 16.01.1991/08.12.2014
Bildet er et utdrag fra forsiden på en ny utgivelse av Gustava Kiellands bok Erindringer fra mitt liv.
Ådne Fardal Klev har gitt ut en modernisert utgave på Sommerdalen Forlag i2013.
Hva skal jeg overraske barna med til jul i år?
Slik tenkte kanskje Gustava Kielland i Lyngdal prestegård før jul en gang i 1840-årene. Overraskelsen ble en ny julesang O jul med din glede. Opprinnelig tittel er O jul med din Glæde. Tipptippoldebarna til Gustava forteller om hvordan sangen ble til i Lyngdal. Tjenestepiken Tone kommer med en sang til en fengende melodi i marsjtakt. Hun hadde den med seg fra en dansefest. Gustava lytter og blir inspirert til å famle med fingrene på tangentene på pianoet. Hun finner tonen, og ordene kommer dalende ned av seg selv en sein førjulskveld.
Vi kjenner også en annen versjon om hvordan sangen ble til. Tjenestepiken Tone hørte melodien av Svenske-Stina på landhandelen, og Gustava ble påvirket av ordlyden i en svensk sang der de klappet og svingte seg.
En tredje versjon går ut på at sangen ble til på Finnøy der Gustava var prestekone før hun kom til Lyngdal.
De første 40 årene ble sangen brukt av familien Kielland. Siden har den fløyet fritt rundt i hele Norge, og sangen er oversatt til engelsk av John Sullivan Dwight (1812-1893)). O Jul med din glede blir også sunget i Japan. Sangen er oversatt til japansk av Ingrid Aske.
Sangen kan du nå høre i mange ulike versjoner på You Tube. Sangen er som en sanglek. Den brukes i barnehager, på bedehus, i gudstjenester, i mange hjem og på juletrefester.
På årets siste dag i 2009 leste vi i Farsunds Avis at Marit Haugstad i Lyngdal var på tråden til lokalavisen. Hun fortalte at de sang den fjerde strofen litt annerledes i hjemmet deres på Ånestad på Jæren. De sang: Om stormen den raser og sneen vi ser, men i Lyngdal synger vi: Om vinden den tuter og sneen den sner. På Jæren hadde de kanskje mer erfaring med rasende storm enn i Lyngdal, der vinden bare tuter, tenker jeg. På Jæren sang de: og vi ere muntre og glade, mens vi i Lyngdal sang: vi ere fromme og glade. Er de mer muntre på Jæren enn i Lyngdal, lurer jeg på? Sangen har i alle fall skapt mye glede og god stemning. Sangen knytter oss sammen på tvers av grenser mellom generasjonene. La oss synge alle strofene eller versene.
Trygve Omland
4.12.2014
O jul med din glede
O jul med din glede og barnlige lyst
vi ønsker deg alle velkommen;
vi hilser deg alle med jublende røst
titusinde gange velkommen!
Refreng:
Vi klapper i hendene,
vi synger og vi ler,
så gladerlig, så gladerlig.
Vi svinger oss i kretsen og neier,
og bukker.
I Østerlands vise, I tre vise menn,
vi vide hvorhen I vil drage;
thi vi ville også så gjerne derhen
og eder på reisen ledsage.
Refreng:
Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,
kom skynd deg og gi meg den annen,
så knytter vi kjærlighets hellige bånd
og lover at elske hinannen.
Refreng:
Om stormen den tuter og sneen vi ser
det kan oss dog slet ikke skade
thi våren og julen oss alltid er nær
blot vi ere fromme og glade
Refreng:
Når en gang vi samles i himlenes sal
og synger om jul med sin glede
vi takker og jubler i tusinde tal
for tronen i himlen at trede
Refreng:
Sangen er kopert fra http://www.julesanger.no/o_jul_med_din_glede_tekst.shtml
Kilde: http://www.nrk.no/lyd/historien_bak_na_vandrer_fra_hver_verdens_krok/FED5E3057D1C3A05/
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
Nå vandrer fra hver en verdens krok
Hvor og hvordan ble denne sangen til?
Slik skildrer Oddgeir Bruaset situasjonen i boka Det var midt i julenatt.
Inne på kontoret i et mursteinshus i Mus?egata i Stavanger sitter en prest bøyd over skrivebordet. Jonas Anton Dahl er navnet. Han retter ryggen og ser ut gjennom vinduet. Han ser Breiavatnet, byens smilende øye. Blikket beveger seg ned mot barndommens gate. Han faller i tanker. Han ser seg selv som smågutt komme trippende oppover brosteinsgata, med foreldre og besteforeldre høytidsfullt etter. Det er søndag formiddag, og de er på kirkeveg. Fra hvert et smug kommer de vandrende, gamle og unge, andektige, med salmebok i hånd ? lik et pilgrimstog. Han griper pennen og begynner å skrive. Nu vandrer fra hver en Verdens Krog.
Noen år senere satte sønnen Alf Fasmer Dahl en vakker tone til julediktet. Han var da sjømannsprest i Antwerpen ca 1905.
Jonas Dahl som har skrevet julesalmen om å vandre fra hver en verdens krok, hadde selv opplevd dramatiske dager som barn. Han var sønn av en handelsmann i Stavanger. Farens forretning gikk over ende. Sønnen Jonas måtte bære foreldrenes arvesølv til gullsmeden. Men det hjalp ikke mer enn til å holde sulten unna noen dager og uker. Han trengte noe å leve på.
Fattiggutten Jonas gikk i skoleklasse med forfatteren Alexander Kielland som hørte til en rik kjøpmannsslekt. Enten vi er rike eller fattige trenger vi noe annet enn penger til freidig å dø. Jonas var dristig nok til å ta opp igjen kontakten med sin gamle barnsdomsvenn, kirkefienden og ateisten Alexander Kielland. I minnetalen ved dikteren Kiellands begravelsen fortalte Jonas Dahl at Kiellands siste ønske hadde vært å bli bedt for. Sjukepleieren knelte ved senga, foldet hendene, og Aleksander Kielland sovnet stille in, skriver Oddgeir Bruaset.
Siste vers i julesalmen kan vi synger ved reisens slutt.
Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.
For snart ni år siden ble livet mitt brått endret. Etter en smertefull natt, kom jeg til lege og ble sendt med ambulanse til Kristiansand og siden Arendal sykehus. Jeg hadde fått hjerteinfarkt. I løpet av fire uker ble tre årer blokket. Hjertet var svekket, men blodet rant bedre. I kjølvannet av denne opplevelsen kom ordet om Guds fred til meg. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Fil 4,7. Guds fred i Jesus Messias er som skjold foran hjerte og hjelm over tankene. I takknemlighet kan jeg fremdeles synge:
Hvor deilig når tårnhøye bølger går
at alltid jeg trygt tør forlate meg på
den Gud i hvis omsorg fra barn jeg har stått.
Jeg vet ikke noe som gjør meg så godt.
Trygve Omland
3. desember 2013
Kilde: Oddgeir Bruaset, Det er midt i julenatt, Genesis forlag, 2000, 3. opplag.
Tekst: Jonas Dahl
Melodi: Alf Fasmer Dahl
Nå vandrer fra hver en verdens krok
i ånden frem, i ånden frem
et uoverskuelig pilgrimstog
mot Betlehem, mot Betlehem
Se barna går foran glad i flokk
så kvinner og menn, så kvinner og menn
Selv skjelvende gamle tar sin stokk
til krybben hen, til krybben hen
For alle har samme hjertetrang
til julens fred, til julens fred
Guds kirke i Norge ved våg og vang
følg med, følg med, følg med, følg med
Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.
Her kommer dine arme små
Hvilken julesang betyr noe spesielt for deg, spurte en meg.
Jeg satte meg ned for å tenke over det.
Så valgte jeg: Her kommer dine arme små. I ny utgave synger vi: Her kommer, Jesus, dine små.
Jeg ble minnet om denne sangen fordi det er en sterk fortelling om forfatteren til denne sangen. Biskop Hans Adolph Brorson fra Danmark skreiv sangen eller salmen i 1732.
En bonde i Danmark kom en dag på førjulsvinteren i 1732 på besøk til Brorson i bispegården. Bonden så seg rundt i de nydelige stuene med pene møbler. Spydig sa han til biskopen: Det er vel ikke vanskelig for hans høyærverdighet å skrive vers om kors og trengsel, – han vet visst ikke mye om det selv.
Biskopen svarte ikke. Han tok bonden i armen og førte han til et lite rom i bispegården som lå litt for seg selv. I dette rommet med jerngitter foran vinduene var Brorsons eldste sønn sperret inne. Da sønnen var i tolvårsalderen, ble han syk på sinnet. Noen ganger oppførte sønnen seg på en vill måte. Så lenge han levde, tok Brorson seg av denne sønnen selv. Hver dag var han oppe hos sønnen, selv om det ikke var mulig å føre en samtale med han.
På bakgrunn av noen triste fakta til om Brorsons liv kan vi forstå enda bedre salmene hans.
Brorson ble født i Randerup i Sør-Jylland i 1694 og døde i 1764. Da han var ti år, døde far hans. Brorson vokste opp i et fattig hjem. Lønnen strakk ikke til. De måtte låne, og de kom i gjeld.
Et sideblikk til Norge i dag gir oss noe å tenke på. Vi kaster mat som kunne mette en million mennesker, skrev en person på verdidebatt i Vårt Land.
Brorson giftet seg med sin kusine, Kathrine. De fikk ti sønner og tre døtre. Tre av sønnene var dødfødt, tre sønner og en datter døde som små. Altså 7 av 13 barn døde enten ufødt eller som små, og den eldste var syk på sinnet. Da Brorson var rundt 47 år, døde kona.
Biskop Brorson fikk nok selv bruk for å synge salmen. Her kommer, Jesus, dine små. Dine arme, fattige. små.
Brorson opplevde flere kriser, en religiøs krise og fiasko i teologistudiene.
Alt dette triste er ikke bakgrunnen for ?Her kommer dine arme små, siden han skreiv salmen i 1732.
Men Brorsons savn og sorg skjerper synet for motsetningene i salmene hans mellom smertefull sorg og skyhøyt håp.
Han skriver folkelig om vanlige folk.
Det er funnet 300 folkemelodier til Brorsons salmer. Han hentet bilder fra Bibelen og den danske naturen.
Rim og rytme, klang og kontrast preger salmene.
De arme, hjelpeløse, små barna i starten av salmen står i slutten av salmen for Guds trone i Guds himmelsal. De små kommer fram for den store trone hos Gud!
Vi synger at Jesus kommer fra sin himmelsal til fattige kår på jorden, til en stall og en krybbe, til i en verden full av tårer.
Jesus er malt i sterke ord fylt av håp: Han kommer med en søt natt, han er vår sjeleskatt, han er den store, store kjærlighet, han er den store, milde sjelevenn, han er vårt skjønne hjerteblad.
Jesus møter oss i lyrisk livskraft og poetisk prakt.
Da jeg hadde valgt denne salmen som spesielt viktig for meg, fikk min kone en sms-melding. Vi ble oppfordret til å be for en ung kvinne som hadde fått blodpropp i lungen.
I mange ulike situasjoner kjenner vi oss små og hjelpeløse. Da kan det være godt å synge til Jesus Kristus:
Velkommen fra din himmelsal
til denne verdens tåredal,
Trygve Omland
1. desember 2014
Her kommer dine arme små
Her kommer dine arme små,
o Jesus, i din stall å gå.
Opplys enhver i sjel og sinn
å finne veien til deg inn.
Vi løper deg med sang imot
og kysser støvet for din for,
å salig stund, å søte natt
da du ble født , vår sjeleskatt!
Velkommen fra din himmelsal
til denne verdens tåredal,
hvor man deg intet annet bød
en stall og krybbe, kors og død!
Men, jesus, hvordan går det til
at dog så få bentenke vil
den store, store kjærlighet
som drog deg til vår jammer ned.
Å, drag oss ganske til deg hen,
du store, milde sjelevenn,
så vi i troen favner deg
og følger på din himmelvei!
La verden ei med all sin makt
oss vende bort fra dåpens pakt,
men gi at all vår lengsel må
til deg, til deg alene stå!
Så skal det skje at vi engang
blandt alle helgners frydesang
I himlens glade paradis
skal prise deg på englevis.
Her står vi nå i flokk og rad
om deg, vårt skjønne hjerteblad.
Å hjelp, at vi og alle må
I himmelen for din trone stå!
Tekst: H.A. Brorson
