Salme som spor i snøen

I vinterferien 2017 var jeg så heldig at jeg fikk se ny snø legge seg over landskapet i Treungen. Snøen ble for meg et bilde på den rene rettferdigheten fra Skaperen av himmel og jord. Jeg løftet mine øyne mot fjellene. Fjellet foran meg var kledd i hvit bryllupskjole som skummet over busker og trær. Jeg tok et bilde gjennom hyttevinduet. Fjellet så jeg da i fire ruter som laget et kors, et minne om Han som renser fra all synd. Når jeg ser på bildet i dag, begynner jeg å tenke på salmen Den store, hvite flokk, å se, og bildet i Bibelen av  en skare Kledd i hvite kapper.

Tar vi Salmeboken og Bibelen med  i tankene våre når vi er på tur i Guds skaperverk, kan turen bli overfylt av takknemlighet.

 

Den store, hvite flokk, å se / som tusen berge full av sne / med skog omkring / av palmesving, / for tronen, – hvem er de? / Det er den helteskare som / av hin den store trengsel kom / og har seg todd i Lammets blod / til himlens helligdom. / Der holder de nu kirkegang / med uopphørlig jubelklang / i høye kor, / hvor Gud han bor / blant alle englers sang.

Tankene går også til Åp7,9 {Den store hvite skaren}.
Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene.

Lyngdal den 27. februar 2017

Trygve Omland
 

Sommer på Tenerife

Mens vi venter på våren, kan vi drømme oss inn i sommer på Tenerife i 2014.

Mandeltreets skjønnhet i Tenerife.


Bildene av Mandeltreet tok jeg på vei ned fra fjellet Teide i februar 2014.
I Forkynneren 12: 5 blir et blomstrende mandeltre
brukt som bilde på det at man blir hvithåret når man blir gammel.
Mandler har alltid vært regnet som en delikatesse, og Jakob lot mandler inngå i den gaven som han sendte med sønnene sine til Egypt da de skulle vende tilbake dit. (1Mo 43: 11)
Begrene på lampestaken i tabernaklet ble formet som slike blomster. (2Mo 25: 33, 34; 37: 19, 20)
Arons stav var også en gren av et mandeltre; på mirakuløst vis satte den knopper og frambrakte modne mandler i løpet av én natt som bevis for at Gud godkjente Aron som den som var salvet til øversteprest. ? 4Mo 17: 8.

Kilde: http://wol.jw.org/no/wol/d/r3/lp-n/1200000204

Lyngdal den 27. februar 2017.

Trygve Omland

Vitnesbyrd fra New York: Jesus Messias forandret livet.

Jeg forbereder en tale til Farsund bedehus torsdag 23. februar 2017. Temaet er Messianske jøder i New York. Mens jeg holdt på med dette, kom jeg over et vitnesbyrd i Misjonsbladet for Israel nr 4/2016.

 Moti Vaknin oppdaget at Det nye testamentet handlet om en jødisk Jesus, en mann som elsket folket og landet. Det var nytt for han.

Moti jobbet som Kosher-kontrollør på en restaurant i New York. Livet var penger, jenter, alkohol og festing. En dag kom en mann inn i restauranten og sa til han: Shalom. Kan jeg bruke toalettet?

Så spurte Moti han: Du som er kristen, skal ikke du egentlig hate jødene? Vi drepte Jesus ikke sant? Dere drepte ikke Jesus. Vi har alle drept Jesus …Moti, vi er alle syndere, sa mannen.

Han inviterte Moti med til en messiansk synagoge. En rabbiner gikk opp på talerstolen og sa: Velsign oss, Yeshua! Moti spurte sidemannen hvem denne Yeshua var. Jesus, sa han.

Seinere gikk Moti til en kjent rabbiner i New York og spurte han om profetiene om Messias i Bibelen. Rabbineren sa at han ikke måtte lese i Det nye testamente eller komme nær det.

Da Moti kom hjem, åpnet han Det nye testamente, og han ble forundret over det han leste. Dette var historien om en jødisk mann som levde for 2000 år siden, og han elsket folket og landet. Religiøse krefter prøvde å motbevise Jesus, men Jesus svarte med kjærlighet.

Da Motiu kom tilbake til Israel, ble han møtt med avvisning, hat og trusler. Hans egen familie sa at han ikke lenger var en del av det jødiske fellesskapet. Men Moti kunne ikke la være å fortelle om det han hadde oppdaget og opplevd.

Moti Vaknin ble en av grunnleggerne til One for Israel sammen med Eitan Bar. Se www.oneforisrael.org.

 

Utsikt fra Rockefeller Center i New York. Her er det behov for mange vitnesbyrd om Jesus Messias.

 

Da vi var med Israelsmisjonen i New York høsten 2015, møtte vi en mann som vitnet om Jesus gjennom organisasjonen Jews for Jesus Organisasjonen ble stiftet i 1973 i New York.

Mannen fortalte at før han møtte Jesus, var livet tomt og meningsløst. Han var nær ved å ta sitt eget liv. Men så forandret Jesus han. Han fikk et nytt liv, og han fikk en ny tjeneste for Jesus. Han vitnet for andre, og han ble med i Jew for Jesus.

Nå arbeider Jews for Jesus i 13 land og 55 byer, og minst 25 000 er med i arbeidet, har jeg lest.

Trygve Omland

22.02.2017 Lyngdal

Hans Majestet Kong Harald 80 år

Kong Harald sier i et intervju:

Det er makt i de foldede hender.

Vi ønsker Herrens velsignelse over kong Haralds 80 års dag og dagene som kommer.


Harald vigsles til konge i Nidarosdomen.

Jeg var i Oslo utenfor Oslo Domkirke da forlovelsen for kronprins Harald og Sonja ble kunngjort i 1968. Det var et historisk øyeblikk fylt med kjærlighet, verdighet og store forventinger og spenninger.

Jeg vil trekke fram et annet historisk øyeblikk da Kong Harald ble vigslet i Nidarosdomen 23. juni 1991. Kong Harald tok to steg fram, og biskop Finn Wagle la si hand på Kongens hode og ba:

Allmektige Gud se i nåde til ham som her kneler for ditt åsyn. Sign Kong Harald den femte, styrk ham i hans gjerning som Norges konge.

I et intervju med Per Øyvind Heradstveit offentliggjort i ei bok i 1996 sier Kongen at forbønn gir styrke. Sitat: Det gir en solid basis for den gjerning jeg skal utføre. Forbønn fra tusener bidrar til å sette tjenesten inn i en større sammenheng. Vi er satt inn i et større fellesskap. Det er kraft i de foldede hender. Det føles godt at menneskene ber for selve kongegjerningen. Sitat slutt.

Kilde.

Forfatter: Heradstveit, Per Øyvind, boktittel: Kong HARALD Monarkiet i medvind og motvind, Bilderedaktør: Arne Knudsen, Lunde Forlag Oslo 1996.

Bildet fotograferte jeg av fra denne boka side 176, NTB, Bjørn Sigurdsøn.

Trygve Omland

Lyngdal 21.02.2017.

Transport i Lyngdal før i tida.

Transport ved Vintland og Vintland

Brødrene Karl Vintland (f.1906) og Torleiv Vintland (f.1908) var aktive innen transport med drosje og godstransport, og de startet egen transportforretning.

Rundt 1930 var det flere bileiere i Lyngdal. Tallet på passasjerer og mengden gods økte sterkt. Etter 1931 ble det godstransport for Torleiv og drosje for Karl. Drosjen til Karl var stasjonert hjemme på Rom. I 1962 ble en ny rutebilstasjon på Bergesletta åpnet. Drosjesentralen fikk tilholdssted ved Lyngbygget. Handelsparken på Rom blir nå knutepunktet for rutebiltrafikk.

 

Bildet: Min far, Andreas Omland, til venstre og Torleif Vintland til høyre. Bak den kjempestore rota skimter vi en lastebil som jeg regner med tilhører Torleif. Det ser ut til at de skal transportere bort rota fra bureisningsbruket til Vintland på brn 4 Østre Rom. Bildet er kanskje tatt i siste halvdel av 1930-åene. Rota ligger vel nær området der det nye helsehuset skal bygges på Rom.

Karl fikk en spennende utfordring som drosjesjåfør i 1950 da Magnus Nenningsland (f.1898) skulle gifte seg med Agnes Marie Reinertsen (f.1899) fra Lundevågen i Farsund. De skulle bo på gården Nenningsland som Magnus overtok i 1949. Veien opp til deres Soria Moria minnet lite om en highway i Amerika. Jeg var som 6 år gammel gutt med bestefar, Reinert Rom, og noen til for å sprenge bort stein i veien før nedkjøringa til den første broa. Steinen eller fjellet hindret Karl fra å kjøre ekteparet som nygifte i drosje til Nenningsland. Da hullet i steinen var fylt med dynamitt, ble det ropt varsko her og vi løp av sted. Det ble et skikkelig smell til ære for Maria og Magnus. De skulle nå bo og arbeide sammen uten innlagt vann og strøm og med en smal, bakkete vei til dalen. Men til bryllupet fikk de en fornyet veistubb som åpnet muligheten for å bli kjørt i drosje. Veien passet likevel best for hester og apostlenes hester.

Jeg vet ikke om Torleiv Vintland kjørte til Nenningsland og Birkestøl med lastebil. Men jeg vet at onkel Torleif Rom gjorde det med stor presisjon og hjulene helt ytterst i veikantene. Veien er som en berg- og dalbane, ja, som selve livet. Den private veien fra Høyland, som nå har bom, er også brukt til å flytte fra heiegårdene. Med økende alder søkte heiebøndene til bedre veier på Romssletta og i Romsleiren. Standarden på veiene styrer mye mer av livet enn vi tenker til daglig. Brødrene Vintland styrte bilene sine på mange slags veier til glede for mange. De var gode sjåfører.

Kilde:

 Danielsen, S., Lyngdal i bilder i det 20. århundre Bind II, utgitt av Lyngdal historielag, 2005

Lian, Oddleif, Lyngdal 111 Gard og folk, Lyngdal 1986.

Trygve Omland

18.02.2017.Lyngdal

Skolelaget samler mange

De kristne skolelagene samler mange elever til møte med Jesus Kristus. Nytt fra Laget i sør 8.02.2017 kom med gode nyheter. 

Nytt lag på Flekkerøya
Det er et nytt fantastisk Lag på Flekkerøya. Det er 9 stykker med i styret og det tar helt av når de planlegger. Her er det engasjement og humør som du skal lete lenge etter. På første møtet kom 2/3 av alle elevene på ungdomsskolen og det var en stor opplevelse.

Ledertrening på Sinnes
Vi har hatt ledertrening på den lille ungdomsskolen på Sinnes hvor vi leide med oss funbattleutstyret. Her ble samtlige elever på ungdomsskolen med på opplegget – og vi storkoste oss sammen! 

Kjempestor kake til 90 års feiring i 2014 for Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag.

 

Jeg kjenner på stor glede når jeg leser dette. Tankene går tilbake til da jeg var skoleungdomsprest 1.08.1972-31.12.1977.

13-14.01.1973. Vi var 725 samlet til lagsmønstring i Misjonshallen i Stavanger. Om søndag gikk 80 lagsfolk i tog 1700 m til kirken for å vise at søndag er kirkedag.

Trygve Omland

Lyngdal 18.02.2017

Espen Haugeland på Veterantreff i Mandal

Espen Haugeland ble tildelt Krigskorset med sverd for en heltedåd i Afghanistan i 2004. Krigskorset med sverd ble overrakt av Hans Majestet Kongen under markeringen av Frigjørings- og Veterandagen på Akershus festning 8. mai i 2016.

 

Hans Majestet Kong Harald overrekker Krigskorset til Espen Haugeland.

 

Haugelands innsats reddet sannsynligvis et stort antall sivile liv. Han viste personlig mot og tapperhet langt utover det som kan forventes. I begrunnelsen beskrives dette som heltedåd uten sidestykke, hvor offervilje og mot fremstår som enestående, sier Eystein Kvarving, oberstløytnant og pressetalsmann for forsvarssjefen, til VG, gjengitt i Lyngdals Avis 11.03.2016.

 

Espen Haugeland etter foredraget for veteraner i låven i Mandal.

 

Onsdag 15. februar 2017 fortalte Haugeland i en liten låve i Mandal om sine dramatiske opplevelser i Afghanistan. Vi var 16 personer samlet til veterantreff for avdeling Mandal og Lister.  

 

To barn fra Afghanistan som Espen viste fram, inspirerer oss til å arbeide for rettferdig fred og forsoning.

Haugeland satte fokus på barns betydning. I begynnelsen av foredraget viste han bilder av barn som flokket seg sammen i ei gate. Det var et signal om at her var det relativt trygt å være. Hvis foreldre oppdaget at noe farlig kunne skje, kalte de barna bort fra gata og inn i hus som ga større trygghet.  Det siste bildet som Haugeland viste var av to barn som lyste opp og ga litt håp for framtida.

Veterantreffet begynte med at vi reiste oss og var i stillhet ett minutt til ære og støtte for veteraner som var døde det siste året eller ikke hadde det greit. Det viser at samhold og støtte er viktig i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO).

Haugland fortalte at de norske soldatene var godt likt i Kabul i Afghanistan. De pratet med de innfødte og la vekt på å ha god kontakt. De hadde høy moral og var godt motivert.

Haugeland fortalte levende og ydmykt om hvordan han tok beslutningen om å uskadeliggjøre en selvmordsbomber. Natta før den dramatiske hendelsen sov Espen lite. Han tenkte da igjennom hva som kunne skje og hvordan de skulle takle utfordringene. Han måtte ta en avgjørelse der og da ut fra det oppdraget som de hadde fått. Haugeland hindret selvmordsbomberen i å utløse bomben som var ferdig rigget til å bli utløst. De klarte også i å uskadeliggjøre et sted hvor fienden laget bomber. Vi aner at dette var en operasjon med stor risiko. Men det ble ingen tap av menneskeliv. Espen Haugeland fortjener all ros og ære for sin innsats i Afghanistan. Han er en dyktig foredragsholder og forteller. Jeg viser til bred omtale i VG og Lyngdals Avis om tildelingen av Krigskorset.

Trygve Omland, Lyngdal 17.02.2017.

Veteran etter tjeneste i NORBATT  11 i Libanon for FN i 1983.

Oppmåling og mimring

 
I dag 16.02.2017 var jeg på oppmålingsforretning fordi gården vår er nabo til et jordstykke som Odd Norman Roland eier. Odd er rundt 90 år, han bor i Farsund, han kjører bil, og i dag skulle han kaste kvister som han har i bilen. Oppmåling kan føre med seg mye annet. Odd har mye å fortelle om livet på Rom, da han vokste opp her.
 

Odd Norman Roland foran og jeg bak. Vi står ved steingjerdet mellom gårdene våre nær Litleåna.

Vi fikk mulighet til å mimre litt om tida da Odd vokste opp på Rom. Han var mye sammen med min onkel, Robert Rom, som ble født 1926. Odd koser seg når han forteller om Rom før i tida. En dag fant vi 20 egg som hønsene hadde lagt fra seg under låven til dine besteforeldre, sa Odd. Eggene ble ikke til glede for noen, for de var råtne. Skalk fra brød som min mormor, Olene Rom, serverte, ble derimot til stor glede. Odd kunne nesten enda kjenne den gode smaken av skalken med mye smør på. Han forteller at de prøvde å lede fisk inn i ei felle i Litleåna ved å legge stein som ei renne. Men alle likte ikke at vi fant på slike ting.
 
Han bekreftet at mine besteforeldre på Rom hadde skysstasjon, da hester var i bruk som transportmiddel langs hovedveiene.
Han pekte på stua mot vest i det gamle huset på Rom, grnr 156 brnr1. Der holdt Tomine seg stort sett inne, sa Odd. Jeg føyde til at hun hadde visst vært i Mandal en gang, og hun plukket bær i skogen. Selv om hun ikke hadde vært på reise langt av sted, ble hun ble 93 år. Hun døde i 1950.
 
Da vi sto ved steingjerdet mellom gårdene våre, fortalte jeg om en gang jeg bakket en hest med kjerre inn i ei hesje vi holdt på å lage. I stedet for å jage hesten framover, jaget jeg den bakover. Jeg ble nok redd og oppjaget. En annen gang seig en hest jeg kjørte ned til vomma i et vannrikt jorde som lå på høyde med Litleåna. Jo mer hesten sparket fra, jo mer seig han ned i den blaute jorda. Da var det godt å få hjelp fra en nabo som kunne mer om hvordan vi skal samarbeide med hester enn jeg kunne.
Oppmåling av grenser rundt et jordstykke kan brukes til å mimre uten grenser. Gamle grenser mellom små gårdsbruk på Rom forsvinner stadig mer. Men de mange gode minnene fra hverdager med slit, svette og smil på gårdene, må ikke graves ned under asfalt, betong og handel.
 
Odd Norman Roland foran og jeg bak står nær Litleåna og steingjordet som er grensen mellom gårdene våre.
 
Bilde og tekst: Trygve Omland, Rom 16.02.2017.

Hvordan gjøre andre store?

Kunsten å gjøre andre store

Er det frykten i oss som snakker når vi tror vi blir større ved å gjøre andre små? Er det menneskers storhet vi er redde for? spør Eva Dønnestad. Kristiansand-bosatte Eva Dønnestad (51), kommunikasjonsleder i RVTS Sør, har skrevet denne teksten i lokalkultur Fædrelandsvennen. January 5, 2017January 15, 2017 Blogger.

Jeg legger ut denne teksten av Eva Dønnestad fordi den er full av visdom, klokskap og skjønnhet.

Sitat: Den som leter etter feil i andre, finner feil. Mennesket er feilbarlig. Den som leter etter goder, kan finne noe som kan utvide hjertet. Noe som kan styrke relasjonen, gjøre rommet lettere å puste i og dagene lettere å stige inn i.

Vi ser en liten flik av et menneskeliv. Ut fra det lille vi ser, begynner vi noen ganger å mene, plassere og kategorisere. Men et menneske er alltid noe mer. Enn det de sier. Hva ønsker du å lyse opp i dem du møter? Hva ønsker du å forstørre eller se mer av? Fryden eller feilene? Om vi lyser opp andres evne til å overleve, kan vi bli overrasket over styrken de bærer. Om vi lar andres lys skinne, kan det falle lys inn i de mørke krokene våre.

Å gjøre andre store. Å være slik at andre føler seg vel. Hvor ble det av den kunsten? Et blikk kan reise et menneske opp, på samme måte som en blikk kan kjøre et menneske ned i kne. Hvorfor bruker vi ikke mer energi på å oppdage det beste i vår neste? Tenk på alle anledninger der munnen er lukket, rausheten er sendt på dør og forbeholdet kveler den storheten vi kunne vært
med å forstørre i andre? Som ville gjort dem glade. Gitt dem styrke.

Tenk om vi mente mindre og brydde oss mer om hverandre? Klarte å bli hos den andre til frykten forsvant og støvet begynte å glitre. Til de orket å dele gledene innenfor sorgen og sorgene innenfor gleden. Det er hvert enkelt menneskemøte vi viser hvem vi er og hvem vi lar den andre få være sammen med oss.

Vi ser en liten flik av hva et menneske er og gjør. Og jeg undres over at vi ikke ved flere anledninger inviterer større deler av et menneskelivs høyde, dybde og bredde komme fram. Hvorfor blir vi blinde for andres storhet. Den som av og til gjør det umulige mulig. Vi snakker mye om å tåle andres smerte, vi må kanskje også begynne å tåle andres glede og til og med dele den.

Er det frykten som snakker når vi tror vi blir store ved å gjøre andre små? Er det menneskets storhet vi er redde for? Den som leter etter feil hos andre, finner feil. For mennesker er feilbarlige. Det som leter etter noe godt, kan finne noe som utvider hjertet, gjør rommet lettere å puste i og dagen lettere å stige inn i.

Det er vel få som med vitende og vilje vil gjøre andre små, vi er bare så redde for å forsvinne selv. Om vi lar andre få komme fram som den de ønsker å være, begynner de å dele. Men om vi ikke blir tatt i mot, slutter vi å dele. For det er sårbart å gi.

Om du kommer meg i møte og etterspør noe av det jeg har funnet til nå i livet, deler jeg gjerne. Kanskje vi skulle slutte å ha så mange meninger om hverandre og heller søke mening sammen? Vi er ofte flere ting på samme tid. ?Jeg gir deg ikke de mest smertefulle og nedverdigende sannhetene om livet mitt om du ikke samtidig ser hvor sterk og vakker jeg er.? Cathrin var rundt 20 år og hadde flere selvmordsforsøk bak seg, da hun gav meg denne setningen som har gravert seg inn i sjelen min.

Vi er sårbare og sterke. Feilbarlige og fabelaktige. Glade og triste. Noen ganger fyller sorgen eller frykten nesten hele kroppen. Andre dager blir vi glade fordi vi nyter natur eller kunst. Eller et menneske henter fram noe fint i oss som vi ikke har oppdaget selv. Det ligner et under.

Det finnes et sted i oss der vi kan gjenkjenne og glede oss over storheten i hverandre. Vi møtes der. Sitat slutt.

Valg av tekst ved Trygve Omland, Lyngdal 15.02.2017.

Mammas Bibel

Sist søndag, den 12.02.2017, var det Såmannssøndag. Jeg begynte da å tenke på min mors bibel, jeg fant den fram fra bokhylla, og jeg bladde i den.

Mammas Bibel. Mamma hette Thorhild Rom før hun giftet seg i 1940. Da fikk hun navnet Omland.

Mange steder i den gamle bibelen som var fra 1937, hadde hun skrevet dato og stikkord ved forskjellige bibelvers.  Jeg så noen ganger sammenhenger mellom vanskelige situasjoner og bibelvers. Utenfor Salme 121 hadde hun skrevet: Dette las mi før Andreas reiste for siste gang på sykehuset fra hjemmet på Rom. 2.oktober 1970. Pappa døde 5. oktober 1970.  Etter siste vers i salmen har mamma skrevet: Herren gav Herren tok Herrens navn ver lovet. Begynnelsen og slutten på salmen er slik: En sang ved festreisene.

 Jeg løfter mine øyne mot fjellene.

 Hvor skal min hjelp komme fra?

Min hjelp kommer fra Herren,

 himmelens og jordens skaper.

Herren skal bevare deg fra alt ondt.

 Han skal bevare ditt liv.

Herren skal bevare din utgang og din inngang

 fra nå og til evig tid.

På gravstøtta til mine foreldre står det skrevet i stein:

Min hjelp kommer fra Herren.

Dette er såkorn, dette er Guds ord. Måtte det falle i god jord. Da kan det bli til mat og liv for mange.

I går leste vi: En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.

Bak i mammas bibel har hun skrevet ei lang liste med navn sammen med denne bønnen: La oss bli i himmelen sammen vi som var det her på jord.

I gamle bibler kan det ligge mange såkorn som kan spire og skape mat til nytt liv. Lykke til på skattejakt i Guds ord. Mange vitnesbyrd lever enda i bibler etter de som er døde. Det synger vi om i sangen:

Ingen bok er meg så kjær, som min moders bibel er,
hennes tårer, hennes merker går ei ut.
Den er slitt og gammel nu, men jeg kommer godt i hu,
da hun tok meg på sitt fang og ba til Gud.
REF: Gamle bok, kjære bok, du meg minner om det dyrebare blod.
Mere kjær fra år til år du meg bliver når jeg går, på den trange vei som opp til himmelen når
.

Trygve Omland

Lyngdal 13.02.2017.

For tre dager siden, den 11.02.2017, var det 99 år siden mamma ble født, og 17.03.2017 blir det 10 år siden hun døde.