Lyngdal skolehistorie 1841-1966.

Lyngdal skolehistorie 1841-1966.

Brukergruppa ved Å barneskole har foreslått å rive Å barneskole for å bygge en helt ny. De får neppe viljen sin. Les grundig reportasje i Lyngdals Avis 13.10.2018 ved Linn Emilie Kalleberg Mydland og Lars Rekaa.

Jeg mener: Behovet for nytt skolebygg på Å rykker stadig nærmere. Vi trenger nye, moderne skolebygg både for barn og ungdom på Rom. Behovet blir synlig hvis vi ser på alle nye hus som spretter opp i Hagekleiva, på Romsåsen og på andre steder i området  Å krets. Når firefeltsvei er på plass, kan det bli enda mer bygging av boliger som ikke ligger langt fra et stort veikrysset i nærheten av Å skolekrets. 

På denne bakgrunnen kan det være av interesse å se litt på Lyngdal skolehistorie fram til sentraliseringen av skoler i 1960-årene.

Hvordan vil Å barneskole se ut i framtida?

Onsdag 21. september 2016 hadde Å barneskole 50 års jubileum for ny skole som ble tatt i bruk i 1966. Vi kunne samtidig feire 175 års jubileum for vedtak om å bygge det første skolehuset i Lyngdal kommune. Det er bygningen som i dag inneholder Lyngdal Misjonsmuseum i Klokkergården Bygdetun.

Skolehistorie i Lyngdal 1841-1966.

Jeg vil her peke på noen viktige punkter i skolehistorien fra 1841 til 1966. Det første skolehus i Aa sogn og i Lyngdal ble bygd nær kirken. Skolen skulle betjenes av klokkeren. Det ble vedtatt å bygge skole i 1841 mens Gabriel Kielland var sokneprest. Enkelte ville bygge skolen i Alleen, men Klokkergården skole ble bygd ved kirken, antagelig etter press fra soknepresten. (Se boka 250 år med skole s 18-19).

Da det første skolestyret startet i 1890, var det i Aa sogn allerede bygd seks skolehus. I 1892 ble det 18 kretser med offisielle navn. Aa krets omfattet alt innen området Herdalen-Møskeland og nåværende Alleen. Fra 1909 til 1963 var Austad sogn, Aa sogn og Kvås sogn i samsvar med de tre kommunene. Skolestyret vedtok med sju mot to stemmer i 1923 at et nytt skolehus skulle bygges på Aa uten å endre kretsgrensene. Før vedtaket hadde det foregått en debatt i tre år som var preget av drakamp mellom flere områder om hvor tyngdepunktet i kommunen bør ligge. Områdene var Rom, Alleen og Agnesfest-Skomrak-Rosfjord. Aa nye skole sto ferdig i 1925. Samtidig ble skoletiden utvidet til 18 og 15 uker. I 1930-årene ble det en ny strid. Det ble mange elever ved både Å og Rosfjord skoler.

Reglene for klassedeling førte til flere klasser og lenger skoletid for hver klasse. Det ble da aktuelt med nybygg, og spørsmålet om kretsregulering og sammenslåingen måtte igjen diskuteres. Da krigen kom den 9. april i 1940, var det ikke vedtatt noe. Saken ble lagt bort til etter krigen.

Først til skoleåret i 1954/55 sto Berge skole ferdig for det regulerte området på Berge. Saksbehandling tok svært lang tid, og uenigheten var stor. Å krets fikk beholde sin skole. Fra Å krets kom det skriv fra 218 stemmeberettigede som protesterte mot å flytte skolen. (Se i 250 år med skole s. 63-69).

Da jeg gikk på skolen i 1950-årene, var jeg ett år i huset til Gauksås med fru Voll som lærer. Jeg hadde William Kleivan (1925-1955) som lærer de to første årene, og Thorvald Haugland (1923-1969) i stor-skolen. Turid Vegge hadde jeg som lærer i frivillige timer i engelsk utenom skoletiden det sjuende året. Vi hadde ikke turer langt av sted. Vi dro til Steinbergåsen for å samle ulike blomster, og vi dro til Høyland på skitur for å renne i bakkene der.

Å krets hadde sin skole på Nygård (Å skole) inntil sentraliseringen ble gjennomført i 1966, og ny skole ved Steinbergåsen ble tatt i bruk. Å skole hadde som regel flest elever i sognet fra 1890-1954. Da kretsreguleringen trådde i kraft i 1954, var det 115 elever i gamle Å krets. Fra 1954 økte elevtallet raskt fra 57 til 117 i 1965/66. Skolen før 1966 manglet stadig klasserom. Derfor måtte skolen leie rom til klasser i private hus. Klasser ble sendt ned til Tingtun. Verst var det under krigen da tyskerne tok skolen.

Behovet for nytt skolebygg på Å rykker stadig nærmere. Vi trenger nye, moderne skolebygg både for barn og ungdom på Rom. Behovet blir synlig hvis vi ser på alle nye hus som spretter opp i Hagekleiva, på Romsåsen og på andre steder i området i Å krets.

Kilder:

Røksland, Lars, 250 år med skole Austad Lyngdal Kvås, Lyngdal kommune 1989.

Fardal Klev, Ådne, Den gamle skolestova, Lyngdals Avis 3.07.2014.

Mydland, Linn Emilie Kalleberg, Lyngdals Avis 13.10.2018.

Rekaa, Lars, Lyngdals Avis 13.10.2018.

Lyngdal 30. oktober 2018.

Trygve Omland

Stå opp mot de som hater jødene.

Barn og ungdommer i USA og alle andre land trenger forbilder som våger å stå opp mot de som hater jøder. Vi hører et rop et menneskeverd, likeverd, rettferdighet og kjærlighet.

 

Bildet tok jeg i United States HOLOCAUST Memoriel Museum i Washington høsten 2015.

 

Hat mot jøder fortsetter. En hvit mann stormet lørdag 27.10.2018 inn i den jødiske synagogen i den amerikanske byen Pittsburgh og ropte : Alle jøder må død. Med våpen i hånd drepte han elleve mennesker og såret i tillegg seks. Mordene ble utført under en navnseremoni for en baby på jødenes helligdag, sabbaten.

Snart er det 80 år siden Krystallnatten, da den nazistiske regjeringen i Tyskland i 1938 satte igang et massivt angrep på jøder og jødisk eiendom. Rundt 1500 synagoger og mange tusen butikker som jøder eide, ble skadet eller ødelagt.

Høsten 2015 besøkte jeg United States HOLOCAUST Memoriel Museum i Washington. Jeg måtte finne tilbake til  bloggen jeg skreiv etter dette besøket. Se Reiser i opplevelse/Reiser i USA   

Lyngdal 29. oktober 2018.

Trygve Omland

 

Klokkergården Bygdetun kimer til folkefest.

Jeg er nettopp kommet hjem fra Klokkergården Bygdetun.  Det var høstmarked i regi av Lyngdal Husflidslag. Folk strømmet ut og inn i de mange rommene som huset utstillinger og salg. I mitt gamle skolerom spiste vi god risgrøt. Vi har ikke lagt ut puter på stolene her, sa en kvinne, så folk ikke blir sittende for lenge.

Trygve Haugeland  var i sin tid opptatt av å ta vare på gamle ting som f. eks. en flettet ryggkurv. Vi kunne gjerne bruke en gammel gjødselkjeller til å samle ting i, sa Haugeland en gang. Nå er mange kulturgjenstander tatt bedre vare på.

Klokkergården Bygdetunet har blitt et levende museum om misjon, håndarbeid, smiekunst, brukskunst og tradisjonsmat, en møteplass for alle som er interessert i våre historiske røtter.

På denne bakgrunnen undres jeg over at  Lyngdal Landbruksmuseum ikke blir trukket inn i varmen. Fikk ikke ildsjelene bak dette store, innholdsrike museet en kulturpris? Når skal Lyngdal kommune ta denne kulturprisen på alvor? Skal både Lyngdalskua og landbruksmuseet gjemmes bort i glemselens hav? 

Besøket på Klokkergården Bygdetun motiverte meg til å mimre om å gripe sjansen når den er der.  

 

Høst inn farger før bladene faller.

 

Smi mens jernet er varmt.

 

Grip dagen før mørket tar deg. 

 

Høst inn før stormen slår til.

Carpe diem.

 

Lyngdal 27. oktober 2018

Trygve Omland.

Berge kirke i Lyngdal.

Siden det nye helsehuset med adresse Bergesletta er i ferd med å bygges, kan er det være aktuelt å nevne at det kan ha vært en kirke på Berge. Lyngdal helsehus har historiske røtter blant annet i den kristne tro og i kirkene i Norge i ca. 1000 år.

Mange gamle kirker i Norge er enda synlige og i bruk. I tillegg finnes det rester av og opplysninger om byggemåter til flere kirker. I skriftlige kilder er det før 1350 nevnt 17 kirker eller kirkesogn i Vest-Agder.

Det finnes også enkelte tvilstilfeller.
På Berge gård i Lyngdal er det nevnt en kirkegård i brev fra 1388 og 1465. Det kan ha vært en privat kirke her som hørte til storgården på Berge. I 1388 lå soknekirka på Å. Det kan tenkes at kirka på Berge da var borte, men at det var en kirkegård igjen. En annen mulighet er at det bare har vært en kirkegård her, ikke kirke. En kirkegård kan være et steder der folk kom sammen for å inngå avtaler og kontrakter. På 1300- og 1400-tallet kunne kirkegården også fungere som et sted for rettssaker. Tradisjonen om en kirke på stedet er sterk. Stedsnavnene Kjørkegardsågeren og Kjørkeleet kan støtte opp om tradisjonen. Det har gått sagn om et kloster på Berge før i tida. I middelalderen kan det ha vært en mindre klosterkirke på en gård. Vi står igjen med noen spørsmål som ikke innbyr til skråsikre svar.

Kilder: 
Sigurd Eikeland, LYNGDAL Fra istid til nåtid, s. 61-62, Rosfjord 1981.
Oddleif Lian, Lyngdal II Midtre del GARD OG FOLK, s. 530, Lyngdal kommune 1984
Torbjørn Låg, Agder historie 800-1350, s. 390, Kristiansand 1999, Agder Historielag. 
Målfrid Otterbeck, Lyngdal kirke 150 år, s. 23, Lyngdal Menighetsråd 1998.

Lyngdal 25. Oktober 2018.
Trygve Omland.

 

Bildet Lyngdal kirke tok jeg 6. august 2018.

Lyngdal 25. oktober 2018.

Trygve Omland.

Om Forunderlig Barmhjertighet i Lyngdal Frikirke.

Onsdag 24. oktober 2018 hadde jeg ord for dagen i Lyngdal Frikirke. Jeg tenker: Hva skal jeg dele i løpet av få minutter midt på dagen som er midt i blinken for våre behov?

Jeg landet på tittelen til ei bok som kommer ut i høst: Forunderlig barmhjertighet. Forfatteren er biskop Ole Christian Kvarme. Jeg møtte han første gang som student i Oslo kristelige Studentlag og siden i Jerusalem da han var utsending for Den Norske Israelsmisjon. Etter et langt liv i Herrens tjeneste skriver han om den forunderlige nåden.

En uttalelse fra ateisten og gudsfornekteren Richard Dawkins utfordret Kvarme. Ateisten sa at vi trenger ikke begrepet nåde. Kvarme oppdaget igjen at ordene Herren er en barmhjertig og nådig Gud, går som en sang gjennom Bibelen. Gud er barmhjertig når han lider med oss i vår nød og frelser oss gjennom Jesu lidelse, liv, død og oppstandelse. Han viser sin nåde mot oss når han gir oss frelse og evig liv som en ufortjent gave, gratis på grunn av hans godhet.  Vår oppgave er å vende om til Herren og ta imot hans gratisgave. Hver den som tror på Jesus og tar imot Gud nåde skal ikke gå fortapt, leser vi i den lille bibel i Joh. 3,16.

Apostelen Paulus er et eksempel på hva Guds forunderlige barmhjertig kan føre til. Han skreiv i et brev til Timoteus:

 12 Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten, 13 jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold. Men han var barmhjertig mot meg, for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde. 14 Og vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus. 15 Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.1. Tim 12-14.

Bildet har jeg tatt i Lyngdal Frikirke.

Vi skal ta med et eksempel fra vår tid som viser hvordan Guds forunderlige barmhjertighet virker.

Kvinnen Fatima er 20 år, hun er vokst opp i Saudi-Arabia, et land som er i nyhetsbildet nå på grunn av det motsatte av barmhjertighet. Da hun var 16 år bestemte hun seg for å ta avstand fra Islam på grunn av farens fysiske og psykiske overgrep mot hennes mor, henne selv og søsteren.

Hun sier i informasjonsbladet MEDIEMISJON nr. 3 2018:

Jesus viste seg for meg, og han sa: Hvis du virkelig søker sannheten, legg da dine hender i mine. Jeg strakte ut hendene mine mot hans. Han tok imot dem, og jeg våknet opp med et nytt håp! Jeg lastet ned Bibelen på telefonen og begynte å lese. Siden var jeg stadig på jakt etter kristen litteratur, sa Fatima.

La oss takke og be: Barmhjertige, nådige Gud, vi takker deg for at du har vist oss tillit og satt oss i tjeneste. Takk for at din nåde kan omskape ubarmhjertige mennesker som forfølger kristne, og takk for at du gir nytt liv og nytt håp til forfulgte kvinner fra Saudi-Arabia.

Herre Jesus Kristus, takk for din forunderlige barmhjertighet. Jeg legger mitt liv i dine barmhjertige hender. Herre, frels meg du, så blir jeg frelst.

Amen

Lyngdal 24.10.2018

Trygve Omland

Alf og Hilde Halvorsen reiser til Mali igjen.

Alf og Hilde Halvorsen reiser igjen ut som misjonærer til Mali for en kort periode onsdag 24. oktober 2018. I helgen 19.-21. okt. var de med på week-end på Kvinatun ungdomssenter i regi av Lyngdal bedehusforsamling. På møtet søndag ba en stor gruppe voksne, ungdommer og barn for Alf og Hilde med sikte på tjenesten i  Mali for Normisjon.

Hilde fortalte fra sin oppvekst om foreldre og andre misjonsvenner som hadde betydd mye for hennes kall til å bli misjonær. Hun oppfordret forsamlingen til å få barna med i misjonsarbeidet. Både Hilde og Alf kunne takke skolelaget i Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag for hjelp til å gå inn i misjonens tjenesten.

 

Foto fra Kvinatun: Hilde og Alf Halvorsen er klar til å reise ut som menneskefiskere i Mali.

 

Alf fortalte levende så også barna ble engasjert om vårt kall til å være menneskefiskere. Han viste bilder av forskjellige slags fisk for å illustrere at folkeslagene og menneskene er forskjellige. Derfor må vi bruke ulike måter for å få mennesker i tale. 

Vi fikk høre mange avsnitt i Bibelen som motiverer oss til å drive misjons, bl. a. Matt 28,18-20:

Da trådte Jesus fram og talte til dem: Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden.
Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn
og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.


 

Kvinatun ungdomssenter i Kvinesdal kommune.

Bildet er tatt fra Internet:  imf-sor.no/kvinatun/

 

Lyngdal 21. oktober 2018.

Trygve Omland.

 

Kunsteksperiment i Kina om å se og bli sett.

De store mediene i Norge har i de siste dagene hatt fokus på avtaler i næringslivet mellom Norge og Kina. I dag leste jeg i lokalavisen Lister24 om noe helt annet: Utstilling i Kina med eksperimentell installasjon. Utstillingen har fått navnet SEE AND BE SEEN. Det viser til det grunnleggende behovet vi mennesker har for å se og bli sett. Utstillingen i Kina tar opp til refleksjon kunstens rolle for menneskeverdet.

Kunstneren Alfred Vaagsvold fra Lista åpner denne utstillingen i dag 20. Oktober 2018 i Kina i The Art Class. Han var med på å stifte denne kunstklassen i 2016 i Trinity Church i Kunming i Kina. Det er en kunstskole som samles hver lørdag. Klassen består av barn og ungdommer med til dels sterke funksjonshemninger. De er sammen med sine foresatte.

Alle som kommer inn i galleriet, kan delta i kunstprosjektet med tegning, forming i ståltråd eller bare krølle et papir og stifte det til veggen. Kunstneren er ansvarlig for den endelige presentasjonen, forteller Vaagsvold til Lister24.

 

Dette bildet er tatt fra en.tcgnordica.com/

Jeg ble begeistret for at noen funksjonshemmede i Kina ble sett og fikk se seg selv som en del av prosessen i et kunstverk. Jeg lurer på om delegasjonen på 300 samfunnstopper og ledere i næringslivet i Norge fikk se mange funksjonshemmede i Kina under sitt opphold der.

Hvem blir skjulte og ikke sett, men oversett, når mektige mennesker kommer på besøk?

Lyngdal 20. Oktober 2018.

Trygve Omland.

Høsten minner om livets slutt og livets nye begynnelse.

Et dikt om høsten

Mange dager av purpur og gull har oktober gitt oss
under en himmel som daglig blåner seg mere blå.
Ennå er frosten bare et disig varsel bak åsen,
men langsomt, langsomt begynner året å gå i stå.

Aldri er sinnet så åpent som slike høstklare dager,
når luften smaker av blomster og av kjølig jern,
og noe svever forbi deg, et minne du ikke husker,
en drøm som bestandig er like udrømt og fjern.

Kanskje er det skyggen av Han som sitter og venter
bortenfor alle blåner av dét du aner og vet,
der hvor tiden går under, og høst og vinter og sommer
drukner i stumhet og mørke og susende evighet.

Langt der ute i mørket har vi en fred i vente.
Men i menneskehjertet banker den samme drift
som får døgnfluen til å spile ut sine vinger
og får stjernene til å skrive sin himmelskrift.

Aldri kan mennesket løse den siste gåten om livet.
Men følger likevel budet fra livet selv
når vi erobrer et år, en dag eller bare en time
fra Den Stumme som bor bak det ytterste stjernehvelv.

Inger Hagerup

Dette diktet dirrer av religiøse følelser, undring og spørsmål om livets gåte, slik jeg leser det. Jeg føler meg utfordret til å reflektere videre ut fra vår kristne tro.

Aldri er sinnet så åpent som slike høstklare dager, skriver Hagerup. I går opplevde jeg en slik høstklar dag der håpet hang i trærne som gule gullgreiner med den blå himmelen og den blå fjorden som bakteppe. En ny vår er varslet, og vi venter på en ny himmel og en ny jord, der rettferdighet bor. Visst skal jorden bli ny. Fotoet nedenfor tok jeg i går. Det minner oss på at Gud vil en gang skape alt nytt og evig.

 

Kanskje er det skyggen av Han som sitter og venter

bortenfor alle blåner av det du aner og vet, skriver Hagerup. 

Når jeg leser dette, tenker jeg på Salme 121,5 i Bibelen.

Herren er din skygge

 ved din høyre hånd. 

Langt der ute i mørket har vi en fred i vente, skriver Hagerup. Jeg tror jeg kjenner denne freden. Etter at jeg fikk hjerteinfarkt i  2006, har det kommet til meg et ord om fred fra Fil 4,7. Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Vender vi oss til Kristus og tar imot han, så har vi fred med Gud og Guds fred i vårt indre.

 

Aldri kan mennesket løse den siste gåten om livet, skriver Hagerup. Bare Gud kan løse den siste gåten, tror jeg. 

Da Jesus sa på  korset at alt Gud krever av oss er fullført og han sto opp fra de døde, så løste Gud gåten om livet og evigheten.

Hagerup skriver om Den Stumme som bor bak det ytterste stjernehvelv. For meg er ikke Gud stum. Han taler gjennom naturen, historien, samvittigheten, Bibelen og Jesus Kristus som er Ordet hos Gud og fra Gud.

Lyngdal 19. oktober 2018.

Trygve Omland.

Tiltak for å redusere alkoholbruken og skadevirkningene.

I dag 18.10.2018 fikk jeg Egden Bladet for DNT Edru Livsstil i Agder. Der fant jeg en interessant artikkel om Den norske legeforeningens forslag til tiltak for å redusere alkoholbruk og derigjennom skadevirkningene blant det norske folk. Anders A. Engelskjønn, sekretær i styret for Aust-Agder distrikt, listet opp sju punkter fra legeforeningen.

  1.  Øke alkoholavgiften med 10 %.
  2. Fjerne taxfri-ordningen for alkohol, sekundert overføre salget til Vinmonopolet.
  3. Fjerne mulighetene til å bytte tobakkskvoter i alkohol.
  4. Innføre tydeligere merking av alkoholholdige drikker.
  5. Innskrenke maksgrensene for skjenking av alkohol.
  6. Styrke det forebyggende arbeidet, spesielt i arbeidslivet.
  7. Sikre gode retningslinjer for alkoholbruk i arbeidslivet.

Fotoet tok jeg i 2015 på vei hjem fra Kroatia. 

Danskebåten er på vei fra Hirtshal i Danmark til Kristiansand i Norge. Her det det politiske utfordringer innen  alkoholpolitikken. Som student hadde jeg sommerjobb på en slik båt, da det ikke var tax-friordning. Vi solgte ikke alkohol på båten.

Jeg legger merke til legeforeningens fokus på tax-friordningen og arbeidslivet. Her er det mange utfordringer å gripe tak i for våre politiske partier. Alkoholpolitikken må bygges på fakta og forskning, og på verdier og erfaring med sikte på å styrke folkehelsa og skape sunne familier.

Lyngdal 18.10.2018.

Trygve Omland.

Misjonærbarn i Hong Kong med flere kulturer.

Barn i Hong Kong med tre kulturer.

Dette fotoet tok jeg i kapellet i hotellet vårt i Hong Kong april 2013. Det er vel ikke mange hoteller i Norge som har et kapell. Vi møtte misjonær Tom i dette hotellet.

Det snakkes mye om «Third Culture Kids», barn med en tredje kultur, ikke hjemlandets, ikke stedets, men en tredje som omfatter flere land, flere kulturer. For mange er det synonymt med at man mister røtter og tilhørighet, at man ikke finner ro noe sted. Men er det så enkelt? Går det an å ha tilhørighet flere steder og høste rikdommen av det? Jeg (Marit Rundberg) intervjuet de tre barna til NMS-misjonærene Tom Kamau og Marieke Rode-Christoffersen i Kina om hvordan det har vært å vokse opp det meste av sitt liv i Kina.

Jeg velger å sitere noen avsnitt fra NMS Kinabloggen til Marit Rundberg på Internett. nms.no. Den er oppdatert 31.08.2018. 

Hva tenker barna til Tom Kamau og Marieke Rode-Christoffersen er godt og vanskelig med å bo i Hong Kong?

Jakob:
Spent på hva jeg vil spørre om, kommer Jakob, 14 år, først ned trappene. Han liker ikke å snakke norsk, så vi tyr fort til engelsk. Jeg spør han hva han synes er det beste ved å bo i Hong Kong. «Å, det er uten tvil togene de beste og mest punktlige tog i verden. De er helt presise, går hvert andre minutt. Transportsystemet her er helt fantastisk. På den andre siden er klimaet det verste, det er lite å glede seg over mesteparten av året altfor varmt og altfor fuktig! Men han liker seg på skolen, har mange venner der, de fleste av dem kinesere er fra denne byen.
Jakob er tydelig på at han går på en kristen skole og at han er en kristen selv. Derfor deltar han på grupper som tar opp etiske tema med en kristen synsvinkel. Det er frivillig å melde seg på disse, men Jakob mener de hjelper han i troen. Gruppene ledes av en lærer, og det diskuteres livlig i dem. Foreldrenes arbeid vet han involverer å følge opp mange prosjekt inne i Kina.

Sophia
Sophia mener man får et videre syn på verden ved å vokse opp i en internasjonal by som Hong Kong. Hun liker å lære om ulike kulturer, men også hun nevner det tunge klimaet. Det er for varmt, man svetter seg ihjel, sier hun.

I Hong Kong kan man spise mat fra hele verden, men hun elsker den lokale, kantonesiske snacksen som man kjøper fra små boder langs gatene. For ikke å snakke om vietnamesisk mat. Den er nydelig! Jeg må bare si meg enig. Vi koser oss litt over tanken på ferske sommeruller eller herlige, saftige vårruller med sursøt, sterk chillidip.


Sophia sier at ikke alt har vært like lett bestandig. Hun har gått på åtte ulike skoler i sitt liv. I Kina stirret de lokale på henne. Det var få vestlige der de bodde. Da følte hun seg annerledes. Det er nå bare fire vestlige studenter på hennes trinn på skolen. Resten er pakistanere, indere og mange lokale fra Hong Kong. De holder seg stort sett til sin gruppe, for det er en god del rasisme og mistenksomhet mellom kulturer i Hong Kong, sier hun. Mange unge fra Hong Kong tror at hvite mennesker mener de er bedre enn andre. Det er jo feil oppfatning, sier hun. Samtidig liker hun veldig godt å være sammen med ungdommer fra ulike land, man får et videre syn på verden på den måten. Når det gjelder foreldrenes arbeid, har hun ikke vært med på så mye av det. Skolen, masse lekser og fritidsaktiviteter tar all tid.

Natasha Julia:
Største jenta i flokken er Natasha på 18 år, snart 19. Hun har fra hun var liten hatt en forkjærlighet for dyr. I Kina så hun mange dyr som hadde det vondt. Men hun har også sett og lært av kinesernes glede over å ta seg av dyr. Nå jobber hun på en klinikk for små husdyr og hjelper veterinærene i deres oppgaver.

Natasha har gått på skole i Norge, men følte seg ofte annerledes og utenfor der. Hun har ennå kontakt med en norsk venninne. Det er alltid kjekt å treffe henne. Hun har også kontakt med en venninne fra barndommen i det vestlige Kina. Foreldrene hennes er finske og nederlandske, men hun er adoptert fra Kina. Hun er liksom litt i samme båt som Natasha, litt herfra og derfra. Hvor Natasha vil slå seg ned når hun er ferdig med utdannelsen, har hun ennå ikke tatt stilling til. Kanskje blir det Sør-Amerika, der mamma vokste opp. Et spansktalende land er å foretrekke, sier Natasha.

Marit Rundberg runder av intervjuet slik:

Jeg ser at disse tre har erfaringer som langt overskrider det mange bofaste ungdommer i Norge har. Det er en styrke. Hjemmet vil alltid være der man finner mening, der hjertet faller til ro. Å være åpen for at det er mange steder man kan gjøre en innsats i denne verden, synes å være i tråd med tankene til Jakob, Sophia og Natasha. De har fått en god ballast med seg fra barndomshjemmet.

Lyngdal 17. oktober 2018..

 Trygve Omland