Skrumoen i Lyngdal var i min oppvekst, slik jeg minnes det, en skøytebane på Lautjødna, det nærmeste jeg kunne komme vårt Bislett. Jeg var ikke opptatt av Skrumoen som et krigsområde. Nå i en alder av 74 år er nysgjerrigheten drivkraft til en kveldstur inn i krigsminnene på Skrumoen, 73 år etter at krigen sluttet.

Lautjødna

Vi rusler rolig inn på mange smale veier tett omgitt av høye trær og et grønt teppe av blåbærlyng. Rester etter bygninger av stein står igjen, noen nakne og noen dekket av mose. Lite minner ellers om krigen, når vi ser sollyset kaster glans over den lille fjellryggen i sør. Jeg tenker at det passer bra å mimre om krig, fred og frihet mellom 8. mai og 17. Mai.

På Rom og Skrumoen var det mer enn 50 bygninger under krigen som ble brukt til soldatene, hestestaller, lager, garasjer og sykehus. På Skrumoen var det også ammunisjonslager fordelt på 15-20 mindre bygninger, flere av dem var nesten en meter tykke, bygd av stein og betong.

En stor del av den tyske militærleiren lå på eiendommen til Georg Stålesen. Han kom tidlig med i motstandsbevegelsen og utførte spesialoppdrag. Stålesen hadde revegård innenfor et piggtrådgjerde. Han fikk lov til å bruke en hemmelig åpning i gjerdet. Men var det alarm i leiren, måtte han gå en omvei om porten. Han har fortalt at leiren på Skrumoen så ut til å være et hvilested for de tyske soldatene etter at de hadde vært ved fronten. Dersom det kom nytt krigsutstyr, var det et tegn på at soldatene skulle ut til fronten igjen. Georg Stålesen ble arrestert 21. mai 1944, og han satt på Grine til freden kom.

Vi takker og ærer alle som har vært med på å hjelpe vårt folk gjennom krigen. Takk også til dere som har fortalt om hva som skjedde under krigen for nye generasjoner. Takken går i dag til dere som har gitt meg glimt fra krigen i nærområdet. Jeg var ett år og nesten fire måneder da freden kom. Derfor er jeg helt avhengig av andre som har opplevd krigen, for å kjenne krigshistorien.

Kilder:

Kåre Svendsen og Andreas Vegge i Minner fra krigen, s. 21-22, utgitt av Lyngdal kommune 1995.

Sigurd Eikeland, Lyngdal fra istid til nåtid, s. 498, Rosfjord juni 1981.

Lyngdal 15. mai 2018

Trygve Omland.

I går kveld 22. mars 2018 var jeg med på Lyngdal Yngreshytte. Jeg kjørte med leder på Yngreshytta i mange år, Svein Lande. Atle Minde hentet med buss elever fra 5. klasse  på Årnes skole, i Alleen ved bedehuset og på Rom ved Å barneskole. Turen med Sirdalsbussen er på ca. 25-30 km fram og tilbake. I går kveld var det 25 barn og 5 voksne ledere. Det siste veistykket måtte de gå til fots mellom meterhøye brøytekanter. Stemningen så ut til å være fin. De som løftet blikket på fotturen tilbake til bussen, ble nok fascinert av månen og stjernene.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Portalen inn til Yngreshytta smelter snart. Perleporten inn til Himmelriket smelter ikke, den står enda åpen. Grip sjansen.

Programmet på Yngreshytta var uten store overraskelse. Først fikk de luftet seg litt ute i snøen, så var det en runde med bingo, deretter var det tett kø for å få tak i ei  varm pølse i brød, brus eller cola. Klokka 20.00 var det tid for felles sang og andakt som jeg skulle holde. Barna virket engasjerte. De rakte opp hånda for å si noe mer enn vi hadde tid til å følge opp. Jeg hadde med et bilde av ei stor, sterk hånd som holdt rundt ei ødelagt hytte eller et bosted som var forlatt av flyktninger. Slik kan livet bli ødelagt. Jeg sa at vi i påska kunne tenke på Guds og Jesu hånd. Jesu hånd vasket skitne tær, delte ut brød og vin i nattverden, ble spikret til korset for våre synder og ble vist fram levende etter hans oppstandelse. Vi trente på å huske utenat Salme 37,5 ved å gjenta det mange ganger. Det er et kjært ord i Bibelen for meg.

Legg din vei i Herrens hånd!

         Stol på ham, så griper han inn.

Til slutt ba vi sammen bønnen Vår Far og tok i mot Herrens velsignelse.

Lyngdal 23. mars 2018.

Trygve Omland

Forbilde i idrettsmiljøer. 

Andreas Håtveit som var med i Mesternes mester på TV sier til Se og Hør 5. februar 2016: Når jeg ikke gjorde som mange andre, gikk på sene fester og drakk alkohol, var jeg alltid klar for trening tidlig neste morgen. Det ga meg en fordel. Men jeg har også sett baksiden av rusmisbruk. Mine foreldre har hjulpet mange med rusproblemer, sier Håtveit til VG.

Vi så han nylig igjen på TV-programmet Alle mot en.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg løftet han fram på årsmøtet i Vest-Agder distrikt av DNT sist lørdag. Se nedenfor.

Lyngdal 21. mars 2018. Trygve Omland

Folk med fantasi  kan lage overraskende byggverk av drivgods fra fjorden og tørrpinner fra furuskogen. I går valset jeg i sand og snø på stranda langs Lyngdalsfjorden ved Kvavik. Jeg satte meg ned på en stubb i strålende solskinn med utsikt mot fjorden.

Noen hadde vært der før meg med evne til å se muligheter, der andre ser søppel, ødelagte stokker og forsøpling av stranda. Jeg tenker at her har det vært lekende barn som liker å lage et hyggelig sted for en lat pensjonist som meg. Her sitter jeg og takker dere som har stimulert oss til å tenke muligheter der andre ser problemer. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Lyngdal 22. februar 2018.

Trygve Omland.

I går 11. februar 2018 var det morsdag og 100 år siden mamma ble født. Konger, kjendiser og andre kjente personer blir ofte hedret og husket på når det er 100 år siden de ble født. Jeg synes vi også kan minnes helt alminnelige mennesker 100 år etter deres fødsel. Derfor vil jeg gi noen glimt fra minner jeg delte i Lyngdal kapell 23. mars 2007 under mammas gravferd. Hun døde 17. mars 2007.

Rom framfor alt

Mamma elsket å bo midt på Romsletta i det gamle huset fra 1892. Det ble bygd da hennes far var tre år gammel. Bråkete trailere og brautende bilkøer plaget henne. Men hennes beste plass i verden var likevel heimen der mine foreldre, besteforeldre og oldeforeldre hadde levd. Hun fikk ønsket oppfylt om å bo heime så lenge hun maktet det. Da hun falt og brakk lårhalsen den 13. desember 2006, måtte hun forlate huset sitt. Hun ble båret ut fra huset sitt til ambulansebilen. Da sa hun: Det er heimen min.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

 Rom for gjester

Det gamle huset på Rom var åpent for mange gjester. Mamma og pappa, som døde 5. oktober 1970, gav mat og husrom til mange predikanter som Grandal og Revheim fra Sjømannsmisjonen, og Kristiansen og Igland fra Misjonsselskapet.

Jeg husker vi tok imot to gassiske damer som var med i et sangkor på besøk i Lyngdal kirke. Vi forsto ikke språket deres, og jeg ville ikke prøve meg på et fremmed språk. De spurte etter toalett. Vi hadde ikke annet å tilby enn en utedo. Da de kom tilbake fra toalettet, skjulte de nok et lite smil. Toalettveska fikk de ikke bruk for. De opplevde likevel gjestfrihet, selv om det var under enkle kår.

 Rom for humor

Mamma snakket ofte som de gjorde før i tida. Hun sa: Når eg kåge jårpla å he noge smørr te, så e det godt. Da mamma lå i ambulansebilen på vei til Lyngdalsheimen, sa hun til sykepleieren som passet på henne: Dokke kan bare sette mæ a med kjørka, så kan æ gå heim. Hun kunne ikke stå et sekund aleine på beina. Den 27. desember 2006 ringte en sykepleier fra Lyngdalsheimen og sa: Thorhild spiser ikke og drikker ikke, og hun sover bare. Vi fortalte mamma dette. Da sa hun da: Æ det nogen som he besa (sladra)?

Rom for misjonen og basar

Mange vil huske mamma på sykkel eller i bil sammen med hennes mann fra 1978, Andreas Vegge, som privatsjåfør. Hun samlet inn penger til misjonsarbeidet. I basarbøkene for Sjømannsmisjonen og Misjonsselskapet gjaldt det å få flest mulig navn skrevet inn. Hun besøkte hus etter hus og møtte mange mennesker som nok ventet henne. Den 6. februar 1988 sa hun i Farsunds avis: Mest minnes jeg gleden og velsignelsen det har vært å få være med i arbeidet med å bringe evangeliet ut til all verdens folk. Det har vært stort å få være med, stort å få lov til å føre mormors og mors arv videre.

Hitinntil Herren har hjulpet så vel, var en sang som mamma levde og døde i. 

Som enebarn er det ekstra viktig å ta vare på minnet etter mine foreldre.

Trygve Omland

Lyngdal 12. februar 2018.

Der har jeg vært, tenker jeg, når jeg ser bilder fra ski-sprinten i Seefeld på TV i dag. 

Seefeld har jeg kjørt gjennom. Jeg var på reise mellom Norge og Pasjonsspillet i Oberammergau den 5. juli 2010. Gjennom bussvinduet så jeg et kirkespir og en kirkekuppel i Seefeld. Jeg rakk så vidt å knipse et bilde fra bussen i fart. Slike øyeblikk gjør livet spennende. Jeg samler på øyeblikk som jeg kan dvele ved seinere som i dag 27. januar 2018. Jeg kjente igjen kirkespiret på TV-skjermen under skirennet i Seefeld i Østerrike i dag. Det pekte oppover.  For ski-stjernen Johannes Høsflot Klæbo fra Norge pekte spiret oppover. Han seiret i ski-sprinten.

Kirkespirene kan også minne oss på en større og viktigere seier. På reiser som turist i Europa ser jeg ofte kirker med høye spir som er plassert på en høyde i landskapet så mange kan se dem. Synet av kirkespir gir meg øyeblikk i livet som gir håp i hverdagen. Kirkespir minner meg om håpet, om Herrens nærvær her og nå, og om en ny himmel og en ny jord, der rettferdighet bor. Uten håp dør menneskene.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bildet: Kirken i Seefeld som jeg rakk å ta bilde av i fart.

Vi må være våkne for uventede muligheter som kan berike hverdagen.

Hva tenker du når du ser et kirkespir?

Lyngdal 27. januar 2018.

Trygve Omland

Til i dag har Herren hjulpet.

Jeg er nettopp ferdig med å lese romanen Liv andre har levd av Edvard Hoem, Forlaget Oktober, 2017.  Et kort utvalg fra den store romanen vil jeg trekke fram her.

Hovedpersonen, Eilert Knudtson, som var innvandrer fra Norge til Canada, var blitt enkemann. Da han skulle feire sin 60 årsdag i 1936, var hans kone, Martha, død.  Hoem skildrer denne situasjonen slik:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

   Dei sette seg til bordet for å feire Eilert. Men før dei gjekk laus på kaka, song Olga ein song på norsk, som Eilert hadde lært henne. Olga kunne ikkje norsk, men songen kunne ho like fullt framføre.

Hidindtil Herren har hjulpet så vel,

indtil i dag, indtil i dag.

Trofast han sørger for legem og sjel,

indtil i dag, til i dag.

Da tok Eilert til tårene. Det hadde ikkje døtrene sett sidan Martha døde.

Edvard og Martha hadde åtte barn, og Olga var ei av dem.

Da jeg leste dette, ble jeg berørt av sangen på nytt fordi mamma også likte denne sangen.

Mamma sovnet rolig inn 17. mars 2007 på Solsikken på Lyngdalsheimen, like etter at Marianne Vegge hadde sunget for henne to vers av Hitinntil Herren har hjulpet så vel, -. Tidligere da mamma kunne snakke, gjentok hun med trykk og tyngde ordene om Guds godhet: God imot alle, mot meg dog især.

Vaskehjelpen på mammas avdeling sa: Vi går en fin tid i møte. Ja, våren med snøklokker på mammas nattbord kimte inn det nye livet i naturen og den evige våren i Guds rike.

 Salmen er skrevet av læreren og kirkesangeren Anders Olsen i 1870 til hans fars 50 årsdag. I Sangboka er den plassert under temaet Guds omsorg, tro og tillit. I Norsk Salmebok er den satt under temaet Trygghet og glede. Anders Olsen ble født på Gran på Hadeland i 1848. Han kom tidlig med i kristelig arbeid. På lærerseminaret på Hamar som han gikk på, måtte han tåle mye spott og kritikk fra sine kamerater for sin virksomhet. Hører vi på denne bakgrunnen et vitnesbyrd i sangen Hitinntil Herren har hjulpet så vel? En erfaring fra Canada og Lyngdal?

Lyngdal 24. januar 2018.01.24 Trygve Omland.

Du kan leste mer om salmen eller kanskje kalt sangen på Salmebloggen 2. juni 2010.

Et høydepunkt i 2017 var å følge noen spor etter Martin Luther i forbindelse med hans 500 års jubileum. 

Kristiansand Blå Kors tok oss med til blant annet Lutherstadt Wittenberg  12. september 2017. Vi skulle bli mer kjent med Martin Luther og hans reformatoriske oppdagelse.

Bilde: Folk foran kirkedøra i Wittenberg  som minner om de 95 tesene som ble slått opp som utfordring til å drøfte viktige saker.

På den bakgrunnen hilser jeg alle en rik jul med Jesus i sentrum, og en berikende meditasjon over nåden som kom til Europa på nytt med Luther. Jeg anbefaler deg som leser dette å ta en reise i Luthers fotspor.

En dag studerte Luther begrepet rettferdighet i Rom. 1,17.  For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. En ny forståelse av Guds rettferdighet forandret Luthers lære og liv. Han hadde lenge vært opptatt av spørsmålet: Hvordan kan jeg finne en nådig Gud? Nå oppdaget han at Guds rettferdighet i Rom 1,17 ikke er den strenge, dømmende rettferdighet over en fattige synder. Guds rettferdighet betyr at vi blir rettferdiggjort og forløst ved Kristus Jesus. Det er ikke vår fortjeneste, men det er uttrykk for Guds barmhjertighet. Gjennom nådens rettferdighet ser Gud i nåde på synderen som tror på Jesus.

Bilde: Kilden til Guds nåde er Jesus Kristus som døde for våre synder og sto opp igjen fra de døde til vår rettferdighet for Gud.

I tårnet i klosteret har Den hellige ånd åpenbart Skriften for meg, skreiv Luther. Noen år etter denne oppdagelsen i tårnet, skreiv Luther i 1545 at nå føler jeg meg gjenfødt som en som er kommet gjennom åpne dører inn i paradis.

Gratulerer med 500 års jubileet.

Lyngdal 14.12.2017.

Trygve Omland

Under Indremisjonskorpsets jule- og jubileumskonsert i Lyngdal kulturhus 5.12.2017 sang vi som fellessang bl. a. utvalg fra Et barn er født i Betlehem. Salmen passer godt foran julehøytiden og i jubileumsfeiring.

Bilde: Plakat fra Tanzania som vi fikk til jul, da vi feiret jul i Tanzania i 2004 sammen med Anne Torhild og familien.

Den latinske julesalmen som dansken Grundtvig oversatte, var fra 1300-tallet. Den ble trykt i 1820 med overskriften: Julesang for christne Børn. Lindemann laget i 1870 den melodien som er mest brukt.  Salmen er med i Norsk Salmebok fra 2013 med ni strofer eller vers både på bokmål og nynorsk. Sangboken fra 1955 hadde 11 vers. Vitner ikke dette om at salmen har en evne til å leve videre gjennom ulike tider og store kulturendringer?

I Norsk Salmebok fra 2013 kan vi lese at vers 4-5 er en eldre oversettelse.

Men okse der og asen sto,

og asen sto

og så den Gud og Herre god.

Halleluja, halleluja!

Av Saba kom de konger tre,

de konger tre;

gull, røkelse, myrra ofret de.

Halleluja, halleluja!

Før Grundtvig oversatte Et barn er født i Betlehem, opplevde han en åndelig forandring ti år tidligere.  Midt i desember 1810 da Grundtvig var 27 år, brøt det løs en psykose i hans liv.  Han skreiv seinere bl a: .. mitt hovmod og min ukjærlighet sto skinnbarlig for meg,..Dette var hans gjennombrudd til tro på Guds ord i Bibelen. Min sønn har anfektelse, sa faren.

Hjemkomsten til jul 1810 er det avgjørende vendepunkt i Grundtvigs liv. Han falt til ro i en barnlig tillit til Kristus som frelser og forsoner. Han fant det faste holdepunktet i Bibelen.

Vi merker det i strofen i en annen salme: Denne stjerne, lys og mild,/Som kan aldrig lede vild,/Er hans Guddomsord det klare,..

I forbindelse med Martin Luther-jubileet i 1817 diktet Grundtvig en mye brukt strofe: Guds ord det er vårt arvegods,/det våre barns skal være.

I Norsk Salmebok 2013 fant jeg en strofe eller vers i Et barn er født i Betlehem som jeg ikke finner andre steder. Har noen en forklaring på det? Slik lyder strofen om Guds eget ord som jeg savner:

Han selv som er Guds eget Ord,

Guds eget ord,

Han kom i kjød og ble vår bror.

Halleluja, halleluja!

Lyngdal 7.12.2017.

Trygve Omland.

I Bibelen leser vi i Luk 2,7: Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Er det husrom i dag for Guds Sønn og andre husløse i verden?

I  adventstiden 2017, går tankene til et fantehus på Sandnes ved Lehnesfjorden. Gunhild Lande har fortalt om dette til Gunnlaug Nøkland. Hun har skrevet om fantehuset i boka Vestbygda i Lindesnes, utgitt 2006, side 88.

Første kan vi reflektere over hvor Jesus bodde som baby. Luk2,7: Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

[husrom er oversatt fra et gresk ordet som kan vise til oppholdsrommet i et privat hus. Det kunne være over eller på samme plan som stedet der dyrene holdt til. Ordet kan også vise til et gjesterom eller et nattlosji for reisende.]

Så slår vi en bro eller en regnbue fra krybben til et krypinn i et fantehus.

Fantehuset på Sandnes til høyre.
Gunhild forteller: Ved huset vårt på Sandnes ble det bygd opp et hønsehus, men det ble ikke til at de drev med høns. I stedet gjorde min far det rent, og så satte de inn to senger og sydde halmmadrasser til. Mor sydde de av striesekker. Så la hun inn noe gammelt sengetøy. De stelte også til et sted hvor det kunne kokes mat.

I dette huset tok de inn reisende folk for overnatting. Det var mange fanter som reket langs veien på den tiden. Under huset var det en åpning som et lite rom. Det ble lagt inn noen stokker. Disse kunne fantene bruke som ved, men de måtte sage og kløyve den selv. Vi hadde også lekestua vår under dette lille huset.

Mi søster noterte ned hvor mange besøk vi hadde i huset. Et år tror jeg det hadde vært ca. 360 mennesker der. (Dette som har svartere bokstaver skal være sitat).

Gunhild forteller også om andre som overnattet. Det kom noen mennesker som arbeidet på båter langs kysten. De hadde drukket seg på fylla i Stavanger, og derfor kom de ikke med båten som dro videre. Som regel hadde de heller ikke penger, så de måtte gå til Kristiansand for å komme på båten igjen. Disse fikk også nattelosji hos oss, forteller Gunhild.

Fantehuset på Sandnes står for meg som et forbilde på nestekjærlighet med røtter i en krybbe.

Valg av tekst og bilde fra boka til Gunnlaug Nøkland:

Trygve Omland, Lyngdal 21.12.2016/05.12.2017.