Lyngdal Bibelcamp i bevegelse i 50 år.

Jeg var på storsamling ved Lyngdal Bibelcamp i går den 30. juli 2017. Vi var ikke samlet i et stort møtetelt, men i Idrettshallen på Kristen videregående skole i Lyngdal.  Det illustrerer at det har vært mange endringer i løpet av de 50 årene som bibelcampen har vært i virksomhet.

Jeg har lest litt i Sommermagasinet for 2017 utgitt av Sambåndet, og jeg har plukket med meg noen ideer.

 

 

Det var ikke en protestkultur som ga startskuddet til planene om bibelcamp, men et ønske om å møte folket der de var med både ferie og Guds ord.

Veteranen Inge Ree har fulgt med bibelcampen fra begynnelsen i storm og stille. Hans sterkeste minne var samlingene på stranda etter teltmøte om kvelden. Vi tente bål, hadde vitnesbyrd og raket glørne av bålet sammen til et kors, forteller Ree. På lørdag  møtte vi et ektepar fra Vestlandet på bowlingkafeen på Kvavik. De hadde vært mange ganger på bibelcampen. Barna ville dit år etter år, og slik har det vært for mange. Interessen for bibelcampen har gått fra generasjon til generasjon.

Lederne på campen kunne finne på litt halloi. En eller flere ledere hadde vært i grisehuset og hentet små grisunger som de puttet opp i senga til en av lederne. Var de inspirert av Lyngdal Jordbruksskolen?

 

Bildet: Tautrekking i det våte element i Rosfjorden i 1995. Foto: Arild Vik, gjengitt s. 18 i Sommermagasinet 2017. Det må være en våt fornøyelse til glede for mange.

Leirsjef Kenneth Foss forteller om nye ideer som er tatt i bruk: Kidzcamp og ungdomscamp, satsing på sang- og musikk og eget band, misjonsløp. Her har folk blitt kristne, sier Foss. God forkynnelse trekkes fram som en av grunnene til at de kommer til campen, sier en. 

 

Bildet av Erlend Haddeland. Foto: Lyngdals Avis, gjengitt s. 21 i Sommermagasin 2017.

Avtroppende redaktør av Lyngdals Avis og medarbeider i resepsjonen på Lyngdal Bibelcamp i flere år, Erlend Haddeland, peker på en klar prioritering. I den grad de fortsetter å satse på barne- og ungdomsarbeid, vil de også lykkes i fremtiden, sier Erlend Haddeland til Sommermagasinet.

Trygve Omland

Lyngdal 31. juli 2017.

Kilde: Sambåndet Sommermagasin 2017 i forbindelse med at Lyngdal bibelcamp er 50 år 1967-2017.

Blinkskudd i Bygland

Jeg har vært mange ganger i Bygland kommune på besøk og som turist. Det har gitt meg myke minner som kjerner i hasselnøtter. De holder seg godt bak det harde skallet. Her vil jeg knekke noen få nøtter. Kommuneblomsten er Hassel.

 

Hanggliding i Bygland luftsportklubb.

Da vi var der i juli 2017, så det ut til at funksjonshemmede deltok. En lett, robust, trygg ving løftet deltakeren opp stadig høyere, og det ga en herlig, optimal utsikt over vann og fjell, tenker jeg. Det er ikke fysisk tungt. Med nesa nedover flyr en som en fugl.

 



Bygland kirke besøkte jeg i en begravelse. Altertavla taler sterkt og rikt om den treenige Gud som ser oss, om Jesus som velsigner oss og om Jesus som er sammen med Emmausvandrerne etter hans oppstandelse, tenker jeg.

 

Kristen videregående skole Bygland



Bildet viser de som deltok ved innvielsen av  Kristen videregående skole Bygland. I 2002 overtok Indremisjonsforbundet Bygland skogskole. Jeg var med på åpningen av skolen sammen med mange mennesker fra nær og fjern. Skolen har tilbudt fag knyttet til skog, natur, hest og bygg.

 

 Tuberkulose-sanatorium

Jeg var med på en litteraturkveld på Landeskogen knyttet til fortida, da det var et sanatorium for de som fikk tuberkulose. Forfatter Paal-Helge Haugen, født i Valle, leste opp fra sin bok Anne som handler om ei jente med denne dødelige sykdommen. Denne romanen av Hauge har jeg selv hatt som pensum i norskstudiet og undervist i på Kristen videregående skole Lyngdal. Hauge  bruker et sanselig språk som får fram lidelsene i kroppen og følelsen, så vi kjenner det.

Fredssenteret på Landeskogen

har fokus blant annet på følgende: Ikkevold, konflikthåndtering, menneskerettigheter, fredspolitikk, FN s tusenårsmål.

Elgtun

Ved Landeskogen i Bygland kan du få nærkontakt med elg. Siden sommeren 2015 har det levd elger her som har vært tamme siden fødselen. Det er lagt stor vekt på at elgene skal få gode arealer å leve i. Det er rikelig med vann, det er kupert og elgene har muligheter for å få fred når de ønsker det.

Elgtun er både et spennende besøkssted og en lærerik elgopplevelse. Målsettingen er å være den plassen i Norge som er best på formidling av kunnskap om elg. Derfor blir alle aktiviteter utviklet med tanke på det viktigste – ELG. Dette er fra Internett om elgtunet. Vi sto få meter fra elgene med et høyt gjerde mellom og så på. For en jager som meg på elgjakt mange ganger var det en artig opplevelse. 

Glasshytta i Setesdalen

stammer fra år 2000 og ligger like ved veien i Bygland i vakre omgivelser. I år kjøpte vi igjen ei lita glass-skål fordi den forrige vi kjøpte her, var knust. Håndlaget minne har en egen verdi. 

Trygve Omland

Lyngdal 30. juli 2017.

 

 

 

Katten er klok og koselig.

Katt

Katten sit
i tunet
når du kjem.
Snakk litt med katten.
Det er han som er varast i garden.

 
Kilde:

Dropar i austavind (1966), Katten.

 

I denne helga har vi ansvar for å gi mat til en kattunge. To barnebarn hjelper til med å leke og kose med katten. Katten er vill og voldsom, rask i reaksjonene og smidig. Den lille kattungen kan skape liv og leven i mange barn og voksne på et øyeblikk.

Trygve Omland

Lyngdal 29. juli 2017.

 

Olsok som utfordring i framtida.

I dag er det Olsok. Olsok eller Olavsdagen er feiringen av Olav den helliges dødsdag, 29. juli 1030, i følge Store Norske leksikon. Olavs dødsdag står som en av de viktigste dagene i Norges historie når det gjelder tro og moral.  Kristen tro kom inn i vårt folk gradvis gjennom en lang prosess. Olsok skal minne oss på at den Gud som Olav forkynte hadde seiret, selv om det gikk så merkelig til at han seiret gjennom nederlag.(Carl Fr. Wisløff i Norsk Kirkehistorie bind I)

 

 

Bildet er tatt i kapellet i Lyngdal kirkesenter. Kunstneren som har laget korset i kapellet, er Tone Kjønniksen.

 

En vekker

Jeg fikk en vekker i dag da jeg leste Vårt Land 29. juli 2017. Overskriften for et intervju var: Vanskeligere å være kristen enn muslim.

Jeg leste videre. KrFU-leder Ida Lindtveit Røse tror det kan være vanskeligere å være kristen enn å være muslim for unge i dag. Mange i Norge har et negativt forhold til kristendom, og ønsker derfor å ta avstand fra den kristne tro, mens de ikke har det samme behovet for å kritisere for eksempel Islam. Samtidig møter kanskje muslimer fremmedfrykt og rasistiske utsagn som kan være veldig utfordrende, sier Lindtveit Røse til Vårt Land.

Hvis dette er en rett analyse av å være unge i Norge i dag i forhold til religion, har vi mye å gripe tak i når det gjelder framtida for kristen tro og utfordringer fra fremmedfrykt og rasisme.

Olsok kan være startskuddet for å tenke grundigere gjennom hva vi vil de unge i framtida skal lære om kristen tro og hva de skal erfare ut fra forskjellige religiøse ståsteder.

Trygve Omland

Lyngdal 29. juli 2017

Olsok som utfordring i framtida.

I dag er det Olsok. Olsok eller Olavsdagen er feiringen av Olav den helliges dødsdag, 29. juli 1030, i følge Store Norske leksikon. Olavs dødsdag står som en av de viktigste dagene i Norges historie når det gjelder tro og moral.  Kristen tro kom inn i vårt folk gradvis gjennom en lang prosess. Olsok skal minne oss på at den Gud som Olav forkynte hadde seiret, selv om det gikk så merkelig til at han seiret gjennom nederlag.(Carl Fr. Wisløff i Norsk Kirkehistorie bind I)

 


 

Bildet er tatt i kapellet i Lyngdal kirkesenter. Kunstneren som har laget korset i kapellet, er Tone Kjønniksen.

 

En vekker

Jeg fikk en vekker i dag da jeg leste Vårt Land 29. juli 2017. Overskriften for et intervju var: Vanskeligere å være kristen enn muslim.

Jeg leste videre. KrFU-leder Ida Lindtveit Røse tror det kan være vanskeligere å være kristen enn å være muslim for unge i dag. Mange i Norge har et negativt forhold til kristendom, og ønsker derfor å ta avstand fra den kristne tro, mens de ikke har det samme behovet for å kritisere for eksempel Islam. Samtidig møter kanskje muslimer fremmedfrykt og rasistiske utsagn som kan være veldig utfordrende, sier Lindtveit Røse til Vårt Land.

Hvis dette er en rett analyse av å være unge i Norge i dag i forhold til religion, har vi mye å gripe tak i når det gjelder framtida for kristen tro og utfordringer fra fremmedfrykt og rasisme.

Olsok kan være startskuddet for å tenke grundigere gjennom hva vi vil de unge i framtida skal lære om kristen tro og hva de skal erfare ut fra forskjellige religiøse ståsteder.

Trygve Omland

Lyngdal 29. juli 2017

Sideblikk i Setesdalen: Fjellgarden Hovden.

Setesdalen er i særklasse.

Jeg blir aldri lei av å reise i Setesdalen. Dalen er som et kjede med mange ulike krystaller. Selv om jeg har stoppet mange steder for å oppleve vakker natur og varig kultur, har jeg enda mye som trekker meg opp i dalen. Her vil jeg dele noen få bilder fra turen til Hovden 24.-26. juli 2017.

 

Dørene innvendig i ei hytte på Hovden fra 1972 som jeg besøkte, ser slik ut. Det er vel dette vi forbinder med Setesdalen. Eller…?

Dette er kommuneblomsten i Bykle. Navnet er  Søterot. Jeg fant den på Hovden. 

 

Jeg vet ikke hva denne planten heter. Men den fortjener å bli løftet fram og sett. Planten levde sitt bortgjemte liv ved en sti og ei elv i det bølgete landskapet på Hovden.

Det firkantede jordet midt på bildet er et godt eksempel landbruksdrift i hytte- og turistområder på Hovden i Setesdalen. En hytteeier fortalte at det grønne jordet ble gravis større ved nydyrking.

Vi er på SYSTOG DALE, Dalevegen 74 i Valle i Setesdalen. Huset er fra 1600-tallet og er fredet. Jeg snakket med en kvinne som bor i dette huset, der hun har sine røtter. Hun serverte nydelige lapper i et nyoppusset bygg som hadde vært løe, tror jeg. Nå var der kunstutstilling med bilder laget av Frank Brunner – maleri og grafikk, Per Fronth – maleri og fotografikk, og Bjarne Melgaard grafikk. Utstillingsrommene kunne også brukes til selskaper og for turister og andre gjester. Flateland camping lå like ved med plass til 18 cabins og 100 campingplasser. Kvinnen fortalte at de hadde sauer som gikk på beite i heier et stykke unna. Jeg synes dette er et eksempel på at kreative mennesker kan skape arbeidsplasser på en gammel gård  i en ny tid. Lykke til, og lenge leve viljen til å ta vare på kunsten og kulturlandskapet på bygdene i Norge. En god valgkamp er preget av den kristne forvaltertanken. Godt valg.

Trygve Omland

Lyngdal 27. juli 2017.

 

 

 

 

 

 

 

Eventyr om smuler og gjenbruk.

Dagene etter den store folkefesten på Åpta Misjonssenter med auksjon og loppemarked 22. juli kan skape verdifull ettertanke. Er ikke dette bra?

 


 

Bildet. Arnold Dragland studerer Norges bebyggelse før auksjonen begynner.

Mange mennesker samles om gode formål i samfunnet, i kristelige organisasjoner og i menigheter.

Mange arbeider gratis og frivillig i kreative fellesskap før auksjonen og hele året etterpå, og under selve auksjonen 23 personer på torsdag, 30 på fredag og ca. 60-70 på lørdag.  

Miljøarbeidere i Det Norske Misjonsselskap har samling for barn og hvem som helst i kirkekjeller.

Mange får en god holdning til å motvirke bruk- og kastmentaliteten og finner glede i å ta vare på gamle gjenstander. Mange fører videre verdifull kunnskap om fortiden knyttet til interiør, verktøy, kultur, kunst, bøker, sport og mye mer. Gjenbruk har blitt en viktig motivasjon og inntektskilde for mange kristne organisasjoner og andre.

 

Et slikt bildet ser jeg for meg på kjøkkenet der jeg vokste opp på Rom. Mamma var svært interessert i de kongelige.

 

Dette mønsteret kjenner jeg igjen. Koselig å se på. 

Mange gjenkjenner opplevinger i fortid når de ser ting på nytt.

Tankene mine flyr til Askeladden i eventyrene og Andreas i Bibelen.

Askeladden er den yngste unggutten og lillebroren som ingen forventer noe av, men som likevel seirer til slutt. Han så små ting som andre overså, og så tok han vare på det. Ofte fikk han bruk for det andre kastet.

Joh 6,8-14 En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham: 9 Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange? 10 Da sa Jesus: La folket sette seg. Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. De var omkring fem tusen menn. 11 Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha. 12 Da de var blitt mette, sa han til disiplene: Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille. 13 De gjorde det, og etter måltidet fylte de tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene. 14 Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: Dette må være profeten som skal komme til verden!

Lykke til med å dele det som mange ikke ser noe stort i.

Trygve Omland

Lyngdal 23. juli 2017

Auksjonen på Åpta Misjonssenter ble en suksess.

Ute var det grått og vått. Regnet rislet over oss. Likevel strømmet folk til den årlige auksjonen og loppemarkedet.



Auksjonarius Ingolf Vegge er godt fornøyd med årets arrangement. Han hviler her på kjøkkenet etter å ha ledet auksjonen i 4 1/2 time og fått folk til å by på over 300 gjenstander. Flere ganger fikk Vegge folk til å bryte ut i latter.

Kort tid før auksjonen skulle begynne var det lite folk i teltet. Men så ble teltet fort fylt, og mange sto bak de fulle benkene. Mange frivillige sto klar til å sette i gang. Kl 11.30 var det samling i kjelleren til kirka for barn og hvem som helst under ledelse av miljøarbeidere.

Der posthuset var før på Åpta, sto et par leger klar til å selge lesestoff av forskjellig kvalitet og sjanger.

I spisesalen på Åpta Misjonssenter var det ikke lett å finne plass til å spise. Snart kom det mange kjøpere for å betrakte loppene som lå lavt i pris. Mange frivillige kvinner har lagt ned et stort arbeid med å legge ut lopper inne og legge til rette med mat ute.

Vakt inntil kl 10 ved inngangen til de billige loppene.

Auksjonen og loppemarkedet gjør det mulig å fornye taket på kirka som eies av Det Norske Misjonsselskap. I år er det 19. gang at det er auksjon på Åpta. Det er gitt over fire million kroner i inntekter. I fjor var det et overskuddet på 272 000 kr. Resultatet i 2017 er:

Brutto inntekt  på dagen 22. juli 2017  i følge Ingolf Vegge på e post.                                                                             kr  338200  

Beløpet er litt lavere enn først antatt da verdien av myntene ble feilkalkulert (ikke telt, men veid).                                           

Når alle regninger er betalt ( annonser og matpenger) er det igjen netto  ca kr 310.ooo.

Tar en med det som er solgt i løpet av våren (kr 38ooo), var det pr 27. juli      Kr 348.ooo                    

 

Auksjonen innbrakte                                                                        kr  138000

Salg av møbler, lopper og bøker                                          ca        kr   100000

Loddsalg                                                                                ca        kr    25000

Matsalg                                                                                 ca        kr    75000

Det ble solgt 700 hamburgere, 350 pølser, 1200 lapper, 4000 kakestykker og store mengder kaffe.

På lørdag var det over 70 frivillige som jobbet. På torsdag var ca 23 frivillige og på fredag 29 i aktivitet.

Vi regner med at nærmere 2000 mennesker var innom Misjonssenteret på lørdag.

Trygve Omland

Lyngdal 22. juli 2017

Auksjon og loppemarked på Åpta Misjonssenter.

I morgen 22. juli 2017 skal jeg delta på loppemarked kl 10 og auksjon kl 11 på Åpta Misjonssenter. Hei, stikker du innom på denne folkefesten? Se i Lister24 side 32 på torsdag. Der finner du oversikt over en mengde muligheter til å gjøre spennende kjøp. Auksjonen er en viktig inntektskilde for å holde Åpta Misjonssenter i funksjon. Taket på kirka er bratt og utfordrende for de som nå holder på med å fornye det.

 


Vedlikehold av Åpta kirke og Misjonssenter.

 

Mange minner fra Åpta stikker hodet fram og sier hei:  Campingliv, barneleirer, ungdomsleirer, påskemøter, skolelagskor fra Salangen, teltliv, grilling, sjelesorg, bønn, forkynnelse av Guds ord, flyktningmottak  osv. Mange menigheter, organisasjoner og andre har brukt Åpta. Hvis mange av dem som har brukt Åpta, gikk sammen i et nettverk, kunne Misjonssenteret vokse i dybde og bredde og bli mer forankret lokalt og regionalt, tenker jeg.

Gudstjeneste i Åpta kirke med rik liturgi hadde vi blant annet sammen med sogneprest Helge Unneland.  Mange kom til kirka, og vi kjente at vi var i et hellige rom.

St. Hans feiring er en årlig sommerfest der vi deler Guds ord, sosialt samvær og sang rundt bålet. En gang var vinden så sterk at den slikket bort i noen tretopper.

Ingrid Waala var en mester i gjenbruk av mat. Hun kunne lokke fram gode smaker av mat som hadde vært på bordet flere ganger før.

Sammen med Margit Nilsen laget vi et program for hverdager som skulle passe for pensjonister ut fra de behov de har medisinsk,  sosial, og åndelig. Fagpersoner på ulike områder ga undervisning og informasjon.

Dette er bare noen små smuler fra minnekrukka. Antall misjonsvenner som har jobbet frivillig og gratis for Åpta Misjonssenter har ingen oversikt over, men mange er det. Hver enkelt fortjener en takk, tenker jeg. I en periode på 3 1/2 år fra 1988 til 1992 var jeg områdesekretær i Det norske Misjonsselskap  med vekt på strekningen fra Eiken til Lista, og dermed Åpta.

 

Auksjonarius Ingolf Vegge  svinger med hammeren så hans medarbeidere må stå klar til tjeneste til en hver tid. Bildet er fra en tidligere auksjon.

 

Her registreres salgene og betalingene ved en tidligere auksjon.



 

Bildet fra tidligere auksjon viser at det er mange forskjellige objekter som innbyr til å by høyest mulig.


Trygve Omland

Lyngdal 21. juli 2017.