Bygge broer mellom bedehus

FULLT I BYREMO BEDEHUS

Siden jeg er 75 år, faller det naturlig å mimre om gode, gamle dager. I Audnedal og Lyngdal kommune har det vært folkemøte i denne uka om Nye Lyngdal kommune. Vi er inne i en grenseoverskridende prosess. Midt i denne situasjonen kom jeg over et utklipp fra Menighetsblad for Nord-Audnedal prestegjeld nr. 5 – 1989. Det viser hvordan Det norske Misjonsselskap (NMS) samlet kvinner på tvers av geografisk grenser. I en tid preget av sentralisering og strukturendringer er det klokt å se seg tilbake for å ta vare på gode erfaringer inn i ei ny tid. Jeg siterer litt fra menighetsbladet fra 1989, da jeg var områdesekretær i NMS.

FULLT I BYREMO BEDEHUS

Misjonstanken er en levende flamme her i dalen, sa områdesekretær Trygve Omland på Byremo bedehus den 31. Mai. Det var det store kvinnestevnet i Mandal og omegne fellesforening for Det norske Misjonsselskap som samlet fullt bedehus, hele 160 kvinner og noen menn som sjåfører.

Temaet for kvelden var ”Jesu Ånd og hånd”. Misjonær Einar Braadland fortalte om betydningen av Jesu hender ved de mange tjenestene som utføres hjemme og ute i misjonsarbeidet.

Mange dyktige hender hadde forberedt stevnet med varme i bedehuset, vakre blomster og veldig god mat. Overskuddet på maten pluss kollekten ga en inntekt på nesten kr. 12 000, -.

Høydepunktet var nok da foreningssekretær Selma Åsen igjen viste seg på talerstolen etter flere måneder med sykemelding. Kvinnen Selma og kvinnestevnet er en sterk innsprøyting med Åndens kraft i form av kjærlighet og utholdenhet.

Byremo damekor sang inderlig og klart om misjonens Herre. (Sitat slutt).

Inspirerende natur nær grensen mellom Audnedal og Lyngdal.

Mye har forandret seg siden 1989, og noe har blitt vanskeligere i samfunn, kirke og bedehus. Siden Audnedal og Lyngdal skal gå sammen om Nye Lyngdal, så åpner det for å tenke nye tanker om samarbeid på tvers av de gamle grensene. Kvinnestevnene samlet misjonsfolket fra flere forskjellige kommuner. Er tida inne til å bygge broer mellom bedehusene i Byremo, Konsmo og Lyngdal i form av årlige stevner? Er vi inne i ei tid der misjonsorganisasjoner som ønsker å inspirere hverandre, kan skape noe sammen?

Kan kvinnestevnet i Byremo bedehus for 30 år siden utfordre oss i dag til å snakke sammen om fellesskap i framtida?

Lyngdal 26. Januar 2019

Trygve Omland.

 

Bruk av lokal historie i skolen

Bøker om Yngres i skolen
Før i tiden var mange lag, foreninger og organisasjoner flinke til å skrive i bøker med referat fra møter, regnskap og ord til ettertanke. Disse bøkene bør oppbevares på trygge steder, f. eks. i Statsarkivet i Kristiansand. Lyngdal kultursjef og Lyngdal historielag kan hjelpe til å ta vare på disse verdiene.
Trygve Omland utenfor Yngreshytta 22. mars 2018.
Han holdt andakt inne om å legge sitt liv i Herrens hånd og stole på han, så griper han inn.. Salme 37,5.
Jeg leste litt i to håndskrevne bøker som kalles Yngresrøsten. Det skjedde i forbindelse med en artikkel jeg skreiv i Lyngdalsboka 2018 med tittelen Små glimt fra Yngreshytta (s. 60-63).
Den ene boka ble tatt i bruk i slutten av 1960 og avsluttet 6. Juni 1975. Den andre begynner 2. November 1973 og slutter 15. Mars 1984.
Mange unge deltakere på Lyngdal Yngreshytte har skrevet utfordrende og oppbyggelige tekster om kristen tro og morsomme tekster som kaller på smilet. Her er noen få redigerte smaksprøver som du finner i Lyngdalsboka 2018.
Den første teksten jeg leste avslutter slik:
”Vær med å be om et mektig Åndens vær over oss.”
Den andre teksten slår fast noe som er like aktuelt i 2018.
”Vår tids alvorligste sykdom heter hastverk. Vi har fått det så fryktelig travelt i vår tid med alle ting at vi styrter fra det ene til det andre.”
Den tredje teksten har overskriften Hørt i farten.”Alt man forteller går inn gjennom det ene øret og ut over hele byen.»
Selma serverte alle
16. mars 1968 er det en historie om Selma. Hun fikk en fin herremann på besøk på melkebaren.
”Serverer De snegler her?” spurte han.
”Ja, her serverer vi alle,” svarte Selma.
”Værsågod, sitt ner.”
Legen ba for første gang på 30 år
Ei lita jente skulle gjennom en stor operasjon på et sykehus. Da legen skulle gi henne bedøvelsesmidlet, sa han.
”Vi må få deg til å sove litt før vi kan gjøre deg frisk.”
”Å,” sa jenta, ”skal jeg sove? Da må jeg først be aftenbønnen.”
Og så foldet hun hendene sine og begynte å be.
”Nå lukker jeg mitt øye, o Fader i det høye, i varetekt meg ta!”
Den berømte kirurgen fortalte senere at den kvelden ba han til Gud for første gang på 30 år.
Disse bøkene om Yngresrøsten og liknende bøker kan kanskje brukes i skolen som kilder til særoppgaver eller andre typer oppgave. F. eks. kan noen unge i dag finne navnet på bestemor eller bestefar eller andre i familien, hvis de gikk på Yngres mellom slutten av 1960 og sommeren 1975, og mellom høsten 1973 til våren 1984. Elevene kan lære noe om hva noen ungdommer var opptatt av for 35 til 50 år siden.
Lyngdal 21. Januar 2019
Trygve Omland.

Pensjonistkurs på Åpta Misjonssenter

Anna Johannessen fikk duk av Gud

Åpta Misjonssenter

I høst var det rundt 30 år siden Det norske Misjonsselskap (NMS) hadde pensjonistkurs på Åpta Misjonssenter 10.-12.10.1989. Vi kan snakke om at denne korte teksten er et lite jubileum i det stille. Kurset samlet ca. 20 personer. Vi tok opp emner som var aktuelle for pensjonister. Eberg Antonsen hadde f. eks. foredrag om vi kan stole på folketrygda.

Spontant og sterkt sang vi: ”Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare” Åndelig velsignelse og statlig velferd gikk hånd i hånd. Her vil jeg dele et minne fra min tid som områdesekretær i NMS og leder for dette kurset.

Anna Johannessen fra Spind fortalte på kurset om en duk hun hadde fått av Gud og gitt til Åpta Misjonssenter. Under en basar i Spind helselag skulle de trekke på en duk. Da sa Anna til Gud: ”Hvis jeg vinner den duken, skal jeg gi den til Åpta Misjonssenter.  Vinnernavnet ble lest opp, og det var Anna Johannessen. Vi loddet ut denne duken på kurset.  Fort kom det inn kr. 750.

Anna og Hans Johannessen var trofaste støttespillere for Åpta Misjonssenter gjennom dugnad, gaver og oppslutning om arrangementer. NMS har mange gode grunner til å takke mange slike medarbeidere for omsorg, forbønn og dugnad.

Har du et minne fra Åpta Misjonssenter, så kan du dele det her til glede for noen.

Lyngdal 19.01.2019

Trygve Omland.

Døperen Johannes som forbilde på frimodighet

Søndagens tekst 3. søndag i åpenbaringstiden

Vi får høre om døperen Johannes som vitner om Jesus.

Se det Guds lam som bærer bort all verdens synd

Les Joh 1,15-18 til slutt.

Jeg fikk lyst til å gi noen glimt av døperen Johannes.

GLIMT AV DØPEREN JOHANNES

Hans fødsel og første levetid

Døperen Johannes ble født i fjellandet Judea. Foreldrene hans var presten Sakarias og Elisabet som kom fra prestefamilie og var en slektning til Maria, Jesu mor. Han ble født seks måneder før Jesus. Hans fødsel var svar på foreldrenes bønner. Han fikk navnet Johannes som betyr: Gud har vært nådig. Johannes og Jesus ble født i byer som lå nær hverandre. De hadde vel god mulighet til å være sammen og bli kjent hverandre. Johannes var fetter til Jesus.

Læretid i ødemarken

Johannes levde nesten tretti år i ødemarken før han sto frem med sitt kall. Han gikk kledd i kamelhår og livnærte seg av gresshopper og vill honning.

Døperen Johannes

Døperen Johannes var forgjengeren for Jesus, og han skulle rydde vei for Jesus. Han skulle kalles den Høyestes profet, og han forkynte Messias komme og omvendelsens dåp til syndenes forlatelse. Han døpte i Jordan med vann som var jødisk symbol for renselse. De døpte fikk høre at de seinere kunne døpes til Messias ved Den hellige Ånds dåp. Johannes døpte Jesus til å gå inn i hans gjerning og ta på seg våre synder. I Matt 3,17 leser vi om Jesu dåp. Det lød en røst fra himmelen: “Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.”

Forkynneren Johannes

Han forkynte til vekkelse og omvendelse som betyr en forandring av hjertet. Han oppfylte profetien i Jes 40,3: En røst roper: Rydd Herrens vei i ørkenen, jevn ut en vei i ødemarken for vår Gud! Ved elva Jordan bekjente han Jesus som Messias. Han pekte på Jesus som Guds lam som bærer bort verdens synd. Han sa at Jesus skal vokse og han selv skal avta.

Tvileren i fengsel

Døperen Johannes ble kastet i fengsel og henrettet omkring år 30 e. Kr av Herodes Antipas. «Gi meg døperen Johannes’ hode på et fat,» sa ei kvinne som var truffet av Johannes sin forkynnelse av sannheten. I fengselet kom han i tvil om Jesus var den rette Messias. Han spurte Jesus: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Jesus svarte: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Matt 11,4-.5.

Søndagens teks den 20. Januar 2019.

Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»

 Av hans fylde har vi alle fått,
nåde over nåde.

For loven ble gitt ved Moses,
nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

Ingen har noen gang sett Gud,
men den enbårne, som er Gud,
og som er i Fars favn,
han har vist oss hvem han er.

Joh 1,15-18.

Til ettertanke: Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. Matt11,11.

 

I Mongoliaforeningen hos oss 17.01.2019 snakket vi sammen om søndagens tekst med spesiell vekt på døperen Johannes.

Lyngdal 18. Januar 2019.01.18

Trygve Omland

Meditasjon over Salme 37,5.

Meditasjon I HERRENS HÅND

Salme 37,5 har vært til oppmuntring og veiledning for meg mange ganger. Jeg vitnet ut fra dette ordet da jeg ble ordinert til prest i Lunde kirke den 21. Juni 1971.

Det kan være berikende å meditere og reflektere over et vers i forskjellige oversettelser på forskjellige språk til ulike tider. Her er et eksempel.

Bilde fra henie onstad kunstsenter ved Flyktningerådet 20.06-18.08.
refuge tilflukt.

Sal37,5 I DEN NORSKE BIBEL (DNB) 1930

Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;

Hva skal Herren gjøre? Jeg tror han skal gjøre det som er rett og godt etter Guds vilje. Han skal sørge for oss. Gud er vår tilflukt som beskytter oss. I Ordsp16,3 leser vi: Legg alt du gjør, i Herrens hånd, så skal dine planer lykkes.

Til fordypning: Salme 22, 9; 55, 23; 62, 9; Ordsp 16, 3; 1 Pet 5, 7

 

Sal37,5 i DNB 1978/1985

Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.

Herren skal gripe inn på en eller annen måte, til et eller annet tidspunkt, uten at jeg vet hvordan og når. Ser du Herrens utrakte hånd som gir deg trygghet?

 

Sal37,5 i DNB 2011

Legg din vei i Herrens hånd!

Stol på ham, så griper han inn.

Ser ikke dette spennende ut? Følger vi nøye nok med på det Herren gjør i våre liv og i verden?

 

Sal 37,5 i Hverdagsbibelen pluss 2018.

Legg ditt liv i Herrens hender og stol på Ham. Da skal du se at Han er med deg

 

Sal37,5 i tysk Luther 1912

Befiehl dem Herrn deine Wege und hoffe auf ihn; er wird’s wohl machen

Befahlen: Overgi

Hoffen: håpe

Wohl machen: Gjøre vell

 

Sal37,5 King James version ”1611” (1769)

Commit thy way unto the LORD; trust also in him; and he shall bring [it] to pass.

Commit: Overlat veien til Herren.

To pass: Gud skal få det til å gå over, passere, forsvinne.

Fokus:

Legg din vei i Herrens hånd, legg din vandring, legg din framtid, overgi deg til.

Herren, Gud, Han som har herredømme, den største, sterkeste, seierherren.

Herrens hånd, holder meg på veien, holder meg opp, peker på Herrens vei, reiser meg opp, redder meg, frelser meg

Stol på Herren, sett din lit til Herren, håp på Herren.

Lyngdal 17.01.2019.

Trygve Omland

Gudstjeneste i ei gran.

En fugl sang i grana.
I dag skal vi kle av juletreet og kaste det ut. Vår fjelledelgran fra Konsmo mister nå finstasen. Grana har gjort sin tjeneste i stua. Jeg takker grana og Gud for alle gleder vi har fått som julegaver i løpet av 20 dager. Små fugler på juletrær har mange steder minnet oss om fuglenes betydning, kanskje mer før.
Tapet og tomrommet etter juletreet fyller jeg med en opplevelse som Henrik Wergeland skildrer. Han skriver:
Til en gran
Hvor lød en Messe from som den
en Fugl sang i min Gran?
Jeg har valgt ut et par verselinjer fra Digte anden ring av Henrik Wergeland, gitt ut 1833 (1834).
Wergeland skildrer her en liten fugl som synger i ei stor gran. Grana hører dikteren til. Det er hans gran i skogen. Han føler seg hjemme her sammen med fuglen. Det lød en messe som sangen i kirka på søndag. Dikteren, grana og fuglen er sammen om en messe i skogen. Sammen opplever de gudsfrykt og glede med himmelen som kirketak. Det er høytid og helg.
Gud bruker sine små fugler som sangere til å skape gudstjeneste i naturens katedral. Tankene mine flyr til Mesteren over alle mestere og Mesteren over alle fugler. Han sier:
Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?. Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der.
Se: Matt6,26 og Matt10,29.
Nek i Karl Johans gate i Oslo.

 

I går satte jeg ut et julenek i tuntreet vårt, ei kanelbjørk (Sørbøk) som kan dufte kanel, særlig etter vårregn. Jeg fikk dette sjeldne treet for 25 år siden av arbeidskollegaer ved Lyngdal Jordbruksskole. Treet har mange stammer som går ut fra samme rot helt nede ved plennivået. Det kan bli 4-6 m høyt. Opprinnelsen til treet er i Chile. De små skapningene som flyr fritt rundt i lufta, trenger mat også etter Jesu bursdag. Både Gud og fuglene har bruk for oss alle til å dele.
Lyngdal 10.01.2019.
Trygve Omland.