Menneskeverdet under press fra unge politikere.

Denne lederartikkelen fra Dagen er skremmende aktuell. 

Menneskeverdet under press

Skrevet av Dagen  på Internett.

fredag 7. september 2018

Lederartikkel 

Følsomhet overfor de svake blant oss er helt nødvendig dersom vi fortsatt skal kunne kalle oss et humant og sivilisert samfunn i framtiden.

En engasjert politisk debatt med menneskeverdet i sentrum er noe vi gjerne ser og som burde ha forekommet oftere. Det er bare synd at utgangspunktet for den pågående debatten både er helsvart og nedslående. Dessuten er debatten denne gangen blitt dobbeltsidig. Det er noe nytt. Den handler samtidig om abortgrenser som den ene ytterligheten, og aktiv dødshjelp som den andre.

Det ligger også noe nytt i at det er ungdomspartiene som drar debattene i gang. Men det som dessverre ikke er nytt, er en rekke forslag som på hver sin måte er liberalistiske og bidrar til å svekke menneskeverdet.

Dette året markeres det verden over at det er 70 år siden 48 medlemsland vedtok Verdenserklæringen om menneskerettigheter i FN. I erklæringens paragraf tre heter det: «Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet». I denne formuleringen, som samtlige medlemsland i FN nå har forpliktet seg på, ligger det at menneskeverdet er absolutt. Likevel synes det som om noen mener det er rett å tynne det ut, i begge ender av livsløpet.

Unge Venstre, Fremskrittspartiets Ungdom, Unge Høyre og ti fylkeslag i AUF går alle inn for å åpne for aktiv dødshjelp. Men hvor og hvordan vil de trekke grensene? Skal psykisk syke mennesker få dødshjelp, slik som i Nederland? Skal barn få dødshjelp, slik praksisen er blitt i Belgia? Ungdomspartiene kan ikke bare ture fram med «tidsriktige» forslag uten at de også samtidig viser et minimum av etisk refleksjon og konsekvensanalyser.

Vi har tidligere på denne plassen tatt sterk avstand fra det groteske utspillet til lederen i Unge Venstre. Sondre Hansmark har tatt til orde for fri abort bør utvides til 24. svangerskapsuke. Forslaget skal opp på organisasjonens landsmøte i høst. Hansmark har blant annet argumentert med at «de færreste fostre er levedyktige før uke 24, så det er ingen fare for at man i storstilt grad vil abortere levedyktige fostre».

Det er ikke sant. Professor emeritus i barnesykdommer, Ola Didrik Saugstad, påpekte i en artikkel i Aftenposten denne uken at 68 prosent av guttene og 75 prosent av jentene overlever en fødsel ved 24 uker. 

Saugstad kommer også med den mest interessante og oppsiktsvekkende uttalelsen så langt i debatten. Han mener det er tankevekkende at den mette ungdommen fra det rike Olje-Norge er de som fremmer slike synspunkter på fostre og nyfødte.

Den pensjonerte professoren stiller i tillegg følgende provoserende spørsmål: «Har rikdommen gjort dem ufølsomme for de svake blant oss? I så tilfelle lover det ikke godt for samfunnsutviklingen.»

Vi anbefaler flere debatter med menneskeverdet i sentrum i framtiden fordi det er med og sette fokus på hvilke verdier vi som folk og nasjon skal bygge på.

Samtidig håper vi at Saugstad ikke får rett med hensyn på samfunnsutviklingen. Følsomhet overfor de svake blant oss er helt nødvendig dersom vi fortsatt skal kunne kalle oss et humant og sivilisert samfunn i framtiden.

Lyngdal 5.11.2018.

Teksten er utvalgt av Trygve Omland

Tiltak for å redusere alkoholbruken og skadevirkningene.

I dag 18.10.2018 fikk jeg Egden Bladet for DNT Edru Livsstil i Agder. Der fant jeg en interessant artikkel om Den norske legeforeningens forslag til tiltak for å redusere alkoholbruk og derigjennom skadevirkningene blant det norske folk. Anders A. Engelskjønn, sekretær i styret for Aust-Agder distrikt, listet opp sju punkter fra legeforeningen.

  1.  Øke alkoholavgiften med 10 %.
  2. Fjerne taxfri-ordningen for alkohol, sekundert overføre salget til Vinmonopolet.
  3. Fjerne mulighetene til å bytte tobakkskvoter i alkohol.
  4. Innføre tydeligere merking av alkoholholdige drikker.
  5. Innskrenke maksgrensene for skjenking av alkohol.
  6. Styrke det forebyggende arbeidet, spesielt i arbeidslivet.
  7. Sikre gode retningslinjer for alkoholbruk i arbeidslivet.

Fotoet tok jeg i 2015 på vei hjem fra Kroatia. 

Danskebåten er på vei fra Hirtshal i Danmark til Kristiansand i Norge. Her det det politiske utfordringer innen  alkoholpolitikken. Som student hadde jeg sommerjobb på en slik båt, da det ikke var tax-friordning. Vi solgte ikke alkohol på båten.

Jeg legger merke til legeforeningens fokus på tax-friordningen og arbeidslivet. Her er det mange utfordringer å gripe tak i for våre politiske partier. Alkoholpolitikken må bygges på fakta og forskning, og på verdier og erfaring med sikte på å styrke folkehelsa og skape sunne familier.

Lyngdal 18.10.2018.

Trygve Omland.

Be om fred for barnas skyld.

Verdens øyne er nå rettet mot Singapore før toppmøtet tirsdag 12.06.2018.

Capella Singapore

SENTOSA: I vakre omgivelser på øya Sentosa skal presidenten i USA, Donald Trump, møte den nordkoreanske lederen, Kim Jong-un, på Capella Hotel. Foto: Capella Singapore / AP/

Vi må nå mobilisere i bønn til historiens Herre, og be om at han må påvirke alle gode krefter til å lette på undertrykkelsen av folket i Nord-Korea. Vi må be til fredskongen Jesus om at han medvirker til fred og trygghet i Nord- og Sør-Korea, i USA og Kina, ja, i hele verden. Jesus sa til sine disipler: Salig er de som skaper fred.

I bladet for Åpne Dører nr. 3 mars 2018 leser vi om Nord-Koreas tause foreldre. De fleste kristne foreldre holder sin tro skjult for barna sine. Å dele troen kan koste dem dyrt i verdens farligste land å være kristen i. Mange foreldre venter til barna blir gamle nok til å bli innlemmet i familiens hemmelighet. Barn forstår ikke alltid risikoen som følger med at de ved et uhell forteller en bibelhistorie eller synger en kristen sang. Med barna i sentrum kan vi håpe på en gryende fredsprosess.

Kilde for bildet og mer informasjon: https://www.nrk.no/urix/nord-korea_-vil-diskutere-fredsmekanismer-og-atomnedrustning-1.14077361

Lyngdal 11. Juni 2018.06.11.

Trygve Omland.

Plass til hele mennesket i skolens lokaler.

Jeg tenker at skolens lokaler må være åpne utenom skoletimene for elever som ønsker å engasjere seg frivillig i religiøse og humanitære organisasjoner. I et flerkulturelt samfunn må den offentlige skolen være åpen for at elever engasjerer seg i tro og livssyn utenom skoletimene gjennom møter i skolens lokaler. Religionsfrihet, trosfrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet er friheter som den offentlige skolen kan øve seg på gjennom å låne bort klasserom til engasjerte elever. Selvfølgelig må skolens formål og regler sette rammen rundt møter i skolens lokaler.

Bildet viser Guds åpne landskap. Vil også skolenes lokaler blir mer åpne?

Jeg viser til informasjonen nedenfor Publisert: 30 Mai 13:15 i 2018

Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag og andre skal få bruke skoler og andre offentlige rom til bønn og andakt, mener Stortinget.
I mars fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom».
Bakgrunnen var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, har opplevd at rektorer setter foten ned for at de kan samles til bønn og andakter i friminuttene, skriver Dagen onsdag.
Saken har vært til behandling i Utdannelses- og forskningskomiteen på Stortinget.
I innstillingen, som ble klar tirsdag, ber Stortinget regjeringen om å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) for å sikre at barne- og ungdomsorganisasjoner får bruke klasserom til å møtes. Samtidig skal partene jobbe for å sikre seg at skoleeierne ikke bidrar til usaklig forskjellsbehandling ved utlån.
? I praksis betyr det at Stortinget ber regjeringen om å sette ned et utvalg sammen med KS og LNU hvor de finner ut av hvordan de kan sikre seg at dette blir fulgt opp, sier skolepolitisk talsperson Hans Fredrik Grøvan i Kristelig Folkeparti til Dagen.
I det opprinnelige representantforslaget fra KrF tok Grøvan til orde for at det måtte utarbeides nasjonale retningslinjer, men innstillingen komiteen har kommet fram til, er ikke så forpliktende.
? Vi mener at innstillingen Stortinget nå gir regjeringen er et tydelig nok signal. Hele komiteen stiller seg bak dette, sier Grøvan.
I 2012 fremmet Frp et forslag i Stortinget om å forby bønnerom i offentlige skoler landet over. Den gang ble de imidlertid stemt ned av alle de andre partiene, skrev Vårt Land i februar i fjor.

Kilde: (©NTB) http://www.klassekampen.no/article/20180530/NTBI/56368863

 

Lyngdal 7. juni 2018.

Trygve Omland

Gamle går for gode levekår for barna.

Barnevogn og sykkel som fremkomstmiddel er fremdeles favoritten for mange. Min tid med barnevogn og sykkel ser ute til å være over. Men på min 74 årsdag er det spesielt gøy å mimre om mitt første bilde med barnevogn og min kjære sykkel med stang. Disse transportmidlene gir stor grad av frihet og liten grad av forurensning. Barnevogna og sykkelen må ikke bli overkjørt av firefeltsvei eller tosporet hurtigtog, eller spist opp av  store, sterke veiprosjekter.

Min mor hadde ikke sertifikat for bil, men hun elsket å sykle. Hun falt på sykkel, men sykle ville hun.

Min hilsen til  den nye regjerningen som  presenterte seg i dag 14. januar 2018 er dette: Glem ikke gode, trygge veier for de myke trafikantene, de sårbare og små, og husk på å prioritere livsvilkårene for barn og unge. De er vår felles framtid. Voksne har vikeplikt for barna og de unge.

14. januar kan bli husket for små og store saker.

 

 

Her på bildet er jeg ett og et halvt år gammel i 1946. Jeg står ved huset til Petra og Hans Rom, der jeg levde de seks første årene av mitt liv. Nå er det barnehage der. 

 

Her er jeg på veien, som i dag kalles E 39, foran huset som jeg vokste opp i fra 1950 til jeg flyttet ut fra Lyngdal i 1964.

Jeg ser at vi manglet hjelm på hode før i tida, men så kunne vi sykle med slips og dress og blankpussa sko. Alt var ikke bedre før, men mye var annerledes.

Fordelen med å bli gammel er at vi kan vurdere livets mangfold ut fra mye erfaring. Hjelm på hodet er viktig, gode hjem er også viktig. Det viktigste er holdningene inne i hodet. 

 

Trygve Omland

Lyngdal 14. februar 2017.

 

 

Sentrale seremonier rundt trontalen.

Jeg så på trontalen i dag den 9. oktober 2017 for det 162. storting, og jeg kjenner på stolthet og takknemlighet over monarkiet og demokratiet som går hånd i hånd. Hans Majestet Kong Haralds opplesing av trontalen og seremoniene rundt den minner oss om vår historie og våre kristne røtter. Jeg fikk lyst til å lese et par strofer fra salmer knyttet til kongen og landet vårt i dag.

Gud sign vår konge god!
Sign ham med kraft og mot
sign hjem og slott!
Lys for ham ved din Ånd,
knytt med din sterke hånd
hellige troskapsbånd
om folk og drott.
Gud bevare kongen og fedrelandet.
 
 
Staselig åpning av det 162. Stortinget mandag.
 
© Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Staselig åpning av det 162. Stortinget mandag.
 

Ja, vi elsker dette landet

som det stiger frem

furet, værbitt over vannet

med de tusen hjem.

Elsker, elsker det og tenker

på vår far og mor

og den saganatt som senker

drømme på vår jord.

 

Vil du lese mer, kan du slå opp i Norsk Salmebok nr 753 og 755 eller gå inn på internett.

Lyngdal 9. oktober 2017.

Trygve Omland.

 

Vedlikehold av veier i byggefeltene i Lyngdal.

Hvordan er vedlikeholdet av veier i byggefeltene i Lyngdal?

Har Lyngdal kommune en oversikt over veistandarden på de kommunale veiene?

Har kommunen en plan for de neste to eller seks årene som skal følges, slik at veiene gradvis blir bedre?

Hvordan er veien der du bor?

Dette bildet er fra Høylandsveien på Rom i Lyngdal. Er dette en trygg og sikker vei, når to biler møtes på den smale veien?

Hva mener Nullvisjon om trafikksikkerheten på de kommunale veien i byggefeltene?

 

 

Lyngdal 4. september 2017

Trygve Omland.

FRIHET PÅ SKOLER TIL SKOLELAG.

Elever og studenter ønsker å vite mer om hvem Jesus er, men på de fleste skoler er det ingen som forteller om Ham!

Dette leste jeg i et brev fra Laget, dvs.: Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag som vi støtter. Jeg var skoleungdomsprest fra 1. august 1972 til utgangen av 1977, først i Rogaland, så i Aust- og Vest-Agder.  Jesusvekkelsen inspirerte oss på den tiden til å lese i Bibelen, be sammen og fortelle frimodig om Jesus. Vi hadde stor frihet til å ha skoleandakter og møter i skolens lokaler utenom skoletimene. Kunnskapen om Bibelens Jesus var større for 40-50 år siden enn i dag. Mange vil vite mer om Jesus i dag. Men da må elevene få frihet til å samles i skolens lokaler utenom skoletimene. I brevet fra Laget leser vi: Vi opplever mer enn noen gang at det er vanskelig for ungdom å få tillatelse fra skoleledelsen å starte lag. Rektorer sier rett og slett nei til at de får låne klasserom i skoletiden til dette formål.

Jeg tenker at skolens lokaler må være åpne utenom skoletimene for elever som ønsker å engasjere seg frivillig i religiøse og humanitære organisasjoner. I et flerkulturelt samfunn må den offentlige skolen være åpen for at elever engasjerer seg i tro og livssyn utenom skoletimene gjennom møter i skolens lokaler. Religionsfrihet, trosfrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet er friheter som den offentlige skolen kan øve seg på gjennom å låne bort klasserom til engasjerte elever. Selvfølgelig må skolens formål og regler sette rammen rundt møter i skolens lokaler.

 

 

Hva mener politikerne og de politiske partiene i disse valgtider om at elever får låne klasserom eller andre rom til å arbeide for noe de brenner for?

Trygve Omland

Lyngdal 17. august 2017.

Måtte dusje i fjøset på Lyngdal Jordbruksskole.

Engasjement og evne til å engasjere er en viktig side ved lederen i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum. Han var på besøk i Lyngdal fredag 28. juli 2017 i forbindelse med valgkampen. Min navnebror  Trygve var her også på slutten av 1990-tallet. Han var da opptatt av å utfordre de unge til å bry seg om utviklingen i samfunnet og drøfte politiske spørsmål. Jeg hadde han med i en undervisningstime. Det var vel i samfunnsfag, tenker jeg. Ikke tenkte jeg da at vi hadde besøk av en glad gutt som siden skulle bli stortingsmann, statsråd og partileder. 

Da jeg leste om besøket av Slagsvold Vedum i Lyngdals Avis 3. august 2017, vekket gode minner om  da jeg var representant i kommunestyret og styreleder i Lyngdal Senterparti. Det var gøy å lese om partilederen som måtte dusje i fjøset på Lyngdal Jordbruksskole som i dag heter Kristen videregående skole (KVS).

Jeg gjengir et utdrag fra Lyngdals Avis av tekst og bilde. Fra venstre på bildet Ole Magne Omdal, Trygve Slagsvold Veum og Ivar Lindal.

På slutten av 90-tallet skulle partilederen på et kveldsmøte med partiets ungdomsorganisasjon på KVS i Lyngdal. Da hadde jeg lyst til å bo på Rosfjord Strandhotell, forteller han, men jeg skulle spare litt  penger. Jeg ble plassert på jenteinternatet på skolen. Der var det ikke dusj, så jeg måtte dusje i fjøset, forteller Slagsvold Vedum før hans velkjente latter runget. Det var ikke noe gæernt med å bo på internatet, men turen ned til fjøset var verre.

Valg av tekst og bilde: Trygve Omland, Lyngdal 3. august 2017.

Latteren satt løst da Senterparti-lederen besøkte Lyngdal