USA med framtid og håp

Min bønn til Gud for USA
etter innsettingen av ny president i USA er at
USA og hele verden
blir mer opptatt av
samarbeid, samspill og samhandling,
mer opptatt av frihet, fred og fellesskap,
mer opptatt av rettferdighet og vår felles klode,
mer opptatt av å bygge opp land og folk
for de neste generasjonene.
Bildet tok jeg i 2015. Da fikk jeg gode minner med fra deler av USA.
Jeg har lyst til å sette en overskrift over framtida:
HÅP tross alt.
Kan være et bilde av mat og monument
Lyngdal 9. februar 2021
Trygve Omland

Statsministerens nyttårshåp

Snart kommer vår dag.
Statsminister Erna Solberg brukte gjentakelse som retorisk grep i sin nyttårstale 2021.
Snart kommer vår dag, sa hun mange ganger.
På den måten skapte hun håp for framtida. Snart, sa hun. Hun formidlet forventninger om at tida er snart inne til et bedre liv. Vår dag kommer stadig nærmere. Vår dag er vi sammen om.
Erna Solberg sa blant annet dette som er klipp fra talen:
Snart kommer dagen da vi kan gi hverandre de gode klemmene igjen.
Snart kommer vår dag.
Jeg skulle ønske jeg kunne si at den dagen kommer i morgen.
Snart kommer vår dag.
Og for å si det litt spøkefullt: Den vil komme med lastebil og flyfrakt.
Jeg tenker selvfølgelig på vaksinene.
Snart kommer vår dag. Og deres dag.
Da skal vi igjen møtes på konserter, kafeer og restauranter.
La turister få nyte det beste Norge har å by på.
Det gleder jeg meg til.
Godt nytt år.
Snart kommer vår dag, sa statsministeren.
Våren kommer snart, tenker jeg.
Snart kommer sommeren.
Vi har en spennende tid foran oss.
Står vi sammen, så kan de gode dagene komme snart.
Lyngdal 4. Januar 2021
Trygve Omland.
Jeg føyer til ett vers fra en gammel sang om det kristne håp.
Min framtids dag er lys og lang,
Den rekker bakom tidens tvang,
Der Gud og Lammet selv jeg ser,
Og ingen nød skal være mer.
Sangen er skrevet av Nils Frykman i 1863 og oversatt til norsk i 1890.
Bildet fra Kvås, som jeg tok i dag, kan vekke visjoner om sommer, sol og Sørland.
Kilde: (©NTB)
Bildet kan inneholde: tre, himmel, utendørs og natur
Lyngdal 11.01.2021
Trygve Omland

Nobels fredspris til WFP

Nobels Fredspris til de små og sultne.
Ved veien opp til Kleivan så vi i ei maurtue. Navnet Kleivan kommer fra det gammelnorske ordet kleif som er brukt om ei bratt bergside. Der går det gjerne en sti eller vei. For mange og i mange situasjoner er livet en brutal vei med stor stigning.
Mens jeg var opptatt av å lære av mauren å bli vis, kom nyheten på TV om at Nobels Fredspris går i år til Verdens matvareprogram (WFP).
Organisasjonen er kjent for sin innsats i kampen mot sult. Den bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder. Den skal også være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.
Verdens matvareprogram er verdens største humanitære organisasjon for bekjempelse av sult og for fremme matsikkerhet.
Vi gratulerer WFP og alle som for hjelp fra denne fredsprisen.
Når jeg i dag leser i Bibelen om maurene og hører begrunnelsene for å gi WFP Nobels Fredspris, blir jeg fascinert og inspirert. Jeg utfordrer leseren av dette til å se om det finnes noen forbindelse mellom de små maurene og verdens største humanitære organisasjon for bekjempelse av sult og for å fremme matsikkerhet.
I Bibelen kan vi lese om maurene som er vise og kloke kryp. De kan være våre læremestere.
I Ordspråkene 6,6-9 leser vi: “Gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis! Den har ingen hærfører, verken oppsynsmann eller hersker. Likevel sørger den for mat om sommeren og samler inn føde om høsten. Hvor lenge vil du ligge, du late, når vil du våkne og stå opp?”
Les også Ordsp 30,25: “Mauren er ikke noe sterkt folk, enda legger den seg opp føde om sommeren.”
Les også.: 10,5: “Den forstandige samler mens det er sommer, skam får den som sover når det er tid for å høste.»
Minner maurene oss på at de små, fattige, ofte usynlige fortjener Fredsprisen?
Lyngdal 7.10.2020
Trygve Omland.
Bildet kan inneholde: tre, plante, utendørs og natur
Arna Foss, Oddlaug Foss og 15 andre
1 deling
Liker

 

Kommenter
Del

Norges fokus i Sikkerhetsrådet?

Norge vil særlig fokusere på fire tema hvis Norge velges inn i rådet i dag.

Sitat fra regjeringen.no på Internett:
• Bruke fredsdiplomati. Norge har i løpet av mange år opparbeidet unik erfaring og brede nettverk gjennom fredsdiplomati. Vi vil bruke innsikten fra dette fredsengasjementet til å styrke rådets arbeid for konfliktløsning og konfliktforebygging.  

• Inkludere kvinner. Vi har i lang tid arbeidet systematisk for å sikre kvinners deltakelse i fredsprosesser der Norge er engasjert. Som rådsmedlem kan vi bruke kompetansen på kvinner, fred og sikkerhet i alle saker på rådets dagsorden. Vi kan bidra til å sikre at kvinners rettigheter og deltakelse ivaretas i FNs freds- og sikkerhetsinnsats.

• Beskytte sivile. Norge vil arbeide for beskyttelse av sivile, inkludert barn, med utgangspunkt i humanitærretten og menneskerettighetene. Som en stor humanitær aktør har vi kunnskap og erfaring vi tar med inn i Sikkerhetsrådet, også gjennom samarbeid med det sivile samfunn. Norge vil spesielt prioritere forebygging og bekjempelse av seksualisert vold i konflikt.

• Klima og sikkerhet. Klima og konflikt henger sammen. Norge vil arbeide for at klimarelaterte sikkerhetstrusler drøftes i Sikkerhetsrådet og at rådet løpende vurderer hvordan klimaendringer påvirker saker som står på Sikkerhetsrådets dagsorden.
FNs sikkerhetsråd legitimitet og effektivitet avhenger av at medlemmene bidrar til at Sikkerhetsrådet innfrir ansvaret for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet. Norge vil være med å ta dette ansvaret. Sitat slutt.

De Forente Nasjoner (FN) har engasjert meg i mange år. I 1983 var jeg bataljonsprest i FNs fredsbevarende styrker i Libanon. De fredsbevarende styrker fikk Nobels Fredspris i 1988. FN er et viktig møtested for ulike ledere i verden, selv om de ikke får utrettet mye blant annet på grunn av vetoretten i Sikkerhetsrådet.
Bildene tok jeg i 2015 på en reise med Den norske Israelsmisjon i regi av Si-Reiser.

Bildene nedenfor er tatt på et FN-senter i USA.

 

Bilde 1 viser en jordklode som ser ut til å sprekke og er i fare.

Bilde 2. viser en pistol som forteller meg at vi lever i en verden preget av vold, krig og maktkamper.

Bilde 3 viser et FN-bygg som rommer mange oppgaver.

Bilde 4 viser Trygve Halvdan Lie fra Norge som var den første generalsekretæren i FN.

 

Jeg ber, Herre Jesus Kristus, gi oss forsoning og fred, gi oss framtid og håp.

Lyngdal 17.06.2020
Trygve Omland

Menneskeverdet under press fra unge politikere.

Denne lederartikkelen fra Dagen er skremmende aktuell. 

Menneskeverdet under press

Skrevet av Dagen  på Internett.

fredag 7. september 2018

Lederartikkel 

Følsomhet overfor de svake blant oss er helt nødvendig dersom vi fortsatt skal kunne kalle oss et humant og sivilisert samfunn i framtiden.

En engasjert politisk debatt med menneskeverdet i sentrum er noe vi gjerne ser og som burde ha forekommet oftere. Det er bare synd at utgangspunktet for den pågående debatten både er helsvart og nedslående. Dessuten er debatten denne gangen blitt dobbeltsidig. Det er noe nytt. Den handler samtidig om abortgrenser som den ene ytterligheten, og aktiv dødshjelp som den andre.

Det ligger også noe nytt i at det er ungdomspartiene som drar debattene i gang. Men det som dessverre ikke er nytt, er en rekke forslag som på hver sin måte er liberalistiske og bidrar til å svekke menneskeverdet.

Dette året markeres det verden over at det er 70 år siden 48 medlemsland vedtok Verdenserklæringen om menneskerettigheter i FN. I erklæringens paragraf tre heter det: «Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet». I denne formuleringen, som samtlige medlemsland i FN nå har forpliktet seg på, ligger det at menneskeverdet er absolutt. Likevel synes det som om noen mener det er rett å tynne det ut, i begge ender av livsløpet.

Unge Venstre, Fremskrittspartiets Ungdom, Unge Høyre og ti fylkeslag i AUF går alle inn for å åpne for aktiv dødshjelp. Men hvor og hvordan vil de trekke grensene? Skal psykisk syke mennesker få dødshjelp, slik som i Nederland? Skal barn få dødshjelp, slik praksisen er blitt i Belgia? Ungdomspartiene kan ikke bare ture fram med «tidsriktige» forslag uten at de også samtidig viser et minimum av etisk refleksjon og konsekvensanalyser.

Vi har tidligere på denne plassen tatt sterk avstand fra det groteske utspillet til lederen i Unge Venstre. Sondre Hansmark har tatt til orde for fri abort bør utvides til 24. svangerskapsuke. Forslaget skal opp på organisasjonens landsmøte i høst. Hansmark har blant annet argumentert med at «de færreste fostre er levedyktige før uke 24, så det er ingen fare for at man i storstilt grad vil abortere levedyktige fostre».

Det er ikke sant. Professor emeritus i barnesykdommer, Ola Didrik Saugstad, påpekte i en artikkel i Aftenposten denne uken at 68 prosent av guttene og 75 prosent av jentene overlever en fødsel ved 24 uker. 

Saugstad kommer også med den mest interessante og oppsiktsvekkende uttalelsen så langt i debatten. Han mener det er tankevekkende at den mette ungdommen fra det rike Olje-Norge er de som fremmer slike synspunkter på fostre og nyfødte.

Den pensjonerte professoren stiller i tillegg følgende provoserende spørsmål: «Har rikdommen gjort dem ufølsomme for de svake blant oss? I så tilfelle lover det ikke godt for samfunnsutviklingen.»

Vi anbefaler flere debatter med menneskeverdet i sentrum i framtiden fordi det er med og sette fokus på hvilke verdier vi som folk og nasjon skal bygge på.

Samtidig håper vi at Saugstad ikke får rett med hensyn på samfunnsutviklingen. Følsomhet overfor de svake blant oss er helt nødvendig dersom vi fortsatt skal kunne kalle oss et humant og sivilisert samfunn i framtiden.

Lyngdal 5.11.2018.

Teksten er utvalgt av Trygve Omland

Tiltak for å redusere alkoholbruken og skadevirkningene.

I dag 18.10.2018 fikk jeg Egden Bladet for DNT Edru Livsstil i Agder. Der fant jeg en interessant artikkel om Den norske legeforeningens forslag til tiltak for å redusere alkoholbruk og derigjennom skadevirkningene blant det norske folk. Anders A. Engelskjønn, sekretær i styret for Aust-Agder distrikt, listet opp sju punkter fra legeforeningen.

  1.  Øke alkoholavgiften med 10 %.
  2. Fjerne taxfri-ordningen for alkohol, sekundert overføre salget til Vinmonopolet.
  3. Fjerne mulighetene til å bytte tobakkskvoter i alkohol.
  4. Innføre tydeligere merking av alkoholholdige drikker.
  5. Innskrenke maksgrensene for skjenking av alkohol.
  6. Styrke det forebyggende arbeidet, spesielt i arbeidslivet.
  7. Sikre gode retningslinjer for alkoholbruk i arbeidslivet.

Fotoet tok jeg i 2015 på vei hjem fra Kroatia. 

Danskebåten er på vei fra Hirtshal i Danmark til Kristiansand i Norge. Her det det politiske utfordringer innen  alkoholpolitikken. Som student hadde jeg sommerjobb på en slik båt, da det ikke var tax-friordning. Vi solgte ikke alkohol på båten.

Jeg legger merke til legeforeningens fokus på tax-friordningen og arbeidslivet. Her er det mange utfordringer å gripe tak i for våre politiske partier. Alkoholpolitikken må bygges på fakta og forskning, og på verdier og erfaring med sikte på å styrke folkehelsa og skape sunne familier.

Lyngdal 18.10.2018.

Trygve Omland.

Be om fred for barnas skyld.

Verdens øyne er nå rettet mot Singapore før toppmøtet tirsdag 12.06.2018.

Capella Singapore

SENTOSA: I vakre omgivelser på øya Sentosa skal presidenten i USA, Donald Trump, møte den nordkoreanske lederen, Kim Jong-un, på Capella Hotel. Foto: Capella Singapore / AP/

Vi må nå mobilisere i bønn til historiens Herre, og be om at han må påvirke alle gode krefter til å lette på undertrykkelsen av folket i Nord-Korea. Vi må be til fredskongen Jesus om at han medvirker til fred og trygghet i Nord- og Sør-Korea, i USA og Kina, ja, i hele verden. Jesus sa til sine disipler: Salig er de som skaper fred.

I bladet for Åpne Dører nr. 3 mars 2018 leser vi om Nord-Koreas tause foreldre. De fleste kristne foreldre holder sin tro skjult for barna sine. Å dele troen kan koste dem dyrt i verdens farligste land å være kristen i. Mange foreldre venter til barna blir gamle nok til å bli innlemmet i familiens hemmelighet. Barn forstår ikke alltid risikoen som følger med at de ved et uhell forteller en bibelhistorie eller synger en kristen sang. Med barna i sentrum kan vi håpe på en gryende fredsprosess.

Kilde for bildet og mer informasjon: https://www.nrk.no/urix/nord-korea_-vil-diskutere-fredsmekanismer-og-atomnedrustning-1.14077361

Lyngdal 11. Juni 2018.06.11.

Trygve Omland.

Plass til hele mennesket i skolens lokaler.

Jeg tenker at skolens lokaler må være åpne utenom skoletimene for elever som ønsker å engasjere seg frivillig i religiøse og humanitære organisasjoner. I et flerkulturelt samfunn må den offentlige skolen være åpen for at elever engasjerer seg i tro og livssyn utenom skoletimene gjennom møter i skolens lokaler. Religionsfrihet, trosfrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet er friheter som den offentlige skolen kan øve seg på gjennom å låne bort klasserom til engasjerte elever. Selvfølgelig må skolens formål og regler sette rammen rundt møter i skolens lokaler.

Bildet viser Guds åpne landskap. Vil også skolenes lokaler blir mer åpne?

Jeg viser til informasjonen nedenfor Publisert: 30 Mai 13:15 i 2018

Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag og andre skal få bruke skoler og andre offentlige rom til bønn og andakt, mener Stortinget.
I mars fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom».
Bakgrunnen var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, har opplevd at rektorer setter foten ned for at de kan samles til bønn og andakter i friminuttene, skriver Dagen onsdag.
Saken har vært til behandling i Utdannelses- og forskningskomiteen på Stortinget.
I innstillingen, som ble klar tirsdag, ber Stortinget regjeringen om å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) for å sikre at barne- og ungdomsorganisasjoner får bruke klasserom til å møtes. Samtidig skal partene jobbe for å sikre seg at skoleeierne ikke bidrar til usaklig forskjellsbehandling ved utlån.
? I praksis betyr det at Stortinget ber regjeringen om å sette ned et utvalg sammen med KS og LNU hvor de finner ut av hvordan de kan sikre seg at dette blir fulgt opp, sier skolepolitisk talsperson Hans Fredrik Grøvan i Kristelig Folkeparti til Dagen.
I det opprinnelige representantforslaget fra KrF tok Grøvan til orde for at det måtte utarbeides nasjonale retningslinjer, men innstillingen komiteen har kommet fram til, er ikke så forpliktende.
? Vi mener at innstillingen Stortinget nå gir regjeringen er et tydelig nok signal. Hele komiteen stiller seg bak dette, sier Grøvan.
I 2012 fremmet Frp et forslag i Stortinget om å forby bønnerom i offentlige skoler landet over. Den gang ble de imidlertid stemt ned av alle de andre partiene, skrev Vårt Land i februar i fjor.

Kilde: (©NTB) http://www.klassekampen.no/article/20180530/NTBI/56368863

 

Lyngdal 7. juni 2018.

Trygve Omland