USA med framtid og håp
Statsministerens nyttårshåp
Nobels fredspris til WFP
Norges fokus i Sikkerhetsrådet?
Norge vil særlig fokusere på fire tema hvis Norge velges inn i rådet i dag.
Sitat fra regjeringen.no på Internett:
• Bruke fredsdiplomati. Norge har i løpet av mange år opparbeidet unik erfaring og brede nettverk gjennom fredsdiplomati. Vi vil bruke innsikten fra dette fredsengasjementet til å styrke rådets arbeid for konfliktløsning og konfliktforebygging.
• Inkludere kvinner. Vi har i lang tid arbeidet systematisk for å sikre kvinners deltakelse i fredsprosesser der Norge er engasjert. Som rådsmedlem kan vi bruke kompetansen på kvinner, fred og sikkerhet i alle saker på rådets dagsorden. Vi kan bidra til å sikre at kvinners rettigheter og deltakelse ivaretas i FNs freds- og sikkerhetsinnsats.
• Beskytte sivile. Norge vil arbeide for beskyttelse av sivile, inkludert barn, med utgangspunkt i humanitærretten og menneskerettighetene. Som en stor humanitær aktør har vi kunnskap og erfaring vi tar med inn i Sikkerhetsrådet, også gjennom samarbeid med det sivile samfunn. Norge vil spesielt prioritere forebygging og bekjempelse av seksualisert vold i konflikt.
• Klima og sikkerhet. Klima og konflikt henger sammen. Norge vil arbeide for at klimarelaterte sikkerhetstrusler drøftes i Sikkerhetsrådet og at rådet løpende vurderer hvordan klimaendringer påvirker saker som står på Sikkerhetsrådets dagsorden.
FNs sikkerhetsråd legitimitet og effektivitet avhenger av at medlemmene bidrar til at Sikkerhetsrådet innfrir ansvaret for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet. Norge vil være med å ta dette ansvaret. Sitat slutt.
De Forente Nasjoner (FN) har engasjert meg i mange år. I 1983 var jeg bataljonsprest i FNs fredsbevarende styrker i Libanon. De fredsbevarende styrker fikk Nobels Fredspris i 1988. FN er et viktig møtested for ulike ledere i verden, selv om de ikke får utrettet mye blant annet på grunn av vetoretten i Sikkerhetsrådet.
Bildene tok jeg i 2015 på en reise med Den norske Israelsmisjon i regi av Si-Reiser.
Bildene nedenfor er tatt på et FN-senter i USA.
Bilde 1 viser en jordklode som ser ut til å sprekke og er i fare.
Bilde 2. viser en pistol som forteller meg at vi lever i en verden preget av vold, krig og maktkamper.
Bilde 3 viser et FN-bygg som rommer mange oppgaver.
Bilde 4 viser Trygve Halvdan Lie fra Norge som var den første generalsekretæren i FN.
Jeg ber, Herre Jesus Kristus, gi oss forsoning og fred, gi oss framtid og håp.
Lyngdal 17.06.2020
Trygve Omland
D dagen i Normandie og norsk innsats for fred
Ideer og inspirasjon til gode holdninger i valgkampen.
Menneskeverdet under press fra unge politikere.
Denne lederartikkelen fra Dagen er skremmende aktuell.
Menneskeverdet under press
Skrevet av Dagen på Internett.
fredag 7. september 2018
Følsomhet overfor de svake blant oss er helt nødvendig dersom vi fortsatt skal kunne kalle oss et humant og sivilisert samfunn i framtiden.
En engasjert politisk debatt med menneskeverdet i sentrum er noe vi gjerne ser og som burde ha forekommet oftere. Det er bare synd at utgangspunktet for den pågående debatten både er helsvart og nedslående. Dessuten er debatten denne gangen blitt dobbeltsidig. Det er noe nytt. Den handler samtidig om abortgrenser som den ene ytterligheten, og aktiv dødshjelp som den andre.
Det ligger også noe nytt i at det er ungdomspartiene som drar debattene i gang. Men det som dessverre ikke er nytt, er en rekke forslag som på hver sin måte er liberalistiske og bidrar til å svekke menneskeverdet.
Dette året markeres det verden over at det er 70 år siden 48 medlemsland vedtok Verdenserklæringen om menneskerettigheter i FN. I erklæringens paragraf tre heter det: «Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet». I denne formuleringen, som samtlige medlemsland i FN nå har forpliktet seg på, ligger det at menneskeverdet er absolutt. Likevel synes det som om noen mener det er rett å tynne det ut, i begge ender av livsløpet.
Unge Venstre, Fremskrittspartiets Ungdom, Unge Høyre og ti fylkeslag i AUF går alle inn for å åpne for aktiv dødshjelp. Men hvor og hvordan vil de trekke grensene? Skal psykisk syke mennesker få dødshjelp, slik som i Nederland? Skal barn få dødshjelp, slik praksisen er blitt i Belgia? Ungdomspartiene kan ikke bare ture fram med «tidsriktige» forslag uten at de også samtidig viser et minimum av etisk refleksjon og konsekvensanalyser.
Vi har tidligere på denne plassen tatt sterk avstand fra det groteske utspillet til lederen i Unge Venstre. Sondre Hansmark har tatt til orde for fri abort bør utvides til 24. svangerskapsuke. Forslaget skal opp på organisasjonens landsmøte i høst. Hansmark har blant annet argumentert med at «de færreste fostre er levedyktige før uke 24, så det er ingen fare for at man i storstilt grad vil abortere levedyktige fostre».
Det er ikke sant. Professor emeritus i barnesykdommer, Ola Didrik Saugstad, påpekte i en artikkel i Aftenposten denne uken at 68 prosent av guttene og 75 prosent av jentene overlever en fødsel ved 24 uker.
Saugstad kommer også med den mest interessante og oppsiktsvekkende uttalelsen så langt i debatten. Han mener det er tankevekkende at den mette ungdommen fra det rike Olje-Norge er de som fremmer slike synspunkter på fostre og nyfødte.
Den pensjonerte professoren stiller i tillegg følgende provoserende spørsmål: «Har rikdommen gjort dem ufølsomme for de svake blant oss? I så tilfelle lover det ikke godt for samfunnsutviklingen.»
Vi anbefaler flere debatter med menneskeverdet i sentrum i framtiden fordi det er med og sette fokus på hvilke verdier vi som folk og nasjon skal bygge på.
Samtidig håper vi at Saugstad ikke får rett med hensyn på samfunnsutviklingen. Følsomhet overfor de svake blant oss er helt nødvendig dersom vi fortsatt skal kunne kalle oss et humant og sivilisert samfunn i framtiden.
Lyngdal 5.11.2018.
Teksten er utvalgt av Trygve Omland
Tiltak for å redusere alkoholbruken og skadevirkningene.
I dag 18.10.2018 fikk jeg Egden Bladet for DNT Edru Livsstil i Agder. Der fant jeg en interessant artikkel om Den norske legeforeningens forslag til tiltak for å redusere alkoholbruk og derigjennom skadevirkningene blant det norske folk. Anders A. Engelskjønn, sekretær i styret for Aust-Agder distrikt, listet opp sju punkter fra legeforeningen.
- Øke alkoholavgiften med 10 %.
- Fjerne taxfri-ordningen for alkohol, sekundert overføre salget til Vinmonopolet.
- Fjerne mulighetene til å bytte tobakkskvoter i alkohol.
- Innføre tydeligere merking av alkoholholdige drikker.
- Innskrenke maksgrensene for skjenking av alkohol.
- Styrke det forebyggende arbeidet, spesielt i arbeidslivet.
- Sikre gode retningslinjer for alkoholbruk i arbeidslivet.
Fotoet tok jeg i 2015 på vei hjem fra Kroatia.
Danskebåten er på vei fra Hirtshal i Danmark til Kristiansand i Norge. Her det det politiske utfordringer innen alkoholpolitikken. Som student hadde jeg sommerjobb på en slik båt, da det ikke var tax-friordning. Vi solgte ikke alkohol på båten.
Jeg legger merke til legeforeningens fokus på tax-friordningen og arbeidslivet. Her er det mange utfordringer å gripe tak i for våre politiske partier. Alkoholpolitikken må bygges på fakta og forskning, og på verdier og erfaring med sikte på å styrke folkehelsa og skape sunne familier.
Lyngdal 18.10.2018.
Trygve Omland.
Be om fred for barnas skyld.
Verdens øyne er nå rettet mot Singapore før toppmøtet tirsdag 12.06.2018.
SENTOSA: I vakre omgivelser på øya Sentosa skal presidenten i USA, Donald Trump, møte den nordkoreanske lederen, Kim Jong-un, på Capella Hotel. Foto: Capella Singapore / AP/
Vi må nå mobilisere i bønn til historiens Herre, og be om at han må påvirke alle gode krefter til å lette på undertrykkelsen av folket i Nord-Korea. Vi må be til fredskongen Jesus om at han medvirker til fred og trygghet i Nord- og Sør-Korea, i USA og Kina, ja, i hele verden. Jesus sa til sine disipler: Salig er de som skaper fred.
I bladet for Åpne Dører nr. 3 mars 2018 leser vi om Nord-Koreas tause foreldre. De fleste kristne foreldre holder sin tro skjult for barna sine. Å dele troen kan koste dem dyrt i verdens farligste land å være kristen i. Mange foreldre venter til barna blir gamle nok til å bli innlemmet i familiens hemmelighet. Barn forstår ikke alltid risikoen som følger med at de ved et uhell forteller en bibelhistorie eller synger en kristen sang. Med barna i sentrum kan vi håpe på en gryende fredsprosess.
Kilde for bildet og mer informasjon: https://www.nrk.no/urix/nord-korea_-vil-diskutere-fredsmekanismer-og-atomnedrustning-1.14077361
Lyngdal 11. Juni 2018.06.11.
Trygve Omland.