Måned: april 2019

Ungdomsbedrift ved KVS-Lyngdal om bienes rolle i økosystemet.

Ungdomsbedrift i Lyngdal vil ta vare på biene.

En ungdomsbedrift fra Lyngdal kan bli kåret til årets ungdomsbedrift i Norge.

Torrey Enoksen har skrevet om dette i Lister24 den 24. April 2019.

”Ta vare på biene

Ungdomsbedriften BeeSaved UB fra KVS Lyngdal er en av de tre bedriftene fra Lister som skal delta på Lillestrøm. Ettersom de BeeSaved får delta i den gjeveste konkurransen, får de også konkurrere om tittelen «Årets ungdomsbedrift i Norge 2019».

Vinneren av den konkurransen får delta i europamesterskapet for ungdomsbedrifter, som i sommer skal holdes i Frankrike.

Gjennom BeeSaved ønsker kvintetten å spre informasjon om bienes viktige rolle i økosystemet, og hva som skjer dersom biene forsvinner. I tillegg selger bedriften lokalt produsert honning, egenproduserte handlenett og biehus hvor biene får et bosted og bidrar til pollinering av blomster i hagene.” (Sitat fra Lister24).

Jeg gratulerer elevene i gruppen BeeSaved fra KVS med det gode resultatet så langt. Lykke til videre i NM-finalen.

Prest, prost og ekspert på bier, Paul Gerhardt Birkeland fra Kvås i Lyngdal (1918-2008), deltok i fjernsynets kunnskapskonkurranse “Kvitt eller dobbelt” i 1962. Han vant toppgevinsten på 10.000 kr i emnet “Bienes liv og natur”. Jeg håper BeeSaved-elevene fra KVS-Lyngdal vil score like høyt som prosten.

 

Det fortelles om en person som fikk et stikk i hodet av en bie. Var det en hovedsak eller en stikksak eller en bisak? Bier er en truet art. Så kampen for bienes framtid er en hovedsak.

Jeg skreiv på bloggen min 4. februar 2019: Næringslivet må inn i skolene. Da siterte jeg et dikt av Paal-Helge Haugen om bier og honning. Det handler om en sak som er så viktig at diktet må leses på nytt.

 

(Bier, honning)

Honning vandra: usynleg

ut frå blomens sentrum, gjennom

biekroppen, gulbrun

og farleg

 

dei bar det heim

fordi dei måtte

dregne av det gule

i sine sekskanta draumaer

 

vi fekk det

på brødskivene, flytande

smak av lyng og gamle

mosegrodde kirsebærtre

som blomstra

på trass

 

samanpressa, nesten gjennomsiktig glede

bygda destillert

ned i spannet vi henta

gyllent og fin fingrane

ikkje til å styre

 

rå gul

søt flaum

den skulle vare ein vinter

på trass

Kilde: Paal-Helge Haugen, Steingjerde, Det Norske Samlaget, 1979.

 

Fra bikube til brødskive

Da jeg leste om elevene ved KVS som ville kjempe for bienes framtid, kom det for meg en undervisningstime i norskfaget. Elevene skulle fremføre et dikt ute i naturen på et sted som passet til diktet. Ett av diktene handlet om bier og honning. Elevene fremførte diktet foran noen bikuber ved skolen, og jeg fikk ei brødskive med honning på. Fornøyd gikk jeg fra timen og spiste av bienes produkt. Nå må jeg ha honning til frokost for å komme godt i gang med en ny dag der biene ikke er en bisak. Bienes reise fra bikube til brødskive er ingen bisak.

 

Lyngdal 25.april 2019.

Trygve Omland.

Turområde i Lyngdal

 

Mellom Akersmyr og Oftebro i Lyngdal.

Vi gikk inn i skogen fra boligfeltet på Oftebro mellom juletrær, pyntegrønt og hvitveis. Vinden blåse og bråkte. Vi fant en lun plass i en bakkehelling. Der koste vi oss med kaffe, boller og brødskiver.

Hoggorm

Plutselig så vi en hoggorm som koste seg i solvarmen. Han løftet hovmodig på hodet klar til angrep. Vi trampet i jordsmonnet. Ormen sklei inn i skogen mellom vissent gress og småkratt.

Vi brøyt fort opp og ruslet videre på en skogsvei i retning Akersmyr. Da åpnet landskapet seg med panoramautsikt mot Romsskogen, Romsåsen og Rinnan.

Utsikt til Romsskoge

 

Utsikt til Romsskogen og Romsåsen

 

Utsikt til Lyngna og Bringsjord

 

Nettverk av veier som binder sammen landskapet.

Veien er kort fra Høylandsveien der vi bor, til veldige vyer og vakre turområder. Og mange veier er det hvor det før var skog.

I 2007 begynte Skogkonsult å satse på juletrær. En skotsk saugjeter i Danmark fant ut at Shropshire ikke skrelte av barken eller spiste kvister på grantrærne.

Fra Høylandsveien kan vi se over til Skogkonsults storslagne prosjekt på den andre siden av sletta på Rom. Opplysningsvesenets Fond har de siste årene brukt store beløp på et område som er på over 700 mål for å åpne det for juletreproduksjon.

 

Historisk tilbakeblikk.

Jeg tar med et klipp fra Lister24 Thomas Grønvold Oppdatert: 03.des.2014 07:27 Publisert: 03.des.2014 07:27

Roar Lindland og Uwe Rutzen inviterer til saueklipping og selvhogst av juletrær.

Sammen har vi klart å få skape synergier fra hverandre. Det er morsomt å være med å bidra. Vi håper at dette kan bli en tradisjon. Vi er spente på responsen, sier Roar Lindland fra Lindland Maskin og Uwe Rutzen fra Skogconsult.

Søndag 14. desember 2014 inviterer Lindland Maskin og Skogconsult til førjulsstemning på Akersmyr i Lyngdal.

Saueklipping

Programmet er variert og består av blant annet saueklipping, selvhogst av juletrær og grilling av lam.

–Sauene går til vanlig og beiter på ugress rundt juletrærne. Det blir fantastisk smak på dem, lover Rutzen.

– Det blir matservering i hallen etter pukkverket til Lindland Maskin på Akersmyr. Folk kan velge å gå eller bli transportert til området hvor de kan hogge sitt eget juletre, sier Rutzen.

Nå er det lenge til jul, men jeg er spent på om hva som skjer i framtida dette arrangementet.

Lyngdal 23. april 2019

Trygve Omland

Tid for palmegreiner på palmesøndag.

Palmegreiner som symbol for seier.
 
Palmesøndag får meg til å tenke på palmegreiner som er nevnt to ganger i Bibelen.
Jesus rir på et esel over Oljeberget inn i Jerusalem. Mange bredte ut kappene sine på veien, andre dekket den med grønne kvister som de hadde skåret på markene omkring. Se mer i Mark. 11,1-11. Johannes skriver at noen tok palmegreiner.
 
Palmegreiner er et symbol for seier og frihet. Da Simon Makkabeeren i 141 f. Kr. hadde seiret over syrerne, dro hans menn inn i byen med takkesang og vaiende palmegreiner. Palmegreiner preget myntene som ble laget da jødene vant frihet og selvstyre fra romerne i år 66-70 e. Kr. og 132-135 e. Kr..Palmegreiner er også vanlig når jødene feirer løvhyttefesten om høsten til minne om Guds ledelse og beskyttelse under vandringen i ørkenen.
 
Men nå er det påske. Folk som var samlet i Jerusalem, greip spontant palmegreiner for å hylle og hilse velkommen Jesus som Messias, frelserkongen, han som Gud hadde lovet skulle komme.
Daddelpalmetrær kan bli 40 m høye og 200 år gamle. Disse har jeg avbildet i byen Almunecar i Syd-Spania.
Palmegreiner som er hogd av og er klar til bruk.
 
Vi leser i Joh12,13: ”Da tok de (folk i Jerusalem) palmegreiner og gikk ut for å møte ham (Jesus), og de ropte:
Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!”
 
Hosianna er et hebraisk ord som kan oversettes med “gi frelse” eller “vær hilset”.
På palmesøndag ble Jesus tatt imot som seierherren som kom med frihet til Israels folk. Jesus selv tok imot hyllesten fra sine disipler, fra landsbybefolkningen og fra pilegrimene i Jerusalem.
 
Vi leser også om palmegreiner i Åp7,9.
Johannes sier: Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene.
Folk med palmegreiner i hendene gir uttrykk for på takk, glede og fest. Den stridende menighet på jorda står her fram som den triumferende menighet i himmelen.
 
Palmesøndag peker framover til påskens budskap om Jesu seirer gjennom sin død og oppstandelse, og videre fram mot den endelige seier for Guds rike.
 
Lyngdal 13. April 2019
Trygve Omland.
 
Bilde er fra byen Almunecar som vi besøkte 16.-30. mars 2019 i Syd-Spania. Mange palmegreiner er hogd av. Kan det være en forberedelse til palmesøndag?
 
Bok til fordypning: Åtte dager i Jerusalem av Ole Chr. M. Kvarme, Verbum forlag 1996, Oslo.

Gode opplevelser i Granada i Syd-Spania.

Granada i Syd Spania

RISDALTOURING TOK OSS MED TIL STORBYEN GRANADA 25. MARS 2019.

Jeg vil vise fram følgende særpreg ved byen slik jeg opplevde den.

Bilde 1. Ku ved inngangen til en butikk.

Vi så få husdyr i Syd-Spania der vi reiste. Men inne i storbyen sto det ei ku utstilt ved inngangen til en butikk. Da jeg gikk nær kua for å ta bilde av den, gikk sirenen. Jeg tok noen raske steg for å slippe unna. Det gikk bra. Men jeg fikk en ide. Siden kua er på vikende front i småbyen Lyngdal, kan den plasseres ved inngangen til en butikk som lokkemiddel for å øke handelen.

Ku i byen Granada i Syd-Spania.

Bilde 2. Katedralen i Granada

Granada katedral er også kjent som Santa María de la Encarnación og regnes som et mesterstykke innen spansk renessansearkitektur. Gå under den storslåtte kuppelen og beundre statuene, maleriene og kapellene før du besøker krypten, der to av Spanias høyest verdsatte monarker er stedt til sin evige hvile.

Katedralen ble oppført etter ordre av dronning Isabella etter erobringen av Granada, militærkampanjen som var slutten på 800 år med muslimsk styre. Konstruksjonen startet tidlig i det 16. århundret på stedet der Granadas hovedmoske hadde stått, og ble fullført 181 år senere.

Sitat fra https://www.expedia.no/Granada-Katedral-Granada.d6067129.Severdigheter

 

Bilde 3. Smal gate

Granada har breie, store gater. Men jeg ble mest fascinert av en smal gate som ga plass til en om gangen. Var det ikke Jesus som talte om den smale vei? “Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.” Matt7,14.

Smal gate i Granada.

 

Wikipedia forteller blant annet dette om byen:

Granada er en by i det sørlige Spania, med en befolkning på ca. 241 000 innbyggere. Byen er hovedstad i provinsen Granada. Den er særlig kjent for slottet Alhambra fra da maurerne styrte denne delen av Spania. Festningen står i dag på UNESCOs verdensarvliste og er en av landets største turistattraksjoner.

Universitetet i Granada, som ble grunnlagt i 1531 av den tysk-romerske keiser Karl V, er et av de fremste i Spania.

Allerede på 600-tallet f.Kr. bodde fønikiske, karthagenske og greske nybyggere i området. På 400-tallet f.Kr. bodde iberere i byen Ilturir, på det sted der Granada i dag ligger. Romerne okkuperte området i 193 f.Kr. Etter det vestromerske rikets fall i 476 e.Kr. lød området under visigoterne med sete i Toledo og i 711 ble området invadert av maurerne, som gav byen navnet Elvira. På 1200- og 1300-tallet var byen sentrum for vitenskap, kultur og kunst. Det var på denne tiden, i tiden mellom 1248 og 1354, at Alhambra ble bygd.

Granada var arabernes siste utpost i Spania. Den 2. januar 1492 ble de beseiret av kong Ferdinand II og dronning Isabella I som fordrev dem fra byen.

 

Vakre gateskilt i Granada.
Granada er en blomstrende by.

 

Trygve Omland, Lyngdal 12. april 2019.

Strømmer av nåde

Min nåde er nok for deg

Hva har du og jeg behov for å høre fra bibelen, fra Guds ord i dag?

Gud ser hva vi trenger, selv om vi ikke alltid skjønner det selv. Gud har omsorg for oss, og han vil gi oss det vi har behov for å ta imot.

For noen få dager siden hadde jeg det vondt. Noe var vanskelig. Da dukket det opp en mann som var ca. 80 år. Han kjente meg ikke, men han visste hvem jeg var. Han så meg og sa: ”Jeg skal be for deg”. Noe senere ringte en kvinne på 88 år til meg. Hun spurte hvordan jeg hadde det. Hun hadde navnet mitt i sin bibel, og hun ba daglig for meg. Jeg takker Herren Jesus for disse to gamle menneskene som Gud brukte til å vise meg sin trofaste kjærlighet. Det var nåde over nåde.

I Det nye testamente i bibelen, som er på gresk, betyr nåde at Gud har behag i oss, han elsker oss og han griper inn i våre liv for å hjelpe oss. Han gir oss sine gaver gratis selv om vi ikke fortjener det.

I Det gamle testamente i bibelen, som er på hebraisk, betyr nåde at Gud er trofast mot sine løfter og den pakten han har bestemt for oss.

I den latinske bibelen brukes ordet gratia om nåde, altså er nåden gratis. Nåden er Guds gratis gave som vi ikke fortjener å få som belønning, men som Gud vil gi oss fordi han elsker oss med evig, trofast kjærlighet.

Apostelen Paulus skriver: ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.” Ef2,8.

Mannen som lovet å be for meg, sa en dag til meg: Jeg har fått et budskap fra Gud til deg. Ja vel, vi kom sammen kort tid etter for å be og høre hva Gud ville si til meg. Mannen hadde sett en foss full av nåde. Vannet som bilde på Guds nåde rant over meg. Slik forsto jeg synet.

Jeg kommer på sangen:

Det skal bli strømmer av nåde,
Dette er løftet fra Gud.

Jeg sto i fossen, i nådens foss, og ble renset, ja, vasket ren for synd, forsømmelser og feiltrinn i forhold til Guds vilje. Jeg må tenke på en sang jeg er spesielt glad i:

Ren og rettferdig,
himmelen verdig
er jeg i verdens Frelser alt nu.
Ordet forkynner
at mine synder
kommer han aldri mere i hu.

Herren kaller oss, deg og meg, til å vende om, til å gå inn i nådens foss og leve der, være der.  Stå ikke bare på siden av fossen og bli fascinert av det skummende, skinnende, hvite vannet i nådens foss. Du blir ikke renset og ren i Guds nåde ved bare å se på nådens foss. Du må gå inn i overfloden av vann og nåde. Bare stå i fossen, bare være i fossen. Bare la Guds nåde renne over deg.

Det fortelles om en beduin i ørkenen. Han kom til en vannkilde og så vannet renne. Han var tørst. Han drakk av vannet. Her vil jeg være så lenge det renner vann, sa han. Bekker og elver kan bli tørre. Men nådens vann tar aldri slutt. Jeg sier som beduinen: Her vil jeg være.

Mitt behov i dag og alle dager er å høre dette ordet fra Herren: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. 2 Kor12,9.

Jeg var på kirkegården på mandag for å sette ned blomster på tre graver. Jeg så meg litt rundt for å se på hva som sto skrevet på gravene.  Jeg fant fort tre graver der det ”Alt av nåde”.

 

 

Alt av nåde” er nok i liv og død, nok i dag og på dommens dag hos Gud.

 

La oss be:

Strømmer, strømmer av nåde,
Salighet glede og fred!
Vi ber deg om mere enn dråper.
Strømmer send over oss ned!

Lyngdal  10. April 2019

Trygve Omland.

Kommunikasjon i Gibraltar ved telefon og nattverd

Glimt fra gate i Gibraltar

Når vi er på tur, er det spennende å se etter noe som vitner om forandring, noe som er alminnelig nå og noe som er viktig og varig til alle tider. Her er to bilder fra Gibraltar 20.03.2019 som utfordrer oss til ettertanke.

Telefonkiosk i Gibraltar

2. Nattverdbilde i en kirke i Gibraltar

Bilde 1. En telefonkiosk i Gibraltar.

Hvordan opplevde du å ringe fra en rød telefonkiosk før i tiden? Hva er de største forandringene fra å bruke smarttelefon i dag til å ringe fra en telefonkiosk?

Ordet «kiosk» stammer fra et tyrkisk ord som betyr «lysthus» eller «paviljong».

Allerede i 1885 opprettet Christiania Telefonselskab såkalte talestasjoner for publikum. På den tiden kunne en ikke ringe direkte til den en skulle snakke med. Man løftet opp røret, sveivet på en sveiv for å opprette kontakt med telefonsentralen. Der satt det telefonistinner som koblet samtalen til den du ville snakke med.

Telefonkiosker ble vanlige i den industrialiserte del av verden på 1910-tallet. Behovet for telefonkiosker oppstod i en tid da det var dyrt og vanskelig å skaffe seg sin egen telefon og da det ikke fantes mobiltelefoner. Etter at private fasttelefoner ble stadig vanligere, og ikke minst etter at mobiltelefonien ble svært utbredt på 1990-tallet, ble imidlertid behovet for telefonkiosker mye mindre. Sitat fra Wikipedia.

 

Bilde 2. Et kunstverk i en kirke i Gibraltar som viser Jesus og hans disipler samlet til nattverd.

Når jeg er på reise, er det godt å sette seg ned i en kirke, kjenne på stillheten, be for de der hjemme og gå rundt i kirka for å reflektere over bilder, symboler og kunstverk.

Som bakgrunn for bildet av nattverden leser vi fra Luk 22,14 : Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. 15 Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. 16 For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» 17 Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. 18 For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» 19 Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» 20 På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.

Telefoni og nattverd er to ulike måter å kommunisere på. Gud som skaper og frelser står bak begge. Hvordan da?

Trygve Omland, Lyngdal 9. April 2019.

Grotte på Gibraltar verd å se

St. Michaels grotte på Gibraltar

RisdalTOURING tok oss med inn i St. Michael grotten på Gibraltar den 23.03.2019.
Dette må vel være den største severdigheten på Gibraltar. Romerne oppdaget i sin tid grotten. Grotten inneholder konsertsal i merkelige, mystiske omgivelser. Den naturlige grotten ligger 300 meter over havet.

Jeg vandret varsomt i de vakkert lyssatte stalaktittene. Sterke, skiftende farger fylte grotten. Vi så storslagen skjønnhet.

Hvordan oppstår stalaktittene?

Dryppsteinshuler finner man oftest i områder med mye kalksteinsfjell. Fra taket i disse underjordiske hulene kan det dryppe kalkholdig vann som utskiller kalken og i løpet av tusenvis av år blir til mektige istapplignende dryppsteiner. Når dryppsteinene henger i taket, kalles de for stalaktitter, mens de i stedet kalles stalagmitter når de står opp fra gulvet i hulen. Prosessen som fører til at det dannes stalaktitter, innledes med at regnvannet reagerer med CO2 i bakken slik at det dannes mer karbondioksid. Sitat fra https://illvit.no/naturen/undergrunnen/hvordan-oppstar-stalaktittene

hdrpl

I grotten bodde det en gang neandertalere. I følge Wikipedia var det en gruppe hvithudede fortidsmennesker som det er funnet arkeologiske spor etter i det sørlige Europa, og fra det vestlige Asia til Sibir.

Helt fra romertida har moderne mennesker besøkt grotten. Under andre verdenskrig (1940-1945) ble grotten brukt som feltsykehus. I dag er den en stor turistattraksjon. Se mer https://www.hurtigruten.no/utflukter/europa/gibraltar-besok-pa-the-rock-med-taubane-opp-til-toppen/

Trygve Omland, Lyngdal 4. April 2019.

Har ville aper en framtid som ville?

Ville aper på Gibraltar

rhdr

RisdalTOURING  tok oss med til ville aper på Gibraltar 20. Mars 2019. Guiden skremte oss litt før vi ble kjørt opp til apene. Vi fikk ikke lov til å gi dem mat eller vise at vi hadde nistepakke med oss. Fikk de snusen i mat, kunne de ble aggressive i sin jakt på mat. Jeg fikk god kontakt med noen aper som bildene viser. De virket ikke farlig.

 

I den engelske kronkolonien Gibraltar, som ligger sør for Spania ved Gibraltarstredet, er det et fjell som heter El Peñon. På toppen av dette fjellet holder Barbary apene til. Det er mange legender om hvordan apene kom til Gibraltar, blant annet sies det at det finnes en underjordisk tunnel som går fra Marokko til Gibraltar og at apene kom seg over på denne måten. Det er mer sannsynlige at apene kom med engelskmennene når de gjorde Gibraltar til en kronkoloni i 1830. Apene ble brukt under den tiden som husdyr og til jakt. Sitat fra spaniafakta.blogg.no/1274952110_villeapereuropa.html

 

De ville apene har mistet sin frykt for mennesker og ser på dem som en kilde for mat, sier Gibraltars miljøvernminister Dr John Cortes om apene, ifølge avisen The Daily Mail. Myndigheten på Gibraltar har derfor satt i gang kampanjen «Få apene våre tilbake til naturen» for å få folk til å slutte å mate dyrene.

 

En bestemor som var på trilletur med sitt barnebarn ble bitt i armen. Hun er en av om lag 60 som er blitt behandlet på sykehus det siste året etter å ha blitt bitt av aper. Apene er nærmest et nasjonalt symbol på Gibraltar, men hvorfor de først kom til klippehalvøyen sør for Spania skal være et mysterium. De er omtalt i den første avisen på Gibraltar tidlig på 1700-tallet. Både den britiske hæren og Gibraltars regiment skal ha passet på apene fra 1915 til 1991. Syke aper skal til og med ha blitt behandlet av de samme legene som behandlet soldater på sykehuset.

Myten om at Gibraltar vil forbi britisk så lenge det bor aper der, fikk statsminister Sir Winston Churchill til å importere aper under annen verdenskrig. Da var bestanden falt til bare syv stykker.

Kilde: Sitater fra https://www.vg.no/reise/i/5V868K/flytter-farlige-aper.

Se opp for de ville apene på Gibraltar

Trygve Omland, Lyngdal 9. April 2019.

Gibraltar er et godt reisemål

Gibraltar med utsikt til Afrika
Risdal TOURING tok oss med til Gibraltar 20. Mars 2019. Dette lille stedet med ca. 28 000 innbyggere på ca. 7 kvadratmeter er rik på historiske stridigheter, grotter i fjellet og ville aper.
Gibraltarstredet hindrer delvis gjennomstrømning av havvannet Det fører til at saltinnholdet i Middelhavet er relativt høyt. I tidligere geologiske perioder var Middelhavet helt avstengt, og havvannet dampet inn akkurat som i Dødehavet.
Siden 1713 e. Kr. har det vært et britisk oversjøisk område, og i 1830 e. Kr. ble det en britisk kronkoloni.
Grensen til Spania ble delvis gjenåpnet i 1982 e. Kr. og helt åpnet i 1985 e. Kr. da Spania søkte om medlemskap i Den europeiske union. Spørsmålet om Gibraltars framtid engasjerer mange. Det påvirker det spanske og britiske forholdet.
I 2006 e. Kr. ble det enighet om en rekke saker som løste noen langvarige problemer. Det ble bedre flyt i trafikken ved grensen, begge parter fikk bruke flyplassen, telefonkoden +350 ble anerkjent og stridigheter fra 1969 e. Kr. om pensjon til tidligere spanske arbeidere ble løst. I 2013 e. Kr. innførte Spania streng grensekontroll mellom Gibraltar og fastlandet. FN (De forente nasjoner) har enda Gibraltar på listen over ikke-selvstyrte områder.
Gibraltarstredet har stor historisk og strategisk verdi som forbindelse mellom Atlanterhavet og Middelhavet. I 711 e. Kr. gikk maurerne (muslimer) fra Marokko inn til Gibraltar ved et ubevoktet sted i sør.
Gibraltar er et godt mål for turister som ønsker å komme nær et viktig konfliktpunkt i en spennende del av verden. Da vi var der, blåste det sterkt som en påminnelse om harde vindkast i forholdene mellom nage interesser.
Bilde 1. Fra tårnet kan vi skimte Afrika.
qrf
Bilde 2. Afrika er mer synlig i horisonten.
Bilde 3.Ser ut til å være en muslimsk minaret og moske. Vi minnes maurernes inntok i e. Kr 711

. Bilde 4. På Gibraltarplatået bebygges videre, ser det ut til.
Trygve Omland Lyngdal, 3. Mars 2019.