Hva er sannheten?

Jeg har samlet noen ord om sannhet som vi kan tygge på og tenke på. Disse ordene passer ikke inn i ei tidsklemme, men kanskje i ei tid du kjeder deg og kan ta deg tid til å dykke i dybden.

Hva større har vi mennesker å gi det enkelte mennesket enn sannheten? Fritt etter Goethe.

Hva er sannhet? sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.  Men dere har den skikken at jeg gir dere en fange fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge? Da ropte de igjen: Ikke ham, men Barabbas! Men Barabbas var en røver. Joh 18,38-40. Den skyldfrie Jesus ble dømt til døden.

Det er ingen ekte sannhetssøker som ikke først begynner med å adlyde den snnhet som han kjenner. Erling Ruud.

Sann filosofi er oppriktig søken etter sannheten, mens teologi er læren om sannheten som har funnet oss.

Sannheten er så tilslørt i vår tid, og løgnen står seg så godt, at man ikke kan kjenne sannheten igjen med mindre man elsker den. Pascal.

For å være sann må en religion kjenne vår natur. Den må kjenne dens storhet og dens elendighet, samt grunnen til dem begge. Hvilken religion uten den kristne har kjent dette? Pascal.

Sokrates mente at sannheten lå innpakket i hvert eneste menneskehjerte. Derfor kan ikke sannheten bringes et menneske utenfra. En lærer kan bare være fødselshjelper, han stimulerer eleven til å oppdage sannheten ved seg selv og i seg selv. Som kristen tror vi på en sannhet utenfra. Søren Kierkegaard.

Jesus kommer til oss utenfra og sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Joh14,6.

 

 

Søk sannheten, for den finnes, men bare på ett eneste sted, hos den som selv er veien, sannheten og livet, sa den svenske forfatteren August Strindberg. Like før han åndet ut og døde tok han Bibelen og la den på sitt bryst og sa til sin datter: Nå er alt forbi, men denne er den eneste rette!

Jesus ber til sin Far for de som tror på han: Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet. Joh17,17.

Utvalg av tekster: Trygve Omland, Lyngdal 31.03.2017.

Snøklokka har basar på Å bedehus fredag

Snøklokka barneforening har basar på Å bedehus fredag 31. mars 2017 kl. 18.00.

Jeg skal ha andakt om å være trygg hos  Jesus. Da er vi kledd som soldater med Jesus som sannhetens belte , Guds fred som sko, frelsens hjelm og Åndens sverd som Guds ord.

Basaren er kjent for sin gode bevertning.

De gode samtalene rundt bordene blir det også tid til.

 

Gevinster i fjor 2016.

Gevinster i fjor 2016.

Stafettveksling mellom snø og Snøklokker, mellom vinter og vår.

Våren vinner over vinteren, og Snøklokka barneforening spirer stadig på nytt, roper og ringer med sine hvite klokker til møter og basarer i 75 år.

Blomsten Snøklokka stammer fra Sør-Europa. Plantes i hager og finnes av og til forvillet fra Jæren til Kristiansund.  Snøklokke er av de aller tidligste vårblomstene. Løkene legges 5-6 cm dypt i grupper i plen, i fjellhagen eller langs husveggen. Snøklokker kan også drives inne. Kilde: Store Norske Leksikon.

Trygve Omland

Lyngdal 30.03.2017.

 

Senterpartiet i sterk medvind.

Hva er det som rører seg i det norske folk?

Avisen Vårt Land viser en rekordhøy oppslutning på partibarometeret for Senterpartiet i mars 2017, hele 14,3 prosent, noe som gir 26 mandater, viss det hadde vært valg. Dette er 3,4 prosent høyere oppslutning en i forrige måned. Vårt Land gir en grundig analyse av partimålingene i dagens avis 30. mars 2017.

 

Bildet: Leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum. Kilde: http://www.senterpartiet.no/folk-i-sp/ledelsen/trygve-slagsvold-vedum.

Jeg undrer meg over hvorfor Sp får uvanlig høy tilslutning på meningsmålinger nå.

Skyldes det fokuset på nærhet mellom beboere og de som styrer, nærhet til skole, sykehjem, sykehus, politi, Forsvar og Heimevern?

Skyldes det fokuset på det å se enkeltmennesket og visjonen om å ta hele land i bruk?

Skyldes det fokuset på folkestyre og frivillighet og kampen mot fremmedgjøring?

Skyldes det en protest mot reformer som mange lokalt ikke har troen på?

Skyldes det fokuset på nasjonale tradisjoner og verdier, folkesuverenitet, selvråderett og eiendomsrett over norske ressurser?

Skyldes det fokus på å styrke matproduksjonen i Norge, og styrke landbruksnæringen, og småbrukene?

Skyldes det fokus på å ha færre ulver i Norge, og gi mer makt til de som har ulvene nær inn seg og nær inn på sauene?

Skyldes det fokus på menneskeverdet i bioteknologien?

Skyldes det fokus på vår kristne og humanistiske kulturarv?

Jeg undres?

Skyldes det at partiet på sitt landsmøte i Trondheim har nådd ut med sitt budskap til folket på en samlende og positiv måte?

Skyldes det partilederen, Trygve Slagsvold Vedums, åpne, glade, personlige lederstil som samler partiet og skaper håp og trygghet for de som bor i distriktene?

Jeg tenker med glede tilbake på da jeg var på landsmøte i Røros 13.-16. mars 2003. Da var det mye snø og kaldt, og mindre oppslutning om Sp. Nå er Sp inne i en varm folkebevegelse som det blir spennende å følge framover.

Lykke til, Trygve Slagsvold Vedum. Jeg husker da du var med meg i en samfunnsfagtime på Lyngdal Jordbruksskole, nå Kristen videregående skole Lyngdal. Du reiste rundt for å stimulere til engasjement og debatt blant de unge om utviklinga av samfunnet. Nå har du fått debatten godt i gang i hele landet.

Trygve Omland

Lyngdal 30. mars 2017

Snøklokka barneforening er 75 år i 2017.

Snøklokka barneforening på Å bedehus er 75 år i 2017. Fredag 31. mars kl. 18.00 er det basar på Å bedehus. Som en hilsen til  jubileet sender jeg en artikkel jeg skreiv i Lyngdalsboka for 2016, s. 41-43.

Vi satt barnevakt, kona og jeg. Så ringte det på dørklokka, og et barn sto utenfor en kald kveld i februar 2016 med ei basarbok. Det var Snøklokka barneforening som var i aktivitet. Jeg gleder meg over at det enda finnes barneforeninger for misjonen og barn som oppsøker oss med basarbøker.

Det er for galt at det ikke er en eneste barneforening for Det norske Misjonsselskap (NMS) i Lyngdal, sa misjonær Lovise Meland i en kvinneforening under andre verdenskrig. Såkornet var sådd, og straks begynte det å spire. Snøklokka barneforening ble startet 4. mars 1942. I 2017 er det 75 års jubileum.

Da Snøklokka ble startet, var det 13 personer over 10 år til stede. Utbytte ved den første basaren i 1943 var 250 kr. Stifteren av foreninga, Olene Nilsen, skriver om den nye barneforeninga i et brev til sin søster Tilda Akersmyr Tofteland i USA. Deler av brevet ble gjengitt i Dekoraposten i USA den 4. desember 1947. Dekora betyr pryd og pynt. Det ble altså gjort stas på barneforeninga i USA. Snøklokka startet da snøklokkene begynte å blomstre i hagene. Solveig Madland Meberg kan enda huske at søstrene Lovise og Margit Gåsland gikk i snø helt fra Åsan for å være med i foreninga. Lærer og klokker Thorvald Haugland hadde mange ganger andakt i foreninga de første årene.

 

Bilde 1 De som var med i Snøklokka barneforening fra begynnelsen i 1942.

Bak fra venstre: Sofie Rom, Alberta Torkildsen, Olene Nilsen (leder), Marie Tuen, Anna Svennevik, Kirsten Stålesen, Foran fra venstre: Lovise Lindland, datter til ekteparet Svennevik, Magnhild Hagen, Solveig Madland. Judith Lindland var ikke med på bildet fordi hun tok bildet.

Ruth Rom begynte som leder i barneforeninga i 1950, og hun var leder i mange år. Hun hadde barneforeninga Snøklokka i hjemmet sitt på Rom i mange år. I begynnelsen broderte barna, men etter hvert la mor til rette for alle slags hobbyaktiviteter, fortalte ett av barna til Ruth. Hun har støpt utallige gipsfigurer, slik at barna kunne male og kose seg. Ofte serverte hun kakao og hjemmelaget mat. I 1996 fikk Ruth Rom Lyngdal kommunes kulturpris blant annet for sitt trofaste arbeid for barn.

 


Bildet: Snøklokka barneforening i 1972 på Å bedehus. Ruth Rom ser vi bak til venstre for den store barneflokken.

Snøklokka barneforening fikk 200 kr i kulturmidler fra Lyngdal kommune i 1976 Pengene ble brukt til innkjøp av sangbøker. Norlys Nilsen som skulle begynne på Misjonsskolen i Stavanger, besøkte foreninga 18. oktober 1977. Hun hadde andakt, og spilte og sang. Av og til var det besøk fra kretskontoret for NMS. Den 31. januar 1982 feiret foreninga 40 års jubileum på Å bedehus med tale av kretssekretær Tom Nikolaisen og misjonær Kari Harbak.

Da Snøklokka barneforening feiret 50 års jubileum i 1992, var foreninga delt i to avdelinger, en for barn i 1.-3. klasse og en fra 4. klasse. I 1990 sendte barneforeninga 31 000 kr til NMS. Bare tre voksne foreninger i Lyngdal sendte mer til NMS. Minst to av de som var med i Snøklokka barneforening i starten i 1942, var til stede som ledere under jubileumsfesten i 1992.

Under 50 års jubileet 7. februar 1992 på Å bedehus ble sangen om Snøklokka barneforening sunget til melodi av Blandt alle lande:

Vi er en forening og den er vår,

hverannen tirsdag dertil vi går,

vi syr og strikker, på lodder, brikker

 i unge år.

Der lærer vi å sy pene sting

og vi broderer på nyttige ting.

På duker, handklær, på løper, forklær

og meget mer.

Vi pakke fikk fra Amerika,

Ja, meget pent kom derifra,

gardiner fine, de kan bli dine,

er lykken bra.

Og for misjonen vårt arbeid er.

Det er derfor vi strever her,

at alt må være, til Herrens ære

dersom vi ber.

Leder for Snøklokka barneforening nå i 2016 er May Britt Omland sammen med to-tre medarbeidere. På et møte i februar kom det hele 27 barn. De samles på Å bedehus kl 14.30 annen hver mandag rett etter skoleslutt. Først spiser de pølser eller pizza eller lapper eller brødskive. Foreninga har jule- og påskeverksted. Da lager de ting som barna tar med seg hjem. De lager ellers blant annet feiekoster og lykter av halvfabrikata som loddes ut på en årlig basar. Foreninga sender årlig ca 50 000 kr til misjonen. Pengene går nå dels til Det Norske Misjonsselskap og dels til barneprosjekter i Russland som Steinar Harila arbeider for.  Penger til prosjekter i Russland har kommet til de siste årene. Budskapet i Bibelen om Jesus Kristus er en hovedsak for foreninga som når ut til flere land i verden.

 



Bilde 3 er fra basaren på Å bedehus 11. mars 2016. Fra venstre Hans Petter Omland som tar seg av pengene og May Britt Omland som leder basaren.



Bilde 4 viser barn som sang under basaren i 2016.



Bilde 5 viser noen eksempler på gevinster på basar i 2016.

Mange, veldig mange kvinner, har gjennom snart 75 år brukt mye tid på å samle en stor skare med barn i hjem og på Å bedehus til samlinger om Jesus Kristus og misjonen. De fortjener stor takk for at de har brukt nådegaver, evner, tid og penger til beste for barna og misjonen.

Snøklokkene stikker fram tidlig i naturen når snøen smelter. Slik er det også med Snøklokka barneforening. Den viser seg tidlig mens barna er små og åpne for budskapet om Jesus som verdens sollys. Snøklokkene minner oss på våren, varmen og vennskapet med verdens frelser.

Trygve Omland

15. september 2016

Artikkelen er tatt fra Lyngdalsboka 2016 s. 41-43.

Informant: May Britt Omland tlf 470 11 194 og [email protected]

Utfordret meg til å skrive og informant: Soveig Madland Meberg

Trygve har tatt bilde 3 og 4, og ellers har jeg tatt bilder av bilder. Bildet 1 ble tatt av Judith Lindland.

 

Trygve Omland, Lyngdal 29.03.2017.

Den blomstertid nå kommer.

Jeg lyttet til Salmesang – ei bok med våre 50 mest kjente og kjære salmer. Da jeg kom til vårsalmen Den blomstertid nå kommer, stoppet jeg for å reflektere over teksten. Jeg så for meg blomster, gress, åkrer, urtesenger, bjørketrær og fugler. På vandring fra vinter til vår og sommer fant jeg denne bønnen:

Du kjære Herre Kriste,
du sol med klarest skinn,
la hjerte-isen briste
og smelte i vårt sinn!

 


Den blomstertid nå kommer
med lyst og glede stor,

den kjære, lyse sommer
da gress og grøde gror.
Nå rører solens armer
ved alt som før var dødt,
de blide stråler varmer
og alt på ny blir født.

 

 

De fagre blomsterenger
og åkrer rad på rad,
de grønne urtesenger
og trær som skyter blad,
hver blomst, hver spire minner
oss om å ta imot

det lys som alltid skinner
fra Gud, vår Skaper god.

 



 

Vi hører fugler sjunge
med herlig jubellyd!
Skal ikke da vår tunge
lovsynge Gud med fryd?

Min sjel, opphøy Guds ære
med lov og gledesang!
Han vil oss nådig være
som før så mang en gang.

 

Gud signe årets grøde
i alle verdens land!
Gud gi oss daglig føde
fra jord og hav og strand,
og hjelp oss du å dele
med andre det vi har,
vårt liv, vår jord, det hele
er ditt, vår Gud og Far!

 

Du kjære Herre Kriste,
du sol med klarest skinn,
la hjerte-isen briste
og smelte i vårt sinn!

La dine budord følges,
og mett oss med ditt ord,
la nådens lys ei dølges
for oss på denne jord!

Salmetekst: Trolig Israel Kolmodin, 1694. Omarbeidet og oversatt av M.B. Landstad, 1851. Melodi: Svensk folketone fra 1693. Salmen dukket opp i filmen Englegård med vårbilder fra den svenske landsbygda.

Tekstvalg og bilder av Trygve Omland.

Lyngdal 28. mars 2017.

Muslim ga oss frihet til å lese fra Bibelen.

Tyrkia er inne i en farlig utvikling nå. Det frister ikke like mye som før å reise som turist til landet.
I mars 2012 var jeg på reise i Tyrkia i apostelen Paulus fotspor i Antalya, Efesos, Antiokia og Perge. Reiselederen vår var muslim. Han visste lite om apostelen Paulus. Han ba meg fortelle om Paulus og Johannes i forbindelse med steder vi besøkte. Jeg og to deltakere til leste lange stykker fra Bibelen i bussen. En prest i reisefølge  ga muslimen en bibel.
 
 

Bildet: Kristen tro kan formidles på mange måter, også gjennom kunst og et teppe i Tyrkia som viser Jesus som innstifter nattverden.

 
Vår muslimske reiseleder ba om mer kunnskap om Paulus. Jeg sendte derfor e-mail til ham etter turen med utdrag fra Bibelen om Paulus og Johannes på svensk. Vår reiseleder hadde studert i Sverige to år, og han likte svensk bedre enn engelsk. Gjennom gjensidig åpenhet og ærlighet om vår ulike tro ble vi gode venner. Han sa i bussen at det er viktig å vise respekt for hverandre. Han var 30 år og jeg var 68, da jeg opplevde dette  i Tyrkia 2012. 
 
Broen mellom oss er Guds kjærlighet og vår vilje til å lytte til hverandre. Jeg snakket med han i telefonen fra Norge etter at vi kom hjem. Da var han på reise med folk fra Bergen. Jeg møtte større åpenhet for å lese fra Bibelen i bussen i Tyrkia enn jeg kan forvente i det offentlige og politisk korrekte Norge i dag. Hvorfor har det blitt slik?
 
Jeg minnes med glede denne opplevelsen fra 2012, mens vi nå opplever at Tyrkia i 2017 står i fare for å få et mer autoritært presidentstyre. La oss be om at kristne og andre minoriteter I Tyrkia får oppleve større grad av frihet i framtida. Det er viktig at vi ser det enkelte individ og møter den enkelte person med vennlighet og vilje til å samtale åpent.
 
Trygve Omland
Lyngdal 25.12.2017.

Senterpartiet scorer på nærhet

I dag hørte og så jeg på TV lederen i Senterpartiet (Sp), Trygve Slagsvold Vedum, tale på landsmøtet i Trondheim 24. mars 2017. Han hadde brettet opp skjorteermene, slått på smilet. Han snakket et tydelig, folkelig språk, og han brukte mange eksempler fra hverdagslivet.

 

Bildet: Leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum. Kilde: http://www.senterpartiet.no/folk-i-sp/ledelsen/trygve-slagsvold-vedum.

 

Jeg satt og undret meg over grunner til at Sp får uvanlig høy tilslutning på meningsmålinger nå, et snitt på 11,2 prosent over noe tid.

Skyldes det fokuset på nærhet mellom beboere og de som styrer, nærhet til skole, sykehjem, sykehus, politi, Forsvar og Heimevern?

Skyldes det fokuset på det å se enkeltmennesket og visjonen om å ta hele land i bruk?

Skyldes fokuset på folkestyre og frivillighet og kampen mot fremmedgjøring?

Skyldes det fokuset på nasjonale tradisjoner og verdier, folkesuverenitet, selvråderett og eiendomsrett over norske ressurser?

Skyldes det fokus på å styrke matproduksjonen i Norge, og styrke landbruksnæringen, og småbrukene?

Skyldes det fokus på å ha færre ulver i Norge, og gi mer makt til de som har ulvene nær inn seg og nær inn på sauene?

Skyldes det fokus på menneskeverdet i bioteknologien?

Skyldes det fokus på vår kristne og humanistiske kulturarv?

Jeg undres?

Jeg tenker med glede tilbake på da jeg var på landsmøte i Røros 13.-16. mars 2003. Da var det mye snø og kaldt, og mindre oppslutning om Sp. Nå er Sp inne i en varm folkebevegelse som det blir spennende å følge framover.

Lykke til, Trygve Slagsvold Vedum. Jeg husker da du var med meg i en samfunnsfagtime på Lyngdal Jordbruksskole, nå Kristen videregående skole Lyngdal. Du reiste rundt for å stimulere til engasjement og debatt blant de unge om utviklinga av samfunnet. Nå har du fått debatten godt i gang i hele landet.

Trygve Omland

Lyngdal 24. mars 2017.

Faste 8 Åndens sverd er Guds ord.

Bibelteksten i bibelleseplanen for 20. mars 2017 er Ef 6,10-18. Ut fra denne teksten har vi reflektert rundt fem forsvarsvåpen, og nå er vi kommet til det eneste angrepsvåpenet som blir nevnt: Åndens sverd som er Guds ord!

 Apostelen nevner disse seks våpen: Sannhetens belte, rettferdighetens brynje, fredens evangelium som sko, troens skjold, frelsens hjelm og Guds ord som er Åndens sverd. Vi trenger hver eneste del av rustningen. Hele Guds rustning skal vi ta på oss og ha på oss.

 

Bildet: Åndens sverd er Guds ord. Her er to brevåpnere som er laget som sverd. Sverdet til høyre kommer fra Madagaskar.
 

Vi griper Åndens sverd når vi tar til oss kunnskap fra Bibelen med hode og hjerte. Hele Guds ord skal vi ta til oss, og ikke bare det som vi liker. Så vil Ånden virke i oss slik Jesus sier i sin avskjedstale. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Joh16,13. Sannhetens Ånd er Den hellige Ånd. Vi skal be alltid i Ånden at Ånden må veilede oss til hele sannheten. Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ef4,15. Da virker Guds ord som Åndens sverd.

For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer. Hebr4,12 

Dette brevet ble sannsynligvis skrevet mens Paulus satt i fengsel i Roma ca. år 60 e. Kr.. De første kristne ble forfulgt for sin tro på Jesus. Det ser ut til at alle Jesu disipler unntatt Johannes døde som martyrer. Derfor var det nødvendig å ta på seg hele Guds utrustning. Romerske militære hadde rustning da Paulus levde, og folk på denne tid skjønte derfor godt bildene om å være rustet til kamp.

Jeg skjønner ikke alt i Bibelen. Noe reagerer jeg negativt på, noe virker fremmed i vår tid, noe liker jeg ikke. Skal jeg bare rive ut de sidene i Bibelen som jeg reagerer mot? Alt det som er vanskelig for meg som bibelleser, kan jeg legge foreløpig til side. Det er mer enn nok i Bibelen som jeg kan ta til meg.

Ved Martin Luthers 500 års jubileum i år for reformasjonen blir vi minnet om å holde oss til Bibelen alene, Jesus alene, nåden alene og troen alene.

Trygve Omland

Lyngdal 20.03.2017.

Glemte bibelen min til gudstjeneste i Søgne gamle kirke.

Viss jeg sier at jeg aldri har glemt noe, så har jeg glemt mye. Jeg har ikke glemt dagen da jeg glemte mye. Jeg håper at du som leser dette, kan senke skuldrene, selv om du glemmer noe. I morgen skal jeg sammen med venner til Søgne gamle kirke og Søgne gamle prestegård. Det glemmer jeg ikke, selv om jeg er gammel.

 

Søgne gamle kirke. Foto fra bilde i http://www.sogneguiden.no/norsk.asp?txt=sgk.

Jeg var 35 år da jeg glemte mye på en dag. Jeg reiste fra konfirmantleir på Naglestadtoppen 28. januar 1979 til gudstjeneste i Søgne gamle kirke. Da viste det seg at jeg hadde glemt bibelen min. Vi fant ingen bibel i kirken. Hva skulle jeg gjøre? Jeg var nødt til å lese tre ulike tekster fra bibelen under gudstjenesten. Klokker Andreas Nome bodde like ved kirken. Han gikk hjem og hentet en bibel. Det var den nye oversettelsen fra 1978. Med den nye bibelen i hendene kunne jeg senke skuldrene. Da jeg sto foran alteret, oppdaget jeg at denne nye bibelen manglet en side. Siden med teksten jeg skulle preke over, var borte. Senere fikk jeg vite at noen nye bibler ved en feil var uten denne siden. Teksten jeg manglet var Rom 1, 16-17. Jeg bestemte meg for å sitere vers 16 etter hukommelsen. Jeg følte meg trygg på det.

Klokker Nome begynte å vifte med Godt nytt som var en lettlest utgave av Det nye testamente. Men det var for sent. Jeg leste utenat vers 16: For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. Jeg tror ikke forsamlingen fikk høre at jeg hadde glemt bibelen. Det burde de ha fått høre. Men jeg skammet meg over min glemsel. Guds kraft til frelse har jeg ikke glemt siden.

Da jeg kom til bilen min etter gudstjenesten, hadde jeg glemt manuskriptet mitt. Jeg gikk tilbake til kirken. Den var låst. Om ettermiddagen kom en nabo på besøk i prestegården i Greipstad. Hun hadde også vært leder på konfirmantleiren, og hun hadde med seg en kassettspiller og noen bøker jeg hadde glemt på leiren.

Da jeg gikk til sengs den dagen, oppdaget jeg selv at jeg hadde glemt ei pute på Naglestadtoppen. Denne dagen må være toppen på glemsel i løpet av en dag.

Nå er jeg 73 år. Jeg glemmer mer nå, men neppe så mye på en dag. Dette har jeg skrevet ned for at jeg ikke skal glemme det jeg glemte. Hva har jeg lært? Skriv ned alt viktig som du ikke må glemme. Husk å lese det du har skrevet. Kom deg ut av tidsklemma. Slipp smilet og selvironien fri. Og glem ikke evangeliet som er Guds kraft til frelse for hver den som tror på Jesus, selv om vi glemmer.

Gud glemmer oss ikke, selv om vi glemme han. For han sier:

Kan en kvinne glemme sitt diende barn,
 en omsorgsfull mor det barnet hun bar?
 Selv om de skulle glemme,
 skal ikke jeg glemme deg.
Jes49,15. 

Trygve Omland

Lyngdal 21.mars 2017.

Teksten ble først skrevet 21.03.2012, og ble så bearbeidet noe. Ny bearbeidelse av teksten 5.09.2017.

Faste 7 Frelsens hjelm redder oss

Hva møtte meg i Beirut 19. mai 1983 da jeg skulle være bataljonsprest i NORBATT 11 i FN? Et bombet stadion, små, pjuskete, delvis visne palmetrær, ødeleggelser over alt. I denne situasjonen tok vi straks på oss skuddsikker vest og hjelm på hodet. Hjertet og hodet var det viktigste vi måtte beskytte. Hjelmen kan være et symbol for forsvar mot ytre fiender som angriper tankene våre, og forvirrer og forstyrrer oss.

 

Sykkelhjelp på hodet og hjelm i krig kjenner vi til. Hjelmen skal redder det viktigst: Selve livet.

Synden kom inn i menneskene gjennom en løgnaktig tanke fra en slu slange som er bilde på Satan, Guds fiende. Slangen sa: Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen? 1. Mos 3, 1. Han sådde tvil om Guds troverdighet, Guds godhet og Guds ord.

I Joh 3,2 leser vi om forræderen Judas at djevelen hadde gitt han den tanke: Han skulle forråde Jesus. Ta på frelsens hjelm som er Jesu død for våre synder og hans oppstandelse fra de døde, syndenes forlatelse og det evige liv. Jesu Kristi soning med Gud og hans forsoning er hjelmen som redder oss fra døden og fortapelsen.

I vår tid er vi blitt mer bevisst bruk av hjelm som sykkelhjelm og hjelm innen idrett og fritidsaktiviteter. Vi prøver å beskytte hodet som vi er helt avhengig av for å leve godt.

Skal vi like godt ta på frelsens hjelm, så Gud kan beskytte hjernen, øynene og ørene, og frelse oss for tid og evighet?

 

Trygve Omland

Lyngdal 20.03.2017.