Varig verdi fra jula

Framme ved stallen i Veien til Betlehem

Jesus Krist
ble født i stall

Jesus Krist ble født i stall,
i den mørke time.
Derfor høres enn i dag,
tusen klokker kime.
Guddomsord om fred på jord
bud til hvert et hjerte.
Lægedom for sjelsår
trøst i angst og smerte.

Dette verset er det verd å hvile i.

Dette er første vers i en salme trad. etter Paul Sveinall med melodi av Jon Kleveland. Jeg fant det i JULEmagasin Schibsteds lokalaviser i sør 2018.

Lyngdal 27.12.2018
Trygve Omland.

Halleluja i Sørlandsbadet.

Halleluja hørte jeg et barn si høyt i garderoben i Sørlandsbadet. Hva barnet tenkte ved å si Halleluja, vet jeg ikke. Var det uttykk for begeistring og glede? Begrepet Halleluja har gått inn i språket vårt som en hjelp til å vise spontan glede.  

Hvor kommer ordet fra?

Det er brukt 27 ganger i Bibelen, 23 ganger i Salmenes bok og fire ganger i Johannes åpenbaring. Ordet har sin plass i poetiske tekster som kan synges, og i tekster som handler om gleden og lovsangen i himmelen over at Gud har beseiret alle fiender og all ondskap. Når korene i en gudstjeneste i tempelet hadde sunget en salme, svarte menigheten med halleluja. Lovsangen fikk en sentral plass i gudstjenesten som uttrykk for takknemlighet og glede over Guds frelse.

 Hva betyr begrepet?

Halleluja er et hebraisk ord for å lovprise Herren, et hyllingsrop som er kjent fra den jødiske gudstjenesten. Hallelu betyr pris, og Jah betyr Herren. Pris Herren.

 

Bilde av Sørlandsbadet tatt fra internetts side om Sørlandsbadet.

 

Jeg har valgt ut noen eksempler som viser hvordan begrepet kunne fungere.

Sal106,1  Halleluja!

 Takk Herren, for han er god,

 evig varer hans miskunn.

 

Sal113,1  Halleluja!

 Syng lovsang, Herrens tjenere,

 pris Herrens navn!

 

Sal117,2  For hans miskunn er mektig over oss.

 Herrens troskap varer evig. Halleluja!

 

Sal147,1  Halleluja!

 Det er godt å spille for vår Gud,

 det er herlig, det er rett å synge lovsang.

 

Sal150,1  Halleluja!

 Lovsyng Gud i hans helligdom!

 Lov ham i hans mektige hvelving.

 

Sal150,6  Alt som har ånde, skal love Herren.

 Halleluja!

 

Åp19,1 {Den store lovsangen i himmelen}

Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang:

 Halleluja!

 Seieren, æren og makten tilhører vår Gud,

 

Åp19,6 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drønn av mektige tordenbrak. De ropte:

 Halleluja!

 For Herren vår Gud, Den allmektige,

 er blitt konge!

 

Lyngdal 30. 12. 2017.

Trygve Omland

Go, Tell It On The Mountain.

Jeg ønsker alle facebook-venner en jul rik på kjærlighet og sannhet.  I går kveld da jeg så på TV, ble jeg minnet om sangen Go, Tell It On The Mountain. Fortell for hele folket i alle land om Jesus Kristus. HAN er kjærligheten og sannheten. 

 

Bildet fra Tanzania.

Go, Tell It On The Mountain er kommet med i Norsk Salmebok 2013 på nr 688. Teksten er afro-amerikansk spiritual før 1865, og melodien er afro-amerikansk spiritual før 1865.

Når jeg går inn på Internett, får jeg inntrykk av at det finnes mange varianter av teksten, og mange DVDer på YouTube. Her er en variant:

[Chorus:]
Go, tell it on the mountain,
over the hills and everywhere.
Go, tell it on the mountain
that Jesus Christ is born.

While shepards kept their watching
o’er silent flocks by night,
behond, throughout the heavens
There shone a holy light.
[chorus]

The shepards feared and trembled
when lo, above the earth
rang out the angel chorus
that hailed our Saviour’s birth!
[chorus]

Down in a lonely manger
the humble Christ was born,
and God sent our salvation
that blessed Christmas morn.
[chorus]

Det finnes en bok med samme tittel. Go, Tell It On The Mountain. Denne boka hadde James Baldwin jobbet på under ulike titler: Den ble endelig ferdig under en tur til Sveits. Da New York publisher, Alfred Knopf, uttrykte interesse for å offentliggjøre teksten, returnerte Baldwin til Amerika på en billett kjøpt med et lån fra Marlon Brando. Romanen ble publisert et år senere i 1953 og fikk strålende kritikker.
James Baldwin ble født i 1924 og døde i 1987. Han var afrikansk amerikaner. Go, tell It On The Mountain ble hans best kjente arbeid, Han var forteller, essayist, poet, sosialkritiker og skuespillforfatter.

I Bibelen finner vi fjellet omtalt i forbindelse med viktige begivenheter: Moses gikk opp på Guds fjell for å motta de ti bud, Herren sa til Elisa: Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens ansikt, så vil Herren gå forbi! Jesus tok med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene,
de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem, osv..

Lyngdal 23. desember 2017.

Trygve Omland

Julesanger blir til: Jeg er så glad hver julekveld. 

Jeg er så glad hver julekveld er en av de aller kjæreste julesangene vi har. To ganger  har jeg hørt sangen bli sunget fra DVD på Sørlandsbadet i Lyngdal. Det skaper en vakker julestemning.

Julekvelden 1858 var Marie Wexelsen på kjøkkenet for å forberede besøk. Hun ventet gjester. Hun tente lys rundt i huset. Det var skumringstid. Kirkeklokkene ringte inn at det nå var julehøytid Da skreiv Marie denne julesangen som skulle bli en av de mest populære. På YouTube kan du høre og se blant annet Sissel Kyrkjebø og Arredondo synge Jeg er så glad hver julekveld.

Hvorfor var Marie Wexelsen så glad julekvelden 1858?

Bare lengden på sangen viser at hun hadde mye å glede seg over. Sangen er på hele ni vers eller strofer.
Marie gledet seg over det som skjedde for mer enn 1858 år siden: Jesu ble fødsel, stjernen lyste, englene sang, kongen kom fra himmelen ned til vår fattige jord. Hun gledet seg over det som skjedde en gang i fortida.


Hun gledet seg også over det som skjer i nåtida. Nå, også i 1858 og i 2015 bor Guds Sønn i himmelrike, han husker spesielt på de små, på barna, han åpner veien for de små inntil sitt søte paradis – til å være sammen med Kristus.

 
 

Så viser Marie sin glede gjennom noe hun gjør i hjemmet sitt. Hun tenner lys med stjernen på himmelen som forbilde. Hun tenner levende lys i den norske mørketida og i hele den nattmørke verdenen, så ingen krok er mørk lenger. Jesus, den himmelske kongen, er verdens lys på vår mørke jord.

Hun går videre fra å gjøre noe til å si noe. Lystenneren Marie sier at lyset aldri slukner ut, lyset viser til alle tider veien til himmelrike.
Hun sier at englene synger også i dag om fred og fryd og Guds velbehag. Hun ønsket å synge som englene gjorde.

Så gledet hun seg over at hun ble Guds barn en gang i dåpens bad. Jesu fødsel og hennes fødsel som Guds barn henger sammen. Hun ville glede Jesus som hun så opp til og elsket. Marie er til slutt helt viss på at den Herre Kristus elsker henne. Derfor synger hun to ganger Jeg er så glad hver julekveld.
Sangen ble trykt i en liten barnebok i 1859 eller 1860 med tittelen Ketil, en julegave til de små. Da Marie døde og ble båret til grava på Tilfredshet kirkegård i Trondheim, sang de mange barna som fulgte i begravelsen Jeg er så glade hver julekveld. Det er som vi enda hører barnestemmene bryte ut i jublende juleglede på vei til grava.

Jeg er så glad hver julekveld,

da synger vi hans pris;
da åpner han for alle små
sitt søte paradis.


Jeg tror ikke en mann kunne ha skrevet denne julesangen. Forfatteren Marie er mor som steller i stand til julefest i hjemmet, som forener fødsel og håp ved livets slutt, som tenner lys i huset så lyset fra himmelen kommer nær.


Jeg ser en julelenke knyttet sammen av barna og de små i Brorsons julesalme Her kommer dine arme små eller Her kommer Jesus dine små, videre til Gustava Kiellands O jul med din glede og barnlige lyst, og videre til Marie Wexelsens Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesu født. Barna er i sentrum i julehøytida.
Inger Marie Lycke Wexelsen levde fra 1832 til 1911, altså levde hun rundt 79 år. Hun kom fra Toten. Det sies at hun var en vakker og from kvinne. Hun fikk undervisning hos sokneprest J.A.Lindeman, og hun var preget av presten og salmedikteren Grundtvig fra Danmark.
Jeg håper denne julesangen eller julesalmen ikke slukner så lenge universet består.


Trygve Omland
11.12.2015/21.12.2017

Her kommer dine arme små.

I går 7.12.2017 hadde jeg andakt i Lyngdal Pensjonistforening. Over 50 var samlet langs langbord som var pyntet til advent og fest. Vi fikk servert velsmakende bløtkake, eksklusiv fiskesuppe, kaffe, kaker og saft. August Fjeldskår fortalte på en dramatisk måte om liv og død på sjøen, og vi sang kjente og kjære julesalmer. Planen var at vi skulle ha sunget enda mer. Men tida rakk ikke til. Her deler jeg noe fra andakten om en julesalme: Her kommer dine arme små.

 

Biskop Brorson foran Ribe Domkirke i Danmark. Vi har vært der som turist.

 Hvilken julesang betyr noe spesielt for deg, ble jeg spurt en gang. Jeg satte meg ned for å tenke over det.  Så valgte jeg: Her kommer dine arme små. I ny utgave synger vi: Her kommer, Jesus, dine små.   Jeg ble minnet om denne sangen fordi det er en sterk fortelling om forfatteren til denne sangen. Biskop Hans Adolph Brorson fra Danmark skreiv sangen eller salmen i 1732.

En bonde i Danmark kom en dag på førjulsvinteren i 1732 på besøk til Brorson i bispegården. Bonden så seg rundt i de nydelige stuene med pene møbler. Spydig sa han til biskopen: Det er vel ikke vanskelig for hans høyærverdighet å skrive vers om kors og trengsel, – han vet visst ikke mye om det selv.

Biskopen svarte ikke. Han tok bonden i armen og førte han til et lite rom i bispegården som lå litt for seg selv. I dette rommet med jerngitter foran vinduene var Brorsons eldste sønn sperret inne. Da sønnen var i tolvårsalderen, ble han syk på sinnet. Noen ganger oppførte sønnen seg på en vill måte. Så lenge han levde, tok Brorson seg av denne sønnen selv. Hver dag var han oppe hos sønnen, selv om det ikke var mulig å føre en samtale med han.

På bakgrunn av noen triste fakta til om Brorsons liv kan vi forstå enda bedre salmene hans.

Brorson ble født i Randerup i Sør-Jylland i 1694 og døde i 1764. Da han var ti år, døde far hans. Brorson vokste opp i et fattig hjem. Lønnen strakk ikke til. De måtte låne, og de kom i gjeld.

Et sideblikk til Norge i dag gir oss noe å tenke på. Vi kaster mat som kunne mette en million mennesker, skrev en person på verdidebatt i Vårt Land.

Brorson giftet seg med sin kusine, Kathrine. De fikk ti sønner og tre døtre. Tre av sønnene var dødfødt, tre sønner og en datter døde som små. Altså 7 av 13 barn døde enten ufødt eller som små, og den eldste var syk på sinnet. Da Brorson var rundt 47 år, døde kona.

Biskop Brorson fikk nok selv bruk for å synge salmen. Her kommer, Jesus, dine små. Dine arme, fattige. små.

Brorson opplevde flere kriser, en religiøs krise og fiasko i teologistudiene.

Alt dette triste er ikke bakgrunnen for Her kommer dine arme små, siden han skreiv salmen i 1732.

 Men Brorsons savn og sorg skjerper synet for motsetningene i salmene hans mellom smertefull sorg og skyhøyt håp.

Han skriver folkelig om vanlige folk.

Det er funnet 300 folkemelodier til Brorsons salmer. Han hentet bilder fra Bibelen og den danske naturen.

Rim og rytme, klang og kontrast preger salmene.

De arme, hjelpeløse, små barna i starten av salmen står i slutten av salmen for Guds trone i Guds himmelsal. De små kommer fram for den store trone hos Gud!

Vi synger at Jesus kommer fra sin himmelsal til fattige kår på jorden, til en stall og en krybbe, til i en verden full av tårer.

Jesus er malt i sterke ord fylt av håp: Han kommer med en søt natt, han er vår sjeleskatt, han er den store, store kjærlighet, han er den store, milde sjelevenn, han er vårt skjønne hjerteblad.

Jesus møter oss i lyrisk livskraft og poetisk prakt.

Da jeg hadde valgt denne salmen som spesielt viktig for meg, fikk min kone en sms-melding. Vi ble oppfordret til å be for en ung kvinne som hadde fått blodpropp i lungen. I mange ulike situasjoner kjenner vi oss små og hjelpeløse. Da kan det være godt å synge til Jesus Kristus:  

Velkommen fra din himmelsal
til denne verdens tåredal,

Trygve Omland 8.12.2017

 Nå vandrer fra hver en verdens krok

Nå vandrer fra hver en verdens krok er en julesang som vi hører mindre til nå. Jeg synes vandremotivet i sangen er aktualisert gjennom fokuset i dag på pilgrimsvandring. Det har blitt populært for noen å vandre mellom Nasaret og Betlehem, mellom Oslo og Nidarosdommen og så videre. I Lyngdal har Misjonskirka hatt stor suksess med Veien til Betlehem og Misjonsselskapet har god oppslutning om Vandringsamannen.

 


Scene fra målet for Veien til Betlehem i 2013.

Pilgrimene eller vandringsmenneskene har nådd fram til Jesusbarnet i krybba.

Hvor og hvordan ble Nå vandrer fra hver en verdens krok til?

Slik skildrer Oddgeir Bruaset situasjonen i boka Det var midt i julenatt.
Inne på kontoret i et mursteinshus i Mus?egata i Stavanger sitter en prest bøyd over skrivebordet. Jonas Anton Dahl er navnet. Han retter ryggen og ser ut gjennom vinduet. Han ser Breiavatnet, byens smilende øye. Blikket beveger seg ned mot barndommens gate. Han faller i tanker. Han ser seg selv som smågutt komme trippende oppover Brosteinsgata, med foreldre og besteforeldre høytidsfullt etter. Det er søndag formiddag, og de er på kirkeveg. Fra hvert et smug kommer de vandrende, gamle og unge, andektige, med salmebok i hånd ? lik et pilgrimstog. Han griper pennen og begynner å skrive. Nu vandrer fra hver en Verdens Krog.

Noen år senere satte sønnen Alf Fasmer Dahl en vakker tone til julediktet. Han var da sjømannsprest i Antwerpen ca 1905.

Jonas Dahl som har skrevet julesalmen om å vandre fra hver en verdens krok, hadde selv opplevd dramatiske dager som barn. Han var sønn av en handelsmann i Stavanger. Farens forretning gikk over ende. Sønnen Jonas måtte bære foreldrenes arvesølv til gullsmeden. Men det hjalp ikke mer enn til å holde sulten unna noen dager og uker. Han trengte noe å leve på.
Fattiggutten Jonas gikk i skoleklasse med forfatteren Alexander Kielland som hørte til en rik kjøpmannsslekt. Enten vi er rike eller fattige trenger vi noe annet enn penger til freidig å dø.
Jonas var dristig nok til å ta opp igjen kontakten med sin gamle barnsdomsvenn, kirkefienden og ateisten Alexander Kielland. I minnetalen ved dikteren Kiellands begravelsen fortalte Jonas Dahl at Kiellands siste ønske hadde vært å bli bedt for. Sjukepleieren knelte ved senga, foldet hendene, og Aleksander Kielland sovnet stille in, skriver Oddgeir Bruaset.

Siste vers i julesalmen kan vi synger ved reisens slutt.
Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.

Men enda griper jeg til disse verselinjene:
For alle har samme hjertetrang
til julens fred, til julens fred
For snart ti år siden ble livet mitt brått endret. Etter en smertefull natt, kom jeg til lege og ble sendt med ambulanse til Kristiansand og siden Arendal sykehus. Jeg hadde fått hjerteinfarkt. I løpet av fire uker ble tre årer blokket. Hjertet var svekket, men blodet rant bedre. I kjølvannet av denne opplevelsen kom ordet om Guds fred til meg. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Fil 4,7. Guds fred i Jesus Messias er som skjold foran hjerte og hjelm over tankene. I takknemlighet kan jeg fremdeles synge:

Hvor deilig når tårnhøye bølger går
at alltid jeg trygt tør forlate meg på
den Gud i hvis omsorg fra barn jeg har stått.
Jeg vet ikke noe som gjør meg så godt.

Trygve Omland
23. desember 2015

NÅ VANDRER FRA HVER EN VERDENS KROK
Tekst: Jonas Dahl
Melodi: Alf Fasmer Dahl

Nå vandrer fra hver en verdens krok
i ånden frem, i ånden frem
et uoverskuelig pilgrimstog
mot Betlehem, mot Betlehem

Se barna går foran glad i flokk
så kvinner og menn, så kvinner og menn
Selv skjelvende gamle tar sin stokk
til krybben hen, til krybben hen

For alle har samme hjertetrang
til julens fred, til julens fred
Guds kirke i Norge ved våg og vang
følg med, følg med, følg med, følg med

Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så
da eier du nok til freidig å
og leve på, og leve på.

Julesanger blir til: Glade jul, hellige jul

Jeg kom på et lite minne om pappa, mens jeg leste om hvordan Glade jul ble til. Pappa hadde ei tid innflytesle på orgelmusikken i Lyngdal kirke, har jeg hørt. Han trødde orgel, eller hva det nå kalles. Det var vel et alternativ til å bruke strøm. Jeg har lite greie på dette. Pappa var ikke kjent for å være musikalsk, men han kunne trø på noen planker som ga lyd i orgelet. Ingen kunne se han når han trødde orgel. De usynlige kan være like nødvendige som de synlige.  Vi er avhengige av hverandre. Ei lita mus kan velte et stort musikkverk, og en liten mann kan åpne for lyder som en organist kan bruke til å skape Glade jul.

 

Julesanger knytter sammen gammel og ny tid. Det nye kirkesenteret er satt sammen av mange små, usynlig deler og gleder. Lyngdal kirke og Lyngdal kirkesenter skal i framtida åpne for at mange skal synge Glade jul. Fotoet tok jeg i rundt starten på adventstida. Om noen år er det et historisk bilde.

Julenatt uten orgeltoner, hvordan blir det?

I St. Nicolas kirke i Oberndorf i Østerrike var orgelet ødelagt før den hellige høytiden i 1818. Belgen var lekk, og orgelet streiket. Læret på orgelbelgen var gjennomhullet. Ei lita mus hadde torpedert mulighetene for å spille på orgelet. Det verste av alt var at det ikke var et menneske i mils omkrets som kunne reparere orgelet etter hærverket.
Hjelpepresten Joseph Mohr hører om den sørgelige situasjonen fra hans gode venn, organist Franz Gruber, som var svært oppskaket. Hjelpepresten var en optimistisk, munter kar. Plutselig får han en glitrende god ide. Han vil overraske menigheten med en helt ny julesang. Uten å røpe noe skyndte den 26 år gamle hjelpepresten seg hjem til skrivepulten. Da han la pennen fra seg, hadde han laget et dikt der alle seks versene begynte med Stille Nacht, heilige Nacht. Sangen var sannsynligvis skrevet på bakgrunn av en latinsk tekst.
Med diktet i lomma hastet hjelpeprest Mohr av sted 6-7 kilometer til den fortvilede organisten Gruber. Mohr trengte en melodi til diktet så det kunne synges. Organisten tok arket med den nye teksten, gikk inn i lønnkammeret og begynte å lese. Ordene grep straks tak i han. Mens folk sov en stille natt, satt en mann og en kvinne vakt over et lite nyfødt barn. Sov i himmelsk ro,sang den unge mora, jeg skal våke i denne hellige natt. Organisten satte seg ved spinettet. Så kom tonene glidende til han, rolige og fredfulle, lik en voggesang, vare og milde. Der ble melodien født som skulle leve lenge og nå lenger ut i verden enn noen annen julesang.
Hjelpepresten hadde rasket sammen et kor med noen skolebarn, seks jenter og seks gutter, pluss to søstre som var kjent for sin vakre sang.
St. Nicolas kirke ble fylt til trengsel på julekvelden. Noen sekunder ble det stille. Orgelet ga ikke fra seg en eneste tone. I stedet stemte kirkekoret i med sang fra galleriet. Da soknepresten hadde lest juleevangeliet, kom en prosesjon inn midtgangen i kirka. Organisten gikk først. Han bar en gitar, og deretter fulgte to damer, og bakerst kom en hel ungeflokk. De overrasket soknepresten med å stemme i og synge den nye julesangen med den nye tonen. Søstrene og Mohr sang melodistemmen, organist Gruber hadde sin egen understemme og lot sprø toner sive ut fra gitaren, og barnekoret falt inn mot slutten av hvert ved å gjenta siste linje. Soknepresten dirret av harm, noen eldre reagerte på bruken av gitar, men noen grep stemningen i ordene og tonene. De ante kanskje at de var vitne til noe stort.
Kildene til sangen Glade jul kan nok sprike noe. Men slik det er fortalt her, blir hjelpepresten og organisten forbilder i det å se muligheter for å skape noe nytt når noe går i stykker.
I dag er sangen kjent og elsket over hele verden. Grubers melodi er bevart, men teksten har blitt noe endret gjennom oversettelser og gjendiktninger til mange språk.

 

Kilder
Oddgeir Bruaset, Det var midt i julenatt, Genesis forlag, 3. opplag, Oslo 2000.
Wenche Øyen og Eyvind Skeie, Glade jul, J. W. Eides Forlag.

 

Trygve Omland

Julesanger blir til: Jeg er så glad hver julekveld.

 Jeg er så glad hver julekveld er en av de aller kjæreste julesangene vi har. To ganger  har jeg hørt sangen bli sunget fra DVD på Sørlandsbadet i Lyngdal. Det skaper en vakker julestemning.

 

 

Julekvelden 1858 var Marie Wexelsen på kjøkkenet for å forberede besøk. Hun ventet gjester. Hun tente lys rundt i huset. Det var skumringstid. Kirkeklokkene ringte inn at det nå var julehøytid Da skreiv Marie denne julesangen som skulle bli en av de mest populære. På YouTube kan du høre og se blant annet Sissel Kyrkjebø og Arredondo synge Jeg er så glad hver julekveld.

Hvorfor var Marie Wexelsen så glad julekvelden 1858?
Bare lengden på sangen viser at hun hadde mye å glede seg over. Sangen er på hele ni vers eller strofer.
Marie gledet seg over det som skjedde for mer enn 1858 år siden: Jesu ble fødsel, stjernen lyste, englene sang, kongen kom fra himmelen ned til vår fattige jord. Hun gledet seg over det som skjedde en gang i fortida.

Hun gledet seg også over det som skjer i nåtida. Nå, også i 1858 og i 2015 bor Guds Sønn i himmelrike, han husker spesielt på de små, på barna, han åpner veien for de små inntil sitt søte paradis – til å være sammen med Kristus.

 

 
 

 

Så viser Marie sin glede gjennom noe hun gjør i hjemmet sitt. Hun tenner lys med stjernen på himmelen som forbilde. Hun tenner levende lys i den norske mørketida og i hele den nattmørke verdenen, så ingen krok er mørk lenger. Jesus, den himmelske kongen, er verdens lys på vår mørke jord.

Hun går videre fra å gjøre noe til å si noe. Lystenneren Marie sier at lyset aldri slukner ut, lyset viser til alle tider veien til himmelrike.
Hun sier at englene synger også i dag om fred og fryd og Guds velbehag. Hun ønsket å synge som englene gjorde.

Så gledet hun seg over at hun ble Guds barn en gang i dåpens bad. Jesu fødsel og hennes fødsel som Guds barn henger sammen. Hun ville glede Jesus som hun så opp til og elsket. Marie er til slutt helt viss på at den Herre Kristus elsker henne. Derfor synger hun to ganger Jeg er så glad hver julekveld.
Sangen ble trykt i en liten barnebok i 1859 eller 1860 med tittelen Ketil, en julegave til de små. Da Marie døde og ble båret til grava på Tilfredshet kirkegård i Trondheim, sang de mange barna som fulgte i begravelsen Jeg er så glade hver julekveld. Det er som vi enda hører barnestemmene bryte ut i jublende juleglede på vei til grava.

Jeg er så glad hver julekveld,
da synger vi hans pris;
da åpner han for alle små
sitt søte paradis.

Jeg tror ikke en mann kunne ha skrevet denne julesangen. Forfatteren Marie er mor som steller i stand til julefest i hjemmet, som forener fødsel og håp ved livets slutt, som tenner lys i huset så lyset fra himmelen kommer nær.

Jeg ser en julelenke knyttet sammen av barna og de små i Brorsons julesalme Her kommer dine arme små eller Her kommer Jesus dine små, videre til Gustava Kiellands O jul med din glede og barnlige lyst, og videre til Marie Wexelsens Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesu født. Barna er i sentrum i jula som høytid.
Inger Marie Lycke Wexelsen levde fra 1832 til 1911, altså levde hun rundt 79 år. Hun kom fra Toten. Det sies at hun var en vakker og from kvinne. Hun fikk undervisning hos sokneprest J.A.Lindeman, og hun var preget av presten og salmedikteren Grundtvig fra Danmark.
Jeg håper denne julesangen eller julesalmen ikke slukner så lenge universet består.

Trygve Omland
11.12.2015/21.12.2017

Julesanger blir til: O jul med din glede

Fortellinger om O jul med din glede

Hva skal jeg overraske barna med til jul i år?
Slik tenkte kanskje Gustava Kielland i Lyngdal prestegård før jul en gang i 1840-årene. Overraskelsen ble en ny julesang O jul med din glede. Det skal være den eldste norske julesangen som enda er i bruk. Denne sangen kan du nå høre i mange ulike versjoner på Internett. Sangen er som sanglek. Den kan brukes i barnehager og på bedehus, i hjem og i kirkehus.


 

Bildet av ekteparet Gabriel og Gustava Kielland på boka som ble utgitt på nytt av Ådne Fardal Klev i 2013

 

Tipptippoldebarn til Gustava forteller om hvordan sangen ble til i Lyngdal. Tjenestepiken Tone kommer med en sang til en fengende melodi i marsjtakt. Hun har den med seg fra en dansefest. Gustava lytter og blir inspirert til å famle med fingrene på tangentene på pianoet. Hun finner tonen, og ordene kommer dalende ned av seg selv en sein førjulskveld.

Vi kjenner også en annen fortelling om hvordan sangen ble til. Tjenestepiken Tone hørte melodien av Svenske-Stina på landhandelen, og Gustava ble påvirket av ordlyden i en svensk sang, der de klappet og svingte seg.

En tredje versjon går ut på at sangen ble til på Finnøy der Gustava var prestekone før hun kom til Lyngdal.

De første 40 årene ble sangen brukt i familien Kielland. Siden har den fløyet fritt rundt i hele Norge, og sangen er oversatt til engelsk (av John Sullivan Dwight (1812-1893)). O Jul med din glede blir også sunget i Japan (oversatt av Ingrid Aske).
.
Gustavas julesang er preget av jublende glede og lek. Men den er også preget av skiftende vær som storm, regn og snø.
Allerede som barn hadde Gustava en bevisst tro på At Gud sin Sønn for oss har sendt. Da hun var seks år, knelte hun ved en stol en juleaften formiddag. Hun støttet albuene mot stolsetet og la hodet i hendene. Foran henne lå salmeboka oppslått på Brorsons salme I denne søte juletid. Hun kunne den så godt. Hun stavet seg gjennom teksten for å korte ned på ventetiden til jul.

Da Gustava var tolv år, døde faren. Faren var den sekstende og den yngste i barneflokken. Hun fikk smake hva sorg er, og det utløste hennes poetiske åre. Hun skrev da et lite dikt kalt Ved Faderens baare. Med sorg husket hun da at moren måtte selge blant annet et porselenservis. Det var nødvendig for at de skulle ha noe å leve av. Gustava hadde flere smertelige tap. Ei lita jente, det niende og siste barnet, døde fra henne. Hun kjente til storm som raste og vind som tutet. Likevel bevarte hun gleden i livet. Hun opplevde jul fylt av glede og sang, lek og dans til ridderviser.

På misjonsmuseet i Lyngdal finnes det en håndskrevet notisbok. I den har Gustava Kielland skrevet ned alle fem strofene til julesangen

1. O jul med din glede og barnlige lyst
vi ønsker deg alle velkommen;
vi hilser deg alle med jublende røst
titusende ganger velkommen!
Ref.:
Vi klapper i hendene,
vi synger og vi ler,
så gladelig, så gladelig.
Vi svinger oss i kretsen og neier, og bukker.

2. I Østerlands vise, I tre vise menn,
vi vet jo hvorhen I vil drage;
for vi vil jo også så gjerne derhen
og eder på reisen ledsage.
Ref.

3. Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,
kom skynd deg og gi meg den annen,
så knytter vi kjærlighets hellige bånd
og lover å elske hinannen.
Ref.

4. Om vinden den tuter og sneen den sner,
det kan oss jo slett ikke skade.
Ti julen og våren oss alltid er nær,
og vi ere fromme og glade.

4. Om ute det stormer og regner og sner,
Det kan oss jo slett ikke skade,
For julen og freden oss alle er nær,
Og vi ere fromme og glade.

5. Og en gang vi samles i himmelens sal
Og synger om jul med sin glede.
Vi takker og jubler i tusende tall,
I himlen for tronen vi trede.

Den fjerde strofen har tekst i to varianter.

Tekst og tone: Gustava Kielland

Trygve Omland

9.12.2015

 

Julesanger blir til: Go, Tell It On The Mountain

Gå og fortell det i Lyngdal kulturhus at Jesus Kristus er født. Det gjorde virkelig Alf Hagen sammen med sine sangere og musikere. De kom fra mange steder i verden, London, Lyngdal, Lillesand osv..Takk for en julekonsert med bredde, engasjement, kristent innhold og personlig profil.


Bildet er et utdrag av en plakat vi fikk til jul i Tanzania 2004, da vi besøkte
vår datter Anne Torhild med familie.

Go, Tell It On The Mountain er kommet med i Norsk Salmebok 2013 på nr 688. Teksten er afro-amerikansk spiritual før 1865, og melodien er afro-amerikansk spiritual før 1865.

Når jeg går inn på Internett, får jeg inntrykk av at det finnes mange varianter av teksten, og mange DVDer på YouTube. Her er en variant:

[Chorus:]
Go, tell it on the mountain,
over the hills and everywhere.
Go, tell it on the mountain
that Jesus Christ is born.

While shepards kept their watching
o’er silent flocks by night,
behond, throughout the heavens
There shone a holy light.
[chorus]

The shepards feared and trembled
when lo, above the earth
rang out the angel chorus
that hailed our Saviour’s birth!
[chorus]

Down in a lonely manger
the humble Christ was born,
and God sent our salvation
that blessed Christmas morn.
[chorus]

Det finnes en bok med samme tittel. Go, Tell It On The Mountain. Denne boka hadde James Baldwin jobbet på under ulike titler: Den ble endelig ferdig under en tur til Sveits. Da New York publisher, Alfred Knopf, uttrykte interesse for å offentliggjøre teksten, returnerte Baldwin til Amerika på en billett kjøpt med et lån fra Marlon Brando. Romanen ble publisert et år senere i 1953 og fikk strålende kritikker.
James Baldwin ble født i 1924 og døde i 1987. Han var afrikansk amerikaner. Go, tell It On The Mountain ble hans best kjente arbeid, Han var forteller, essayist, poet, sosialkritiker og skuespillforfatter.

I Bibelen finner vi fjellet omtalt i forbindelse med viktige begivenheter: Moses gikk opp på Guds fjell for å motta de ti bud, Herren sa til Elisa: Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens ansikt, så vil Herren gå forbi! Jesus tok med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene,
de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem, osv..

Trygve Omland

8.12.2015