Skolelag igjen ved Songdalen ungdomsskole
Lederkurs for skoleungdom
Synsproblemer, men sterkt syn på Jesus.
Da jeg forberedte meg til andakt om Bartimeus på barnemøtet på Å bedehus 26.09.2018, ble jeg opptatt av et intervju med Ivar Braut i magasinet Agenda nr 9/2018. Her deler jeg noen refleksjoner ut fra fra dette intervjuet.
Jesus hjelper oss i dag også når vi ber til han. Han kan gjøre oss friske, men ofte blir vi ikke friske. Han gjør oss ikke alltid fri fra sykdom, men kan gjøre oss fri til å leve med lidelse og plager. Han kan fylle oss kjærlighet og kraft til å leve med sykdom og smerte. Ivar Braut er et eksempel på det. Han forteller om det i bladet Agenda 3:16 nr/9 2018.
Bildet er tatt av Morten Wanvik, og intervjuet er laget av Martin Eikeland. Kilde: Agenda3:16 nr 9/2018.
Jeg kjenner til Ivar fra han var aktiv i det kristne skolelaget i Rogaland. Jeg var da skoleungdomsprest. Ivar var en ivrig ungdom som brant for Jesus. Han ble valgt i fjor til å være biskop i Stavanger bispedømme i , men han valgte å slutte etter 175 dager fordi han hadde svakt syn.
For mer enn 30 år siden fikk han en sykdom som kalles spiss hornhinne. Han fikk ny hornhinne på begge øynene. Da biskopene var sammen i år, måtte Ivar forlate dem og bli flydd til Bergen så fort som mulig for operasjon. I mai i år ble det høyre øyet fjernet. Det venstre øyet ble også angrepet. Når han bruker linser, har han ca. 80 % syn på det venstre øyet. Han har levd med stor smerte før øyet ble fjernet.
Selv om Ivar sluttet å være biskop, er han fortsatt i Guds plan, sier han. Han er nå spesialprest. Han gir råd til prester og andre, og han er klar og tydelig: Forkynn Jesus. Guds nåde kan ikke rives løs fra Jesus og hans gjerning. Gud viste sin kjærlighet mot oss gjennom Jesus. Ivar er et godt eksempel på at Jesus ofte lar oss ha sykdom og smerter, men han gir oss styrke til å tåle det. Fortellingen om Ivar, den svaksynte biskopen, viser oss hvor viktig det kristne barne- og ungdomsarbeidet er.
Jeg var aktiv skolelagsgutt. Der fikk jeg venner, der møtte jeg solid forkynnelse og der fikk jeg bekreftet min kristne tro, sier Ivar Braut.
Jeg ber til slutt denne bønnen:
Herre Jesus, frels meg, så blir jeg frelst.
Lyngdal 27.09.2018.
Trygve Omland.
Skolelaget samler mange
|
|
Vitnesbyrd og bønn foran et nytt år.
Overgangen til et nytt år gir mulighet til å tenke tilbake på minner som har inspirert oss det siste året eller gamle minner som enda lever friske som fersk fisk. Mine tanker går tilbake 44 år til et lederkurs i Skolelaget. Enda kan jeg kjenne på Guds nærhet.
Bildet er tatt fra Stavanger Aftenblad 4.01.1973. Lagsungdommen står samlet som et kors på en jordklode. Det var lagets symbol: Å reise korsets budskap over hele verden.
De kristelige skolelagene sto sterkt i Rogaland i 1970-årene. Fra 1.08.1972 til 31.12.1975 var jeg skoleungdomsprest i dette fylket. Et høydepunkt var nyttårslederkurset på Horve leirsted uten for Sandnes 28.12.1972-2.01.1973.
Vi sang Kom, Hellig Ånd med skapermakt. Åndens makt til å skape behov for forbønn og samtale fikk vi merke på en mektig måte. De unge på kurset kom med mange bønneemner: Be for mine foreldre, be for lidende trossøsken, be for sørgende etter en flyulykke lille julekveld, be for talerne.
Vi inviterte til forbønn ved håndspåleggelse den 1. januar. Misjonsprest Svein Nielsen, Svein Inge Thorstvedt, leder ved lagskontoret i Rogaland, og jeg skulle be for hver enkelt ungdom. Jeg nevnte muligheten for forbønn en gang i begynnelsen av kurset. Hele 26 deltakere meldte seg på til forbønnshandlingen. Så vidt jeg husker skulle vi samtale med den enkelte før vi ba.
Bønnemøtet begynte med at jeg leste fra Bibelen 1. Tim 4,13-16 og 1. Tim 5,22. Der står det skrevet bl a: Vanskjøtt ikke den nådegave som er i dig, som blev dig gitt ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste. 1 Tim 4,14 (1930-oversettelsen). Vær ikke snar til å legge hendene på nogen; gjør dig ikke delaktig i fremmede synder; hold dig selv ren! 1 Tim 5,22.
De unge bøyde kne ved en stol, og Svein, Svein Inge og jeg ba for hver enkelt deltaker etter at den enkelte hadde fått høre et ord fra Bibelen. Vi ba ut fra bibelordet som den enkelte fikk, og vi ba om og takket for utrustning fra Den Hellig Ånd til tjeneste i skolelaget.
Jeg følte at jeg sto på hellig grunn. Det minnet om Moses da han sto ved den brennende tornebusken. Gud Herren sa da: Kom ikke nærmere, dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord. 2 Mos 3,5.
Stillhet og hellighet preget bønnerommet. Bønne- og vitnemøtet etter forbønnen varte i en og en halv time. Vitnesbyrdene kom uten opphold. Takk for at vi fikk opplevde denne forbønnen, sa en. Vi fikk høre personlige tanker, visesang, dikt, fri bønn, syndsbekjennelse, gråt og forslag til sang vi skulle synge.
Ti rakte opp hånden fordi de ønsket forbønn. Første da jeg ba fadervår, sluttet møtet. Jeg gikk så til sjelesørgeriske samtaler.
Trenger vi også i vår tid å be: Kom, Hellig Ånd med skapermakt?
Trygve Omland, Lyngdal 30.12.2016
Nyttårsfeiring på lederkurs i Laget.
Det skjedde for 40 år siden. Det er altså 40 års jubileum for et lederkurs i Norges kristelige Student- og Skoleungdomsskolelag. Laget var kjent for sine lederkurs. Mange som var på Lagets lederkurs, ble siden ledere i forskjellige sammenhenger i kristne organisasjoner og menigheter. Kan dette jubileet vekke nysgjerrigheten til å studere om vi har noe å lære av ungdomsarbeid for 40 år siden?
I 2014 feiret vi Lagets 90 års jubileum i Oslo i stort format. 40 års jubileet for lederkurset i Froland blir i et lite format som her i min blogg.
Nyttårslederkurset (NÅLK) på Eikely leirsted i Froland 1976-1977 ga oss mange positive tilbakemeldinger. Vi hadde tro på at det er viktig å forkynne og lære i samsvar med Bibelen og vår evangelisk lutherske lære.
Her er noen uttalelser fra deltakere på NÅLK om virkninger av dette lederkurset:
1. Dette er det fineste fellesskap jeg har opplevd i mitt liv.
2. Da jeg kom hjem, turde jeg vitne om Jesus for andre. Det har jeg aldri gjort tidligere.
3. Hovedinntrykket var at alle var brennende kristne.
4. Det var en opplevelse å føle at vi var ett i Herren.
5. Det er mer spennende å lese i Bibelen nå. Jeg er blitt mer frimodig, og jeg håper at jeg er det enda.
6. Jeg merket etter NÅLK at jeg forsto Bibelens ord bedre og at jeg hadde lettere for å lese Guds ord daglig.
7. Det aller viktigste var kanskje at jeg ble personlig styrket i troen på Jesus.
8. De første ukene etter NÅLK var fylt av en indre glede og fred.
9. Gleden jeg fikk på NÅLK har jeg enda, og jeg har virkelig erfart Hebr 13,8.
10. Etter NÅLK gikk jeg rundt og kvitret og var svært ovenpå, og jeg har ikke opplevd den krasjlandingen som ble lovet meg.
11. Jeg har enda ikke opplevd nedstigningen som jeg ble lovet.
Trygve Omland
Lyngdal 29.12.2016
Nysgjerrig på nyttige minner fra Skolelaget.
Når vi passerer nytt nyttår, kan det være nyttig å være nysgjerrig på minner fra før i tida. Kanskje kan vi bli inspirert på nytt til å gjøre noe vi gjorde mer før.
Hvem kjenner seg igjen her på bildet?
Ungdom fra Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag i Rogaland i første halvdel av 1970-årene.
De kristelige skolelagene sto sterkt i Rogaland i 1970-årene. Fra 1.08.1972 til 31.12.1975 var jeg skoleungdomsprest i dette fylket. Et høydepunkt var nyttårslederkurset på Horve leirsted uten for Sandnes 28.12.1972-2.01.1973.
Vi sang Kom, Hellig Ånd med skapermakt. Åndens makt til å skape behov for forbønn og samtale fikk vi merke på en mektig måte. De unge på kurset kom med mange bønneemner: Be for mine foreldre, be for lidende trossøsken, be for sørgende etter en flyulykke lille julekveld, be for talerne.
Vi inviterte til forbønn ved håndspåleggelse den 1. januar. Misjonsprest Svein Nielsen, Svein Inge Thorstvedt, leder ved lagskontoret, og jeg skulle be for en den enkelte. Jeg nevnte muligheten for forbønn en gang i begynnelsen av kurset. Hele 26 deltakere meldte seg på til forbønnshandlingen. Så vidt jeg husker skulle vi samtale med den enkelte før vi ba.
Bønnemøtet begynte med at jeg leste fra Bibelen 1. Tim 4,13-16 og 1. Tim 5,22. Der står det skrevet bl a: Vanskjøtt ikke den nådegave som er i dig, som blev dig gitt ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste. 1 Tim 4,14 (1930 oversettelsen). Vær ikke snar til å legge hendene på nogen; gjør dig ikke delaktig i fremmede synder; hold dig selv ren! 1 Tim 5,22.
De unge bøyde kne ved en stol, og Svein, Svein Inge og jeg ba for hver enkelt deltaker etter at den enkelte hadde fått høre et ord fra Bibelen. Vi ba ut fra bibelordet som den enkelte fikk, og vi ba om og takket for åndsutrustning til tjeneste i skolelaget. Jeg følte at jeg sto på hellig grunn. Det minnet om Moses da han sto ved den brennende tornebusken. Gud Herren sa da: Kom ikke nærmere, dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord. 2 Mos 3,5. Stillhet og hellighet preget bønnerommet.
Bønne- og vitnemøtet etter forbønnen varte i en og en halv time. Vitnesbyrdene kom uten opphold. Takk for at vi fikk opplevde denne forbønnen, sa en. Vi fikk høre personlige tanker, visesang, dikt, fri bønn, syndsbekjennelse, gråt og forslag til sang vi skulle synge. Ti rakte opp hånden fordi de ønsket forbønn. Første da jeg ba fadervår, sluttet møtet. Jeg gikk så til sjelesørgerisk samtale. Trenger vi også i 2017 å be: Kom, Hellig Ånd med skapermakt?
Trygve Omland
Lyngdal 27.12.2016.
Jesusvekkelsen 5: Nei til Children of God i Skolelaget
I boka om Jesusvekkelsen som kom ut i 2015, kan vi lese mange sider om hvordan Children of God fikk innpass i kristne miljøer og hvordan denne bevegelsen ble avvist. Denne prosessen er en vekker for oss alle til å prøve nye bevegelser på Guds ord i Bibelen.
Bibelen er kilde og norm for lære og liv. Denne Bibelen fra 1904 ble foræret til Reinert og Olene Rom paa bryllupsdagen i 1913.
Som skoleungdomsprest i Norges kristelige Student- og skolelag støtte jeg på Children of God (CoG), og jeg avviste denne bevegelsens liv og lære. Sekten ble grunnlagt av amerikaneren David Brandt Berg (1919-94) i 1968. Han brøt på flere punkter med bibelsk, kristen etikk og troslære. I løpet av 1970-tallet fikk sekten på verdensbasis mange tusen medlemmer, et anslag er 15 000, på det meste 60 000 spredt rundt til alle verdensdeler.
Jeg talte 9.05.1976 i Kristiansand Frikirke om å prøve åndene slik leser om det i 1. Joh 2,18-19 og 4,1-6. Da brukte jeg CoG som eksempel på ånder som ikke er fra Gud. CoG kunne indoktrinere sine medlemmer og holde dem inne i et tett, kontrollerende kollektiv. De kunne bli oppfordret til å bryte med sine foreldre. Ledelsen i CoG tok makten over kollektivene, og individene mistet sin frihet. Bevegelsens profetiske leder, David Berg, også kalt Moses David, levde skjult fra offentligheten etter 1972, men han produserte nærmere 3000 såkalte MO-brev i følge Store norske leksikon. Han ble sett på som en gudinspirert person, og MO-brevene hadde meget høy status i bevegelsen verden over. Etter hvert kom det fram at medlemmer av CoG kunne praktisere fri sex.
Den autoritære lederstrukturen gjorde det vanskelig å komme seg ut av kollektivene. For å komme fri fra CoG trengte man hjelpe fra noen utenfra og hjelp til å komme inn i et sunt og trygt miljø. Angst og indre psykiske og åndelige bindinger til CoG kunne gjøre det nødvendig å søke faglig hjelp for å bli fri vrikningene av indoktrinering. Erfaringen med CoG er en advarsel mot å la seg lure inn i miljøer som kan virke spennende og spenstiske. Vi må alltid prøve om læren og livet i en religiøs bevegelse er i samsvar med Bibelens budskap om lære og liv.
Trygve Omland
2.01.2016
Jesusvekkelsen 4: Virkninger av lederkurs i Skolelaget
Jesusvekkelsen hadde et sterkt behov for åndelige ledere. Kanskje var Skolelagets viktigste oppgave å utdanne unge ledere med sterk bevissthet om at Bibelens Jesus skal stå i sentrum og styre arbeidet i de kristelige skolelagene.
Lagssymbolet på jubileumskaka da Norges kristelige Student- og skoleungdomslag feiret 90 år i fjor, kan stå som eksempel på Lagets fokus på Jesu død for vår synder. Evangeliet i sentrum skreiv Georg Johnsen om i jubileumsboka ved 40 års jubileet. Ledestjernen er nå som før og i framtida: Evangeliet er en Guds kraft til frelse. Rom 1,16.
Nyttårslederkurs (NÅLK) på Eikely leirsted i Froland 1976-1977 ga oss mange positive tilbakemeldinger. Vi hadde tro på at det er viktig å forkynne og lære i samsvar med Bibelen og vår evangelisk lutherske lære.
Her er noen uttalelser fra deltakere på NÅLK om virkninger av dette lederkurset:
1. Dette er det fineste fellesskap jeg har opplevd i mitt liv.
2. Da jeg kom hjem, turde jeg vitne om Jesus for andre. Det har jeg aldri gjort tidligere.
3. Hovedinntrykket var at alle var brennende kristne.
4. Det var en opplevelse å føle at vi var ett i Herren.
5. Det er mer spennende å lese i Bibelen nå. Jeg er blitt mer frimodig, og jeg håper at jeg er det enda.
6. Jeg merket etter NÅLK at jeg forsto Bibelens ord bedre og at jeg hadde lettere for å lese Guds ord daglig.
7. Det aller viktigste var kanskje at jeg ble personlig styrket i troen på Jesus.
8. De første ukene etter NÅLK var fylt av en indre glede og fred.
9. Gleden jeg fikk på NÅLK har jeg enda, og jeg har virkelig erfart Hebr 13,8.
10. Etter NÅLK gikk jeg rundt og kvitret og var svært ovenpå, og jeg har ikke opplevd den krasjlandingen som ble lovet meg.
11. Jeg har enda ikke opplevd nedstigningen som jeg ble lovet.
Trygve Omland
31.12.2015
Jesusvekkelsen 3: Kraften i sangen og musikken i Skolelaget
Sangen og musikken var som en dynamo og som dynamitt i Jesusvekkelsens tidsepoke. Skolelaget ble også smittet av den nye bølgen med lovsang. Samtidig ville ledere i Laget legge vekt på at sangtekstene forkynte Guds ord rett.
Sangglede fra Jesusfolket i Gøteborg nådde også leirdeltakere i Årdal 2.-7.08.1972. Der debuterte jeg som skoleungdomsprest. Foran fra venstre på bildet: Sally Huseth fra Kongensgate, Ingrid Heskestad fra Oddemarka, Lisbeth Larsen fra Grim. Bak fra venstre: Kjell Sverre Langenes fra Søgen og Kjell Steinbru fra Møvig.
I min dagboka skriver jeg om lagsleiren på Årdal leirsted i Ryfylke 2.-7.08.1972. Nesten 50 av deltakerne kom fra seks skolelag i Kristiansand og Søgne. En av lederne hadde besøkt Jesusfolket i Gøteborg. Han hadde med seg en sang som ofte ble sunget. Det er ikke lenger jeg som lever, for Jesus lever i meg. Det som gleder meg mest er at to gutter ble omvendt til Gud, forteller en deltaker fra Søgne. Ei jente på 13 år fortalte begeistret etter høymessen i Årdal kirke at hun hadde gått til nattverd for første gang.
I 1973 startet Student- og Skolelaget sammen med Indremisjonsselskapet sang- og musikkfestivaler som et nytt arbeidsmiddel. Jeg ledet en slik festival i Giskehallen i Sandnes som samlet ca 1000 deltakere; blant annet var det 35 ungdommer fra Farsund. Tre lokale kor og orkestere sang og spilte, og kjente navn fra Jesusvekkelsen var med som sangere – Grethe Salomonsen, nå Hynnekleiv, og Hallgeir Greger. Det var nesten så taket løftet seg i den store Giskehallen da 1000 unge stemte i med Salige visshet, Jesus er min, skreiv jeg i Farsunds Avis. I årene som fulgte ble inntil seks festivaler arrangert i løpet av et år, og de ble spredt rundt over i Norge. Felles for det meste innen sang og musikk i 1970-årene var lovsang og lovsangstoner. Enkle bibelvers ble sunget om igjen og om igjen. De var lette å lære og lette å huske siden de var korte og ble sunget mange ganger. Laget var opptatt av å fokusere på tekstene. De skulle ha bibelsk innhold.
Skoleungdomsmøte (SUM) i Kinna i Sverige
Jeg deltok på nordisk SUM sommeren 1975. Nordisk gemenskap sto sterkt i 1970-årene, spesielt mellom Laget i Norge og Sverige. Det sterkeste og mest spesielle inntrykk fra SUM var nok fra nattverdfeiringen. Vi brukte felles kalk, noe som var uvant for oss i Norge. Enkle lovsanger var kommet inn i sangkulturen, og det skapte glede rundt nattverdringen. Jeg tror vi var ca 500 på SUM.
Trygve Omland