Gullkorn fra 1968: Bruk hendene til noe nyttig.

Nyttig bruk av nevene.

Jeg har tatt vare på en fortelling om Hans Nielsen Hauge som jeg hørte i en andakt på radioen 6.04.1968. 

Hans Nielsen Hauge (1771-1824) kom til et gjestgiveri, slo seg ned ved ovnen, ville varme seg. Været var mørkt og kaldt. Da kom klokkeren i bygda inn. Han likte ikke Hauge og ba han fjerne seg. Hauge satt likevel. Det var kaldt. Da slo klokkeren til Hauge med neven. Hauge reiste seg, tok den våte frakken på og sa: Jeg har også to never som jeg kan bruke til å slå med, men jeg vil heller bruke dem til å gjøre noe nyttig og godt. Så gikk han.

Klokkeren ble forfjamset og ville at Hauge skulle bli. Men nei. Da fulgte klokkeren etter Hauge, og Hauge fikk hjelpe mannen.

Samfunnsbyggeren og lekpredikanten Hans Nielsen Hauge vitnet om sin kristne tro gjennom kroppsspråket ved å bruke nevene til noe nyttig.

Hvordan kan vi i dag bruke hendene våre til å gjøre noe godt i stedet for å slå, såre og  skade andre? Hvordan kan vi vinne over vold og det vonde ved å bli venner?                                     

 

Lyngdal 31. juli 2018

Trygve Omland.

Gullkorn fra 1968: Få hele verden i lovsang.

Åndsmakt og lovsang

Jeg var på misjonsfest for Det norske misjonsselskap (NMS) i Storsalen i Oslo 3.03.1968, da jeg studerte teologi ved Menighetsfakultetet. To visjoner fra to tidligere misjonsprester har jeg tatt vare på fra misjonsfesten. 

Einar Rudolf Moe, kretssekretær i Oslo for NMS fra 1967 sa: Misjonens oppgave er å få hele verden i lovsang.

Johannes  Skauge, generalsekretær i NMS 1961-1968 sa: En tid trodde man det var mulig å demme opp for muhammedanismen (Islam) ved å bygge en mur av misjonsstasjoner tvers over Afrika. Slik har det faktisk blitt gjort. Man kan reise tvers over Afrika og overnatte på misjonsstasjoner hele veien. Men vi kan ikke stanse en åndsmakt med husbygninger.

50 år etter disse strategiske synspunktene vender jeg meg igjen til to grunnleggende ord fra Jesus.

Matt 28,19-20 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn
 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.

Apg1,8 Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.

 

 

 

Dette fotoet tok jeg  i Grænna kirke i Sverige på Plussreiser 1. juli 2018.Disse symbolene for tro håp og kjærlighet har sitt innhold og sin kraft fra Jesus Kristus som fyller oss med lovsang og lover å være med oss alle dager inntil verdens ende.

 

Lyngdal 30.07.2018

Trygve Omland.

 

Merkelig måneformørkelse gir mening.

Hva er dette?

Ca. kl 22.30 forsøkte jeg å ta et bilde av et lysende fenomen på himmelen sett fra Høylandsveien i Lyngdal. Jeg hadde fått med meg at det skulle være en total måneformørkelse. Jeg var ivrig, for ivrig, så jeg fikk ikke fotoapparatet til å virke slik jeg ville. Dessuten er jeg amatør som fotograf.  Så resultatet ble noen rare greier. 

 

 

På forhånd var det varslet at totalformørkelsen skulle begynne klokka 21.30 og vare til klokka 23.13 og at månen trolig skulle få en vakker rød farge. Formørkelsen på fredag vil bli et spesielt imponerende skue, både på grunn av varigheten, og fordi månen står lavt over horisonten, lovet vitenskapsformidler Anne Mette Sannes, som sammen med astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard driver nettsiden astroevents.no. Kilde: https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/maneformrkelse-over-norge-fredag-kveld/3423518782.html.

Jeg mangler nok mange  forutsetninger og mye kunnskap for å forstå måneformørkelse. Heldigvis er det bare 105 år til neste gang det blir en total måneformørkelse. I mens kan jeg lese i Bibelen om månen så lenge jeg lever. 

1. Mosebok 1,16-18: Gud laget de to store lysene, det største lyset til å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten, og stjernene. Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden, til å herske over dagen  og over natten og til å skille lyset fra mørket.
Og Gud så at det var godt. 

Salme 136,7-9:

Han (Gud) skapte  de store lysene,

   evig varer hans miskunn,

solen til å herske over dagen,

  evig varer hans miskunn,

månen og stjernene

  til å herske over natten,

  evig varer hans miskunn.


Jeg anbefaler alle å slå opp i Bibelen og studere Salme 8, og samtale med Gud.

Når jeg ser din himmel,

  et verk av dine fingre,

månen og stjernene

  som du satte der,

hva er da et menneske

   at du husker på det,

et menneskebarn

   at du tar deg av det?

Du satte han lite lavere

  enn Gud 

og kronet han med med herlighet

og ære. v 4-6.

Jeg tror at Gud bruker både Bibelen og vitenskapen til å åpenbare for oss mysteriene i universet.

 

Lyngdal 28. juli  

Trygve Omland

Hveteåkere som lokker til oppbrudd.

Jeg slo plenen i dag 26. Juli 2018, de deler av plenen som enda var grønne. De brunsvidde områdene ble brutalt sviende symboler for tørken som bønder i Norge tynges av.

23. juli 2018 kl. 09:19 sto det skrevet på www.nrk.no:

Møte om tørke i landbruket

I dag møter Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag landbruksministeren for å diskutere tørken og fôrmangelen i landbruket. Den langvarige tørken har i sommer gitt stor avlingssvikt over store deler av landet.

Våre naboer i øst er også rammet av tørke og skogbranner. Jeg var på tur med Plussreiser fra 28. Juni til 4. Juli 2018 i Småland i Sverige. Allerede da var det stort behov for regn.

Siden vi var i Sverige, fant jeg fram boka kalt Utvandrerne fra 1949 skrevet av Vilhelm Moberg, det første av åtte bind om utvandring og innvandring til Nord-Amerika.

Ekteparet Kristina og Karl Oskar strevde veldig for å få nok mat til familien i Sverige. De ville komme seg vekk fra nøden i hjemlandet. En dag fikk Karl Oskar se bildet i en avis: En hveteåker i Nord- Amerika.

 

Åker i Sverige sommeren 2018

Bildet var fra skuronnen, og kornet sto i nek. Åkeren bredde seg ut uten grense og uten ende. Hveteåkeren tok ikke slutt der himmelen stengte for synet, men strakte seg langt utenfor synsranden. S. 130.

Kristina bakte nødbrød. Når rugmelet ikke strakk til, drøyet hun det med agner, bøkenøtter, lyngfrø og tørkede asalbær. S. 140.

Synet av hveteåkeren i Nord-Amerika og nødbrødet på 1800-tallet i Sverige minner oss om harde tider med og om håp for et bedre liv.

Jeg fant fram den gamle alterboka for Den norske kirke, godkjent i 1920, utgitt i 1966. Der ba menigheten i høymessen om godt og tjenlig veir. Og der var en spesiell bønn om tjenlig vær: La ikke uaar og dyrtid komme over vort land, men bevar markens grøde, og velsign vort arbeid paa land og sjø, saa vi kan have vort daglige brød?

Kan tørketida tale til oss om bønnens vei til Gud, himmelen og jordens skaper?

Lyngdal 26.07.2018

Trygve Omland  

Sommertørke og septemberfrost.

Ropet etter regn blir stadig sterkere. Gresset til mat for kuer og andre husdyr tørker, visner og dør. Kornåkrene krymper inn. Kuer som skulle gi oss melk og annen mat sendes til slakt. Situasjonen for bøndene blir vanskeligere for hver dag.

Jeg føler med dem, og jeg følger med elever som jeg har hatt på Lyngdal Jordbruksskole/ Kristen videregående skole. De fortjener støtte og solidaritet.

 

Alfred Hauge debuterte med romanen Septemberfrost i 1941.

I dag gikk tankene min brått til ei bok fra 1941 som jeg brukte i norskundervisningen. Den handlet blant annet om dårlig vær, sult og nødsår. Tittelen på boka taler tydelig om et stort problem, og det er frost. Septemberfrost heter boka. Det er et folkelivsbilde fra 1812-1814. Bøndene i dag sliter med mangel på regn, regn, regn. Her vil jeg avgrense meg til noen få sitater fra denne fortellingen om høstfrost, vinter og altfor sein vår.

Det hadde ikkje gått så fort med snøsmeltinga som dei hadde venta. Natta til andre pinsedag kom med frost att, og så vart det gnellkald på nyo. S. 35.

Om åkrane skreiv Hauge. På dei fleste stadene låg han flat. Ein kunne mest ottast at både halm og aks skulle rotna på rot. Hadde det endå kome turrver og vind, så kunne mangt ha laga seg, men ingen vind kom, berre iskaldt regn, regn, regn. S. 44.

Mykje av kornet i bygda fraus heilt bort, så det var ikkje bryet verdt å skjera det ein gong. Både aks og halm var så rote at det var med nauda krøtera ville ta det. S. 48.

Dette mjølet er det siste eg eig, sa Helge. Det er fjorgamalt. Oppe hjå oss fraus det bort alt saman i haust. S. 56.

Slik kunne vi fortsette å sitere sterke skildringer av sult for dyr og mennesker. Alle er vi avhengige av været: ikke for lite regn, men heller ikke for mye; ikke for lite varme, men heller ikke for mye; ikke for lite frost og snø, men heller ikke for mye.  

Alfred Hauge skriver i en kristen tradisjon. Septemberfrost begynner den første pinsedag 1812 og slutter julenatt i det Herrens år 1814. På side 10-11 leser vi:

   Så skalv lufta av pinseklokker over dalen.

   Helg var det, ja. Stor helg. Snart ville folk strøyma til kyrkje i flokk og fylgje. Dei fylte Guds hus i naudstider.

 

Er det slik i dag også at vi fyller bedehus, forsamlingshus og kirkehus i vanskelige tider?

Eller har vi glemt å be til Vår Far i himmelen: Gi oss i dag vårt daglige brød?

Lyngdal 25. Juli 2018

 Trygve Omland

Symboler i svensk kirke på Plussreise.

Søndag 1. juli 2018 var vi med Plussreiser til Grænna i Sverige. Noen i reisefølge gikk til gudstjeneste i byens kirke. Den var rik på vakker kunst og symboler som viste mange sider ved vår kristne tro. Presten fortalte engasjert om en bibelsk hendelse. Organisten fylte gudstjenesten med mektig musikk. Her vil jeg vise fram noen symboler fra kirka som vi kan reflektere rundt. 

 

Gränna kirke er en kirkebygning i Gränna . Den er sognekirke i Gränna forsamling i Växjö stift .

Kirken ligger midt i Gränna og dominerer byens profil. Den er bygget på resterne af den oprindelige stenkirke fra midten af 1100-tallet, hvis grund fortsat findes bevaret under den nuværende kirkes gulv. Når rummet i kirken udnyttes maksimalt kan kirken rumme cirka 600 besøgende. Kilde, sitat fra: https://dan.wikitrans.net/Gränna_kyrka. (Dansk tekst om en svensk kirke skrevet på en norsk blogg kan understreke at kirken er global).

 

Lyngdal 24. juli 2018

Trygve Omland.

Med Plussreiser til den hellige Birgitta i Sverige.

Plussreiser fra 28. juni til 4. juli 2018 tok oss med tre steder  der tre kvinner har satte dype spor: Sangforfatteren Lina Sandell, kunstneren Eva Spongberg og den hellige Birgitta. Her skal vi stoppe litt for den svært særpregede Birgitta. 

Birgittas mor døde da hun var i tiårsalderen og hun ble gift mot sin vilje 1316 kun tretten år gammel med Ulf Gudmarsson. De fikk åtte barn.

Det blir hevdet at hun allerede som barn hadde syner, som at hun så jomfru Maria som satte en krone på hennes hode og en annen gang at hun så hvordan Kristus ble pint og døde på korset. Det påstås at under et besøk på Vadstena slott i Sverige fikk hun diktert reglene for en orden av Kristus. Hun dro til Roma i 1349 for å få reglene godkjent og for å få paven til å vende tilbake til Avignon. I 1370 ga pave Urban V henne rett til å grunnlegge et kvinnekloster (60 nonner) og et mannskloster (25 munker) i Vadstena. Hun døde i Roma i 1373 og ble gravlagt i Vadstena 1374, og hun ble kanonisert 1391 av pave Bonifatius IX. I 1999 ble hellige Birgitta sammen med Katarina av Siena og Edith Stein opphøyd til skytshelgen for Europa.

Se mer: http://www.kunsthistorie.com/fagwiki/Birgitta_av_Vadstena, og Wikipedia.

 

Birgittas helgenskrin i Vadstena.

Etter at ektefellen til Birgitta var død, levde hun i streng askese. Hun falt stadig oftere i ekstatisk henrykkelse. Hun mente at hun fikk guddommelige befalinger, og hun følte seg som Kristi særlige redskap. Birgitta mener at hun hadde i alt over 700 visjoner  som hun skreiv ned i fire store bind på 1400 sider. Birgitta påvirket mange kjente personer både religiøst og politisk som f. eks. erkebiskop i Nidaros (1428-1450), Aslak Bolt, ifølge Carl Fr. Wisløff i Norsk Kirkehistorie bind 1, Lutherstiftelsen 1966.

Den hellige Birgitta er anerkjent av den katolske kirke.

Lyngdal 24. juli 2018

Trygve Omland

Kontraster i Lyngdal lager kreative opplevelser.

Søndagsturen i dag 22. juli 2018 gikk til elvene Breiva og Lygna.

Breiva i Lyngdal er et populært navn for Kvernhushøllen. Breiva er også et navn i Bodø på et elvestykke. Navnet betyr der en brei og grunn elv.

Lygna begynner i Fjotalnd og renner ut i Lyngdalsfjorden på Kvavik. Navnet kommer fra det norrøne lugn og betyr stille. Dette er en god beskrivelse for de første 7-8 kilometrene, og de siste 4. Lyngdal kommune har fått sitt navn etter elva. Se mer i Wikipedia.

 

Elva Breiva i Lyngdal  i dag 22.07.2018 forteller oss at vi ikke har hatt regn på lenge. 

 

Kontrasten er stor mellom elva Breiva i dag som er fattig på vann, og elva som svømmet over sine bredder under den siste flommen i 2017.

 

 

Det blåste voldsomt på Kvavikstranda i dag 22.07.2018. Den sterke vinden pisket opp sjøen, så den skummet i hvite bølger. Vinden gjorde det mulig å drive med  til kiting.  Det er sport der utøveren trekkes med vinden etter en drage; kite. Se Store Norske Leksikon.

 

Går vi samme dag 22.07.2018 et lite stykke langs elva Lyngna og inn i skogen, så merker vi lite til vinden. Stille renner elva ut i den opprørte sjøen. Kontrastene er fascinerende.

 

Lyngdal 22. juli 2018.

Trygve Omland.

Restauranten Under skaper undring lokalt og globalt.

I går spiste vi på Lindesnes Havhotell med utsikt til Under. Jeg undres over motet noen har til å satse dristig, tenke nytt, bruke vitenskap, forskning og moderne teknologi. Ved sjutiden fredag 27. Juli 2018 vil brødrene Stig og Gaute Ubostad få svar på om Under flyter. Jeg ønsker Stig og Gaute lykke til med det lokale og globale Underprosjektet. Under blir verdens største undervannsrestaurant.

For sju år siden ble brødrene Ubostad kontaktet av nå avdøde Sigurd Otterbeck som mente de burde satse på et undersjøisk hotell i Rosfjorden. Realisering av Under i Spangereid er nå kommet i en svært kritisk fase.

 

Bilde av Under 20. juli 2018.

 

Jeg velger å dele noe informasjon om Under fra https://www.visitnorway.no.

Først, størst og forskningsvennlig

Restauranten Under skal bygges ute i den tidvis værharde sjøen ved Spangereid i Lindesnes kommune, Norges sydspiss. Etter planen skal den undersjøiske turistattraksjonen stå ferdig til publikumsinnrykk i 2019.

Her blir det tenkt nytt, stort og originalt:

  • Under blir faktisk verdens største undersjøiske restaurant, med plass til 100 gjester. Her får altså hele Norge noe å være stolt av.
  • Underverket på Lindesnes blir også den første undervannsrestauranten i Europa.
  • Flere forskningsmiljøer for marinbiologisk kunnskapsutvikling er involvert for å gi gjestene en bedre opplevelse. Mer om det senere.

Gedigen glassvegg gir panoramautsikt til havet

Når du trer inn i restauranten, begynner den unike undersjøiske reisen din. Her kan du nemlig komme deg ned på fem meters dyp helt uten dykkerdrakt. Det er bare å gå ned trappa. 

I selve restauranten får begrepet havutsikt en ny betydning. Der vil en gedigen glassvegg gi deg unikt innsyn til det yrende livet i havet (Skagerrak) utenfor.  

Du vil kunne oppleve å se alskens fiskearter stime forbi, eller svære torsker, fargerike leppefisker, hummere i rene gladiatorkamper, seler, pigghåer (minihaier), særpreget tang og tare i skiftende årstider? Og du kan se live-forestilling med brusende stormfullt hav når naturen er i opprør. 

Kortreist fisk, sjøfugl og villsau på menyen

Men på restaurant skal opplevelsen selvsagt ikke handle bare om fisken som svømmer forbi. Fisken som har landet på tallerken din, er en svært viktig ingrediens. 

Kjøkkensjefen på Under heter Nicolai Ellitsgaard Pedersen, og det betyr at maten blir mye å glede seg til. Pedersen var tidligere kjøkkensjef på den anerkjente gourmet-restauranten Måltid i Kristiansand sentrum. 

Naturlig nok blir det godt utvalg av sjømat på Under. Men det kan også bli snakk om sjøfugl på fatet, og villsau som har beitet i skjærgården i området. 

Kilde:

 https://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/ut-og-spise/undervannsrestaurant-lindesnes/

Avisen Lister24 den 21. Juli 2018 med overskriften: 

Under skal under

Snart starter den vanskeligste operasjonen.

 

Lyngdal 21.07.2018.

Trygve Omland

Plussreiser om kunstneren Eva Spångberg.

Plussreiser inneholder mange pluss som kristen sang, kristne vitnesbyrd, kunst og kultur, rikt fellesskap og gode samtaler. For meg var det en ny dimensjon i livet å se kunstverk av den svenske  kunstneren Eva Spångberg, født  2. april 1923 og død 18. november 2011. Nedenfor siterer jeg noe på svensk for å få fram  særpreg ved Eva Sångberg.

Redan flera år tidigare hade hon byggt sin egen kista för begravningen. Kistans lock var dekorerad med Filipperbrevet 1:21, Kristus är för mig livet och döden en vinning.och på kortsidan sin personliga hälsning Jag har levat ett lyckligt liv. Det tackar jag Främst Gud för. Mina älskade föräldrar Ruth och Bernhard, syskon, vänner, och alla djur.

Vi ble godt kjent med medmennesket og skulpturkunstneren Eva Spångberg gjennom videofilm, fortellinger og figurer plassert ute i naturen på en illustrerende måte. Her velger jeg ut noen få eksempler.

 

Jesu disipler opplever Jesu himmelfart, når han løfter sine hender over dem og velsigner dem.

 

En engel forteller noen kvinner ved Jesu grav at Han er oppreist fra de døde.

 

Dramaet på Golgata i Jerusalem er plassert i Bjørkelund i Sverige der vi ser illustrasjon av Jesu korsfestelse sammen med to røvere. Studer nøye  de tre kroppene på  korset og de to som bærer et kors hver. Hva vil kunstneren Eva si oss gjennom disse?

 

Eva Spångberg har laget  en modell av templet i Jerusalem. I mange år fortalte Eva til mange besøkende om jødenes historie, høytider og tempeltjeneste.

 

Totalt er Eva Spångberg representert med sin kunst i ca. 500 kirker, og da ofte i form av julekrybbe. Krusifikset som vi ser på bildet, så vi under en gudstjeneste på søndag 1. juli 2018 i Grænna kirke. Det var laget av Eva Spångberg. Kirken var rik  på kunstverk som forkynte det kristne budskapet på mange forskjellige måter. Orgelmusikken løftet oss opp i en vidunderlig opplevelse av guddommelig nærvær. 

Eva var sterkt engasjert i sosialt arbeid helt fra hun var student i Uppsala. Hun var opptatt av å rehabilitere mennesker som var sosialt slått ut. Hun gikk ut på torget i Væxjø og pratet med rusmisbrukere som hun overtalte til å bo på hennes gård og ta hånd om hennes dyr. Noen år hadde hun besøk av mellom 25000 og 30000 mennesker.Mange konfirmanter fikk innsyn i kristendommen under besøk i Bjørkelund. Jeg er takknemlig for besøket hos denne ekte, originale, kristne kunstneren med  nestekjærlighet som målsetning.

Eva Spångberg kalte aldri seg selv kunstner, men forkynner i tre.

Lyngdal 19. juli 2018.

Trygve Omland.