Dødehavet gir liv og død.

Dødehavstiftelsen hadde opplysningsmøte i Lyngdal kirkesenter i går 15. August 2018. Temaet var Helsefremming og sykdomsforebygging i hverdagen. Overlege Elisabeth Dramsdahl holdt foredrag. Kommunens Folkehelseansvarlig i Lyngdal kommune orienterte om lokale tiltak og tilbud. Jeg kjente meg igjen i mye av den kunnskapen vi fikk høre om.

Ser mer: http://www.dodehavstiftelsen.no/

Det ble en nyttig og lærerik kveld. Jeg ble spesielt fascinert av Dødehavets farer og muligheter.

Minner fra mange besøk i Dødehavet dukker opp. Dødehavet bærer navnet med rette. Kun en eneste bakterie er funnet levende i dette vannet, har jeg lest. Menneskekroppen flyter fint i dødehavet. Vi kan sitte i vannet og lese Lister24. Det skal ikke være mulig å drukne der. Likevel druknet ei 70 år gammel engelsk kvinne i Dødehavet under bading nær Ein Gedi. Det er teknisk umulig å synke helt under på grunn av oppdriften. Får man vann i øynene, er det viktig å vaske seg fort med rent, rennende vann. På bunnen er det mange rullesteiner som kan føre til at vi mister balansen. Besøk i Dødehavet er en fast og festlig opplevelse for alle turister.

 

Bildet er tatt fra www.dodehavstiftelsen.no/

 

Da jeg besøkte Dødehavet for første gang i 1969, lå det litt over 400 m under havet.  Dødehavet er nå i ferd med å dampe bort og dø fordi Syria, Israel og Jordan siden 1950 har tappet det meste av vannet fra hovedkilden elva Jordan. I løpet av de siste 50 årene har vannstanden sunket med over 20 meter.

Dødehavet kalles også Salthavet, fordi saltkonsentrasjonen er hele 33 %, ti ganger høyere enn i Middelhavet, eller Asfalthavet, fordi det er funnet asfalt i sjøen, ifølge tidsskrift på internett for Den norske legeforening. I følge boka Israel i går og i dag begynte man å utvinne mineraler i Dødehavet allerede på 1930-tallet.

Dødehavet er som sagt i ferd med å forsvinne. En planlagt kanal fra Rødehavet til dødehavet er tenkt som en mulig redning. Men det ikke uten stor økologisk risiko og den kan koste enormt mye.

Selv om Dødehavet er livløst, gir det et bedre liv og helse for tusener av helseturister, også fra Norge. Folk strømmer dit årlig med sine gikt- og psoriasisplager, leser vi i aftenposten.no 2011.

I Store Norske Leksikon leser vi: Sodoma og Gomorra er den bibelske betegnelsen på to førhistoriske byer som skal ha ligget ved sørenden av Dødehavet. Ifølge 1. Mosebok 18?19 førte innbyggernes gudløshet og ugjestmilde oppførsel til at Jahve så seg nødt til å ødelegge byene med ild og svovel. Bare Lot og hans nærmeste familie fikk anledning til å unnslippe. 

Dødehavet kan brukes som et bilde på hvordan åndelig og kristelig  liv kan dø ut. Et friskt, levende kristenliv trenger utløp for sin tro.

På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte:

Den som tørster, skal komme til meg og drikke!

Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Joh 7,37-38.

Lyngdal 16. August 2018

Trygve Omland

Markering av krigsdramaet i Kvås.

Magne Haugland skriver om dramaet på Rudjordsheia i Kvås.

Den 12. august 1943 ble de to Linge-karene Johan Fredrik Jakobsen Aaros fra Søgne og Tor Hugo van der Hagen fra Farsund omringet av 12 tyske soldater på Rudjordsheia i Kvås i Lyngdal, hvor de opererte en illegal radiosender. Telegrafist Aaros tok av seg headsettet han hadde på seg og tok lynraskt tollekniven fra baklomma og skar over strupen sin, for at Gestapo ikke skulle få tatt ham i live og torturere ham for å få navn  på motstandsfolk i distriktet. Van der Hagen fikk så vidt det var rømt unna tyskerne, og kom seg i sikkerhet til Sverige sammen med den lokale hjelpesmannen Johan Vegge. Sitat fra: www.n247.no/?nyhet=644.

 

 I dag 12. august 2018 var det markering ved hytta som ble brukt som radiostasjon for 75 år siden. Historiespillet Siste telegram fra Rudjordheia ble fremført på stedet der krigsdramaet foregikk. Stykket var skrevet av Magne Haugland, og det ble fremført av Austad teater. Siden jeg ikke var til stede ved denne 75 års markeringen, fant jeg fram et par bilder fra 60 års markeringen i 2003.  

 

Utenfor hytta på Rudjordsheia i 2003 ser vi fra venstre den lokale motstandsmannen Johan Vegge fra Kvås. Dernest motstandsmannenen Gunnar Søndsteby som døde 10. mai 2012,  94 år gammel. Han hadde 14 utmerkelser.

Bak ser vi Hans Fredrik Grøvan. Han fortalte om sin far som startet Milorg arbeidet i Lyngdalsavsnittet, men som måtte gå i dekning på Rudjordshei-hytta da Laudal-organisasjonen raknet høsten 1942.

 

Oppslutningen om markeringen på Rudjordsheia i 2003 var overveldende stor. Til venstre for meg, midt i bildet med blå skjorte, står Peder Govert Govertsen som representerte  Søgne kommune. 

Kjenner du igjen noen på bildet?

Lyngdal 12. august 2018.

Trygve Omland

 

Sjøfart og hagebruk i Grimstad.

Sjøfart, hagebruk og ingeniørkunst.
 

Austad historielag og Lyngdal historielag arrangerte busstur 3. juni 2018 til Sjøfartsmuseet i Aust-Agder, Norsk hagebruksmuseum og Knuden ved E 39. Som en av ca. 50 deltakere vil jeg takke våre ledere for en vellykket reise selv om varmen på ca. 30 grader var i overkant av det jeg liker. Jeg byttet skjorte en gang fordi jeg ble våt av svette. Her legger jeg ut noen bilder fra turen som kan gi små glimt av opplevelser.

Bilder:

1. Guiden i Sjøfartsmuseet var en spirituell forteller som tok oss med på hans hjemmebane. Til venstre på veggen ser vi bilde av Terje Vigen. Besøket ga meg lyst til å se nærmere på Henrik Ibsens rolle i Grimstad innen skipsfart. Jeg ble overrasket over å se en mann som gallionsfigur.

2. Utstillingen i Sjøfartsmuseet viste hvorfor Aust.Agder var det viktigste sjøfartsdistriktet i Norge på 1800-tallet. Det handlet om oppturer og nedturer, om skipsfartsnæringen og seilskip, om sjøfolk som mestret havet og sjøfart i krig og fred.

3. Ibsens urtehage i hagebruksmuseet imponerte ikke like sterkt som skuespillene hans. Blomstene var preget av tidlig og varm vår.

4. Den gamle og grå Storeika på Dønnesmoen imponerer med sin alder på ca. 400 år. Men treet har mistet noe av sin prakt. Et kraftig snøfall i mars i 1985 førte til at antallet greiner ble redusert. En brann i eika i 1995 satte også sine negative spor.

5. Knuden eller Sløyfen som noen sier, kjørte vi gjennom før i tida. Jeg tenkte ikke da på at jeg passerte ingeniørkunst og håndtverk av høy kvalitet.

6. Skiltet Knuden er en innbydelse til å ta en stopp og beundre det arbeidsfolk fikk til før i tida med enkle redskaper.

Kilde: Brosjyrer.

Lyngdal 4. juni 2018

Trygve Omland

Hans Majestet Kong Harald 81 år.

I dag er Hans Majestet Kong Harald 81 år. Difor fann eg fram ei bok med tittelen Kong HARALD monarki i medvind og motvind. Boka er utgjeven av Lunde forlag i 1996. Forfattar  er Per Øyvind Heradstveit.

  • Bilderesultat for kong harald

Heradstveit skriv i prologen mellom anna dette.

Nidarosdomen 23. juni 1991. For ei stund sidan fylte Egil Hovlands inngangsmelodi domen. Salme 139 hadde minna sjelene om det innerste innhaldet i høgtida.

Salme 139,1-10 

 Herre, du ransakar meg og kjenner meg.
 Anten eg sit eller står, så veit du det,
 langt bortanfrå merkar du mine tankar.
 Anten eg går eller ligg, så ser du det,
 du kjenner alle mine vegar.
 Ja, før eg har eit ord på tunga,
 veit du det, Herre, fullt og heilt.

Du kringset meg på alle sider,
du har lagt di hand på meg.
Det er for underfullt til å skjøna,
det er så høgt at eg ikkje kan fatta det.

Kvar skal eg fara frå din Ande,
kvar skal eg røma frå ditt åsyn?

Fer eg opp til himmelen, så er du der,
og reier eg lege i dødsriket, så er du der òg.
Tek eg morgonrodens venger på
slår meg ned der havet endar,
så fører du meg jamvel der,
di høgre hand, ho held meg fast. 

Herre, du ransakar meg og kjenner meg.

Kongen knelte ved alteret, og biskop Finn Wagle la si hand på kongens hovud og ba::

Allmektige Gud, se i nåde til ham som her kneler for ditt åsyn.Sign kong Harald den femte, styrk og led han i hans gjerning som Norges konge. 

Så steig Dronning Sonja fram, og biskopen ba for henne.

Til lykke med dagen, Deres Majestet, Kong Harald. 

Kilde for bildet: bing.com om Harald.

Lyngdal 21. februar 2018.

Trygve Omland

 

 

Presten Eilert Sundt fra Farsund med hjertelag.

Byfesten for Eilert Sundt i går den 8. august 2017 var en verdig feiring som jeg ser tilbake på med takknemlighet. Arrangørene i Farsund kommune har gjort en god jobb for å minnes hans fødsel for 200 år siden. Sundt er mest kjent som samfunnsforsker og som sosiologiens far.

 

Kake til folkefesten på torget.

 

Jeg ble interessert i å lete etter spor av Eilert Sundt som teolog og prest, men resultatet var magert. I Norges litteraturhistorie bind 2 fant jeg dette: Eilert Sundt (1817-75) ble cand. theol. i 1846, men gikk ikke inn i geistlig virksomhet før 1869, da han ble sokneprest på Eidsvoll. Videre: Som lærer i religion ved Christiania Tukthus fra 1847 kom Sundt i kontakt med fantefolket i Norge, lærte deres språk og utgav i 1850 Beretninger om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge. Her kan være en forbindelsen mellom teologen og læreren.

 

Bautaen over Eilert Sundt utenfor Husan i Farsund.

 

I biografien Eilert Sundt Humanist og samfunnsforsker skriver H. O. Christophersen i 1959: Som sogneprest på Eidsvoll følte Sundt seg ofte på gal hylle. Han fikk både materialistene og pietistene mot seg. Men han gikk med iver opp i sin gjerning og gjorde en betydelig innsats for skole- og fattigvesenet i bygden. I en korrespondanse fra Eidsvoll til Verdens Gang heter det i 1975, kort før Sundts død: Kjærligheden betegner hvert Stig han tager. Han er den fattiges Ven og Forladtes Beskytter. Allsteds er han for at gjøre seg kjent med Folk og Forhold. Videre leser vi: Det er en sann glede både for lærerne og barna når presten kommer på skolen. I en biografi er det en redaksjonell kommentar: Om vi har opfattet Ting rigtigt. saa hører Eilert Sundt nok egentlig til den lidet talrige Flok af Mennesker, som forstaar med Hjertet, mens de fleste andre forstaar med Forstanden. Det er i hjertelaget som er hans særmerke og storhet.

Karsten Alnæs skriver i Historien om Norge bind III: I synet på moralen uttrykker Sundt den gjengse oppfatning blant prestene på denne tiden: Samfunnet kan ikke bestå uten at forplantningen og seksualiteten foregår innenfor familiens ramme.

Carl Fredrik Wisløff skriver i Norske Kirkehistorie II om Eilert Sundt som opplysningsmann innen kretsen av grundtvigianere. Sundt var en av inspiratorene for de første Arbeidersamfunn. Hans engasjement for å hjelpe mennesker i sosial nød kan være motivert ut fra teologistudiet, tenker jeg. Sundt og flere andre forsøkte hver på sin måte å gjøre en innsats i møte med den nye arbeiderklassen rundt midten av 1800-tallet.skriver Wisløff. 

 

kransen som ble lagt ned ved minnemarkeringen utenfor Husan 8. august 2017.

 

For meg har 200 års jubileet for Eilert Sunds fødsel blitt en inspirasjonen til å lese noe mer om pioneren innen samfunnsforskning som også var prest en kort periode.

Trygve Omland

Lyngdal 9. august 2017.