Advent 4: Når lysene tennes…

Lys til verdens ende

I mørket ser vi lysene, mens mørket skjuler det som ikke er i lyset. Nå i adventstiden kan vi gå eller bile rundt i boligfeltene for å glede oss over lysene i mørket. Gud så i tidens morgen at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. Slik står det skrevet i starten av Bibelen, slik er det i dag også. Adventstida starter med at mange skrur på lysene ute på trær og hus. Lyset hører også til på utsiden utenfor husene.

 

Vår gode nabo, Knut Foss, har også i år tent lysene på juletreet ute i det fri til glede for mange som bruker Høylandsveien. Takk, Knut.
 

I Finsland brukte en medarbeider i menigheten ei stor bjørk som lysbærer. I mørket så vi lite til treet, men lysene i treet så vi tydelig. Lysene ute minner oss om å takke lysenes Far som vil bygge i Norge veier for lysere slekter. Himmelen og jordens skaper bruker ikke bare furu og gran som lysbærere. Han vil bruke alle slags mennesker til å være lys i verden.

Jesus sa: Jeg er verdens lys, og til disiplene sa han: Dere er verdens lys. Jesus kommer til oss, og han ønsker å tenne alle slags mennesker, så ingen krok er mørk, verken der vi bor eller ved jordens ende.

Misjonær fra Austad i Lyngdal, født i 1906, Gabriel Karl Nakkestad, forteller om en høvding på Madagaskar, en våken, hard og farlig forfølger av alle kristne. Natt til 9. juni 1938 ble denne høvdingen overveldet av et oververdslig lys som midt på dagen fylte hytta hans. Han hørte klart røsten som ropte: Kidisio ky! Du må omvende deg! Dagen etter meldte han seg til dåpsundervisning, skriver Gabriel Karl Nakkestad i ei av bøkene sine. Verdens lys er på vei til verdens ende. Utgangspunktet er alltid der vi bor.

Lyngdal store, gamle kirke med spir står plantet i en hage av graver. Rundt kirken er det plassert store, sterke lys som kaster lys på kirken, så alle kan se den hvitmalte, høyreiste kirken. Ute i mørket, i natten, på gravplassen blir vi minnet om det himmelske lys og englesangen:

Ære være Gud i det høyeste,

og fred på jorden

blant mennesker Gud har glede i! Luk2,14. 

Trygve Omland, Lyngdal 30.11.2016.

Advent 3: Hjelp i angsten.

Vi snakket sammen i Mongoliaforening i går 28.11.2016 om angst ut fra bibelteksten for 2. søndag i advent. Du kan forberede deg til denne søndagen ved å reflektere over hvordan du kan møte angst. Her er noen utgangspunkter…

Jesus sa:

1 La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4 Og dit jeg går, vet dere veien.» Joh 14,1-4.

Hva er angst?

Begrepet angst kommer fra det latinske ordet angustia som betyr en trang plass. Du føler under angst at det er trangt, og du er inneklemt.

En person skreiv: Angsten kan komme over meg uten at jeg vet hva jeg er redd for. Angsten er bare.

Overlege Atle Roness: Angsten er noe helt sentralt i de fleste psykiske lidelser.

Maleren Edvard Munch kan gi oss en viss opplevelse av hva angst er. Maleriet Skriket viser livsangst, Syke pike viser dødsangst

Psykiater Tollak B. Sirnes skreiv: Usikkerhet, utilstrekkelighet, skyldfølelse er alle varianter av angst, for så vidt som de alle gir uttrykk for pinefulle forventninger om straff i fremtiden.

Ukjent: Angsten lammer og isolerer deg. Det karakteristisk ved angsten er at den er uten innhold. Det ukjente ved angsten gjør den uhyggelig. Du føler deg fredløse og hjemløse. Er angsten særlig sterk, foretrekker du nesten enhver annen utvei enn den du er i.

En pasient sa ut fra egne erfaringer at angsten var verre enn fysiske smerter.

Hjelp i angsten

Forfatter Ronald Fangen skreiv i Møllergata 19 under krigen i 1941:

Ja, når mitt spente, pinte sinn

ser deg i nattens nød,

da viker angsten for den fred du kjøpte i din død.

Deg ser vi Herre, – og jeg vet

ved slutten av min vei:

Når dette hjertes uro dør,

da skal jeg møte deg.

Prest Kjell-Petter Dahl skreiv: Angst og motløshet ? det er depresjonens varemerke, og Jesus visste nok hva han sa når han brukte de to ordene for å beskrive den håpløsheten som kan ta livsmotet fra et menneske.

Psykiatrien kan ikke forandre virkeligheten omkring oss. Men Jesus kan skape en ny holdning og en ny kraft til å leve med angsten og håpløsheten på en slik måte at den etter hvert mister sin kraft over meg.

En person med angst ville at Dahl skulle helbrede han ved bønn. Dahl svarte blant annet at det han trengte var Jesus midt i sin ensomhet, midt i sin angst, mitt i sin motløshet, og hjelp til å leve der og godta livssituasjonen.

Overlege og teolog Atle Roness ved Modum Bads Nervesanatorium: Det viktigste middel mot angst er kjærlighet. Det er nødvendig i enhver behandling at pasienten opplever seg godtatt og akseptert med sin angst og sin lidelse. Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut som Bibelen sier. Derfor skulle det være mye hjelp for en angstpasient å få på det medmenneskelige plan. Det skulle være veldige ressurser i et menighetsfellesskap.

Psykiater Hans Olav Tungesvik skriver i boka Når kreften gir kraft om Gud og tro:

Du omgir meg på alle kanter, og du held meg fast i di hand.

Tro under alt som deg møter, snart du jo hjemme er!

Bibelen i oversettelsen fra 2011 har 26 vers som inneholder ordet angst. Her er noen eksempler:

Jesus: Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Joh 14,27.

Paulus: Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Rom8,35.

Paulus: Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk. 2 Kor12,10.

Trygve Omland, Lyngdal 29.11.2016.

Advent 2: Kristtorn.

I går 27. november 2016 var jeg oppe i skogen vår i Romsåsen for å se etter juletre og kristtorn. Jeg liker å lete etter røde bær, grønne kvister med røde bær, busker med kristtorn. I år passerte jeg kristtorn etter kristtorn med friske, grønne, spisse blader som stakk, men uten de små, kulerunde, blodrøde bærene. Først da jeg kom opp til det bratte fjellet kalt Raudalsfjellet, fant jeg noen få høye busker som viftet med sine røde smykker. De høye buskene sto tett sammen i vannrik skogsjord.  Før i tida tenker jeg lyngdalskuer har stått her i ly av fjellet og spist saftig skogsgress. Fornøyde har de rautet så fjellet har svart som et ekko. Kan det være en forklaring på stedsnavnet Raudalsfjellet – å raude? Nå er verken lyngdalskua eller andre kuer å høre i skogen vår.

 

Jeg holder eviggrønne kristtorn fram som en kontrast til et hult, dødende tre. Jeg gleder meg i advent til å lete etter de runde kulene på det eviggrønne.

Støy fra biler i det nye byggefeltet i Romsåsen og E 39 kan blande seg inn i skogenes stillhet. Jeg møtte en kvinne i trimtøy på skogstien med en hund i band. Hun forklarte et fenomen jeg opplevde dagen før ved Nenningsland. En ensom hund kom mot meg med antenne og tre ting til på hodet og rundt halsen. Formålet med denne – for meg – fremmede hodepryden  er å gi eieren av hunden mulighet til å peile inn hvor hunden er, sa kvinnen.

Klokere enn før satte jeg meg i bilen og kjørte der skogen før var rik på blåbærris, furutrær, bjørketrær og skogsgress til sauer og kyr. I bil kjørte jeg ut av skogen på den nye, asfalterte veien forbi området som før var som Edens hage for kristtorn. Skogsjorda var som en svamp fylt med vann. Den liknet en myr mett på rikt regnvann som har rent over og under jordskorpa.

Nå hadde menneskene flyttet inn i skogen, og høye busker med kristtorn var borte for  alltid. Men symbolet kristtorn lever videre. En legende forteller at kristtorn ble brukt i Kristi tornekrone. De røde bærene skal minne oss på Jesu blod og hans død for våre synder, tenker jeg og takker. 

I Wikipedia leser vi blant annet dette. Kristtorn er Norges eneste eviggrønne løvtre. På blomstrende greiner mangler ofte tornene unntatt i spissen. Vårt navn på planten kommer fra tysk og spiller på assosiasjoner til tornekronen Jesus bar på vei til Golgata. I legenden heter det at bærene egentlig var hvite, men ble farget av Jesu blod. I en annen legende er kristtorn den brennende busken som  Moses  så. De røde bærene representerer flammene.

I Romsåsen kan beboerne si til hverandre: Bakom synger skogene. Vi er inne i suset fra julesangene og julekonsertene. Syng og stå sammen…

Trygve Omland

Lyngdal 28.11.2016.

 

Advent 1: Frelseren kommer.

Når advent kommer, har mange i vår tid pyntet hus, busker og trær ute med lys. Mørketiden markerer lyset. Jeg tenker da på Han som er verdens lys. 

Lyset skinner i mørket,
 og mørket har ikke overvunnet det
.Joh1,5. 
 

Vår gode nabo lyser opp langs veien inn til huset vårt. Bildet tok jeg 27.12.2015.
 

Advent innleder forberedelsen til den kristne julehøytiden. Skikken med å feire advent er fra 400-tallet e. Kr., altså ca. 100 år etter at feiringa av den kristne julen. Begrepet advent kommer fra latin og betyr komme eller ankomst. Vi åpner et nytt kirkeår med å samle tankene rundt Frelserens ankomst eller Herrens ankomst. Jeg vil dele et eksempel på hvordan Jesus, vår Herre og Frelser, kan komme til oss.

I et misjonsblad leste jeg om en gammel mann som hadde vært misjonær i India i mange år. Det var ingen selvfølge at han ble gammel. Da han var et lite barn, følte han seg ensom og alene.

Jeg vet ikke om jeg tør forteller dette, sier han. Jeg har ikke sagt det til mine søsken en gang. Som smågutt følte jeg meg ensom en tid. Jeg trodde ingen ville savne meg om jeg ble borte.

En dag ruslet jeg ned til ei elv. Jeg så på de virvlende vannmassene og tenkte: Om jeg sklir ut i vannet, vil ingen savne meg.

Men da jeg hadde kommet helt ned til elvebredden, var det som to sterke armer grep meg og holdt meg tilbake.

Jeg tror smågutten ble reddet av Han som kommer for å frelse oss. Vi leser i Bibelen:

Se, din konge kommer til deg, Sak. 9,9.

Se, din frelse kommer, Jes. 62,11.

1.   søndag i advent vil mange synge:

Mitt hjertes dør jeg åpner deg, / o Jesus, kom hit inn til meg, / og ved din nåde la det skje / at jeg din vennlighet må se.

Tekst ig bildet: Trygve Omland, Lyngdal 27.11.2016.

Forventninger

Bjørketrærne har mistet sine gullblad
Gresset har visnet på land
Men den ensomme furua er evig grønn
Den venter på å bli pyntet til julefest
Til ære for sin skaper
Den grønne løperen i vannet
Flyter foran
For den Høye gjeste

 

Dikt og bilde brukt om igjen: Trygve Omland, 26.11.2016.

Bildet er fra Jovannet i Lyngdal. Jeg var der i dag. Rodde i vannet og vinden. Spiste peanøtter, lot det lette. lyse skallet skli sakte på overflaten av vannet. Sola sto skrått inn fra Herdalen som en hvite julerose. Snart er det jul igjen. Men enda er vannet uten is, og landskapet uten snø. Vi lever nå i forventninger.

 

Lyngdals Avis er lynrask

Hei Erlend, du gjør en god jobb i Lyngdals Avis sammen med dine medarbeidere. Dere er heldige som er journalister. Dere kan følge med i store og små hendelser, og føle lokalsamfunnet på pulsen.

 

Redaksjonen for Lyngdals avis finner du i 3. etasje.


Jeg søkte i 1991 på en stilling som journalist i Fædrelandsvennen. Interessen for stillingen var stor. Det var ca. 50 søkere. Jeg fikk ikke stillingen. Sjefredaktør var Egil Remi Jensen. Han og ledelsen i Fædrelandsvennen var ute etter en journalist som kunne løpe raskere etter brannbilen.
Jeg har ikke vært abonnent på Fædrelandsvennen på mange år. Av og til leser jeg i avisen i Lyngdal bibliotek og i Sørlandsbadet. Men jeg finner lite stoff i avisen fra Lister og Lyngdal. Før hadde avisen kontor og journalist i Lyngdal. Lyngdals Avis fyller mye av tomrommet etter Fædrelandsvennen. Lykke til med å løpe lynraskt etter brannbilen. Med de nye, moderne, digitale mediene kan dere være på brannstedet før både politi, ambulanse og brannbil.
Nå får vi tak i mye stoff om Lyngdal i Lister24, i Lyngdals Avis og på de digitale mediene som f. eks Facebook med gruppene Lyngdal før i tiden, Lyngdal Historielag og Lyngdal Landbruksmuseum og trom.blogg.no.

 

Trygve Omland, Lyngdal 24.11.2016.

Lyngdal Avis inn i Rom Sagbruk.

Vi leste for kort tid siden at redaksjonen i Lyngdals Avis har flyttet inn i 3. etasje i Rom Sagbruk på Rom  Da får de mange store  saker å skrive om. I morgen åpner dørene inn til  XXL.


 

Redaktøren i Lyngdals Avis, Erlend Haddeland, tok jeg i handa og ønsket han velkommen til Rom. Som kjent fører alle veier til Rom. Erlend hadde jeg som elev på Kristen videregående skole. Det gjør det ekstra stas å stikke innom redaksjonen i dag. 

Alle i redaksjonen og andre som er nysgjerrig på utviklingen på Rom, bør ta seg en tur opp på verandaen i fjerde etasje i Rom Sagbruk for å få et raskt overblikk over det nye Rom.

 

Lyngdal helsehus blir omgitt av mange boliger og et bredt utvalg av butikker.

Vi ser Hagekleiva slynge seg oppover i det nye byggefeltet i bakgrunnen på bildet. Hans Majestet Kong Haakon ble kjørt oppover den gamle hovedveien som kalles Hagekeiva før 2. verdenskrig. Mye har forandret seg siden da.

 

Broa ved Haijehølen (Hagehølen) på Rom binder sammen gammel og ny tid. Jeg håper dette stedet igjen kan bli brukt som badeplass og møtested for nye generasjoner. Jeg håper det blir rom på Rom for mennesker og dyr, natur og miljø, lek og noe som er gratis. 
 

Lyngdals Avis får mye å skrive om fra fortid og nåtid sett fra 3. etasje i Rom Sagbruk. Lykke til.

Tekst og bilder: Trygve Omland, 23. november 2016.

 

 

 
 

Våkn opp! Vend om!

I følge bibelleseplanen for 2016 skal vi i dag 23.11. lese brevet til menigheten i Sardes, Joh åp 3,1-5. Jeg var i denne byen 29.09.2008. Byen har en fortid før Jesu fødsel som var preget av enorm rikdom og vellevnet. Utgravninger av tempel, teater og slott bekrefter at det var en rik by. I ruinene er det også funnet rester av en kirke.  Det har bodd jøder i Sardes siden 200-tallet f. Kr. En stor synagoge ble oppdaget under utgravinger i 1963. Se bildet under.

Bildet: Reiseleder og teolog Bjørn Helge Sandvei forteller om synagogen i Sardes. Den store bygningen bak Sandvei er et gymnasionanlegg som trolig synagogebygget opprinnelig var en del av.

 

Bildet: Vakre mønstre i synagogen i Sardes.

 

 

Bilde: Reisefølge på tematur med Israelsmisjonen i synagogen i Sardes.

 

Jeg har valgt ut noen deler av brevet til menigheten som fokuserer på å styrke de få kristne som er igjen i byen. Våkn opp og styrk det som er igjen, og som holder på å dø! For jeg har funnet at dine gjerninger ikke holder mål i min Guds øyne. Husk derfor hva du tok imot og hørte! Hold fast på det og vend om! Men du har noen få i Sardes som ikke har skitnet til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det. Den som seirer, skal bli kledd i hvitt, og jeg vil aldri stryke navnet hans ut av livets bok, men kjennes ved navnet hans for min Far og hans engler.

Det første som må skje i menigheten da og nå er at medlemmene  våkner opp fra en tilstand av søvn i nattens mørke. Når du sover, kan du drømme og slite med mareritt. Men det er først når du våkner og lever i dagslyset at du kan bli klar over sannheten om deg selv. Våkn opp og vend om til å leve i sannheten åpent og ærlig. Skrell av alt som er dødt og sank sammen ordene fra Guds munn som du tok imot før. Hold fast på ordet om korset og Kristus som døde for vår synder. Husk og hold fast på alle vitnesbyrdene om at Jesus er reist opp fra de døde. Selv om de fleste i menigheten er døde, så lever Jesus Kristus. Han kommer til deg som den levende med det levende håpet om oppstandelse til liv for den de som tror. Han vil bruke de få som enda lever i troen, til å vekke opp de mange åndelig døde til tro på nytt. Da blir det nytt på nytt.

Jesus taler også i dag til noen få som blir kledd i hvite klær. Hvitt er symbol for rettferdighet og renhet, fest og glede. De hvite klærne er festdrakter. De hvite klærne ved dåpen kan hjelpe oss til å holde fast på at Gud har erklært de troende for rettferdige og rene i Jesu blod. Vi skitner oss til når vi synder, bryter Guds bud og trosser Guds gode vilje. Men de hvite klærne som minner om at vi er kledd i Kristus er like rene.

Våre gjerninger er ikke gode nok for Gud, men Jesus kommer til oss med sine fullkomne gjerninger, og de er alltid gode nok for Gud. Derfor skal vi våkne opp fra død og likegyldighet. Vi skal vende oss til Gud som har de sju ånder, det er Guds hellige Ånd, og vi skal vende oss til de sju stjerner, det vil vel si de som er ledere for menigheten.

Gud vil styrke de få troende som er i familien, i menigheten og i den kirken rundt i hele verden.

Trygve Omland

Lyngdal 23. november 2016.

Forfølgelse og forførelse

Forfølgelse og forførelse i Pergamon

Plan for daglig bibellesing går nå gjennom brev til sju menigheter i det landet som nå heter Tyrkia. Jeg var i byen Pergamon 1. oktober 2008 hvor det før var en kristen menighet. I dag stanser jeg kort opp for to utfordring vi har som kristne: Forfølgelse og forførelse . Vi leser fra Johannes åpenbaring 2,12-13 som ble utgitt ca 95. e. Kr..

Skriv til engelen for menigheten i Pergamon:
Dette sier han som har det skarpe, tveeggede sverd: 13 Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Likevel holder du fast ved mitt navn. Og du har ikke fornektet troen på meg, ikke engang i de dager da Antipas, mitt trofaste vitne, ble slått i hjel i byen deres, der Satan bor.

Bildet: To pinjetrær viser til stedet alteret for avguden Zevs (og Athene) sto i Pergamon. Da vi var der, så vi at det lå høyt og sentralt i landskapet med god utsikt.

Gud vet at menigheten i Pergamon bor på et utfordrende sted i sentrum for keiserdyrkelsen i Romeriket. De blir angrepet av Satan som har sin trone på en høyde i landskapet. Navnet Satan betyr Guds fiende og motstander. Tronen er symbol for å herske og ha makt over noen. De som bodde i Pergamon var under herredømme til keiseren i Romerike. Keiseren krevde at alle i riket måtte hylle og tilbe keiseren. De kristne i Pergamon var lydig mot loven, men du kunne ikke underkaste seg keiserens krav om å bli tilbedt. Slik er det å være kristen i stater som blir styrt av diktaturer.  Kristne må være ulydige mot Hitler og andre ledere som krever total lydighet mot statsstyret. Lyder du Gud mer enn diktaturet, blir du stemplet som forræder i diktaturstater..

I denne situasjonen holdt likevel de kristne i Pergamon fast på Jesus som Herre over keiseren. En kristen blir omtalt med navn, Antipas. Han var et trofast vitne for Jesus, og det førte til at han ble slått i hjel. Han ble en martyr, Jeg tror han kjente til holdningen som Peters, Johannes og Paulus hadde. En skal lyde Gud mer enn mennesker. Antipas ble nok til stor inspirasjon for de andre kristen i byen. Rykte om hans fasthet i troen har sikkert spredte seg langt ut i folkemengden. Forfølgelsen av de kristne var ikke det farligst de opplevde.

Forførelsen gjennom falsk lære var farligere. Avgudsdyrkelse og brudd på budet om ekteskapet som ramme for seksuallivet fikk utfolde seg i menigheten. De ble oppmuntret til å vende om til Jesus som taler skarp til dem. Ordet fra hans munn er som et sverd. Det virker på begge sider av eggen. Det forsvarer menigheten mot forfølgelse og angriper fiendene som fører falsk lære. Forførelsen tar kraften ut av de kristne, så de klarer ikke å stå imot forfølgelsen.

I det 2. århundre e.Kr. bodde det ca. 120 000 mennesker i byen. I dag er det den muslimske lære som dominerer i Tyrkia. Ca. 99% hører til Islam i Tyrkia nå. Lysestanken som skulle lyse fra de kristne menighetene er nesten flyttet helt ut av Pergamon og hele Tyrkia.

Trygve Omland

Lyngdal 22. november 2016

Misjonsmannen Herløv Åmland

Nå kommer det ut bok om læreren Herløv Åmlands kamp mot nazismen i skolen under den andre verdenskrig. Det minner meg på en annen side ved Herløv blant hans mange sider. Jeg skreiv om misjonsmannen Herløv i KRETSnytt for Det Norske Misjonsselskap (NMS) Kristiansand krets den 15. februar 1990.

Bidet har motiv fra Belland og er malt av Herløv Åmland.

I slutten av november 1989 var over 20 barn, voksne og gamle samlet i huset og heimen til Herløv Åmland på Bellandsgården i Austad. Vi så lysbilder om hvordan et misjonærbarn kan ha det på Taiwan, og vi fikk høre om Jesu løfter til menneskefiskerne i Guds rike. Vi fikk servert brus, kaffe, kaker og rundstykker. I offergave til misjonen organisert av NMS kom det inn kr 3000.

Dette kunne minne om husmøter i Apostlenes gjerninger eller i en haugiansk forsamling før bedehusene ble bygd. Jeg har kalt det et husstevne. Herløv brant for å samle bygdefolket til oppbyggelige møter. Jeg var med han på Holvik og på Heimly til småmøter. Han var også en trofast misjonsmann i Austad kirke.

Roten til samlingen i heimen var Belland kvinneforening som ikke hadde fungert som kvinneforening i den seinere tid. Herløv kombinerte sin sans for gode tradisjoner med syn for viktige visjoner framover. Året før var det gavebasar med trekning av vinnere på loddbøker, og i året 1989 ble det bestemt at foreninga skulle være for alle aldersgrupper. Målet var å samles 3-4 ganger i året. Foreninga fikk nå navnet Belland og Høyland Misjonsforening. Nå har det gått 27 år siden vi var samlet i heimen til Herløv i 1989. Misjonsilden må tennes i nye hjerter og noen ganger på nye måter.

Hvis noen vet noe mer om hva som skjedde med denne misjonsforeningen, vil jeg gjerne få vite det.

Trygve Omland, Lyngdal 20.11.2016.