Industri på Rom i Lyngdal

 

Fibofabrikken og Alloc

Rom

Det høres ut som en skrøne, men det er sant: Fibo-Trespo og Alloc er konsekvensen av en ripe i lakken på en bil.? En vårdag 1950 fikk Odd Greaker besøk Anders Sandal på lakkeringsverkstedet sitt. Sandal hadde fått en ripe i lakken på bilen sin, og han spurte om Greaker kunne fikse skaden. Dette ble innledningen til to av de største bedriftene i Lyngdal: Fibo-Trespo og Alloc.

Anders Sandal kom i tanke om at den gode erfaringen med lakkering av bilen kanskje kunne overføres til lakkering av trefiberplater. Budskapet i Odd Greakers svar på Sandals tanke var slik: Vi prøver! Etter mange forsøk lyktes Greaker. Martin Mosvold stilte seg positivt til ideen om en fabrikk som skulle videreforedle Fiboniteplater.

Sandal og Gabriel Håland forhandlet med Thorvald Rob om en tomt ved Litleåna. Her hadde de tyske okkupantene anlagt et vannverk som det ville være en enkel sak å koble seg til. Etter politiske forhandlinger og mye om og men, fikk lyngdølene og skipsreder Mosvold det til slutt som de ville. 4. april 1952 sto det i Farsunds Avis: ?Departementet har nå godkjent Lyngdal herredsstyres vedtak om fri tomt til Mosvolds fabrikk på Rom.?

I Farsunds Avis 14.11.1952 finner vi for første gang firmanavnet offentlig omtalt: ?Fibofabrikken i Lyngdal, Mosvold Shipping Co, har nå satt i gang sin produksjon.? Metoden som blir benyttet til å få frem den spesielle overflaten er en hemmelighet, kunne man lese. Fabrikkens første kunder var alminnelige huseiere som kjøpte Fiboniteplater til å ha bak kjøkkenvasken. Etter mange problemer gjorde Laminatene sitt inntog. Pene og varme, norske ullgensere skapte problemer i den første perioden.

En dag tidlig i 1960-årene gikk ordfører Thorvald Hagen og pløyde på gården. Det kom da beskjed fra Fiboen. Ordføreren måtte innfinne seg fortest mulig, lød meldingen fra Anders Sandal. Det gjaldt å sikre seg en bedrift for impregnering av laminatpapir. I forrykende tempo gikk saken om tomt til fabrikken gjennom i formannskapet. Scan Industrier var produksjonsklart våren 1963.

I 1956 ble produksjonen av hansker flyttet fra Flekkefjord til Lyngdal. Daglig leder ble Georg Heggland også kjent som leder for Mannskoret. Kompetanse til å lage hansker ble hentet fra Tyskland og Danmark. Et stykke inne i 1970-årene opphørte driften ved Sobel Hanskefabrikk. Det ble sagt at Sobel Hanskefabrikk gikk sin undergang i møte fordi de leverte for god vare! Kanskje vi må føye til: For dyr vare på markedet.

I 1989 fikk de ansatte ved Fibo-Trespo en melding som gjorde dem oppskaket: – Det svenske Perstorp skal overta bedriften. Da ordfører Anders Nøkland fikk høre om dette holdt han på miste telefonen av forskrekkelse . ?Jeg kunne ikke la være å se for meg nedleggelsesspøkelset,? forteller den aktive ordføreren.  Mot slutten av november 1989 fikk de ansatte en glad melding: Handelen med Perstorp er annullert. Norske Skog fortsetter som eiere. Det ble en gledens dag. Så kom den nye oppfinnelsen Alloc: Å legge laminatgulv på uten å bruke lim. Låsesystemet var en oppfinnelse som ville revolusjonere gulvbransjen.

Det gikk hele nitten år fra 1952 til 1971 før en kvinne kom til produksjonsavdelingen på Fiboen. Da ble Randi Røste ansatt. Hun imponerer meg stadig med sin faste gang i Høylandsveien 42 år seinere. Fibo-Trespo har ikke bare vært automatisering. Kåre Vesterhus formet benkeplater etter kundenes spesielle ønsker av naturtre, av bjørk, b øk, eik, kirsebær, mahogny.

Etter delinga i Alloc og Fibo-Trespo i 1997 har bedriftene hver sin historie.

Kilde: Svendsen, Kåre, Fipo-Trespo Gjennom 50 år, 2002.

I 2001 fikk Fibo-Trespo  baderomspanel godkjennelse av fagrådet for våtrom.

Vi gjør et hopp til vår tidmed Alloc på Rom og Fibo-Trespo på Kvavik.

Tror på utvikling
Ifølge fabrikksjef i Alloc, Dirk van Akelyen, leveres 40 prosent av Allocs produksjon til Norge, 30 prosent til de øvrige nordiske landene, 10 prosent til Rusland, 10 prosent til Tyskland, Frankrike og Belgia, mens resten av verden får de resterende 10 prosentene. Selv har fabrikksjefen størst tro på det norske markedet. 
? Med den enorme byggingen som foregår i Norge nå for tiden, tar vi større og større andel av markedet på grunn av kvaliteten vår, sier han. 
Van Akelyen tror også Alloc kommer til å se seg over grensen snart. 
? Russland er også et spennende land, og vi har stor tro på at vi vil kunne ekspandere mye her. Videre ønsker vi også å utvide til de andre nordiske landene, sier han. Kilde Utland, Sigbjørn, Lyngdals Avis

Fibo Trespo AS er årets IA-bedrift

?Mandag ble Fibo Trespo AS kåret til årets IA-Bedrift i privat sektor i Vest-Agder i Buen kulturhus i Mandal under den årlige konferansen for et inkluderende arbeidsliv i Vest-Agder.? Der et i 2013 ?spesielt lagt vekt på virksomheters systematiske innsats og resultat på IA-avtalens delmål 2, med fokus på at IA-virksomheten har vært villig til å stille IA-plasser til disposisjon, samt satt av tid og ressurser til oppfølging av de aktuelle kandidatene. Videre at IA-virksomheten har vist stor vilje og evne til å tilrettelegge og gi sine ansatte muligheten til å stå i jobb.? Fibo Trespo ble flyttet fra Rom til Kvavik

Kilde: http://www.lister24.no/nyheter/lyngdal/Fibo-Trespo-AS-er-arets-IA-bedrift-94551.html, 4.11.2013.

Trygve Omland

Lekeplasser i Lyngdal Handelspark på Rom

Rom for barn og lek l

Hvordan kan Roms historie bli en del av barnas lek i dag?

1.     Rom gårdsbarnhage er fyrtårnet som kaster lys over Rom som et landbruksområde. Daglig kan jeg se Rom Gårdsbarnehage.  Den lyser opp som et fyrtårn ved et stort, stormfullt hav. Barna lærer gjennom å løse praktiske og teoretiske utfordringer. Jeg gleder meg over de mange mulighetene barna har i Rom Gårdsbarnehage. De lever i en kristne kulturarv og i et lokalt miljø med røttene i rik landbrukstradisjon. Barna vokser opp i Guds vidunderlige landskap som er fylt med frukttrær, blomster og dyr. Alle sansene får de hjelp til å utvikle. Barna ser den vakre våren i gårdstunet på Rom. De hører fuglene synge til fest i hverdagen, og de ser Lilteåna svinger seg i takt med landskapet som i dans og lek. Barna lukter det virkelige livet på en gård. De smaker på samspillet mellom natur og kultur. De tar vare på våre historiske røtter i et større omfang enn ei ku på bytur. Eiere av Rom Gårdsbarnehage og alle ansatte fortjener ros og oppmuntring for arbeidet de gjør til beste for barna.

2.     Min barndoms badeplass, Haijehølen ved den gamle “europaveien” på Rom var Sørlandsbadet for meg i oppveksten på bondebygda. Jeg kunne gå svett over jordene etter hardt arbeid med høyet eller sykle en snarvei og hoppe ut i bassenget gratis. Steinbroa som er et smykke for badeplassen, bærer nå tunge biler inn i en ny tid på Rom. Men badeplassen flyter ikke bort med tida og elva. I min oppvekst var det en ekstremsport å gå med en tung stein på bunnen av Haijehølen fra den ene sida til den andre. Steinen skulle hindre oss fra å stige opp så lenge vi klarte å holde pusten. Enda flyter Litleåna som Melodi Grand Prix “La det svinge”. Klarer vi å følge med i svingene inn i en ny tid? Eller blir vi for store til å bade i vår barndoms lille dam i den lille elva? Hvordan blir framtida for Haijehølen badeplass? 

3.   Handelsparken bør lage en lekeplass for barn som innbyr til å leke og lære. Ideer kan hentes fra fortiden, fra kunnskap om livet på Rom før og fra arkeologiske funn.

4.     På årsmøtet i Lyngdal historielag 9. mars 2010 ble dannet en komite som skulle registrere potethus/jorplehus i Lyngdal. Signe Kvaavik skriver i Lyngdalsboka 2011 om ?Potethus i Lyngdal? s. 28-29. ?Første staden i Lyngdal der dei dyrka poteter skal ha vore i Akersmyr. Poteta kom truleg til Lyngdal mellom 1750 og 1760.? Det ser ut til at potetplanten ble dyrket i hele storkommunen i 1802. Poteter kan verken ha det kaldt, ikke under 4 grader C, eller varmt. Heler ikke skal potetene ha de for tørt eller for fuktig. Et potethus kunne derfor være en god løsning. Det var bedre enn å ha potetene i hauger på åkeren med ei grøft rundt for vann og halm og jord over for å gi rett temperatur.

 En potetkjeller kan være modell for en lekehule med rundt jordtak. På tomta der Torvald og Tove Dragland bodde inntil de solgte huset, skal det ha ligget en steinblandet, rund gravhaug. Haugen har også vært brukt som potetkjeller. På Romsmoen var det gamle potetkjellere. I oppveksten vokste jeg på å delta i potetplukking. Jeg ser for meg innhøstingen av poteter. Noen krøp på knærne med tykke bukser i den svarte jorda for å plukke livsnødvendig føde, en annen, gjerne en mann, tømte de fulle pøsene i sekker eller i ei kjerre. Så bar sterke menn tunge sekker med vinterens mat inn i jordkjelleren med bøyd rygg. Potetenes reise fra jorda til jordkjelleren eller til potethuset kan utvikles som en lek for barn der de kan lære litt om kortreist mat mens foreldrene surfer i butikkene etter ferdiglaget mat. Poetene er en viktig kilde for C-vitamin. Potetene inneholder også kalium, karbohydrat og naturlig fiber, og den passer godt til norsk hushold. Da folk sultet, var potetene redningen for mange.


Haijehølen badeplass

 

Trygve Omland