Trygve Omland med glimt fra Dyrskuet i 1958.

Hva Dyrskuet er og burde være, var tittelen på en stil jeg skreiv i 1. klasse på Lyngdal Realskole i 1958. Jeg fant den i kjelleren som er full av ved og viktige kilder om så mangt.  Læreren skreiv som kommentar til stilen: Du burde hatt mer om den siste del av oppgaven. Jeg hadde bare fire linjer om hva dyrskuet burde være. Jeg hadde skrevet at Dyrskuet burde gå mer stille for seg. Det burde ikke være så mye fyll og bråk som det er særlig da om kvelden. Her er setningen skrevet slik den ble etter at læreren hadde rettet den. Jeg manglet virkelig positive visjoner for Dyrskuet som 14 åring. Mange kreative personer har siden satt et positivt preg på Dyrskuet. I Lyngdals Avis leste jeg i dag at det ville bli utført 5000 dugnadstimer før alt er ryddet vekk igjen. Fredag kveld er det familiearrangement fritt for alkohol. Alle dere frivillige menn og kvinner fortjener ros for deres innsats over lang tid til glede for mange fra nær og fjern.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hestekonkurranse 2012.  

Jeg fikk lov i 2012 til å bli avbildet sammen med denne hesten. Takk til hestens eier. En slik hest hadde vi ei stund i min oppvekst.

Dyrskuet begynte i 1857 som ren husdyrutstilling. I år kan vi lese 32 sider i Dyrskue MAGASINET 2017 Lister om et rikt mangfold av utstillinger. Jeg fant bilder av dyr på nesten halvparten av sidene i Magasinet. Jeg har inntrykk av at hesten har styrket sin  stilling på Dyrskue. Lørdag 2. september kl 09.00 skal Sørlandets største hestemønstring iscenesettes. I min oppvekst hadde vi hest som arbeidsdyr. Slik er det ikke lenger. Jenter har i stor grad overtatt omsorgen for hesten som ridedyr. I stilen fra 1958 skreiv jeg at de aller fleste dyrene på Dyrskueplassen var fine og feite. Bygda kunne være kry av dem. Noen bønder sto og holdt på store, brølende okser. Rundt dem sto det fullt av folk i en ring. Inne i ringen gikk en dommer rundt og så på oksene for å bedømme dem og gi dem den premien de fortjente. I en liten bjørkelund sto feite, fine kuer til salgs. Prisene ble diskutert. Selger satte oftest prisen svært høy. Bonden som kanskje skulle kjøpe ei ku, begynte å prute.

Stilen min var mangelfull. Men jeg fikk likevel et lite glimt av min opplevelse på Dyrskuet i 1958.

Lyngdal 31,08.2017.

Trygve Omland

I dag den 30. august 2017 forbereder jeg meg til en andakt på barnemøte kl 17 på Å bedehus. Her er noen tanker jeg arbeider med. Jeg vil ta med tre briller, en skitten tallerken og et norsk flagg. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hvorfor bruker jeg briller? Hvorfor er det viktig å finne de brillene som passer til meg? Jeg vil gjerne se Guds godhet.

Og Gud sa etter at han hadde skapt planter, trær og alt : Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise. 1 Mos1,29.

Se på en skitten tallerken etter middag, og takk Gud for skitne tallerkener. Se, du fikk mat i dag også. Du ble mett. Ser du samtidig de som sulter, de som ikke ser en skitten tallerken? De har bare sett en tom tallerken. Se hvor god Gud er mot oss. Han vil at vi skal dele Guds godhet med de som mangler daglig mat og middag. Jeg bruker briller for å se Guds godhet, og for å se behovet for Guds godhet.

 Noen sier: Herren har forlatt meg,

 Herren har glemt meg.

Men da svarer Gud:

Kan en kvinne glemme sitt diende barn,

 en omsorgsfull mor det barnet hun bar?

 Selv om de skulle glemme,

 skal ikke jeg glemme deg.

Se, jeg har tegnet deg i mine hender. Slik taler Gud til oss. Jes49,14-16a. 

Hendene har vi alltid med oss og nær oss. Vi kan lett åpne hendene og se på håndflaten. Der kan vi skrive noe eller legge en lapp om noe vi må huske på. Gud har tegnet deg i sin hånd, så han ikke skal glemme deg. Jeg tenker at det står skrevet i Guds hånd: JEG GLEMMER DEG IKKE. Jeg bruker briller, så jeg kan lese hva Gud har tegnet i sin hånd.

Midt i flagget vårt ser vi et kors. Det blå korset ser for meg ut som to armer på en kropp som tar imot oss. Kom å se at korset er tomt. Jesus sa på korset: Det er fullført. Alt som Gud krever av oss har Jesus gjort for oss, i stedet for oss. Det blå korset er som et kryss over alt galt vi har gjort. For oss blir da korset et stort pluss i livet.

Da Jesus hang på korset, tegnet han deg inn i sine ender. En røver som ble straffet på et kors sammen med Jesus sa til en annen røver: For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt. Så sa han: Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike! Jesus svarte: Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis. Luk 23,41-43.

Jeg bruker briller, så jeg kan se og lese i Bibelen om Jesus som tok med seg en røver inn i paradis. Røveren ba bare om at Jesus måtte huske på ham i sitt rike, og det var nok til å bli frelst og reddet fra Guds dom.

Vi takker for at  vi ser hvor god Gud er. Han deler ut sin godhet i alt godt han har skapt, han glemmer oss ikke, han tar i mot oss når vi ber om å bli husket på. Minneordet blir da: GUD GLEMMER DEG IKKE. HUSK PÅ DET!

Hva husker vi nå etter denne andakten?

1.   Hvorfor bruker jeg briller?

2.   Hvorfor skal jeg se på en skitten tallerken?

3.   Hvorfor har Gud tegnet oss i sine hender?

4.   Hva kan det blå korset i flagget vårt fortelle?

5.   Hva sa Jesus til røveren som ba om å bli husket på?

Trygve Omland, Lyngdal 30.08.2017.

Søndag 27. august 2017 var en historisk dag på Lyngdal bedehus. Det var oppstartfest for tre organisasjoner – Indremisjonsforbundet, Norsk Luthersk Misjonssamband og Normisjon – som har gått sammen om å starte en bedehusforsamling. Vi er inne i en utvikling i Norge der nye kristelige forsamlinger vokser fram og vokser sammen. Jeg tror Lyngdal bedehus får besøk av ledere på bedehus andre steder som vil se og lære av prosessen i Lyngdal med sikte på å bygge forsamlinger på bedehusene.

Da vi kom til Lyngdal bedehus i dag, måtte de sette fram flere bord og stoler for å gi plass til de som kom. Vi var ca. 120 til stede, både barn, unge, voksne og eldre. Jeg ble overrasket at det kom  så mange. Variert og velsmakende koldtbord med kaffe og kaker til var med på å sveise oss sammen. 

Indremisjonskorpset slo an tonen. Leder i styret, Birger Sløgedal, ønsket velkommen og leste fra Salme 1, 1-3. En stor gruppe med forsangere dro oss i gang med sangen Videre med Jesus. Ti barn sang friskt og frimodig om Jesus. Med håndspåleggelse ble det bedt for tre personer som er eldste i forsamlingen og for Alt Halvorsen som skal være forsamlingsleder. Halvorsen talte om det bibelske og luthersk hovedbudskapet Nåden alene ut fra Ef 2,1-10 og mange andre ord fra Bibelen. Onsdag 30. august skal Halvorsen tale om temaet: Disippel ? følge meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fra venstre på oppstartfesten, Hilde Haanes Halvorsen og Alf Halvorsen, som begge har vært misjonærer i Mali utsendt av Normisjon. Alf skal være forsamlingsleder i Lyngdal bedehusforsamling. 

Framover må forsamlingen, som hadde 70 medlemmer før festen begynte, legge vekt på å bygge ut tilbudet til barn og unge. 

Lyngdal 27. august 2017

Trygve Omland.

Neste år er det 60 år siden jeg var konfirmant i Lyngdal kirke. Konfirmasjonsdagen var 28. september 1958. Vi har feiret 35 års jubileum og 50 års jubileum. Vil noen ta initiativ til å feire 60 års jubileum? Vi har ett år på oss til å forberede det. Da vi feiret 50 års jubileet, var 40 konfirmanter fra Austad, Lyngdal og Kvås sammen på Rosfjord Strandhotell 23. august 2008.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dette bildet av oss som feiret 50 års jubileet, sto i Farsunds Avis 26.08.2008 sammen med en reportasje ved Torrey Enoksen. 

Trygve Omland

Lyngdal 24. august 2017.

Konfirmasjonen setter dype og varige spor. Snart møter vi nye konfirmanter. Vi som er gamle liker å mimre om vår egen konfirmasjon. Det gjør vi blant annet ved å lage jubileer. Jeg ble konfirmert 28. september 1958, og 35 år etterpå 14. august 1993 hadde vi 35 års jubileum. Samlingsstedet var Rosfjord Ap. Hotell i Lyngdal.

Programmet var blant annet glimt fra Alterboka om konfirmasjonsdagen, salmesang og bordvers. Jan Erik Omland spilte instrumentalt og vi hadde allsang. Vi presenterte oss for hverandre og sa litt om hvor vi kom fra. Det var glimt fra norsk litteratur om konfirmasjon før i tida. Vi spiste mye god mat. Til slutt fikk vi Herrens velsignelse ca. kl. 2.00.

Viktig, ja, veldig viktig var tid til å prate sammen uten program. Vi hadde mye vi kunne å drøse om: Brylkrem og Kuppern, katekisme og pugg av salmevers, konfirmasjonstur til Sande i Herad med båt, konfirmasjonsdag, selskap og gudstjeneste med nattverd seinere på høsten. Da gikk jeg for første gang til Herrens nattverd. Ordningen var da slik at vi måtte vente til vi var konfirmert med å gå til nattverd.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har notert meg at vi var de første i Lyngdal som brukte konfirmantkapper. Johan Vatne var presten vår.

Jeg vil igjen takke den selvvalgte komiteen for initiativet: Gerd Skoland Anvedsen, Sverre Hindersland, Herbert Skårdal og Judith Høyland Aarnes. Konfirmantflokken besto av 30 gutter og 28 jenter.

Bildet viser at oppslutningen om 35 års jubileet i 1993 var stor. Siden skal jeg reflektere om 50 års jubileet i 2008. Er det noen som gjøre seg tanker om å møtes i 2018? Da er det mulighet for 60 års jubileum. 

Konfirmantene i Lyngdal kirke den 28. september 1958.

Trygve Omland

Lyngdal 23. august 2017.

Lørdag 26. august 2017 skal vi i konfirmasjon til et barnebarnet i Randesund Frikirke. Vi gleder oss veldig. 

Jeg har lest på Internet litt om ordningen for konfirmasjon i Den Evangelisk Lutherske Frikirke .
Her er noen utdrag fra ordningen uten kommentarer fra meg. Vi kan alle ha nytte av å reflektere over hva konfirmasjon er.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Altertavla i Randesund Frikirke. Bildet er tatt fra hovedsida på Internett for Randesund Frikirke.

Begrepet konfirmasjon kan gi en  anledning til at vekten legges på opplæring og forbønn fremfor en offentlig prøving eller eksamen.

Ved konfirmasjonstidens begynnelse innbys konfirmantene med foreldre til en gudstjeneste eller annen passende samling der konfirmantene presenteres for menigheten og anbefales til menighetens forbønn.

Konfirmasjonstiden avsluttes med konfirmasjonsgudstjenesten. Selve konfirmasjonsdagen er en festdag for konfirmanten, familien og menigheten. Den markerer avslutningen på en tid, hvor konfirmanten har vært sammen med pastor og andre lærere i menigheten for å snakke, lytte og lære, skape og erfare troen på og fellesskapet i Den treenige Gud.

Konfirmasjonsgudstjenesten: I Den Evangelisk Lutherske Frikirke er konfirmasjonen en forbønnshandling. Det er en høytidelig handling, hvor hver enkelt konfirmant blir bedt for under håndspåleggelse.
Etter presentasjonen ved konfirmantene, fremsier menigheten forsakelsen og troen som lød ved vår dåp.
Deretter bønn for konfirmantene, Herrens bønn, etterfulgt av kort bønn for den enkelte konfirmant.
Konfirmantene kan komme fram og stå eller knele etter de lokale forhold. Under bønnen legger liturg/pastor hånden på konfirmantens hode og nevner navnet på den enkelte.

Ettersom Frikirken aldri har sett på konfirmasjonsundervisningen som en bekreftelse på dåpshandlingen, vil det alltid være adgang for udøpte å følge undervisningen.

Dette er som sagt et utdrag fra Frikirkens ordning for konfirmasjon. Vil du vite mer, kan du gå inn på http://www.frikirken.no/konfirmasjon.

Trygve Omland

Lyngdal 22. august 2017.

Regnet jaget folk inn på Audnastrand leirsted den 19.august 2017. Lederne for årets loppemarked og auksjon hadde et lett valg, men en krevende utfordring. Uten tvil måtte det store arrangementet søke tak over hodet til alle som trosset regnet og tok veien til auksjonen. Jeg følte meg som en liten maur i en stor maurtue som lengtet etter sol.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

De vakre blomstene på Audnastrand leirsted var fulle av regn og liv.

Målet mitt var å finne fram til bokbordene der vi kunne fylle en plastpose med gamle bøker for kr. 50. Jeg fikk plass til 11 bøker i en pose med hull i som innholdt ulike sjangre: Bøker om krim, Bibelen og Israel, biografi om Moder Teresa, sakprosa norsk malerkunst og om oversettelse av Det nye testamente til fulani i Mali ved misjonær Anne Lise Matre. Jeg kjente henne igjen fra min tid som skoleungdomsprest i Laget. Hun forteller i boka om hvordan klimaet i Mali virker inn på arbeidet med å oversette. Jeg slo opp i boka for å se om det var skrevet noe om regn. Jeg siterer her fra s. 77: Mali er blant de varmeste og tørreste landene i verden. Fulaniene ser derfor på regn som utelukkende positivt.

Disse bøkene kjøpte jeg for kr 50.

Fra venstre auksjonarius Edvard Foss og medhjelper John Fidjeland.

Under auksjonen regnet det med bud fra 50 kroner til ca. 14 000. Auksjonarius Edvard Foss krydret auksjonen med spontane kommentarer som utløste smil og god stemning. Matbordene var dekket med lopper som samlet nysgjerrig folk som stort sett var ukjente for meg. Jeg kjøpte en tom kasse og et Jesus-bilde med tekst fra Joh17,24: Fader! jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt mig, være hos mig, forat de skal se min herlighet, som du har gitt mig, fordi du har elsket mig før verdens grunnvoll blev lagt.

Folk i forskjellig alder fikk med seg loppemarked og auksjon, og andakt og sang til gitar og trekkspill. Vinduet til høyre viser  et kors med følgende budskap: Mesteren er her og kaller på de.

Gjennom sang og tale fikk vi Kristus Jesus malt for våre øyne, så jeg sitter igjen med disse ordene fra Bibelen til å reflektere over:

Se det Guds lam som bærer verdens synd.

En røver sa: Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!

Jesus svarte: Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.

Mett på velsmakende lapskaus, pølse i brød, lappekake, cola og kaffe kjørte kona og jeg fornøyd hjem.

Brutto inntekt på auksjonen, loppemarkedet og det hele ble ca. 160 000-170 000 kr. Med bedre vær hadde det kanskje blitt enda mer. 

Lyngdal 19. august 2017.

Trygve Omland

Elever og studenter ønsker å vite mer om hvem Jesus er, men på de fleste skoler er det ingen som forteller om Ham!

Dette leste jeg i et brev fra Laget, dvs.: Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag som vi støtter. Jeg var skoleungdomsprest fra 1. august 1972 til utgangen av 1977, først i Rogaland, så i Aust- og Vest-Agder.  Jesusvekkelsen inspirerte oss på den tiden til å lese i Bibelen, be sammen og fortelle frimodig om Jesus. Vi hadde stor frihet til å ha skoleandakter og møter i skolens lokaler utenom skoletimene. Kunnskapen om Bibelens Jesus var større for 40-50 år siden enn i dag. Mange vil vite mer om Jesus i dag. Men da må elevene få frihet til å samles i skolens lokaler utenom skoletimene. I brevet fra Laget leser vi: Vi opplever mer enn noen gang at det er vanskelig for ungdom å få tillatelse fra skoleledelsen å starte lag. Rektorer sier rett og slett nei til at de får låne klasserom i skoletiden til dette formål.

Jeg tenker at skolens lokaler må være åpne utenom skoletimene for elever som ønsker å engasjere seg frivillig i religiøse og humanitære organisasjoner. I et flerkulturelt samfunn må den offentlige skolen være åpen for at elever engasjerer seg i tro og livssyn utenom skoletimene gjennom møter i skolens lokaler. Religionsfrihet, trosfrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet er friheter som den offentlige skolen kan øve seg på gjennom å låne bort klasserom til engasjerte elever. Selvfølgelig må skolens formål og regler sette rammen rundt møter i skolens lokaler.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hva mener politikerne og de politiske partiene i disse valgtider om at elever får låne klasserom eller andre rom til å arbeide for noe de brenner for?

Trygve Omland

Lyngdal 17. august 2017.

Bråk fra en boremaskin ble startskuddet i dag for en tur til Mandal. Vi spiste på SMOI restaurant. Smoi er mandalittenes eget stammespråk. Smoi ble for det meste utviklet og praktisert blant voksne menn. Språket er stort sett fordreide ord og setninger i mandalsdialekten. Hensikten med dette språket er å kommunisere med andre uten at uinnvidde skjønner noe. Nils Reidar Christensen gir en grundig innføring i språket i boka SMOI fra 2014.

Vi gikk på promenaden i Furulunden ved Sjøsanden. Vinden rusket i håret og havet. Skyene skjulte for solens utstråling. Sjøsanden i Mandal, den sydligste stranda i Norge,  er ca.800 m. lang med finkornet sand.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sjøsanden har 300 telt/campingplasser, leiligheter, hytter og motell.

Sjøsanden Feriesenter er et familiesenter med 30 års aldersgrense hvis det ikke er familie. Dette gjelder også under Skalldyrfestivalen. 

Se havets bølger strekker seg,

se så jevnt de følger hverandre.

Men hvem er det som styrer dem,

og sier dem hvor de skal dra

Utdrag av dikt skrevet av Trond Rudsli 2010.

Optimisten synes det er skjønt at tornebusken har roser.

Pessimisten synes det er forferdelig at rosebusken har torner.

Ukjent forfatter.

Bildet av fyret Bestemor er fra Bing.comimages på internett.

Fyret på Sjøsanden kalt Bestemor blir 110 år 14. september 2017. Jeg gratulerer!

Bestemødre er fyrtårn i mange familier. 

Jeg takker Mandal for smale gater, for smoi, for roser på stranda og Sjøsanden.

 Trygve Omland 

Lyngdal 17. august 2017.

Vi trenger flere fargerike og friske trær og busker i Handelsparken på Rom i Lyngdal.

Vi trenger en plan som kan heve kvaliteten på Handelsparken, så den blir noe som likner på en park med fokus på natur og kultur. 

Begrepet park skaper forventninger om noe mer enn butikker og asfalt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hva er en park…? Er det ikke noe mer enn parkering?

Før i tida var det mange frukttrær og hager på Rom. Kan det gi inspirasjon til å gjøre Handelsparken  hyggeligere med rotfeste i hagene på Rom?

Kan det nye, blomstrende  Alleen være et forbilde for Handelsparken til å skape et annerledes kjøpesenter som er noe mer enn handel?

Nå skal jeg ikke sammenlikne Rom med Roma eller New York. Men kan det tenkes at et lite sted som Rom i Lyngdal  har noe å lære av storbyer med store områder planlagt til park? Central Park i New York som ble vedtatt i 1853 imponerte meg da jeg var der i 2015. Stemmer det at et arkitektfirma kalte Rom for den amerikanske byen? 

 Se hvordan rognebærene pynter opp innkjøringen til Handelssenteret.Kan vi få mer av dette?

Kan vi få mer av dette? Og mer variasjon?

Trygve Omland

Lyngdal 16. august 2017.