Altertavla i Vardø kirke – et ansikt mot byen –

Jeg har fått en fornyet kjærlighet til altertavler. Nylig skreiv jeg om altertavla i Greipstad kirke i sør. Nå vil jeg meditere litt om Vardø altertavle i nord. Mens mye kan virke usikkert og ustabilt i vår tid, kan vi stoppe opp en stund og se på altertavler. De kan fortelle om kristen tro som har tålt voldsomme vindkast. Jeg sammenlikner det med båter i Barentshavet i nord.
”Min båt er så liten og havet stå stort, men Jesus har grepet min hånd.”
Jeg vikarierte som sokneprest i Vardø kirke en kort periode vinteren 1992. Da sto jeg foran altertavla under gudstjenester, under begravelser, under lysfest og glede over soloppgang, under 50 års minnegudstjeneste for Vardø sykehus som brant i 1942 under krigen. Den nye tid møtte meg, da jeg sto sammen med barn fra Russland og fortalte om altertavla.
Den første kirken i Vardø ble bygd i 1307 og var den første kirken i Finnmark.
Kirken er den fjerde kirken som står i Vardø. Den ble reist etter at den forrige kirken brant ned som følge av krigen i 1944. Dagens kirke ble innviet 5. oktober 1958.
Kirka passer inn i byens hovedgate som ender opp i kirkas hoveddør. Vi går inn i kirka og ser på altertavla.
Triangelet over Kristus minner om Gud i tre personer.
Kristi ansikt kommer til oss i solgule farger og med en hellig glorie rundt hodet. Jesus er verdens lys.
Kjortelen Jesus bærer er preget av grønnblå farger. Grønt kan stå for liv og håp. Blått er himmelens og havets farge. Jeg blir minnet om at vi trenger en høy himmel over den værharde hverdagen.
Den unge, oppstandne Kristus Jesus er plassert midt i altertavla, og han ser rett på oss. Kristus er lyset i midten med to lys på hver side.
Rundt Kristus-bildet er det fem små kors på hver side. Det kan minne om Jesu fem sår, to i hendene, to i føttene og ett i sida.
Når vi ser oppover i triangelet, kommer en due mot oss, et symbol for Den hellige ånd. Dua er inne i en ring som kan minne oss om evigheten. Under Kristus-bildet ser vi duer som kan peke på Åndens gaver.
Feltet under viser tolv fisker, og vi kan tenker på Jesu tolv disipler. De fikk mulighet til å bli menneskefiskere.
På det røde teppet nederst ser vi en bukett med korn. Det får meg til å tenke på innhøsting, framtid og håp.
Det store røde teppet får meg til å takke for Guds store kjærlighet. Fra det tomme korset taler Gud til oss om frelsen som er fullført. Korset på alterbordet har noe innhold fra norsk furu, og det er kledd med oliventre. Det er som om noe norsk og israelsk er vevd sammen.
Vardø kirke, som vi ser i dag, er den fjerde kirka i Vardø. Kirka som Guds folk lever videre under skiftende og vanskelige tider.
”Kirken den er et gammelt hus, / står om enn tårnene falle. /”
Trygve Omland
Lyngdal 29.04.2021
Kilder:
Alter våre Tavler, Olava Øverland, fotografi Bo-Aje Mellin (som jeg tok bildet av), Det Norske Samlaget, Oslo 1995. S. 16-17 (bilde).
Omsatt til nynorsk av Sigurd Vederhus.
Wikipedia om Vardø kirke

 

Altertavla i Greipstad kirke

Altertavla i Greipstad kirke.er rik på symboler
Hva kan vi fokusere på i kirker og bedehus når vi ikke får lov til å bruke dem til vanlige gudstjenester under koronatida?
Altertavla, tenker jeg. Altertavla kan i noen situasjoner være et alternativ og supplement til ordene vi bruker. Visst du ikke får med deg liturgien eller prekenen, kan symbolene og bildene på altertavla hjelpe deg til å tenke over budskapet og huske det bedre.
Se på altertavla i Greipstad kirke. I ti år, fra 1978 til 1988, var jeg prest der foran ei altertavle som har blitt mer og mer fyldig og rik på symboler.
Ser du helheten i altertavla, får du hjelp til å se det sentrale i vår kristne tro og påskens budskap.
Nederst ser vi antependiet, det blå teppet som viser at Jesus innstifter nattverden på skjærtorsdagen.
Så ser vi i midtfeltet langfredag med den lidende Jesus på korset i hvitt som er renhetens og lysets farge, og så ser vi to personer som holdt seg nær til Jesus. Er det Jesu mor i rødt, i kjærlighetens symbol, og kjærlighetens apostel Johannes i sollysets gule farge?
Så ser vi i det øverste feltet den oppstandne, seirende Jesus i hvitt med utstrakte hender mot deg og meg og innbydelsen: ”Kom til meg! Veien er åpen.”
I Luk24,4 leser vi om noen kvinner”. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær.” I Mark 16,5-6 leser vi ”Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. Men han sa til dem: “Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham!”
Øverst på altertavla og bak Jesus ser vi en gylden glorie som et skjold og en sol. Jesus er verdens vern og verdens lys, tenker jeg. Inne i en trekant ser vi et øye. Det kan bety at den ene Gud er tre personer: Gud vår Far, Jesus Guds Sønn og Den hellige ånd.
Øyet minner meg om at Gud ser oss, han ser til oss. Han sier: Jeg vil gjøre deg vis og lære deg
den veien du skal gå,
jeg vil la mitt øye hvile på deg
og gi deg råd. Sal 32,8.
Altertavla i Greipstad kirke har blitt mye rikere på bilder og symboler etter at jeg sluttet som prest i Greipstad i 1988. Det er satt inn vevde motiv i den gamle altertavla. Mange husker kanskje det nederste feltet. Der var et kors og en tekst: ”Lader Eder forlige med Gud”. Dette feltet er reparert. Det hadde sprukket i tre deler. Nå er det rammet inn og henger på veggen i kirka i øst.
I den gamle altertavla var det ingen motiv i det øverste feltet og i de to mindre sidefeltene. I de to mindre sidefeltene er det nå i 2004 vevd og satt inn to engler.
Billedkunstner Else Marie Jakobsen laget i 1972 motiv i bildeveven som er plassert inn i altertavla. Så vevde de bildet i selve den gamle altertavla fra 1999 og 2004.
Målfrid Lindeland har skrevet en interessant artikkel om altertavla i Greipstad kirke. Kilde: Menighetsbladet nr 4/2020 for Søgne, Greipstad og Finsland.
Lyngdal 19.04.2021
Trygve Omland
Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Kristen tro må vises i Hagia Sofia

Maktspill om Hagia Sofia i Tyrkia
Hagia Sofia er en kirke, senere ble den en moské, så ble det et museum i Istanbul i Tyrkia.
Den ble bygget som kirke i årene 532–537 e. Kr. av Justinianus I. Man anser bygningen for å være det største og mest imponerende bysantinske monumentet i Istanbul, ifølge Wikipedia.
Men så leser vi i Vårt Land i dag 14. Juli 2020 en trist nyhet. Presidenten i Tyrkia, Erdogan, har nå omgjort Hagia Sofia til moské. Erdogans avgjørelse føyer seg inn i hans prosjekt om å gjøre Tyrkia enda mer islamsk. Det kan føre til mer uro blant sekulære, kristne og islamske grupper i Tyrkia. Religionsfriheten kan bli svekket. Minoriteter i Tyrkia kan få enda trangere kår.
Presidenten har kastet en del utenlandske kristne ut av landet. De får ikke fornyet visum, og de som har reist ut av landet, får ikke lov til å returnere, leser vi i Vårt Land.
Jeg var med på en reise i Tyrkia i 2008 med Den norske Israelsmisjon. Vi besøkte Hagia Sofia. Jeg tok flere bilde der som viser kristen fortid. . Her deler jeg ett eksempel:
Fra venstre Jesu mor, jomfru Maria, så Jesus og så Johannes Døperen.
Kommer du til Istanbul, håper jeg du slipper inn i Hagia Sofia.
Lyngdal 14. juli 2020
Trygve Omland.