Svikeren ble den betrodde lederen.

Søndagens tekst  2. søndag i påsketida.

15 Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse? Han svarte: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø lammene mine!16 Igjen, for annen gang, sier han: Simon, sønn av Johannes, elsker du meg? Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær, svarte Peter. Jesus sier: Vær gjeter for sauene mine! 17 Så sier han for tredje gang: Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø sauene mine! 18 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.19 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: Følg meg! Joh 21,15-19.

Til ettertanke:

1. Hvorfor brukes det her begge navnene  Simon Peter?   

2. Hvorfor spør Jesus tre ganger Simon om han elsker ham?

3. Hva viser at Peter elsker Jesus?

4. Hvorfor sier Peter at Jesus vet alt?

5. Hvorfor kaller Peter Jesus for Herre?

6. Hva slags død skulle Peter ære Gud med?

7. Hva forteller statuen om Jesus og Peter? Se på kroppsholdningen, ansiktene, hendene og staven.

8. Hva slags oppgave fikk Peter?

 

Statue av Jesus og Peter ved Genesaretsjøen. Bildet tok jeg i 1986. Det viser til søndagens tekst.

 

Lyngdal 8. april 2018.

Trygve Omland.

Maria budskapsdag en gledesdag.

Maria budskapsdag dukker opp som en gledesdag midt i fastetida.  Vi minnes at engelen Gabriel kom til Maria med budskapet: Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!

Det er nå ni måneder til  jul og til Jesu fødsel. Helt fra år 350 har dagen blitt feiret. Søndag 18. mars er Marias lovsang teksten som vi skal lytte til i gudstjenester og møter.

 

Bebudelseskirka i Nasaret er bygd for å minnes jomfru Maria som fikk budskap fra Gud: Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi han navnet Jesus. Tårnet på bebudelseskirka ser ut som et fyrtårn med god utsikt over Nasaret.

Heftet som dette bildet er tatt fra er Editor Franciscan Printing Press, Jerusalem. 

 

I området rundt alteret finnes det ruiner av to tidligere kirker bygd ved siden av et oldtidshus som sies å være stedet der englebudskapen ble forkynt for jomfru Maria. Dagens kirke ble bygd ferdig i 1969. Den er utsmykket med fargerike kunstverk fra mange land som skildrer Madonna og barnet. Da jeg var inne i denne kirka, ble jeg fascinert at innsida av tårnet som for meg så ut som ei hvit lilje med rot i himmelen og med åpning mot oss mennesker her på jorda. Se på liljene, sa Jesus. De vitner om Guds omsorg. Liljene sender himmelsk duft til oss jordiske, tenker jeg.

Kilde: En bibelsk reise i Det hellige land. Redaktør Reuven Dorot, 2000.

I følge Wikipedia er det ca. 33 000 muslimer og ca. 30 000 kristne i Nasaret. Andelen kristne faller også her som i andre byer i Midt-Østen. Da blir ekstra viktig å formidle Marias Lovsang i hele Israel og til jordens ende. 

Luk 1,46-55 (Bibeloversettelse fra 2011).

46 Da sa Maria: 
          Min sjel opphøyer Herren,
          
    47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
          
    48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
          Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
          
    49 for store ting har han gjort mot meg,
          han, den mektige; hellig er hans navn.
          
    50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn
          over dem som frykter ham.
          
    51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
          han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
          
    52 Han støtte herskere ned fra tronen
          og løftet opp de lave.
          
    53 Han mettet de sultne med gode gaver,
          men sendte de rike tomhendte fra seg.
          
    54 Han tok seg av Israel, sin tjener,
          og husket på sin miskunn
          
    55 slik han lovet våre fedre,
          Abraham og hans ætt, til evig tid.

Lyngdal 16. mars 2018.

Trygve Omland.

3 Er det nok husrom i Betlehem og i Norge i dag?

I Bibelen leser vi i Luk 2,7: Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Er det husrom i dag for Guds Sønn og andre husløse?

adventstiden 2017, går tankene til et fantehus på Sandnes ved Lehnesfjorden. Gunhild Lande har fortalt om dette til Gunnlaug Nøkland. Hun har skrevet om fantehuset i boka Vestbygda i Lindesnes, utgitt 2006, side 88.

Første kan vi reflektere over hvor Jesus bodde som baby. Luk2,7: Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

[husrom er oversatt fra et gresk ordet som kan vise til oppholdsrommet i et privat hus. Det kunne være over eller på samme plan som stedet der dyrene holdt til. Ordet kan også vise til et gjesterom eller et nattlosji for reisende.]

Så slår vi en bro eller en regnbue fra krybben til et krypinn i et fantehus.

 

Fantehuset på Sandnes til høyre.
Gunhild forteller: Ved huset vårt på Sandnes ble det bygd opp et hønsehus, men det ble ikke til at de drev med høns. I stedet gjorde min far det rent, og så satte de inn to senger og sydde halmmadrasser til. Mor sydde de av striesekker. Så la hun inn noe gammelt sengetøy. De stelte også til et sted hvor det kunne kokes mat.

I dette huset tok de inn reisende folk for overnatting. Det var mange fanter som reket langs veien på den tiden. Under huset var det en åpning som et lite rom. Det ble lagt inn noen stokker. Disse kunne fantene bruke som ved, men de måtte sage og kløyve den selv. Vi hadde også lekestua vår under dette lille huset.

Mi søster noterte ned hvor mange besøk vi hadde i huset. Et år tror jeg det hadde vært ca. 360 mennesker der. (Dette som har svartere bokstaver skal være sitat).

Gunhild forteller også om andre som overnattet. Det kom noen mennesker som arbeidet på båter langs kysten. De hadde drukket seg på fylla i Stavanger, og derfor kom de ikke med båten som dro videre. Som regel hadde de heller ikke penger, så de måtte gå til Kristiansand for å komme på båten igjen. Disse fikk også nattelosji hos oss, forteller Gunhild.

Fantehuset på Sandnes står for meg som et forbilde på nestekjærlighet med røtter i en krybbe.

Valg av tekst og bilde fra boka til Gunnlaug Nøkland:

Trygve Omland, Lyngdal 21.12.2016/05.12.2017.

2 Løfte og oppfyllelse i Betlehem.

I Betlehem skulle Jesus fødes i følge Guds plan og løfte.

Bilde av fødselskirka i Betlehem. Bildet er hentet fra Wikipedia.

Vi leser i Det gamle testamente i profeten Mika 5,1-3 om fredsfyrsten fra Betlehem, Messias, Jesus Kristus. Betlehem er valgt som Jesu fødested for å understreke at han skal være av kong Davids slekt, David som også ble født i Betlehem. Profeten Mika forteller om Guds løfter:

 Du, Betlehem, Efrata,

 minst blant slektene i Juda!

 Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme.

 Hans opphav er fra gammel tid,

 fra eldgamle dager.

2  Derfor skal han overgi dem,

 helt til tiden er kommet da hun som skal føde, har født.

 Da skal resten av hans brødre

 komme tilbake til Israels barn.

3  Han skal stå og gjete i Herrens kraft,

 i Herren sin Guds høye navn.

 Og de skal bo trygt,

 for nå rekker hans makt til jordens ender.

Betlehem er kongebyen over alle kongebyer, kong Davids by og kong Jesu by. David vokste opp i Betlehem sammen med brødrene sine. Han var gjeter på de karrige, steinete markene rundt byen. Kongen Saul kalte David til tjeneste, og profeten Samuel salvet David og gjorde han til en forløper for Messias. Gud valgte ut den yngste i Davids søskenflokk som konge, og han valgte  en liten by i utkanten av verden som hans fødested. Byen lå i et lite land som hadde liten makt. Gud ser store muligheter i det som vi mennesker tenker er svakt og smått.

I Matt 2,6 leser vi om Guds oppfyllelse av løftet om Betlehem som Jesu fødeby.

Du Betlehem i Juda land

 er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.

 For fra deg skal det komme en fyrste

 som skal være hyrde for mitt folk Israel.

I Joh 7,42 leser vi også at Jesus Messias kommer fra Betlehem:  Sier ikke Skriften at Messias skal være av Davids ætt og komme fra Betlehem, Davids hjemby?

En gang i 1983 kjørte vi først feil i Betlehem da jeg var guide for en FN-buss med norske soldater på reise i Israel.  Men vi fant likevel fram ved å lete til vi kom til den store fødselkirka . Skal vi finne fram til en rett forståelse av Betlehems plass i Guds plan, må vi søke og lete i Bibelen og spørre oss fram hos de som kjenner løftene og oppfyllelsen i Bibelen.

Lyngdal 4. desember 2017.

Trygve Omland

1.   Ikke husrom i Betlehem.

Julespillet Veien til Betlehem på Prestneset i Lyngdal ble jeg ikke med på i år. Jeg var for sein til å bestille billett. Da det var sju forestillinger igjen, var det ikke flere billetter til salgs. Heldigvis har jeg gått veien til Betlehem flere ganger før. Julespillet skaper stillhet, spenning og stor glede over at en frelser er oss født.

I det virkelige Betlehem har jeg vært ca. 15 ganger. Betlehem i Israel og i Lyngdal gir oss stadig fornyelse av troen på julens juvel, Jesus Messias.

I 1982 var vi en gruppe på ca 50 på reise i Israel, og vi skulle spise på en restaurant i Betlehem. Ordet Betlehem betyr brødhus, og det fører tankene mine til Jesu bønn om daglig brød og til Jesus selv som sier: Jeg er livets brød. Gud har omsorg for din helse og din frelse, for livet her og det evige liv.

Jesus, Guds Sønn, ble kanskje født i en hule som var varmere om vinteren og kaldere om sommer enn et vanlig hus. Rommet som vises fram som Jesu fødested kan minne om en hule. En slik hule kan være stor, og den kan brukes til å ta vare på husdyr om natta. Vi ser for oss at Josef og Maria fikk lov til å bruke den innerste delen av hula som kunne brukes til å lagre mat til dyrene. Det var det beste og det tørreste stedet, og bedre enn hardt underlag.

I Bibelen leser vi i Luk2,7: Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Det greske ordet for husrom kan vise til oppholdsrommet i et privat hus. Det kunne være over eller på samme plan som stedet der dyrene holdt til. Ordet kan også vise til et gjesterom eller et nattlosji for reisende.

Biskop Brorson i Danmark har gjennom en julesalme vist oss hjertet eller sinnet som en aktuell hule eller et husrom for Guds Sønn i dag.  

Mitt hjerte alltid vanker,
i Jesu føderum,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt,
jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

 

Å, kom, jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn

og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
Du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

 

Bildet: Jeg leser fra juleevangeliet i 1983 for FN-soldater fra Norge i grotten i Betlehem der vi tror Jesus  ble født.

 

Veien til hjertet i religiøse mennesker i Norge i dag kan kanskje begynne i Jesu føderom. I 1983 ledet jeg ca. ti bussturer hver på tre dager fra Libanon gjennom Israel. Der vi tror Jesus ble født, leste jeg fra juleevangeliet i Luk 2. Som regel hadde jeg med rundt 20 norske soldater og offiserer. Jeg tror julens glade budskap berørte noen i den fredsbevarende styrken i Libanon. Vi som lengter etter fred kan lytte til det himmelske fredsbudskapet:

Ære være Gud i det høyeste,

 og fred på jorden

 blant mennesker Gud har glede i! Luk2,14 

Lyngdal 1. desember 2017.

Lasarus kom ut fra graven.

Et minne fra Betania i Israel kommer for meg nå like før påskehøytiden. Jeg var ved graven som knyttes til Lasarus som vi leser om i Bibelen i Joh. 11,1-44.


Jeg kommer ut fra en gravgrotte i Betania 1982 knyttet til Lasarus. (Jeg får ikke rotert bildet).

I det 4. århundre pleide kristne i Jerusalem møtes lørdag før palmesøndag, der de trodde Lasarus gravgrotte var.  De minnet hverandre om Jesu rop til sin døde venn, Lasarus: Lasarus, kom ut. Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå! Joh11,44.

Lasarus kom ut av graven med et liksvøp eller et linbånd rundt hender og føtter. Det skulle vise at han kom ut av graven i den tilstand han var gravlagt. Han var den samme personen. Det nye var at han kom ut fra graven med et virkelig levende legeme. Da Jesus sa at de skulle løse Lasarus fra liksvøpet og la han gå fri, varslet han sin egen død og oppstandelse. Legg merke til hva som har skjedd før og hva som er sagt om Jesu nære framtid.

Rabbi, jødene prøvde nettopp å steine deg, og nå drar du dit igjen? sa disiplene. Joh11,8.

Tomas, han som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: Vi blir også med, så vi kan dø sammen med ham. Joh11,16.

Ingen annen fortelling i Joh.ev. er så detaljert beskrevet som underet med Lasarus oppvekkelse fra de døde. De nøyaktige vitneutsagnene bekrefter troverdigheten i teksten. Jesus hadde vekket opp mennesker før også.

Vi ser en stigning fra Jesu oppvekkelse av Jairus datter og enkens sønn i Nain til oppvekkelsen av Lasarus som allerede hadde ligget i graven.

Filosofen Spinoza har sagt at han ville kassere hele sitt filosofiske system og uten forbehold bekjenne seg til den kristne tro, dersom man kunne overbevise han om at Lasarus oppvekkelse fra de døde var en virkelighet.

I tro på Jesus har jeg lest mange ganger ved en grav det han sier til Marta: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? Joh 11,25-26.

Jesus viser sin makt som Messias og Guds Sønn.

Oppvekkelsen av Lasarus fra de døde er et forvarsel om det som skulle skje seinere. Jesus skulle dø og bli reist opp igjen fra de døde, og de som tror på Jesus skal bli vekket opp fra de døde til et evig liv.

Kilde:

Bibelen 2011 oversettelsen.

Kvalbein, Hans, Hovedtanker i Johannes-evangeliet, Lunde Forlag 11970.

Kvarme, Ole Chr. Kvarme, Gjennom Det Gode Land, Verbum, Oslo 1997.

Moe, Olaf, Moe, Johannes evangeliet innledet og fortolket, H. Aschoug og Co, Oslo 1951.

Tekst og bilde: Trygve Omland, Lyngdal 5. april 2017.

Israelstur: Alene igjen på Kjevik flyplass.

Vi skulle reise fra Kjevik flyplass til Ben Gurion flyplass i Israel kl 07.45 den 12. mars 1982. Over 50 personer i vårt reisefølge var opptatt av å sende kofferter og komme seg av sted. Da vi satt på flyet, manglet vi en kvinne på 78 år. Hun sto alene igjen på Kjevik. Hun skulle ha reist med et annet reiseselskap til Israel, men turen ble avlyst fordi det var få påmeldinger. Hun skulle derfor dra sammen med oss. Lederen for hennes reise skulle komme til Kjevik med billetten hennes. Men han kom ikke i tide. Han våknet ikke tids nok. Han sov for lenge. Vi måtte bare fly av sted uten kvinnen på 78 år.

Hvordan hadde du taklet å stå alene igjen på Kjevik flyplass og se flyet du skulle reise med til det lovede land forsvinne i horisonten?

Etter hvert kom den søvnige reiselederen med billetten til kvinnen. Så vidt jeg husker, telte kvinnen til et bestemt tall før hun sa noe til mannen med billetten.

Vår reiseleder ringte fra København for å høre hvordan det gikk med den gamle kvinnen som ikke ble med i vårt fly. Meldingen tilbake var at kvinnen kommer sammen med reiselederen via Oslo til København. Hun nådde oss igjen på flyplassen i København og ble med oss videre til Ben Gurion flystasjon i Israel. Vi ble tatt imot på flyplassen av palmetrær kl 20.10 norsk tid.

Det viste seg siden på turen at den 78 år gamle kvinnen som sto alene igjen på Kjevik, var en kvinne med godt humør. Hun var en muntrasjon. Hun mestret både motgang og medgang.

Trygve Omland

13. mai 2016

Israelstur i Huladalen: Spenning mellom naturen og kulturen

Huladalen ligger ved bunnen av Hermonfjellet (2758 m) som uttørkede svamper. Den første jødiske bosettingen i Huladalen ble etablert i 1883 under den første jødiske innvandringen. Huladalen, før kalt Hulasjøen, er et av de største prosjektene for tørrlegging av vannsumper i Israel. Vi får se jødenes dyktighet til å utnytte landskap til landbruk. Før var det et mylder av malaria i disse områdene som førte til at mange ble syke og mange døde. Nå er det en rik variasjon av flora og fauna etter tørrligging fra 1951 til 1958. Myrer og sumper ble til groplass for siv og andre vannplanter som papyrus.

 


 

Bildet tatt fra En reise i det hellige land, red. Reuven Dorot, 2000.

Huladalen i Israel med sine uttørrede områder i bunnen av Hermonfjellet 2758 m. o. h.

Dalen er i dag et av Israels mest fruktbare områder med overflod av vann.  Det viser oss et eksempel på hva som kan skje når mennesket griper inn for å tilpasse naturen til menneskelig behov. Men nå har det blitt stadig tydeligere at det ikke var så klokt å gjøre slike dype endringer i naturen, blir det påstått. Det viser seg at det rike jordsmonnet i dalen langsomt blir forurenset av salt fra grunnen. Dette saltet ble tidligere transportert bort av Jordans vann som rant gjennom dalen. Israel ser i dag at en skal være uhyrlig forsiktig med å gjøre store og omfattende inngrep i naturens økosystem selv om det på kort sikt kan være en fordel for mennesker.

I områdene rundt Hulasjøene har det foregått blodige kriger. Josva vant mange slag mot flere konger her. Josva 11,5-7.

Kilder:

http://israelifokus.net/steder.htm

Trygve Omland

11. mai 2016

Israelstur til Cæsarea Filippi

Øverst i Huledalen ved foten av Hermonfjellet nord i Israel ligger en av kildene til elva Jordan. I dag kalles stedet for Banjas.  Stedet ble holdt hellig for naturguden Pan som betyr at guddommen er i alt i naturen. Vi snakker om panteisme. På skolen i Norge har mange lest romanen Pan av Knut Hamsun. Vi støter altså på begrepet pan i mange sammenhenger.

I kristen sammenheng  er stedet knyttet til Jesus og Peter. To ganger drar Jesus gjennom området ved Cæsarea Filippi. Den første gangen kommer han fra byen Tyrus  etter å ha helbredet datteren til en fønikisk kvinne. Ikke lenge etter kommer Jesus igjen sammen med sine disipler til landsbyene ved Cæsarea Filippi. Veien fra Syria til Libanon går gjennom Cæsarea Filippi.

 

Bildet: Fossen i Cæsarea Filippi nord i Israel, nær grensen til Libanon.

Disiplene har nå vært sammen med Jesus en tid. De har lyttet til hans undervisning. De har opplevd hans kraft til å helbrede. De har levd nær Jesus. De har nok tenkt for seg selv at det er noe spesielt med Jesus, og de har talt sammen om hvem Jesus er. I denne situasjonen kommer Peter med sin store bekjennelse: Du er Messias. Det betyr: Du er frelserkongen som Israels folk har ventet på. Begeistring over at Jesus er Messias, Guds Sønn, får raskt en bismak. Jesus begynte å lære dem hva det vil koste å være Messias.
Jesus begynte å lære dem: Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og tre dager etter skal han stå opp. I Matt 16, 21-23; Luk 9, 22 leser vi også om dette.

Ved foten av Hermonfjellet kan vi oppleve to viktige kilder til liv og vekst: Vann i naturen og åndelig vann fra Jesus Messias. Når snøen smelter i fjellet, blir det til vann i Genesaretsjøen og elva Jordan. Hele året kan vi tenke på Jesus som kilden med levende vann. Vi leser i Joh 4,14: Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.” Messias, Guds Sønn, skaper liv og overflod.

Under romerne og i korsfarertida var Cæsarea Filippi en berømt by. Etter korsfarertida som begynte i 1095, har Cæsarea Filippi ligget brakk som by. Nyere utgravninger har avdekket viktige helligdommer, bl a et tempel til ære for keiser Augustus og til og med et tempel til ære for guden Zevs. Men jeg velger å drikke av det levende vann fra Messias, Guds Sønn, som ikke krever noen utgravinger av ruiner og rester fra før i tida. Byen har mistet sin tidligere glans. Men den blå himmelen, de duftene blomstene, treklyngene og fossen kan hjelpe oss til å se  de evige verdiene.

Over kilden med vann kan vi se steinuthugging fra romertida. Den flotte fossen vi ser ligger ikke mer enn 2 km fra Pan helligdommen. Rikelig med rent, kaldt vann renner ut fra fjellet.

Kilden som jeg har tatt bildet fra er  En reise i Det hellige land, 2000, redaktør Reuven Dorot.

Kilde for øvrig:

Kvarme, Ole Chr. M., Gjennom det gode landet, Verbum, Oslo,1997.

Hunnestad, Steinar, ISRAEL jeg se deg, Lunde forlag 1983.

 

Trygve Omland

9.mai 2016.

 

Israelstur på Golanhøydene

Golan er et høydedrag i nord som ligger øst for Huledalen og Genesaretsjøen. Jeg var dere i 1969 på studiereise under ledelse av lærere på Det teologiske Menighetsfakultetet. Det var minst første tur til Israel, og det var bare et par år etter seksdagerskrigen i 1967. Vi fikk høre at Israel kunne ha tatt Damaskus og Kairo i 1967. Det var ikke vanskelig å skjønne at Golan var viktig å okkupere ut fra et strategisk synspunkt. På Golanhøyden kunne syrerne lett sikte seg inn og skyte på jødiske kibbutzer, byer og bosetninger rundt Genesaretsjøen. I 1969 fikk vi høre at russiske eksperter skulle hjelpe syrerne på Golan i kampen mot Israel. Det skulle ikke være mulig for Israel å ta Golan, ble det sagt. Men militærmakten i Israel brukte ikke mange timer på å overta styringa over Golan på tross av russisk hjelp. Da vi kjørte rundt på Golanhøyden, så vi ødelagt militært utstyr som bevis på er en rask seir for Israel.

Golanhøydene ble annektert av Israel i 1981, men ingen andre stater anerkjenner anneksjonen.

I 1983 ble jeg kjørt rundt på Golanhøyden for å se situasjonen med egne øyne. Det som har festet seg i hodet fra Golan er synet av de mange tilfluktsrommene. Golan er et utsatt området med stor fare for krig. En gang jeg besøkte Golan ble vi vist inn i et tilfluktsbygg. Det kunne brukes til ulike behov. Men hensiktet med bygget var å sikre beboerne i en kibbutz raskt. Moderne og teknisk høytstående landbruk så jeg også på Golan. Kyrne fant sin plass når de skulle melkes. Israel er pioner innen landbruk.

Etter 50 år er det på tide at det internasjonale samfunnet endelig erkjenner at Golan alltid vil forbli under israelsk suverenitet, sier statsminister Netanyahu. Israelsk tilbaketrekning fra Golanhøydene har vært en forutsetning fra Syria for en fremtidig fredsavtale med Israel.

Israel frykter i 2016 at den libanesiske sjiamilitsen Hizbollah etablerer en front langs den syriske grensen. Al-Qaida, IS sine krigere i Syria, samt Assad samarbeider med erkefienden Iran. De representerer en trussel for Israel.

Mange i Israel vil kjenne seg igjen i salme 124, tror jeg.

124En sang ved festreisene. Av David.
        
          Hadde ikke Herren vært med oss,
          skal Israel si,
          
     2 hadde ikke Herren vært med
          da mennesker reiste seg mot oss,
          
     3 så hadde de slukt oss levende
          da vreden deres flammet opp,
          
     4 så hadde vannet skylt over oss,
          flommen strømmet over oss,
          
     5 så hadde det veldige vannet
          strømmet over oss.
          
     6 Velsignet er Herren
          som ikke ga oss til rov for deres tenner!
          
     7 Vi slapp fri som fuglen fra jegerens snare.
          Snaren røk, og vi slapp fri.
          
     8 Vår hjelp er i Herrens navn,
          han som skapte himmel og jord.  nok finne seg igjen i.

Trygve Omland

7. mai 2016