Ny himmel og en ny jord.

Og jeg så en ny himmel og en ny jord.
”Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.” Slik skriver Johannes i Åp 21,1.
Hva var borte? Hva var ikke lenger til stede i de åpenbaringene som Gud viste Johannes? Alt det negative var borte. Jeg har reflekter over noen eksempler som kan knyttes til egne erfaringer. Det som var vondt, kan Gud vende til noe godt, og vi kan vende om til Gud og ta imot det gode liv.
Jesus sier: ”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” Joh 3,16. Tar vi imot Jesus, tar vi i mot det evige liv på en ny himmel og en ny jord, der rettferdighet bor.
1. Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.
2. Døden skal ikke være mer.
3. Sorg skal ikke være mer.
4. Skrik skal ikke være mer.
5. Smerte skal ikke være mer.
6. Havet skal ikke være mer.
7. Den gamle , syndige verden skal ikke være mer.
Ordet ”skal” peker mot framtida, og ordet skal gi løfter som skal inspirere oss i dag. Gud skal allerede nå formidle en forsmak på det evige, fullkomne liv.
Alt opprør mot Gud, og all synd skal være borte. Vi har alle hatt vonde og vanskelige opplevinger.
Jeg skal bare trekke fram havet som eksempel på noe vakkert og verdifullt som også er fylt av onde erfaring. Havet kan være en farlig fiende. Havet kan føre til kaos og katastrofer. Havet har ført til drukning og død for mange. Fire femtedeler av jordens overflate er hav. Havet skiller oss og isolerer oss.
Havets negative sider skal en gang bli borte for alltid. Det kan vi tenke på og takke himmelens og jordens skaper for. Så kan vi i nyte alle gode og nyttige sider ved havet.
Gud kalte i skapelsen det tørre landet jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. 1 Mos1,10.
Jeg tror at Gud igjen vil skape havet som bare godt.
Bilde fra Havika på Lista
Lyngdal 24.03.2021 (facebook)
10.04.2021.
Trygve Omland
Kan være et bilde av natur og kyst
l

Leter du er Jesus?

Sist søndag 6. mai 2018 sa Jesus blant annet i søndagens prekentekst Matt 7,7-12.  

Let, så skal dere finne. Og den som leter, han finner.

 

Jeg har fotografert korset i Lyngdal Frikirke. Korset bruker jeg som en illustrasjon til hva og hvem vi skal lete etter for å finne sannheten.

Jesus var tolv år da hans foreldre mistet kontakten med ham på vei hjem fra Jerusalem til Nasaret. De hadde feiret påskehøytiden. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Da Jesu foreldrene så Jesus igjen, ble de slått av undring, og hans mor sa: Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde. Men han svarte: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus? Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. Leter vi på feil sted etter Jesus? Se i Luk. 2,41-51.

Jesus viser oss her at vi skal lete etter ham i tempelet, det vil i dag si i Guds hus, der Jesus er i sentrum for samtalene og bibelen er kilde og veiviser. Det kan være i et hjem, i et kirkehus, i et bedehus eller i andre kristne forsamlingshus.

Leter vi noen ganger på feil sted etter noe vi har mistet? En kjent historie som vi kan smile av, har et viktig poeng.

Kjutta lette etter ei krone under ei gatelykt. Hans venn Tomaten kom forbi og sa: – Var der her du mista ei krone? ? Nei, det var lenger ned i gada, sier Kjutta og peker. ? Åffer leider du her da? ? Det er så møe lysere her, sier Kjutta.

Skal vi finne Jesus, må vi leter etter Bibelens Jesus der han er å finne, og slik han er.

Et par vers fra Det gamle testamente peker for meg på Gud vår Far og Jesus vår bror:

Søk Herren mens han er å finne,

kall på ham når han er nær! Jes 55,6.

Kall på meg på nødens dag,

så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære. Salme 50,15.

Lyngdal 7. mai 2018.

Trygve Omland

Nåden er fri, for en er død for alle.

En fordel med å bli gammel er at vi kan se livet i et lenger perspektiv. I dag 19.02.2018 dykket jeg ned i notater fra 1968, altså i notater som er ca. 50 år gamle. Der fant jeg et par interessante erfaringer. Jeg siterer fra min egen dagboka.

 

Grodde mer etter bestemor

Ei kvinne fortalte:  Han bestefar var nå likesom emissær. Han var streng. Han kunne si: Nåden er fri ? det er så. Men nå må det bli alvor folk. Bestemor var på et vis emissær, hun også. Hun vitnet ofte på bedehuset. Men hun var annerledes. Hun begynte gjerne noe slikt: Tenk at Guds nåde har holdt til i dag ? og det slik som jeg er. 

Det grodde likesom mer etter ho bestemor, sa ei kvinne til Carl Fr. Wisløff, da han var prest i Birkenes.

Kampen i framtida

På studentlagsmøtet 19.03.1968 sa presten Georg Johnsen at han trodde kampen i framtida vil stå om dette: En er død for alle. 

Erfaringen gjennom 50 år er nok at det er best å følge bestemor og lytte til presten som talte til studenter.

Vi leser i 2 Kor 5,14-15:

For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.

 

Dette enkle krusifikset henger i kontoret på ei av bokhyllene mine. Gud kan bruke det enkle for å nå fram til den enkelt.

Lyngdal 19.02.2018.
Trygve Omland


 

 

 

 

Speidere skapte varme i sentrum.

Lørdag 16. september 2017 var det markedsdag i Lyngdal sentrum. Selgere var samlet ved det nye, runde  torget midt i Alleen. Tynt lag med ny snø lyste opp. Is-kulde skremte kanskje noen fra å ta en tur til sentrum.

Jeg fikk lov til å ta bilde av denne fine gjengen som representerte speiderne i Lyngdal. Hvordan stimulerer Lyngdal kommunestyret og Lyngdal markedforening de frivillige som bruker fritida til å styrke sentrum i byen?

 

Jeg satte meg ned sammen med speidere ved et sprakende bål. Det varmet langt inn i sjela. Jeg kjøpte smultringer av ypperste kvalitet av speiderne for 5 kr stykke og fikk gløgg som varmet i hele kroppen.

Nå er det ca. 60 speidere i Lyngdal. Til venstre på bildet sitter ei kvinne som har vært speiderleder i 17 år. Takk til alle som tar på seg lederansvar. De er med på å gjøre framtida bedre for mange. 

Jeg mimret om min tid i speideren, da Kåre Bekkerhus var leder og inspirator i Lyngdal. Landsleiren på Voss i 1956 var fort framme i hodet. Underveis til Voss hadde vi en stopp i Oslo og fikk med oss stavhopp på 4  meter og 30 cm. Nå hoppes det over mer enn 6 m.

Jeg anbefaler folk i alle aldre å rusle rundt i Alleen, når speiderne og andre selgere stiller opp for å gjøre det hyggelig i sentrum. 

En gang speider Alltid speider.

r beredt Alltid beredt.

Lyngdal 17. desember 2017.

Trygve Omland

Den gode gjeteren eller hyrden.

Ulven var tema i Stortinget i dag 25.04.2017.  Søndagens tekst, Joh 10,11-18, handler også om ulv, men mest om Jesus som den gode gjeteren, og sauene som kan bli reddet fra ødeleggelse og død ved ikke å følge den troløse og feige leiekaren, men Jesus. Vi skal også bruke søndagens tekst i Mongoliaforeninga i kveld. Vi har plass til flere i misjonsgruppa. Ta kontakt. Her kommer et utkast til å meditere i som kan brukes i grupper eller individuelt.

Hvordan er den gode gjeteren?

1.     Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.

Sauene står i sentrum for gjeteren. Han verner de vergeløse, selv om han da risikerer å dø selv. Sauenes liv er viktigere enn hans eget.

2.     Den gode gjeteren kjenner sine, og hans sauer kjenner gjeteren, slik som Gud Far kjenner Jesus og Jesus kjenner Far.

Gjeteren og sauene kjenner hverandre, føler godt for hverandre og er inderlig glad i hverandre.

3.     Jesus har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må han lede. De skal høre hans stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.

Jesus har også sauer i andre land enn Israel. Målet er at den gode gjeteren Jesus skal høres i alle folkeslag. Derfor sender han oss ut til mennesker og folkeslag som enda ikke har hørt om den gode gjeteren.

4.     Jesus, den gode gjeter, sier: Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig.

Han er ikke utsatt for tvang fra Gud eller mennesker. Han er motivert av sin egen selvoppofrende kjærlighet. Kjærligheten til menneskene gjør at han er lydig mot sin Far og frivillig ofrer seg selv for å frelse menneskene.

Hvordan er leiekaren?

1.     Leiekaren eier ikke sauene.

 Han har ikke eierens interesse for sauene. Han er opptatt av å dyrke seg selv, sikre seg selv, tilfredsstille seg selv og selv være i sentrum.

2.     Leiekaren forlater sauen og flykter når han ser ulven komme. Han er feig, og farlig å følge. Han tenker bare på å redde seg selv fra ulven. De som han skulle beskytte blir alene med ulven. Ingen kan stole på leiekaren.

3.     Leiekaren har ingen omsorg for sauene. Han har ikke kjærlighet til sauene, Han er likegyldig til hvordan det går sauene. Han bryr seg ikke om sauene blir bitt  i stykker og dør.

Sauene er et bilde på oss mennesker, og ulven er et bilde på alle onde krefter som vil ødelegge oss. Jesus er den gode gjeteren eller den gode hyrden. Leiekaren er ledere og mennesker som stikker av fra ansvaret når deres eget liv er i fare.
 

Trygve Omland

Lymgdal 25.04.2017

Den lille bibel

Dåpsliturgi i Den norske kirke.

Joh 3,16 er kalt den lille bibel. Det korte verset viser oss kjernen i vår kristne tro. Mange har lært det utenat. Verset lyder så:

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

 


 

I liturgien for Den norske kirke vedtatt i 2011 er dette verset tatt med under avsnittet mottakelse til dåp.

Nå gjør Kirkemøtet verset til et valgfritt ledd i starten av dåpsliturgien, selv om ca 70 % av høringsuttalelsene ville beholde Joh 3,16 som et fast ledd ved dåpen.

Jeg mener vi kan beholde Joh 3,16 som et fast, felles kjerneord ved dåpen. Vi trenger et klart, kort kjerneord som mange vil lære utenat ved å høre det mange ganger.

Hva er så viktig i Joh 3,16?

Gud har elsket verden. Han elsket og elsker verden. Han elsker alle mennesker og alt han har skapt. Han elsker de som er hans fiender og de som ikke vil tro på han. Guds kjærlighet virker selv om ingen av oss fortjener hans trofaste kjærlighet.

Gud har elsket verden så høyt at han ga sin Sønn, den enbårne til oss. Gud sendte Jesus til oss mennesker, og han sender alle troende ut til verden. Ingen kan elske oss i høyere grad enn det Gud gjør. Han ofret sin egen og sin eneste Sønn, det mest dyrebare han hadde. Han lot sin Sønn stige ned fra himmelen på den måten at han ble korsfestet for våre synder, og han ble løftet opp igjen gjennom oppstandelsen fra jorden til Gud. Det skjedde for at vi skulle få mulighet til evig liv. Hver den som tror på Jesus, hver den som kommer til han og tar imot han, har allerede evig liv. Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og få evig liv som gratis gave. Vi har evig liv i Jesus Kristus.

Gud vil ikke at noen skal gå fortapt. Derfor sendte han sin enbårne Sønn, og derfor sender han alle troende til verden for å fortelle om Jesus som veien til evig liv. Tar vi i mot Jesus, så mister vi ikke det evige liv, vi går ikke fortapt. Gud tvinger ingen til å tro på Jesus. Men velger jeg å ikke tro, så velger jeg også muligheten til å gå fortapt. Gud alene skal dømme oss, og hans mål er å nå ut med evig liv til så mange som mulig.

Bildet 3,16 er fotografert av etter magasinet AGEDNA 3,16, nr 12, 2015. Jeg anbefaler dette misjonsmagasinet sterkt.

Trygve Omland

Lyngdal 2.02.2017

Overfylt på Å bedehus i 1970

Sverre Lande på Å bedehus 1970

Mange på min alder (73 år) husker doktor Sverre Lande fra forskjellige sammenhenger. Her vil jeg trekke fram en situasjon der dr. Lande ledet et møte på Å bedehus under temaet Jul i ord og toner den 3. søndag i advent i 1970. Siden vi nylig har hatt advent, kan det være interessant å se hvordan det var for 46 år siden.

Nå er det fullt i storsalen, fullt i lillesalen, fullt på galleriet, fullt i ganga og en drøss kjekke gutter på plattformen. Nå kan vi begynne, sa Sverre Lande. Regn og mørke hadde ikke klart å holde folk borte fra adventsmøtet.

Sverre Lande kom med en dristig programerklæring. Jeg håper vi får synge gjennom alle julesangene, sa han. Håpet ble langt på vei innfridd.

Lyngdal Indremisjonskorps sto for startskuddet med fynd og klem. To unge gutter leste lovsanger fra Bibelen. Barnekoret løftet fram det veldige synet av 1000 tente julelys. Mannskoret sang Hellig, hellig, hellig. Blandakoret oppmuntret kristenheten til å glede seg. Rom musikkor minnet om framtidshåpet.

Enda er Indremisjonskorpset i full virksomhet godt hjulpet av en sønn og et barnebarn til Sverre Lande. Familien Lande har ledet an i sang- og musikklivet på bedehusene.  Rom musikkor kan vi enda høre rundt på mange bedehus. Det er et levedyktig kor. Barnekor er det i Lyngdal kirke. Men mannskor og blandakor kunne bedehusene trenge i dag også. Det var to kor som samlet svært mange sangglade mennesker i rundt 1970.

Lærer Eriksen ved Kvås Ungdomsskole stilte et spørsmål i sin andakt: Hva betyr julen for deg hvis Jesus blir bort? Han leste fra 2. Kor 8,9: Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom.

Formannen i styret for Å bedehus, Alf Rom, takket til slutt varmt for oppmuntrende oppslutning. I kollekt til bedehuset kom det inn 1490 kr. Nå har bedehuset blitt større, og folketallet på Rom har økt kraftig. Mulighetene til fortsatt liv og vekst i Å bedehus er stort.

Kilde: Farsunds Avis 17.12.1970 ved undertegnede.

Lyngdal 17. januar 2017.01.17 Trygve Omland

Advent 6: Lyset ovenfra i mørketida

Lyset kommer til oss i adventstida. Vi tenner lys ute og lys inne, lys på trær og lys på hus, lys i adventsstake på bordet og lys i Betlehemsstjerne i vinduet, lys i syvarmet lysestake og lys alene.

Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Joh1,5. 

En prest i katedralen i York i England famlet seg en dag fram gjennom tett tåke til kirka. Han måtte lete litt før han fant kirkedøra. Da han åpnet døra, ble han forskrekket over å se en klar solstrime midt i kirkeskipet. Han stusset. Han var som midt i et mirakel. Men så skjønte han sammenhengen han sto i. Kirketårnet rakk opp i sollyset over tåka. Sola ute lyste inn fra oven fra Guds sollys gjennom vinduer i kirketårnet.

Slik vil himmelens og jordens skaper lyse ovenfra og inn til oss syndige mennesker her nede i mørket og tåka. Gud bruker sin kirke som en himmelsk lysfontene til å lokke oss ut av ondskapens mørke og inn på godhetens globus så lyset og sannheten fra Gud skaper liv og vekst.

En norrøn høvding i soga om Kodran Eilivsson forteller om sin første opplevelse av en kristen gudstjeneste.  Det ser ut som dykkar Gud elskar lyset. Våre gudar er redde lyset, sa han. Hva er med på å vende blikket vårt mot lyset i en gudstjeneste? Er det synet av menigheten som vender ansiktene mot øst, mot en ny soloppgang fra det høye, mot en ny dag fylt med lys, mot den morgen da Jesus kom lys, levende ut fra grava og døden?

 

Soloppgang på Tenerife

Bo fast i budskapet om Gud som er lys. Lev i Jesus som sier: Jeg er verdens lys.

Dette er budskapet vi har hørt av ham og forkynner for dere: Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham. 1 Joh1,5.

Lyset ovenfra når helt ned til deg og meg, helt inn i de mørke krokene i kroppen. Gud elsker lyset, og han elsker deg både i lyset og mørket.

Trygve Omland

Lyngdal 1. desember 2016.

Advent 22: Vår første norske julesalme.

Vår første norske julesalme Fra fjord og fjære kom ut i 1856 i et lite hefte skrevet av en nordmann, Magnus Brostrup Landstad.

Fra fjord og fjære…
Fra hav til hei…

Kom inn/o Kriste/tenn lys i hvermanns gård/la isen briste.

 

Ha takk, som treder/til armods hytter ned!

Han hadde livserfraring fra nord og sør i Landet, fra bygd og by, hav og hei. Nordishavets Bølger have sunget min vuggesang, skriver han i sin selvbiografi. Gjennom sin far som var prest, ble Landstad tidlig fortrolig med salmer. Salmeskatten oppdaget han ved en tilfeldighet. På vei fra en forelesning stakk han hodet innom et hus der de holdt auksjon blant annet over gamle bøker. Landstad fikk tilslag på en bokpakke med ukjent innhold. Der fant han en bok som inneholdt gamle tyske salmer av Philipp Nicolai. Straks gikk teologistudenten i gang med å oversette noen av salmene til norsk. Det aabnede mit Syn for de gamle Salmers liv, minnes han seinere.

Landstad hadde en lyrisk åre. Han omformet sterke naturinntrykk fra barneårene til poetiske bilder. Den folkelige kulturen i Seljord og Kviteseid i Telemark satte sine dype spor i dikteren. Han var inspirert av nasjonalromantikken, og han så klart at Norge løsrevet fra Danmark trengte sin egen selvstendige kultur forankret i det norske landskapet, i norsk historie og norsk språk. Dikterpresten tok tak i mange folkeviser i Telemark som hadde overlevd den lange mørke, danske natt.

Kona hans, Mina, og Magnus B Landstad hadde mange gleder og sorger å dele. Mia født 14 barn, men hun og mannen mistet tre barn i en epedimi i løpet av tre år. Landstad mistet også på kort tid en bror, en søster og sin mor. Noe av sorgen og håpet kom til uttrykk i salmediktningen hans. Landstad følte seg ikke vellykket som prest på prekestolen, men han kjente Guds kall til å arbeide med salmer.

Fra fjord og fjære er klart den beste julesalmen som Landstad selv har skrevet. Den blir kalt den første norske julesalmen. For første gang ble julebudskapet plassert i norsk landskap i en salme. Nå klang englesangen fra Betlehem i norske grender tidlig om morgen på juledagen.

Nordlendinger mener at Landstads barneår i Vesterålen gjenspeiler seg i Fra fjor til fjære. Telemarkinger mener at fjell og dype dal kan minne om deres landskap. Vi kan vel si at salmen favner naturen i nord og sør og mange andre steder i Norge. Landstad satt i fabrikkbyen Halden da han skreiv den første norske julesalmen.  Salmen er så norsk at det kan være vanskelige å få den tilpasset andre land gjennom en oversettelse.

Norge stiger fram i det vi synger om fjord, fjære, fjell og dype daler. Bondelandet brettes ut når vi synger at folk samles i kirka fra gård og grend, og når vi ber Kom inn, o Kriste, tenn lys i hvermanns gård! Vi merker at salmene ble til under fattige kår når vi synger Ha takk, som treder til armods hytte ned! Når vi synger Her ute kulde er nå med is og sne, skjønner vi at salmen hører hjemme i land med kulde og vinter rundt juletider.

Landstad ville at salmene skulle ha et sentralt kristent budskap. Det merker vi allerede i det første verset: Vi var forlorne, nå er vi frelst av nød. Vi var fortapte, men Gud har frelst oss. I det siste verset synger vi: For oss opptennes en deilig nådens sol.

Prester og offentlige kommisjoner raste mot språket i salmen. De ville ikke ha forfedrenes hellige kirkespråk vanæret med bondske ord og uttrykk, skriver Oddgeir Bruaset. De ville ikke ha en salme med ord som armod og hvermanns gård. Landstad søkte råd hos språkeksperten Ivar Aasen som påvirket han til å gjøre noen justeringer. Salmen står sterkt også fordi den ble skrevet til den vakre og malmfulle tonen fra den tyske komponisten Hardenack Otto Conrad Zinck. I nyere tid har Trond Kverno skrevet melodi til salmen.

Julesalmen Fra fjord til fjære kan også brukes som en norsk fedrelandssalme. Da blir det jul og 17. mai på en gang.

Kilde:  Oddgeir Bruaset, Det var midt i Julenatt, Genesis Forlag, 3. opplag, Oslo 2000.

Fra fjord og fjære
fra fjell og dypen dal
et «Ære være!»
I dag gjenlyde skal.
Fra kirketårne
i fryds basuner støt
for Guds enbårne
som er i dag oss født;
nu er vi kårne,
nu er vi frelst av nød!

Til kirken samle
seg fra hver gård og grend
de unge, gamle,
av kvinner og av menn!
Vi ønsker eder
så glad en julefest,
Guds rikes gleder,
Guds fred i Jesus best;
hos hver som greder,
Vår Herre selv vær gjest!

Ha takk, som treder
til armods hytter ned!
Ha takk, som gleder
oss med din søte fred!
Kom inn, o Kriste,
tenn lys i hvermanns gård,
la isen briste,
gi varme snart og vår,
la ingen miste
hva godt din fødsel spår!

Tekst: M.B. Landstad
Melodi: H.O.C. Zinck

Valg av tekst og bilder: Trygve Omland, Lyngdal 22.12.2016.

Advent 21: Husrom for Guds sønn og husløse i dag.

Når jeg leser juleevangeliet i år, går tankene til et fantehus på Sandnes ved Lehnesfjorden. Gunhild Lande har fortalt om dette til Gunnlaug Nøkland. Hun har skrevet om fantehuset i boka Vestbygda i Lindesnes, utgitt 2006, side 88.

Første kan vi reflektere over hvor Jesus bodde som baby. Luk2,7: Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

[husrom er oversatt fra et gresk ordet som kan vise til oppholdsrommet i et privat hus. Det kunne være over eller på samme plan som stedet der dyrene holdt til. Ordet kan også vise til et gjesterom eller et nattlosji for reisende.]

Så slår vi en bro eller en regnbue fra krybben til et krypinn i et fantehus.

 

Fantehuset på Sandnes til høyre.
 

Gunhild forteller: Ved huset vårt på Sandnes ble det bygd opp et hønsehus, men det ble ikke til at de drev med høns. I stedet gjorde min far det rent, og så satte de inn to senger og sydde halmmadrasser til. Mor sydde de av striesekker. Så la hun inn noe gammelt sengetøy. De stelte også til et sted hvor det kunne kokes mat.

I dette huset tok de inn reisende folk for overnatting. Det var mange fanter som reket langs veien på den tiden. Under huset var det en åpning som et lite rom. Det ble lagt inn noen stokker. Disse kunne fantene bruke som ved, men de måtte sage og kløyve den selv. Vi hadde også lekestua vår under dette lille huset.

Mi søster noterte ned hvor mange besøk vi hadde i huset. Et år tror jeg det hadde vært ca. 360 mennesker der. (Dette som har svartere bokstaver skal være sitat).

Gunhild forteller også om andre som overnattet. Det kom noen mennesker som arbeidet på båter langs kysten. De hadde drukket seg på fylla i Stavanger, og derfor kom de ikke med båten som dro videre. Som regel hadde de heller ikke penger, så de måtte gå til Kristiansand for å komme på båten igjen. Disse fikk også nattelosji hos oss, forteller Gunhild.

Fantehuset på Sandnes står for meg som et forbilde på nestekjærlighet med røtter i en krybbe.

Valg av tekst og bilde fra boka til Gunnlaug Nøkland:

Trygve Omland, Lyngdal 21.12.2016.