Kunsteksperiment i Kina om å se og bli sett.

De store mediene i Norge har i de siste dagene hatt fokus på avtaler i næringslivet mellom Norge og Kina. I dag leste jeg i lokalavisen Lister24 om noe helt annet: Utstilling i Kina med eksperimentell installasjon. Utstillingen har fått navnet SEE AND BE SEEN. Det viser til det grunnleggende behovet vi mennesker har for å se og bli sett. Utstillingen i Kina tar opp til refleksjon kunstens rolle for menneskeverdet.

Kunstneren Alfred Vaagsvold fra Lista åpner denne utstillingen i dag 20. Oktober 2018 i Kina i The Art Class. Han var med på å stifte denne kunstklassen i 2016 i Trinity Church i Kunming i Kina. Det er en kunstskole som samles hver lørdag. Klassen består av barn og ungdommer med til dels sterke funksjonshemninger. De er sammen med sine foresatte.

Alle som kommer inn i galleriet, kan delta i kunstprosjektet med tegning, forming i ståltråd eller bare krølle et papir og stifte det til veggen. Kunstneren er ansvarlig for den endelige presentasjonen, forteller Vaagsvold til Lister24.

 

Dette bildet er tatt fra en.tcgnordica.com/

Jeg ble begeistret for at noen funksjonshemmede i Kina ble sett og fikk se seg selv som en del av prosessen i et kunstverk. Jeg lurer på om delegasjonen på 300 samfunnstopper og ledere i næringslivet i Norge fikk se mange funksjonshemmede i Kina under sitt opphold der.

Hvem blir skjulte og ikke sett, men oversett, når mektige mennesker kommer på besøk?

Lyngdal 20. Oktober 2018.

Trygve Omland.

Misjonærbarn i Hong Kong med flere kulturer.

Barn i Hong Kong med tre kulturer.

Dette fotoet tok jeg i kapellet i hotellet vårt i Hong Kong april 2013. Det er vel ikke mange hoteller i Norge som har et kapell. Vi møtte misjonær Tom i dette hotellet.

Det snakkes mye om «Third Culture Kids», barn med en tredje kultur, ikke hjemlandets, ikke stedets, men en tredje som omfatter flere land, flere kulturer. For mange er det synonymt med at man mister røtter og tilhørighet, at man ikke finner ro noe sted. Men er det så enkelt? Går det an å ha tilhørighet flere steder og høste rikdommen av det? Jeg (Marit Rundberg) intervjuet de tre barna til NMS-misjonærene Tom Kamau og Marieke Rode-Christoffersen i Kina om hvordan det har vært å vokse opp det meste av sitt liv i Kina.

Jeg velger å sitere noen avsnitt fra NMS Kinabloggen til Marit Rundberg på Internett. nms.no. Den er oppdatert 31.08.2018. 

Hva tenker barna til Tom Kamau og Marieke Rode-Christoffersen er godt og vanskelig med å bo i Hong Kong?

Jakob:
Spent på hva jeg vil spørre om, kommer Jakob, 14 år, først ned trappene. Han liker ikke å snakke norsk, så vi tyr fort til engelsk. Jeg spør han hva han synes er det beste ved å bo i Hong Kong. «Å, det er uten tvil togene de beste og mest punktlige tog i verden. De er helt presise, går hvert andre minutt. Transportsystemet her er helt fantastisk. På den andre siden er klimaet det verste, det er lite å glede seg over mesteparten av året altfor varmt og altfor fuktig! Men han liker seg på skolen, har mange venner der, de fleste av dem kinesere er fra denne byen.
Jakob er tydelig på at han går på en kristen skole og at han er en kristen selv. Derfor deltar han på grupper som tar opp etiske tema med en kristen synsvinkel. Det er frivillig å melde seg på disse, men Jakob mener de hjelper han i troen. Gruppene ledes av en lærer, og det diskuteres livlig i dem. Foreldrenes arbeid vet han involverer å følge opp mange prosjekt inne i Kina.

Sophia
Sophia mener man får et videre syn på verden ved å vokse opp i en internasjonal by som Hong Kong. Hun liker å lære om ulike kulturer, men også hun nevner det tunge klimaet. Det er for varmt, man svetter seg ihjel, sier hun.

I Hong Kong kan man spise mat fra hele verden, men hun elsker den lokale, kantonesiske snacksen som man kjøper fra små boder langs gatene. For ikke å snakke om vietnamesisk mat. Den er nydelig! Jeg må bare si meg enig. Vi koser oss litt over tanken på ferske sommeruller eller herlige, saftige vårruller med sursøt, sterk chillidip.


Sophia sier at ikke alt har vært like lett bestandig. Hun har gått på åtte ulike skoler i sitt liv. I Kina stirret de lokale på henne. Det var få vestlige der de bodde. Da følte hun seg annerledes. Det er nå bare fire vestlige studenter på hennes trinn på skolen. Resten er pakistanere, indere og mange lokale fra Hong Kong. De holder seg stort sett til sin gruppe, for det er en god del rasisme og mistenksomhet mellom kulturer i Hong Kong, sier hun. Mange unge fra Hong Kong tror at hvite mennesker mener de er bedre enn andre. Det er jo feil oppfatning, sier hun. Samtidig liker hun veldig godt å være sammen med ungdommer fra ulike land, man får et videre syn på verden på den måten. Når det gjelder foreldrenes arbeid, har hun ikke vært med på så mye av det. Skolen, masse lekser og fritidsaktiviteter tar all tid.

Natasha Julia:
Største jenta i flokken er Natasha på 18 år, snart 19. Hun har fra hun var liten hatt en forkjærlighet for dyr. I Kina så hun mange dyr som hadde det vondt. Men hun har også sett og lært av kinesernes glede over å ta seg av dyr. Nå jobber hun på en klinikk for små husdyr og hjelper veterinærene i deres oppgaver.

Natasha har gått på skole i Norge, men følte seg ofte annerledes og utenfor der. Hun har ennå kontakt med en norsk venninne. Det er alltid kjekt å treffe henne. Hun har også kontakt med en venninne fra barndommen i det vestlige Kina. Foreldrene hennes er finske og nederlandske, men hun er adoptert fra Kina. Hun er liksom litt i samme båt som Natasha, litt herfra og derfra. Hvor Natasha vil slå seg ned når hun er ferdig med utdannelsen, har hun ennå ikke tatt stilling til. Kanskje blir det Sør-Amerika, der mamma vokste opp. Et spansktalende land er å foretrekke, sier Natasha.

Marit Rundberg runder av intervjuet slik:

Jeg ser at disse tre har erfaringer som langt overskrider det mange bofaste ungdommer i Norge har. Det er en styrke. Hjemmet vil alltid være der man finner mening, der hjertet faller til ro. Å være åpen for at det er mange steder man kan gjøre en innsats i denne verden, synes å være i tråd med tankene til Jakob, Sophia og Natasha. De har fått en god ballast med seg fra barndomshjemmet.

Lyngdal 17. oktober 2018..

 Trygve Omland

Kirkene i Kina vokser.

Avtaler mellom Kina og Norge viser vekst i samarbeid om næringsutvikling. Jeg benytter anledningen til å peke på vekst i kirkene i Kina. Vi var på på reise til Kina 22. mars-05. april 2013 i regi av Ravinala. Da fikk vi oppleve å være sammen med kristne i Kina på to gudstjenester i fullsatte kirkerom.

 

Foto: Oddvar Fuglestad.

Da vi var på gudstjeneste 1. påskedag 2013 i en kirke i Changsha, ble 40 voksne døpt. Se bildet.

Foto: Oddvar Fuglestad. 

Ungdommen var med på å sette sitt preg på gudstjenesten.

 

 

Teksten under er skrevet av Ole Jacob Grønvold, utsending til Kina for Det Norske Misjonsselskap ( NMS). Han er bosatt i Hongkong. Han arbeider bl.a. med menighetsutvikling. Nedenfor er det et lite utdrag fra en lang og grundig tekst som jeg anbefaler.

Kirkevekst i Kina et kirkehistorisk under

Etter Deng Xiao Pings maktovertagelse i 1978 og Kinas åpning, ble det kjent at forfølgelsene hadde vært omfattende. Alle kirker uten én var blitt stengt, all teologisk utdannelse avviklet og alle kirkens eiendommer ekspropriert av staten. Det meste av bibler og kristen litteratur var ødelagt. Prester hadde vært fengslet eller i forvaring i over 20 år og en rekke var blitt drept. Konklusjonen om at kirken var utradert viste seg likevel å være helt feil. Kirken hadde ikke bare overlevd, den hadde også hatt stor vekst. På tross av eller som et resultat av at alt utenlandsk personell var blitt utvist, flukt av nasjonale ledere, fengsling av de som var igjen, stopp av all økonomisk støtte samt tap av lokaler, hadde kirken vokst dramatisk og gjør det fremdeles. Et nytt legt lederskap var utviklet. Jeg tror utviklingen av et «myndig lekfolk» i Kina gikk mye raskere på grunn av forholdene som oppstod for de kristne etter KKPs maktovertagelse.

Den uregistrerte kirke

Den største veksten synes å ha funnet sted innenfor den uregistrerte kirken, som blir behandlet forskjellig fra sted til sted. Mellommenneskelige kontakter og andre forhold er ofte mer avgjørende enn gjeldende nasjonale regler. En kinesisk venn fra Fastlandskina fortalte meg at i hennes hjemby hadde en gruppe husmenighetskristne etablert både fabrikk og menighet. Fabrikken leverte viktige bidrag til byens næringsvirksomhet. Alt var vel og bra til myndighetene også ble kjent med menighetsarbeidet som vokste. Myndighetene krevde så at menigheten måtte avslutte sin virksomhet.  Husmenighetsledernes respons var denne: Ja vel, vi kan legge ned menigheten, men da vil vi også legge ned fabrikken og flytte fra provinsen. Resultatet av disse forhandlingene var at myndighetene trakk kravet om nedleggelse av husmenigheten.

Sist oppdatert 27.11.2017.   Se mer https://nms.no/nyhet/kinesiske-verdensvide-kirke/

Lyngdal 16. oktober 2018.

Trygve Omland.

 

Spor etter misjonsarbeid i Kina.

Vi har sett kong Harald på Tv i det siste med stort følge på reise i Kina. Det ga meg lyst til å gi noen korte glimt fra eget besøk i Kina i 2013 og misjonsarbeid i Yiyang.

Det norske Misjonsselskap (NMS) startet arbeid i Kina i 1902 og ble sammen med alle andre utenlandske kristne kastet ut av landet i 1949. En vesentlig innsats kom først i gang igjen rundt 1990.

Hvis noe kan kalles et senter for NMS misjonsvirksomhet i Kina fra 1902-1951, så er det Taohwalun, Ferskenblomsthøyden. Her ble det grunnlagt misjonsstasjoner, menigheter og kirker som finnes den dag i dag. Sitat fra http://kinatur.tjelle.org/#home

NMS  i dag står sammen med kirken i Kina med støtte til bibel- og presteskoler, og med å bedre tilgangen på kristen litteratur. I tillegg kommer ledertrening og fokus på organisasjonsbygging. Med NMS sin sterke diakonale tradisjon er vi også godt rustet for å bistå kirken i Kina med å utvikle diakoni – Guds kjærlighet i ord og handling. På denne bloggen kan du lese mer om hva som skjer gjennom NMS-arbeidet i Kina!. Sitat fra  http://nms.no/kina.

Foto: Oddvar Fuglestad. Fra venstre kirke i Yiyang og gammel misjonsærbolig.

I 1981 var den gamle misjonærboligen i Yiyang, samlingssted for 20 eldre mennesker som møttes til gudstjeneste ledet av en gammel pastor. I 2010 var det bygget en kirke ved siden av misjonærboligen, og der samles nå 400 til gudstjeneste hver søndag. https://www.bibel.no/Nyheter/Nyheter2010/Nyhet10-10

 

Foto: Oddvar Fuglestad

En prest i Yiyang i Kina og reiseleder Einar Braadland (stående)  forteller om en menighet med røtter i norsk misjon til oss som kom fra Norge påsken 2013. Vi bidro litt til å støtte kjøp av bibler til fattige i området.

En kilde forteller:

Norske misjonærer var veldig aktive i dette området (NMS). De etablerte ikke bare kirker, men også bibelskoler, sykehus, barnehjem og andre velferdsinstitusjoner.
Flere av bygningene står fremdeles. En av disse bygningene. som tidligere var den norske misjonsstasjonen, huser nå kirkens opplæring av frivillige medarbeidere.

Byen Yi Yang er stor, med en befolkning på 4,6 millioner og omtrent 80 000 kristne. Det er et stort behov for å lære opp forkynnere og pastorer, særlig for de som bor på landsbygda. 

Lyngdal 15. oktober 2018.

Trygve Omland.

Karakteristiske sider ved Kina

Karakteristiske sider ved Kina

slik jeg ser det etter å ha lest en del om landet og folket, og besøkt Kina i 2013.

 

Tur til Kina 22.3-5.4.2013. Bildet er tatt av Oddvar Fuglestad.

Kinas lederskap legger vekt på

stabilitet,

harmoni,

disiplin,

sosial kontroll,

balanse,

undertrykkelse av misnøye og tegn til opprør,

kamp mot kritikk av kommunistpartiet og president Xi Jinping,

undertrykkelse av minoriteter.

 

Kina er for økonomisk markedsfrihet,

og mot innblanding og kritikk fra andre folk og land.

 

Kina har en form for diktatur fordi bare ett parti er tillatt, kommunistpartiet.

Menneskerettighetene og spesielt ytringsfriheten har trange kår.

 

President Xi sikter mot å utvide Kinas makt i verden. I løpet av de fem årene han har vært president i Kina siden 2013 har han besøkt nesten 50 land. Han har vært i alle kontinenter på planeten.

 

En delegasjon på 300 personer fra Norge skal til Kina i høst.

Jeg er interessert i å utvide min kjennskap til Kinas folk og land under besøket fra Norge.

Lyngdal 12.10.2018.

Trygve Omland

Menneskerettigheter i Kina.

Utenlandske regjeringer som forsøker å komme i dialog med Kina om menneskerettighetsspørsmål, møter nå en enda mer selvsikker  og kategorisk avvisende  motstander.

Dette er et sitat fra boka Xi Jinping og det nye Kina av Kerry Brown utgitt på Font Forlag i 2018. Side 123. Brown skal være en av våre skarpeste og mest innsiktsfulle kjennere av Kina ifølge forsida på boka. Jeg har lært mye av å lese boka.

Dette bør de 300 norske representantene for kongehuset, regjernngen og næringslivet ta inn over seg.

 

Besøk i Kina 2013. Fem år seinere står vi foran et spennende møte med det nye Kina gjennom 300 utsendinger fra Norge.

Lyngdal 11. Oktober 2018.

Trygve Omland.

Lær av kirkeveksten i Kina

Vi stilte spørsmålet i gruppe om hva vi kunne lære av Kinas kirkevekst med sikte på misjonsarbeidet i Lyngdal og bønn i gruppa. 

 

Studenter på bibelskole i Changsha i Kina i 2013.. De deltok på gudstjeneste langfredag.

Jeg var med på en reise til Kina påsken 2013. Bildet er tatt under en gudstjeneste i Kina 1. påskedag. Kirka var full av folk. 40 ble døpt.

Utfordringen i Mongoliagruppa var: Velg ut tre punkter fra lista nedenfor som du vil prioritere i bønn i kveld. 

  • Ta vare på Guds skaperverk: Frisk luft, rent vann, jord til mat og menneskets verdi.
  • Ta vare på friheten og bruk friheten til å vitne om Jesus og til å gi av Guds kjærlighet mot vår neste.
  • Bygg ut det diakonale arbeidet i lokalmiljøet og vær samfunnsbyggende.
  • Hjelp de kristne til å bruke Bibelen og spre Bibelen ut til flest mulig.
  •  Styrk troens sentrum og samholdet så vi tåler motstand og forfølgelse.
  • Fokuser på Jesu død for oss og hans oppstandelse til nytt liv for oss. Bruk påsken til å møte Jesus.
  • Lag forsamlinger der barn, unge, voksne og eldre føler seg hjemme og er sammen.
  • Bygg opp mange gode ledere, både ansatte og frivillige, gjennom grundig undervisning ut fra Bibelen.
  • La Jesu mor, Maria Magdalena og kvinner lære oss å vitne om Jesus.
  • Lær av en student som sa: Jeg var den eneste kristne i mitt nærmiljø. Nå vil jeg vitne for familien og folk i landsbyen.
  • Send ut evangelister og lag materiell til evangelisering.
  • Arbeid med utfordringen fra folkeflytting til byliv.
  • Arbeid med forholdet til penger som har blitt Kinas nye Mao.
  • Arbeid med å fornye den lokale og nasjonale kristne tros- og kulturarv i landet.
  • Bruk tegnspråk og symboler. Pek mot himmelen
  • Tal sammen under bønn ut fra Luk. 23,39-43 og 1. Kor. 15,12-23 og Joh. 20, 11-18.                                                   
  • Trygve Omland
  • Lyngdal 12.september 2018.

Erna og andre norske på Den kinesiske mur.

Den 25. mars 2013 var jeg på den kinesiske mur. Muren vitner om forsvar mot fiender, krig og et umenneskelig slit for mennesker med liten makt, tenker jeg. Det mektige synet av muren skal få oss til å minnes de undertrykte som ble tvunget til å bygge den, tenker jeg. Fire år etter at vårt turistfølge fra Norge var på muren,  kom vår statsminister til muren i Kina

Mens statsminister  Erna Solberg vandrer på den mektige kinesiske muren er konklusjonen at storbesøket fra Norge er en suksess. Norges statsminister er i Kina med tidenes største delegasjon, 230 kvinner og menn, for å normalisere forholdet mellom Kina og Norge. Sitat fra VG.

Den kinesiske mur er et komplekst forsvarsverk i Nord-Kina og regnes som et av verdens største byggverk. På kinesisk heter den chángchéng 長城, som betyr den lange muren. Muren markerer grensa mellom det kinesiske kjerneområdet og steppene i nord og nordvest, der nomader tradisjonelt har holdt til. Den kinesiske mur er bygget ut fra et forsvarsverk som ble etablert i De krigende statenes tid. I dag er det særlig den delen av muren som ble bygget og forsterket under Ming-dynastiet vi refererer til. Den kinesiske mur står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

Den kinesiske mur er et av verdens største byggverk. Den sies å ha en lengde på ca. 8850 kilometer inkludert sidelinjene. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor lang den er fordi det kommer an på hvilke byggverk man regner med. Mange av murene ligger nå i ruiner.

Muren er mellom 6 og 15 meter høy. Den er for det meste bygd av jord og stein, og er stort sett dekket av murstein. Sitat fra Store Norske Leksikon.

 

På den kinesiske mur ser vi fra venstre Ingebjørg Omland, Gretha Seland og Bernt Andreas Seland.

Masse mennesker i stadig bevegelse  på muren.

Valg av bilder og tekst: Trygve Omland

Lyngdal 10.04.2017.

 

 

DEN HIMMELSKE FREDS PLASS I KINA.

Norge har ikke hatt politisk kontakt med Kina siden 2010, da Nobels fredspris gikk til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo.

Statsminister Erna Solberg kommer til Kina 7. april 2017 for å gjennomføre tidenes norske sjarmoffensiv. Lederne i de store norske selskapene blir med. Se mer i VG og andre aviser på nett.

 

Bildet 2013: Den himmelske freds plass i Kina er et politisk symbol for staten Midtens rike. Plassen kan romme en million menneske på en gang. Det var her en mann med handlepose sto som et symbol for demonstrasjoner for frihet og kamp mot kjempestore kinesiske panservogner. Det endte i  massakren 4. juni 1989.

I 2013 var jeg i Den forbudte by som turist. Jeg ble så ivrig med å fotografere at jeg kom bort fra reisefølge. Kona prøvde å ringe til meg. Men vi fikk ikke kontakt over telefonen.  I nærheten av utgangen fra den gigantiske byen fant vi hverandre igjen. Jeg håper ikke noen i den store norske delegasjonen i Kina går seg vill i det voldsomme havet av menneskemasser og mektige kommunistiske ledere og systemer. Jeg var glad da jeg så igjen mitt reisefølge i Beijing.

Jeg så i dag på norsk TV næringsminister Monica Mæland på besøk i Den forbudte by i Kina. Hun fortalte begeistret om Kinas ønsker om frihandelsavtale med Norge. Vi er blitt enige om å få i gang forhandlinger innen fem måneder, sa den norske næringsministeren etter et møte med den kinesiske visehandelsministeren, Fu Ziying, torsdag 6. april 2017.

 

Bildet tatt av Oddvar Fuglestad 2013: Det himmelske tempel i Den forbudte by i Kina. Det var her jeg ble igjen for lenge, så jeg mistet kontakten med mitt reisefølge for en kort stund.

Hvorfor er navnet på denne byen i Kina Den forbudte by?

Den kinesiske keiserens palasskompleks i Beijing fikk navnet Den forbudte by fordi vanlige mennesker ikke hadde adgang til den. Bare keiserens embetsmenn, tjenere og vakter samt adelige med tillatelse fikk se byen.

Den forbudte by ble bygd mellom 1406 og 1420 på ordre fra keiser Zhu Di, som flyttet Kinas hovedstad fra Nanjing til Beijing. Keiserbyens dimensjoner skulle stå i stil med Kinas syn på seg selv som verdens sentrum. Det enorme palasskomplekset kom derfor til å omfatte 999 bygninger med i alt 9999 rom.

Den forbudte by rakk å være hjem for 24 keisere, helt til Kinas siste keiser ? Puyi ? ble fordrevet i 1924.

Sitat fra http://historienet.no/sivilisasjoner/kina-i-oldtiden/hvorfor-heter-det-den-forbudte-by.

Erna Solberg vil ikke snakke om menneskerettigheter i Kina: – Økonomiske interesser har fått prioritet, leser vi i Aftenpostens A-magasin 3. april 2017.

Har det blitt forbudt i Kina å ta opp problemer knyttet til menneskerettigheter? Mangler lille Norge mot til å være en troverdig fredsnasjon når den store kjempen Kina kommer mot oss på tunge økonomiske bein?

Trygve oOmland

Lyngdal 6. april 2017.

Med Jesus og Erna i Kina.

En stor norsk delegasjon fra Norge er nå i Kina med sikte på å få til en handelsavtale mellom Kina og Norge. I dag 7. april kom statsminister Erna Solberg til Kina. Jeg håper noen i den norske delegasjonen tar seg tid til å møte kristne i Kina. Vi må bruke friheten så langt den rekker til å samtale og til å styrke relasjonene og fellesskapet.

Programmet Med Jesus i Kina ble sendt i NRK 1 som norsk dokumentar i august 2015.  Takk, NKR! Dette var meget interessant informasjon om kirka i Kina.  Jeg anbefaler dere fra Norge som er i Kina i dag, å se på dette programmet som et bidrag til å øke kunnskapen og kjennskapet til kristne menigheter i Kina. I påskehøytiden i 2013 var jeg i Kina og ble oppdatert på veksten i kirkene i Kina. Det skapte håp og forventning for den kristne kirke i framtida i.

 

Bildet: Vi var til stede da 40 ble døpt 1. påskedag 2013 i en kirke i Changsha i Kina.

 

Bildet: Vi besøkte i 2013 en menighet i Kina med røtter i norsk misjon fra begynnelsen av 1900-tallet.. 


En prest i Yiyang i Kina og reiseleder Einar Braadland (stående)  fortalte om en menighet med røtter i norsk misjon. Vi besøkte også Yiyang Sentral Sykehus som ble etablert av norske misjonærer i 1906, og vi besøkte en videregående skole som var etablert av norske misjonærer

Med Jesus i Kina påsken 2013

Vi kommer til en kirke i grå stein med to spir i fronten og et rødt, synlig kors på toppen. Beizhengjie Christian Church i Changsha. En tigger sitter nær inngangen med ei skål.
Vi går inn i kirken og blir møtt av en fullsatt kirke. Noen måtte stå helt bak. De hadde reservert plass til oss. Vi sitter i trange benker som er bygd for kortvokste kinesere. Vi blir tildelt bibel på engelsk og kinesisk. På veggen foran ser vi levende bilder ved hjelp av videoopptak av leder, taler, sangere og andre som opptrer. Bibelteksten kommer også opp på veggen, og menigheten leser den høyt sammen. 1 Kor. 25,12-23. Moderne teknologi er i bruk.
Foran oss reiser mange seg og stiller opp i en lang kø. De skal døpes, 40 personer over 18 år. De kneler på gulvet foran i kirkerommet. De nydøpte får Herrens nattverd. Folk klapper.
En ung mann i dongeribukser går fritt rundt med et stort videoapparat. En annen mann med skygge lue på hodet valser rundt med fotoapparat like foran taleren. Mange tar fotobilder. Noen reiser seg. Aktiviteten er stor. En kvinnelig prest i sort kjole og rød stola leder gudstjenesten. En annen kvinne med navnet Kelin Wang taler i nesten 20 min. Hun er co-worker og kledd i rødt. Forsamlingen synger om Mighty Power  (mektig kraft) som har reist Jesus opp igjen fra de døde. Et stort sangkor kledd i grønne og hvite kjoler synger med stor kraft. Dirigenten er kledd i blått og hvitt med duen som symbol på ryggen. Ungdommer og barn opptrer. Noen ungdommer danser. Folk klapper. En brusende begeistring brer seg. Noen personer går rundt i forsamlingen og deler ut egg med et kors på. Jeg tar bilde av mitt egg, et symbol på påskens budskap om nytt liv som sprenger seg ut av gravens skall. Tidligere NMS misjonær på Taiwan og i Hong Kong, Einar Braadland kommer med en hilsen på kinesisk.

Fotograf: Oddvar Fuglestad

Tekst Trygve Omland

Lyngdal 12.08.2015/reprise 7.04.2017.