Salme av Hjalmar Svennevik
Nærmere deg, min Gud.
Fjell i Nord-Norge og Bibelen
Salme sunget i koronakrisen.
“Jeg er fri”
Det viktigste er familien
Aftenbønn
På NMS gjenbruk i Lyngdal fant jeg ei bok om salmedikteren og maleren Svein Ellingsen En livsfortelling. Jeg fikk lyst til å dele et lite avsnitt fra boka på s. 195.
Svein, kona Ingegjerd og barna Margrethe og Ingvild er som Einar Skjæraasen skriver: Åtte øyne i hverandre.
Forfatteren av boka, Eyvind Skeie, skriver:
”Om kvelden er ofte begge foreldrene med når barna skal legge seg og aftenbønnen synges. Margrethe, som er blitt en flink storesøster, har så mye å fortelle og spørre om. Hun er glad i å tegne og bruke farger, og hun liker godt å bli lest for høyt.
Det er tid for aftenbønnen. Ingegjerd og Svein ser på barnas rolige ansikter og kjenner seg uendelig takknemlige for de gaver livet har gitt dem.
Kom, Jesus, inn og med meg ver
når det til kvelden stundar!
Og lat din engel standa her,
ved lægjet når eg blundar
Og vekk meg glad
til song med fugl i lundar!
(Fra ”No soli bakom blåe fjell”, vers 2.)”
Bildet er foto av forside på boka om Svein Ellingsen
Lyngdal 14. juni 2019
Trygve Omland
Julesang: Her kommer Jesus, dine små.
Hvilken julesang betyr noe spesielt for deg?
En gang ble jeg spurt om det. Jeg satte meg ned for å tenke. Så valgte jeg Her kommer, Jesus, dine små. Før begynte sangen slik: Her kommer dine arme små.
Del av prekestolen i Ribe Domkirke der Brorson var biskop. Foto jeg tok i 2015.
Budskap på prekestolen: Hans sår er vår legedom. Latinsk: Consummatum est= Det er ferdig/Det er fullført/Det er fullbragt. Jesu Kristi Guds Sønns blod renser oss fra all synd.
Forfatteren, biskop Hans Adolph Brorson fra Danmark, hadde opplevde mye smerte, sorg og savn. Han har nok selv hatt bruk for sangen.
En bonde i Danmark kom en dag på førjulsvinteren i 1732 på besøk til Brorson i bispegården. Bonden så seg rundt i de nydelige stuene med pene møbler. Spydig sa han til biskopen: Det er vel ikke vanskelig for hans høyærverdighet å skrive vers om kors og trengsel, – han vet visst ikke mye om det selv.
Biskopen svarte ikke. Han tok bonden i armen og førte han til et lite rom i bispegården som lå litt for seg selv. I dette rommet med jerngitter foran vinduene var Brorsons eldste sønn sperret inne. Da sønnen var i tolvårsalderen, ble han syk og kunne noen ganger oppføre seg som et vilt dyr. Så lenge han levde, tok Brorson seg av denne sønnen selv. Hver dag var han oppe hos sønnen, selv om det ikke var mulig å føre noen slags samtale med han.
På bakgrunn av noen triste fortellinger om Brorsons liv kan vi bedre forstå salmene hans.
Brorson ble født i Randerup i Sør. Jylland i 1694 og døde i 1764. Da han var ti år, døde hans far. Brorson vokste opp i et fattig hjem. Lønnen strakk ikke til. De måtte låne og kom i gjeld.
Brorson giftet seg med sin kusine, Kathrine. De fikk ti sønner og tre døtre. Tre av sønnene var dødfødte, tre sønner og en datter døde som små. Altså 7 av 13 barn døde enten ufødte eller som små, og den eldste var syk på sinnet.
Da Brorson var rundt 47 år, døde kona.
Han fikk nok selv bruk for å synge salmen Her kommer, Jesus, dine små.
Han skriver folkelig om vanlige folk. Det er funnet 300 folkemelodier til Brorsons salmer. Han hentet bilder fra Bibelen og den danske naturen.
Rim og rytme, klang og kontrast preger salmene.
De arme, hjelpeløse, små barna som vi synger om i begynnelsen av salmen, står i slutten av salmen for Guds trone i Guds himmelsal. De små kommer fram for den store trone hos Gud!
Vi synger at Jesus kommer fra sin himmelsal til fattige kår på jorden, til en stall og en krybbe, til i en verden full av tårer.
Jesus er malt i sterke ord fylt av håp: Han kommer med en søt natt, han er vår sjeleskatt, han er den store, store kjærlighet, han er den store, milde sjelevenn, han er vårt skjønne hjerteblad.
Da jeg hadde valgt denne sangen som mitt vitnesbyrd, fikk min kone en sms-melding. Vi ble oppfordret til å be for en ung kvinne som hadde fått blodpropp i lungen.
Skal vi bli stille i bønn til Jesus Kristus for syke mennesker, mennesker med smerte, sorg og savn?
Til slutt ber vi med salmen:
Å, hjelp at vi og alle må
I himlen for din trone stå.
Lyngdal 30.11.2018
Trygve Omland
Dansk utgave av salmen.
1 Her kommer, Jesus, dine små,
til dig i Betlehem at gå;
oplys enhver i sjæl og sind
at finde vejen til dig ind.
2
Vi løber dig med sang imod
og kysser støvet for din fod;
o salig stund, o klare nat,
da du blev født, vor sjæleskat!
3
Velkommen fra din Himmel-sal
til denne verdens tåredal,
hvor man dig intet andet bød
end stald og krybbe, kors og død.
4
Al verden stod i Satans pagt,
da brød vor Jesus frem med magt
og rev os ud med blodig hånd
af alle vore fjenders bånd.
5
Men, Jesus, ak, hvor går det til,
at dog så få betænke vil
den inderlige kærlighed,
der drog dig til vor jammer ned?
6
Så drag os ganske til dig hen,
o Jesus, du vor sjæleven,
at hver af os så inderlig
i troen må omfavne dig.
7
Lad verden ej med al sin magt
os rokke fra vor dåbes pagt,
men giv, at al vor længsel må
til dig, til dig alene stå!
8
Så skal det ske, at vi engang
blandt alle helgens frydesang
i Himlens søde Paradis
skal prise dig på englevis.
9
Her står vi nu i flok og rad
om dig, vort skønne hjerteblad.
Julesang: Mitt hjerte alltid vanker.
Julesalmen MITT HJERTE ALLTID VANKER er sunget i nesten 280 år.
Hører du sangen fra mange hjerter i forskjellige land stige opp til Jesus, verdens frelser?
Foto fra 2015 av statue av Brorson foran Ribe Domkirke i Danmark.
I hast skreiv Hans Adolph Brorson ti julesalmer som han samlet i hefter og delte ut til menigheten i 1732. De nye julesalmene ble sunget dette året i bedehuset i Emmerske utenfor Tønder sør i Danmark. Julesalmene spredte seg videre i Danmark og Norge, og like til vår egen tid. Halvpartene av salmene er høyst levende nå, selv om de er nesten 300 år gamle. Biskop Brorson blir kalt julens dikter i Norden.
Foto fra 04.06.2015. Vi ser Emmerske bedehus i sør-Danmark, der nye julesalmer av Brorson ble sunget rundt 1732.
Brorson skreiv salmene blant annet for å gjøre julehøytiden til en verdig fest for Jesu fødsel. I mange danske hjem på begynnelsen av 1700-tallet var juledagene preget av drikk og svir, dansing og slåssing. Brorson gråt over utskeielsene, mens Ludvig Holberg drev gjøn med dem i komedien Julestue av 1724. Minnet om Han som kom for å frelse menneskene ble vanæret og tilskitnet gjennom et utsvevende liv.
Brorson hadde en forkjærlighet for julens mysterium slik det kommer til uttrykk i Mitt hjerte alltid vanker. Å vanke i betyr å ferdes i, ha sin gang i, bevege seg i. Han undrer seg over Jesus som Gud og menneske. Det kan virke som Brorson er tilstede i stallen julenatten. Han beveger seg helt bort til krybben. Han betrakter og beundrer barnet som er sendt fra Gud i himmelen. Han kan ikke forstå at Gud av himmerike i stallen ligge må. Han dveler ved motsetninger: Herlighet og fattigdom, himmelsal og krybbe, sorg og glede. Den mørke stallen blir et frydeslott. Jesu mor og Josef møtte stengte dører i Betlehem. Men dikteren Brorson åpner sin egen hjertedør for Jesus.
Akk, kom jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Denne julesalmen har egentlig 11 vers eller strofer. I vår travle tid synges ofte bare tre vers. Kjente og kjære kjendiser som Sissel, Carola og Helene Bøksle synder denne salmen på CD, og du finner enda flere innspillinger på You tube.
Vi synger om Jesu føderom. Det var vel en grotte ved siden av huset der husdyrene kunne være om natten og i dårlig vær. I 339 e. Kr. Ble det reist en kirke der som ble kalt fødselskirken. Den ble revet og reist igjen siden. Døren inn til kirken er så lav at du bøye deg for å komme inn. Det skulle hindre at hovmodige mennesker kunne ri inn i kirken på hesteryggen og demonstrere sin makt. De vise menn fra Østen falt på kne for barnet hos moren, Maria, og hyllet det.
I 1983 gikk jeg inn i Jesu føderom i Betlehem ca. ti ganger. Jeg hadde med meg soldater og offiserer fra den norske FN-bataljonen i Libanon. Vi var på bibeltur i Bibelens land tre dager. Jeg tror de fleste soldatene ble mest berørt i hjertet når vi sto i grotten som kalles Jesu føderom. Der leste jeg fra juleevangeliet «
Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.” Luk 2,12. La oss be til julens juvel, Jesus:
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn.
Radio Lyngdal 28.11.12.2018
Trygve Omland
Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glemme
velsignet julenatt!
Akk, kom jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.
Jeg gjerne palmegrene
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn.
Julesanger: En stjerne skinner i natt.
I uke 48 2018 skal jeg løfte fram noen julesanger og julesalmer i Radio Lyngdal og her på trom.blogg.no og facebook. Adventstida har blitt en høysesong for konserter ved kjendiser og lokale kor. Tradisjonen med å synge julesanger har flyttet seg fra tida etter julehøytida til før jul. I dag starter vi med å reflektere over hvordan denne sangen ble til.
Aktørene i Veien til Betlehem i Lyngdal.
Bildet er tatt far www.ticketmaster.no
Stjernen over Jesusbarnet i Betlehem har vi sett på mange julekort gjennom mange år. Det er motivet til sangen En stjerne skinner i natt. Sangen er en ny, moderne julemelodi og juletekst som har truffet lengsler i vår egen tid både blant barn og voksne.
Teksten er preget av poetiske, antydende ord som forutsetter at vi kjenner juleevangeliet. Sangen gir muligheter til å forklare hva ordene betyr ut fra Bibelen. Den passer i barnehager, i skoler, i bedehus, i kirkehus og hjem.
Melodien og teksten ble til på en interessant måte. Tore W. Aas (f. 1949) som var leder for koret Oslo Gospel Choir skulle gi ut en juleplate. Han manglet en sang til CD-plata. Det var tidlig om morgen 17. mai for vel 17 år siden. Musikeren Aas lekte med tangentene på pianoet med sin gospelpregede fingere. Plutselig hører han en melodi. Han har aldri hørt den før. Han vet ikke hvor han får melodien fra. Han spiller, og melodien kommer bare av seg selv. Etter fire-fem minutter er melodien fiks ferdig. Uten plan. Uten anstrengelse. Ellers må musikeren Aas slite og streve lenge for å få en ny melodi på plass. Den beskjedne musikeren innrømmer at melodien er riktig vakker. Nå haster det å få en tekst som passer til den nye melodien.
Tore W. Aas lar telefonen kime hos dikterpresten Eyvind Skeie den samme morgenen 17. mai. Teksten må Aas ha før koret skal gå inn i studiet og synge videre på juleplata neste morgen. Den nasjonalstemte Skeie prøver å komme i julestemning. Plenen utenfor huset er grønn. Han tvinger seg til å tenke på en krybbe med gule strå 2000 år tilbake i tid, til timen da tiden sto stille og verden ble ny den hellige timen En ide, en liten setning er i ferd med å ta form, – den hellige timen. Han setter seg i bilen. Underveis faller han i tanker om en annen biltur der han stoppet på en bensinstasjon, tok en kopp kaffe, møtte en familie på fem. der minstebarnet minnet Skeie om julesangen En krybbe var vuggen.
Skeie har alltid vært fascinert av de tre vise menn som bærer på en hellig lengsel. Presten gjør små notater. Verden var aldri helt forlatt. En stjerne skinner i natt. Poeten har funnet motivet. Mens han er vert for et 17. mai-selskap i Oslo, kommer bevingede ord fra en julenatt i Betlehem dalende ned. Poeten smyger seg inn til datamaskinen og planter ordene i harddisken.
Når flaggene er firt og fanfarene er stilnet, tikker en telefaks inn hos komponisten og kordirigenten Aas. Neste morgen møter han koret sitt med en ny melodi og en ny tekst til juleplata.
Er ikke dette et eksempel på at Den Hellige Ånd overskygger en komponist og en poet gjennom en prosess?
En julesang som har blitt til på 17. mai, vår frihetsdag, har dype røtter inn i himmelen og ned på jord når vi synger om igjen og om igjen:
Englene synger høyt i kor:
Synger om fred på jord!
Tre ganger brukes ord fred i denne sangen. Denne freden kommer til oss gjennom en nyfødt kjærlighet og gjennom et barn, Guds Sønn og vår bror. Han har himmelen med til oss som drømmer om den fred som vi skal eie en gang.
Etter at jeg fikk hjerteinfarkt i 2006 har jeg pustet dypt inn Fil 4,7: Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Dette bibelordet har jeg siden delt til mange mennesker.
Ta imot Guds fred:
Herren la sitt ansikt lyse over deg
og gi deg fred.
Lyngdal 26. november 2018.
Trygve Omland
En stjerne skinner i natt
Nå er den hellige time
vi står i stjerneskinn
og hører klokkene kime
nå ringes julen inn
Englene synger høyt i kor
synger om fred på vår jord
verden var aldri helt forlatt
en stjerne skinner i natt
En nyfødt kjærlighet sover
nå er guds himmel nær
vår lange vandring er over
stjernen har stanset her
Englene synger høyt i kor
synger om fred på vår jord
verden var aldri helt forlatt
en stjerne skinner i natt
Se himmlen ligger og hviler
på jordens gule strå
vi står rundt krybben og smiler
for vi er fremme nå
Her kan vi drømme om den fred
som vi skal eie en gang.
For dette barn har himlen med
og jorden fylles med sang.
Kilde: Bruaset, Oddgeir, Det var midt i julenatt, Genesis 2000, 3. opplag Oslo 2000, s.168-179.