Vind og storm på Veien til Betlehem

Værmeldingene i går 29.11.2018 utfordret oss til å ta på støvler og regntøy, viss vi ville gå Veien til Betlehem. Det  var flere plussgrader, men ustabilt ellers.Den første puljen av pilegrimer fikk erfare det fjerde verset i julesangen O jul med din glede.  Vind og regn gikk løs på lysanlegget på Presteneset, så det ble mørkt. Jeg var med på den andre runden, og da var været bedre, bare mildt duskregn i starten. Jeg var utstyrt med støvler, regnbukse, anorakk og flere lag med klær. Vinden var vennlig og ga bare litt tutelyd i ørene. Det fikk meg til å tenke på det fjerde verset i Gustava Kielland julesang fra rundt 1840-årene som synges med ulik tekst.

4. Om vinden den tuter og sneen den sner,
det kan oss jo slett ikke skade.
Ti julen og våren oss alltid er nær,
og vi ere fromme og glade.

4. Om ute det stormer og regner og sner,

Det kan oss jo slett ikke skade,

For julen og freden oss alle er nær,

Og vi ere fromme og glade.

Gamle julesanger kan utløse interessante avisinnlegg og debatt, og det er bra. På årets siste dag 31.12.2009, kunne vi lese at Marit Haugstad i Lyngdal var på tråden til lokalavisen, Farsunds avis, med sin mening om O jul med din gled

Denne sangen ble sunget i Lyngdal kirke under gudstjenesten julekvelden 2009. Marit Haugstad forteller at de sang den fjerde strofen litt annerledes i hjemmet på Ånestad på Jæren enn i Lyngdal kirke.

På Jæren sang deOm stormen den raser og sneen vi ser, men i Lyngdal sang vi i 2009Om vinden den tuter og sneen den sner.

På Jæren hadde de kanskje mer erfaring med rasende storm enn i Lyngdal, der vinden bare tuter.

På Jæren sang de og vi ere muntre og glade, mens vi i Lyngdal i 2009 sang vi ere fromme og glade.

Hva er forskjellen på å være munter og glad eller from og glad?

 

Veilederen til Betlehem, Einar Kvavik, utfordret oss til å bry oss om hverandre under alle slags forhold gjennom livet.

 

Lyngdal 30.11.2018.

Trygve Omland

 

Julesang: Her kommer Jesus, dine små.

Hvilken julesang betyr noe spesielt for deg?

En gang ble jeg spurt om det. Jeg satte meg ned for å tenke. Så valgte jeg Her kommer, Jesus, dine små. Før begynte sangen slik: Her kommer dine arme små.  

 

  

Del av prekestolen i Ribe Domkirke der Brorson var biskop. Foto jeg tok i 2015.

Budskap på prekestolen: Hans sår er vår legedom. Latinsk: Consummatum est= Det er ferdig/Det er fullført/Det er fullbragt. Jesu Kristi Guds Sønns blod renser oss fra all synd.

Forfatteren, biskop Hans Adolph Brorson fra Danmark, hadde opplevde mye smerte, sorg og savn. Han har nok selv hatt bruk for sangen.

En bonde i Danmark kom en dag på førjulsvinteren i 1732 på besøk til Brorson i bispegården. Bonden så seg rundt i de nydelige stuene med pene møbler. Spydig sa han til biskopen: Det er vel ikke vanskelig for hans høyærverdighet å skrive vers om kors og trengsel, – han vet visst ikke mye om det selv.

Biskopen svarte ikke. Han tok bonden i armen og førte han til et lite rom i bispegården som lå litt for seg selv. I dette rommet med jerngitter foran vinduene var Brorsons eldste sønn sperret inne. Da sønnen var i tolvårsalderen, ble han syk og kunne noen ganger oppføre seg som et vilt dyr. Så lenge han levde, tok Brorson seg av denne sønnen selv. Hver dag var han oppe hos sønnen, selv om det ikke var mulig å føre noen slags samtale med han.

På bakgrunn av noen triste fortellinger om Brorsons liv kan vi bedre forstå salmene hans.

Brorson ble født i Randerup i Sør. Jylland i 1694 og døde i 1764. Da han var ti år, døde hans far. Brorson vokste opp i et fattig hjem. Lønnen strakk ikke til. De måtte låne og kom i gjeld.

Brorson giftet seg med sin kusine, Kathrine. De fikk ti sønner og tre døtre. Tre av sønnene var dødfødte, tre sønner og en datter døde som små. Altså 7 av 13 barn døde enten ufødte eller som små, og den eldste var syk på sinnet.

Da Brorson var rundt 47 år, døde kona.

Han fikk nok selv bruk for å synge salmen Her kommer, Jesus, dine små.

Han skriver folkelig om vanlige folk. Det er funnet 300 folkemelodier til Brorsons salmer. Han hentet bilder fra Bibelen og den danske naturen.

Rim og rytme, klang og kontrast preger salmene.

De arme, hjelpeløse, små barna som vi synger om i begynnelsen av salmen, står i slutten av salmen for Guds trone i Guds himmelsal. De små kommer fram for den store trone hos Gud!

Vi synger at Jesus kommer fra sin himmelsal til fattige kår på jorden, til en stall og en krybbe, til i en verden full av tårer.

Jesus er malt i sterke ord fylt av håp: Han kommer med en søt natt, han er vår sjeleskatt, han er den store, store kjærlighet, han er den store, milde sjelevenn, han er vårt skjønne hjerteblad.

Da jeg hadde valgt denne sangen som mitt vitnesbyrd, fikk min kone en sms-melding. Vi ble oppfordret til å be for en ung kvinne som hadde fått blodpropp i lungen.

Skal vi bli stille i bønn til Jesus Kristus for syke mennesker, mennesker med smerte, sorg og savn?

Til slutt ber vi med salmen:

Å, hjelp at vi og alle må

I himlen for din trone stå.

Lyngdal 30.11.2018

Trygve Omland

Dansk utgave av salmen.

1 Her kommer, Jesus, dine små,
til dig i Betlehem at gå;
oplys enhver i sjæl og sind
at finde vejen til dig ind.

2

Vi løber dig med sang imod
og kysser støvet for din fod;
o salig stund, o klare nat,
da du blev født, vor sjæleskat!

3

Velkommen fra din Himmel-sal
til denne verdens tåredal,
hvor man dig intet andet bød
end stald og krybbe, kors og død.

4

Al verden stod i Satans pagt,
da brød vor Jesus frem med magt
og rev os ud med blodig hånd
af alle vore fjenders bånd.

5

Men, Jesus, ak, hvor går det til,
at dog så få betænke vil
den inderlige kærlighed,
der drog dig til vor jammer ned?

6

Så drag os ganske til dig hen,
o Jesus, du vor sjæleven,
at hver af os så inderlig
i troen må omfavne dig.

7

Lad verden ej med al sin magt
os rokke fra vor dåbes pagt,
men giv, at al vor længsel må
til dig, til dig alene stå!

8

Så skal det ske, at vi engang
blandt alle helgens frydesang
i Himlens søde Paradis
skal prise dig på englevis.

9

Her står vi nu i flok og rad
om dig, vort skønne hjerteblad.

 

Katten før og nå.

Katten sitter i tunet og skuer utover med skarp blikk.

 

Huskatten øverst på bilde sitter på en hagebenk i tunet på Rom. Vi flyttet inn i huset på gården i 1950. Låven som ble bygd rundt 1907-1910, er bakgrunnen på bildet. I låven var det skåret ut et firkantet hull, så katten kunne komme inn og få tak over hodet. Katten hadde en viktig oppgave med å drepe mus og selv sørge for noe å spise. Jeg kan ikke huske at jeg koste så mye med katten som mange gjør i dag.

De to bildene under er fra 29. juli 2017 i Sølvbergveien. Her har katten sin base innendørs i huset. Men den kan også ta seg en tur ut for å vise stolt sine evner til å drepe mus, fugl og slever. For mange er katten i dag først og fremst et kosedyr.

Katter både før og nå sørger for at det blir nye katter i framtida. Det kan bli ganske utfordrende når fem små kattunger gir lyd fra seg på et lurt skjulested. Kattene før kunne klare seg med enkle midler og hjemmelaget mat. I dag kjøpes maten til kattene på butikken innpakket og ferdig til bespisning. Jeg liker godt diktet om katten.

KATTEN

Katten sit i tunet

når du kjem.

Snakk lit med katten,

det er han som er varast i garden.

Olav H. Hauge.

Frå Dropar i austavind (1966).

Olav H. Hauge levde frå 1908 til 1994.

Hauge skreiv mellom anna tingdikt, konkrete dikt, korte dikt, kvardagsdikt. Katten er eit døme på det.

Har du eit minne om katten før i tida, så kan du dele det her.

Lyngdal 29. november 2018

Trygve Omland

Julesang: Mitt hjerte alltid vanker.

Julesalmen MITT HJERTE ALLTID VANKER er sunget i nesten 280 år.

Hører du sangen fra mange hjerter i forskjellige land stige opp til Jesus, verdens frelser?

 

Foto fra 2015 av statue av Brorson foran Ribe Domkirke i Danmark.

I hast skreiv Hans Adolph Brorson ti julesalmer som han samlet i hefter og delte ut til menigheten i 1732.  De nye julesalmene ble sunget dette året i bedehuset i Emmerske utenfor Tønder sør i Danmark. Julesalmene spredte seg videre i Danmark og Norge, og like til vår egen tid. Halvpartene av salmene er høyst levende nå, selv om de er nesten 300 år gamle. Biskop Brorson blir kalt julens dikter i Norden.

 

Foto fra 04.06.2015. Vi ser Emmerske bedehus i sør-Danmark, der nye julesalmer av Brorson ble sunget rundt 1732.

Brorson skreiv salmene blant annet for å gjøre julehøytiden til en verdig fest for Jesu fødsel. I mange danske hjem på begynnelsen av 1700-tallet var juledagene preget av drikk og svir, dansing og slåssing. Brorson gråt over utskeielsene, mens Ludvig Holberg drev gjøn med dem i komedien Julestue av 1724. Minnet om Han som kom for å frelse menneskene ble vanæret og tilskitnet gjennom et utsvevende liv.

Brorson hadde en forkjærlighet for julens mysterium slik det kommer til uttrykk i Mitt hjerte alltid vanker. Å vanke i betyr å ferdes i, ha sin gang i, bevege seg i. Han undrer seg over Jesus som Gud og menneske. Det kan virke som Brorson er tilstede i stallen julenatten. Han beveger seg helt bort til krybben. Han betrakter og beundrer barnet som er sendt fra Gud i himmelen. Han kan ikke forstå at Gud av himmerike i stallen ligge må. Han dveler ved motsetninger: Herlighet og fattigdom, himmelsal og krybbe, sorg og glede. Den mørke stallen blir et frydeslott. Jesu mor og Josef møtte stengte dører i Betlehem. Men dikteren Brorson åpner sin egen hjertedør for Jesus.

Akk, kom jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!

Denne julesalmen har egentlig 11 vers eller strofer. I vår travle tid synges ofte bare tre vers. Kjente og kjære kjendiser som Sissel, Carola og Helene Bøksle synder denne salmen på CD, og du finner enda flere innspillinger på You tube.

Vi synger om Jesu føderom. Det var vel en grotte ved siden av huset der husdyrene kunne være om natten og i dårlig vær. I 339 e. Kr. Ble det reist en kirke der som ble kalt fødselskirken. Den ble revet og reist igjen siden. Døren inn til kirken er så lav at du bøye deg for å komme inn. Det skulle hindre at hovmodige mennesker kunne ri inn i kirken på hesteryggen og demonstrere sin makt. De vise menn fra Østen falt på kne for barnet hos moren, Maria, og hyllet det.

I 1983 gikk jeg inn i Jesu føderom i Betlehem ca. ti ganger. Jeg hadde med meg soldater og offiserer fra den norske FN-bataljonen i Libanon. Vi var på bibeltur i Bibelens land tre dager. Jeg tror de fleste soldatene ble mest berørt i hjertet når vi sto i grotten som kalles Jesu føderom. Der leste jeg fra juleevangeliet «

Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.” Luk 2,12. La oss be til julens juvel, Jesus:

Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn.

Radio Lyngdal 28.11.12.2018

Trygve Omland


Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,

der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glemme
velsignet julenatt!

Akk, kom jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!

Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

Jeg gjerne palmegrene
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.

Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn.

 

Julesanger: O jul med din glede

Hva skal jeg overraske barna med til jul i år?

Slik tenkte kanskje Gustava Kielland i Lyngdal prestegård før jul en gang i 1840-årene. Hun overrasket alle i hjemmet med en ny julesang. O jul med din glede. Det skal være den eldste norske julesangen som enda er i bruk.

Sangen kan du nå høre i mange ulike versjoner på youtube og på Internett. Den kan brukes i de mange hjem, i barnehager, på bedehus og i gudstjeneste julekvelden.

Tipptippoldebarna til Gustava forteller om hvordan sangen ble til i Lyngdal. Tjenestepiken Tone kommer til prestegården med en sang til en fengende melodi i marsjtakt. Hun har den med seg fra en dansefest. Gustava lytter, og hun blir inspirert til å famle med fingrene på tangentene på pianoet. Hun finner tonen, og ordene kommer dalende ned av seg selv en sein førjulskveld.

Vi kjenner også en annen versjon om hvordan sangen ble til. Tjenestepiken Tone hørte melodien av Svenske-Stina på landhandelen. Gustava ble påvirket av ordene i en svensk sang der de klappet i hendene og svingte seg.

En tredje versjon går ut på at sangen ble til på Finnøy der Gustava var prestekone før hun kom til Lyngdal.

De første 40 årene ble sangen brukt av familien Kielland. Siden har den fløyet fritt rundt i hele Norge, og sangen er oversatt til engelsk. Den blir også sunget i Japan.

Så rekker jeg deg med glede min hånd, synger vi. Vi rekker våre hender til barn i alle land, til barn i alle folkeslag,

 og lover å elske hverandre.

vårt skjønne hjerteblad.

Gustavas julesang er preget av lek og jublende glede. Men den er også preget av skiftende vær som storm, regn og snø.

Allerede som barn hadde Gustava en bevisst tro på At Gud sin Sønn for oss har sendt

Da hun var seks år, knelte hun på julekvelden ved en stol. Hun støttet albuene mot stolsete og la hodet i hendene. Foran henne lå salmeboka oppslått på Brorsons salme I denne søte juletid. Hun kunne den godt, og hun stavet seg gjennom teksten for å korte ned på ventetida før jul.

Da Gustava var tolv år, døde faren. Faren var den sekstende og yngste i barneflokken. Hun fikk smake hva sorg er, og det utløste hennes poetiske åre. Hun skrev da et lite dikt kalt Ved Faderens baare.

Med sorg husket hun at hennes mor måtte selge et porselenservis. Det var nødvendig for at de skulle ha noe å leve av.

Gustava hadde flere smertelige tap.

Ei lita jente, det niende og siste barnet, døde fra henne. Hun kjente til storm som raste og vind som tutet. Likevel bevarte hun gleden i livet. Hun opplevde jul fylt av glede og sang, lek og dans til ridderviser.

 

Tror du at O jul med din glede ble sunget i Lyngdal kirke i 1848? Kirka ble innvidd 10. september 1848. Gustavas julesangen er iallfall sunget i kirka i vår tid. Mellom benkene var det liten plass til å svinge seg rundt. 

På misjonsmuseet i Lyngdal finnes det en håndskrevet notisbok. I den har Gustava Kielland skrevet ned alle fem strofene av julesangen.

Tekst og Tone: Gustava Kielland

1. O jul med din glede og barnlige lyst

vi ønsker deg alle velkommen;

vi hilser deg alle med jublende røst

titusende ganger velkommen!

Ref.:

Vi klapper i hendene,

vi synger og vi ler,

så gladelig, så gladelig.

Vi svinger oss i kretsen og neier, og bukker.

2. I Østerlands vise, I tre vise menn,

vi vet jo hvorhen I vil drage;

for vi vil jo også så gjerne derhen

og eder på reisen ledsage.

Ref.

3. Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,

kom skynd deg og gi meg den annen,

så knytter vi kjærlighets hellige bånd

og lover å elske hinannen.

Ref.

4. Om vinden den tuter og sneen den sner,
det kan oss jo slett ikke skade.
Ti julen og våren oss alltid er nær,
og vi ere fromme og glade.

5. Og en gang vi samles i himmelens sal

Og synger om jul med sin glede.

Vi takker og jubler i tusende tall,

I himlen for tronen vi trede.

Se mer i Oddgeir Bruasets bok Det var midt i julenatt, Genesis forlag 2000, Oslo, 3. Opplag, s. En lekende prestefrue s. 67-79.

Lyngdal 28. 11.2018.

Trygve Omland.

Bok om doktor Sverre Lande.

Den nye boka om Dr. Lande Den siste huslegen ble presentert av forfatteren Helge Alvin Rosfjord i Lyngdal Kulturhus 26.11.2018. Interessen for boka og foredraget ved forfatteren var veldig stor. Jeg gleder meg til å lese om legen som skapte trygghet også i vår familie. I forbindelse med utgivelsen av boka vil jeg løfte fram en samling som viser andre sider ved dr. Lande enn legegjerningen.

 

Bilde av Sverre Lande på forsida av boka.

Minne om Sverre Lande på Å bedehus 1970

Mange på min alder (74 år) husker doktor Sverre Lande fra forskjellige sammenhenger. Her vil jeg trekke fram en situasjon der dr. Lande ledet et møte på Å bedehus under temaet Jul i ord og toner den 3. søndag i advent i 1970. Siden vi nylig har hatt advent, kan det være interessant å se hvordan det var for 48 år siden.

Nå er det fullt i storsalen, fullt i lillesalen, fullt på galleriet, fullt i ganga og en drøss kjekke gutter på plattformen. Nå kan vi begynne, sa Sverre Lande på Å bedehus. Regn og mørke hadde ikke klart å holde folk borte fra adventsmøtet.

Sverre Lande kom med en dristig programerklæring. Jeg håper vi får synge gjennom alle julesangene, sa han. Håpet ble langt på vei innfridd.

Lyngdal Indremisjonskorps sto for startskuddet med fynd og klem. To unge gutter leste lovsanger fra Bibelen. Barnekoret løftet fram det veldige synet av 1000 tente julelys. Mannskoret sang Hellig, hellig, hellig. Blandakoret oppmuntret kristenheten til å glede seg. Rom musikkor minnet om framtidshåpet.

Enda er Indremisjonskorpset i full virksomhet godt hjulpet av en sønn og et barnebarn til Sverre Lande. Familien Lande har ledet an i sang- og musikklivet på bedehusene.  Rom musikkor kan vi enda høre rundt på mange bedehus. Det er et levedyktig kor. Barnekor er det i Lyngdal kirke. Men mannskor og blandakor kunne bedehusene trenge i dag også. Det var to kor som samlet svært mange sangglade mennesker i rundt 1970.

Lærer Eriksen ved Kvås Ungdomsskole stilte et spørsmål i sin andakt: Hva betyr julen for deg hvis Jesus blir bort? Han leste fra 2. Kor 8,9: Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom.

Formannen i styret for Å bedehus, Alf Rom, takket til slutt varmt for oppmuntrende oppslutning. I kollekt til bedehuset kom det inn 1490 kr. Nå har bedehuset blitt større, og folketallet på Rom har økt kraftig. Mulighetene til fortsatt liv og vekst i Å bedehus er stort.

Kilde: Farsunds Avis 17.12.1970 ved undertegnede.

Trygve Omland

Lyngdal 27.11.2018

Julesang: Nå vandrer fra hver en verdens krok.

Hvor og hvordan ble julesangen til? Det er spørsmål som kan åpne dører inn til flere sider ved en sang.  Vi skal stoppe opp for julesangen Nå vandrer fra hver en verdens krok ?

 

Disse vandret via Veien til Betlehem fra mange kroker i Lyngdal og andre steder i sør.

Foto av Ticketmaster.

Foto ved Lorentz Kjenes 2007 av Veien til Betlehem. De vandrer til Jesus.

Bildet  fra Tanzania minner oss om Julens budskap har vandret ut i Afrika og mange andre steder. 

Jesus sa: Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler.  Nå vandrer fra hver en krok.


Slik skildrer Oddgeir Bruaset bakgrunnen for sangen i  i boka Det var midt i julenatt.
Inne på kontoret i et mursteinshus i Stavanger sitter en prest bøyd over skrivebordet. Jonas Anton Dahl er navnet. Han retter ryggen og ser ut gjennom vinduet. Han ser Breiavatnet, byens smilende øye. Blikket beveger seg ned mot barndommens gate. Han faller i tanker. Han ser seg selv som smågutt komme trippende oppover Brosteinsgata, med foreldre og besteforeldre høytidsfullt etter. Det er søndag formiddag, og de er på kirkeveg. Fra hvert et smug kommer de vandrende, gamle og unge, andektige, med salmebok i hånd  lik et pilegrimstog. Han griper pennen og begynner å skrive i 1904: Nu vandrer fra hver en Verdens Krok. Seinere satte sønnen, Alf Fasmer Dahl, en vakker tone til julesangen i 1905. Han var da sjømannsprest i Antwerpen.

Presten Jonas Anton Dahl hadde selv opplevd dramatiske dager som barn. Han var sønn av en handelsmann i Stavanger. Farens forretning gikk over ende. Sønnen Jonas måtte bære foreldrenes arvesølv til gullsmeden. Men det hjalp ikke mer enn til å holde sulten unna noen dager og uker. Han trengte noe å leve på.
Fattiggutten Jonas gikk i skoleklasse med forfatteren Alexander Kielland som hørte til en rik kjøpmannslekt. Enten vi er rike eller fattige trenger vi noe annet enn penger til freidig å dø.
Jonas var dristig nok til å ta opp igjen kontakten med sin gamle barndomsvenn, kirkefienden og ateisten Alexander Kielland. I minnetalen ved dikteren Kiellands begravelsen fortalte Jonas Dahl at Kiellands siste ønske hadde vært å bli bedt for. En sykepleier knelte ved senga til Kielland, foldet hendene, og slik sovnet Aleksander Kielland  stille inn, skriver Oddgeir Bruaset.

Siste vers i julesangen kan vi synger hele livet  og  ved reisens slutt.
Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.


I takknemlighet kan jeg også synge:

Hvor deilig når tårnhøye bølger går
at alltid jeg trygt tør forlate meg på
den Gud i hvis omsorg fra barn jeg har stått.
Jeg vet ikke noe som gjør meg så godt.

Trygve Omland
27. desember 2018. Lyngdal.

Kilde: Bruaset, Oddgeir, Det var midt i julenatt, Genesis forlag, Oslo, 3. opplag, 2000. 


Nå vandrer fra hver en verdens krok
i ånden frem, i ånden frem
et uoverskuelig pilegrimstog
mot Betlehem, mot Betlehem


Se barna går foran glad i flokk
så kvinner og menn, så kvinner og menn
Selv skjelvende gamle tar sin stokk
til krybben hen, til krybben hen


For alle har samme hjertetrang
til julens fred, til julens fred
Guds kirke i Norge ved våg og vang
følg med, følg med, følg med, følg med


Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så
da eier du nok til freidig å
og leve på, og leve på.

Julesanger: En stjerne skinner i natt.

I uke 48 2018 skal jeg løfte fram noen julesanger og julesalmer i Radio Lyngdal og her på trom.blogg.no og facebook. Adventstida har blitt en høysesong for konserter ved kjendiser og lokale kor. Tradisjonen med å synge julesanger har flyttet seg fra tida etter julehøytida til før jul. I dag starter vi med å reflektere over hvordan denne sangen ble til.

 

Aktørene i Veien til Betlehem i Lyngdal.

Bildet er tatt far  www.ticketmaster.no

 

Stjernen over Jesusbarnet i Betlehem har vi sett på mange julekort gjennom mange år. Det er motivet til sangen En stjerne skinner i natt. Sangen er en ny, moderne julemelodi og juletekst som har truffet lengsler i vår egen tid både blant barn og voksne.

Teksten er preget av poetiske, antydende ord som forutsetter at vi kjenner juleevangeliet. Sangen gir muligheter til å forklare hva ordene betyr ut fra Bibelen. Den passer i barnehager, i skoler, i bedehus, i kirkehus og hjem.

Melodien og teksten ble til på en interessant måte. Tore W. Aas (f. 1949) som var leder for koret Oslo Gospel Choir skulle gi ut en juleplate.  Han manglet en sang til CD-plata. Det var tidlig om morgen 17. mai for vel 17 år siden. Musikeren Aas lekte med tangentene på pianoet med sin gospelpregede fingere. Plutselig hører han en melodi. Han har aldri hørt den før. Han vet ikke hvor han får melodien fra. Han spiller, og melodien kommer bare av seg selv. Etter fire-fem minutter er melodien fiks ferdig. Uten plan. Uten anstrengelse. Ellers må musikeren Aas slite og streve lenge for å få en ny melodi på plass. Den beskjedne musikeren innrømmer at melodien er riktig vakker. Nå haster det å få en tekst som passer til den nye melodien.

Tore W. Aas lar telefonen kime hos dikterpresten Eyvind Skeie den samme morgenen 17. mai. Teksten må Aas ha før koret skal gå inn i studiet og synge videre på juleplata neste morgen. Den nasjonalstemte Skeie prøver å komme i julestemning. Plenen utenfor huset er grønn. Han tvinger seg til å tenke på en krybbe med gule strå 2000 år tilbake i tid, til timen da tiden sto stille og verden ble ny den hellige timen En ide, en liten setning er i ferd med å ta form, – den hellige timen. Han setter seg i bilen. Underveis faller han i tanker om en annen biltur der han stoppet på en bensinstasjon, tok en kopp kaffe, møtte en familie på fem. der minstebarnet minnet Skeie om julesangen En krybbe var vuggen.

Skeie har alltid vært fascinert av de tre vise menn som bærer på en hellig lengsel. Presten gjør små notater. Verden var aldri helt forlatt. En stjerne skinner i natt. Poeten har funnet motivet. Mens han er vert for et 17. mai-selskap i Oslo, kommer bevingede ord fra en julenatt i Betlehem dalende ned. Poeten smyger seg inn til datamaskinen og planter ordene i harddisken.

Når flaggene er firt og fanfarene er stilnet, tikker en telefaks inn hos komponisten og kordirigenten Aas. Neste morgen møter han koret sitt med en ny melodi og en ny tekst til juleplata.

Er ikke dette et eksempel på at Den Hellige Ånd overskygger en komponist og en poet gjennom en prosess?

En julesang som har blitt til på 17. mai, vår frihetsdag, har dype røtter inn i himmelen og ned på jord når vi synger om igjen og om igjen:

Englene synger høyt i kor:

Synger om fred på jord!

Tre ganger brukes ord fred i denne sangen. Denne freden kommer til oss gjennom en nyfødt kjærlighet og gjennom et barn, Guds Sønn og vår bror. Han har himmelen med til oss som drømmer om den fred som vi skal eie en gang.

Etter at jeg fikk hjerteinfarkt i 2006 har jeg pustet dypt inn Fil 4,7: Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Dette bibelordet har jeg siden delt til mange mennesker.

Ta imot Guds fred:

Herren la sitt ansikt lyse over deg

og gi deg fred.

Lyngdal 26. november 2018.

Trygve Omland

En stjerne skinner i natt

Nå er den hellige time
vi står i stjerneskinn
og hører klokkene kime
nå ringes julen inn

Englene synger høyt i kor
synger om fred på vår jord
verden var aldri helt forlatt
en stjerne skinner i natt

En nyfødt kjærlighet sover
nå er guds himmel nær
vår lange vandring er over
stjernen har stanset her

Englene synger høyt i kor
synger om fred på vår jord
verden var aldri helt forlatt
en stjerne skinner i natt

Se himmlen ligger og hviler
på jordens gule strå
vi står rundt krybben og smiler
for vi er fremme nå

Her kan vi drømme om den fred
som vi skal eie en gang.
For dette barn har himlen med
og jorden fylles med sang. 

Kilde: Bruaset, Oddgeir, Det var midt i julenatt, Genesis 2000, 3. opplag Oslo 2000, s.168-179.

Grip Guds rike i dag.

Gå ikke glipp av Guds rike.

 

Den siste søndagen i kirkeåret

kalles domssøndag eller Kristi kongedag.

I år er det 25. November 2018. Teksten for dagen er Matt. 25,1-13.

 

Bildet: Brudgommen stenger døren til himmelriket innenfra, og ikke som her på bildet. Brudgommen som helst vil at alle mennesker skal bli frelst, holder døren åpen inntil han bestemmer å lukket døren. Vi har ansvar for å ha olje på lampen, og være forberedt når kan kommer. Vi kan ikke selv lukke oppå døren utenfra. Grip sjansen i dag til å komme inn i Himmelriket.

1 Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. 2 Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. 3 De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. 4 Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene. 5 Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.
    6 Men ved midnatt lød et rop: Brudgommen kommer! Gå og møt ham! 7 Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand. 8 Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner. 9 Nei, svarte de kloke, det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!
    10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. 11 Senere kom også de andre brudepikene og sa: Herre, herre, lukk opp for oss! 12 Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
    13 Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.

Her skal vi dele noen opplysninger som vi kan reflektere over.

Himmelriket

Himmelrike er Guds rike som er kommet til jorderike gjennom Jesus.

Ti brudepiker

Tallet ti kan svare til at det var vanlig med ti lamper i et opptog til et bryllup. I den greske grunnteksten brukes jomfru om brudepikene. Det er unge piker som enda ikke er gift. De tjente som terner for brudgommen eller bruden. Brudepikene kan symbolisere Jesu disipler og kirken.

Oljelamper

Lampene kan ha vært fakler som regelmessig måtte dykkes i olje for å holde seg brennende. Olje var nødvendig for å få lys i lampen så den kunne lyse opp veien i mørket og natta. Noen tenker at oljen har en dypere mening. Kan oljen vær et bilde på Den Hellige Ånd, på sann og levende tro, eller er oljen bare olje som er nødvendig får å få lys?

Brudgommen

Brudgommen er Jesus Kristus som kommer for å hente sin brud. Bruden nevnes ikke, bare brudgommen som da får all oppmerksomhet. Messias som brudgommen er ukjent i jødedommen. Brudgommen som drøyer kan få oss til å tenke på Jesu gjenkomst.

Uforstandige, og kloke brudepiker

Her er to motsatte holdninger som vi finner i visdomslitteraturen i Bibelen. Fem var tankeløse, likegyldige og uten plan for den situasjonen som de kunne møte. Fem var forberedte på at det ville bli mørkt som natta, og at de måtte ha nok olje. De skulle hilse brudgommen med et fakkeltog.

Det trakk ut

Brudgommen kom seinere enn ventet, overraskende seint. Alle ble trøtte og sovnet. Ingen visste sikkert når han skulle komme. Alle måtte være klar til å ta imot han når som helst. Alle trengte olje, og en hver hadde ansvar for seg selv.

Døren ble stengt

Ved midnatt kom Brudgommen helt uventet. De kloke hadde nok olje, og de var forberedt til en hver tid. De gikk inn gjennom døren til himmelriket. De uforstandige som manglet olje, kom for seint tilbake fra kjøpmannen. Døren inn til brudgommen var stengt. De uforstandige ble adskilt fra de kloke.

Våk da

Liknelsen om himmelriket har ett hovedpoeng. Våk, vær på vakt, vær beredt, vær forberedt til en hver tid. Lev i troen på Jesus Kristus. Forskjellen er ikke om de har sovet eller ikke, forskjellen er om de har olje på lampen eller ikke. De ti kunne se like ut i det ytre, men de uforstandige manglet det viktigste for å lyse opp i mørket: Oljen.

Glede og fellesskap.

Jesus Kristus vil ha oss med inn i Guds rike, inn i himmelriket, inn i den store bryllupsfesten, inn til det kongelige bryllupet, inn til festen som er full av glede og fellesskap.

Jesus, du som er verdens lys, jeg ber deg om stadig å fylle meg med olje, med din nåde, med din frelse, med levende tro på evangeliet.

Lyngdal 25.11.2018.

Trygve Omland.

Evangeliet er gode nyheter om glede.

Hva er evangeliet?

Begrepet evangelium betyr de gode nyhetene om Jesus Kristus, det glade budskapet om hans død for våre synder, hans død i vårt sted.

Evangeliet er det faktum at Jesus tok Guds vrede og dom på seg for at vi kunne gå fri ved troen på HAN.

Evangeliet er Guds nåde alene for Jesu skyld.

Evangeliet er Guds nåde pluss ingenting.

Evangeliet er Guds nåde gitt gratis til deg og meg.

Evangeliet er Guds gave gitt ufortjent til en synder som bare tar imot gaven.

Evangeliet er Guds verk alene, Guds gjerning alene.

Evangeliet er Guds rettferdighet, Guds erklæring om at vi er rettferdige i Kristus Jesus, samtidig 100 % synder og 100 % rettferdig.

Evangeliet er Joh. 3,16: For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

 

Jeg har tatt bildet i Gordons Golgata i Jerusalem ved inngangen til den tomme grav som skal minne oss om Jesu oppstandelse fra de døde.

 

Evangeliet er Joh. 11,25-26 der Jesus sier: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?

Evangeliet er Jesu seier over Guds fiende, djevelen. Matt. 4,10-11.

Evangeliet er 1 Joh .4,10: Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

Så kan du og jeg ta imot evangeliet og vende om til Jesus Kristus og si i tro og tillit: Herre frels meg, så blir jeg frelst. Gud alene frelser. Og vi kan si: Det gjorde Gud.

Lyngdal 22.11.2018. Trygve Omland.