Den brennende ilden til godt og vondt.

I går den 29.11.2017 var jeg i en kjeller der ilden flammet opp og varmet i ei grue i  huset som er fra 1896. Ilden har grepet tak i meg som bilde på noe godt og noe vondt.

Ilden gir mange tanker å reflektere over. Jeg avgrenser meg her til to: Brennende hjerter som lyser og varmer, og brennende ord som ødelegge de største og beste fellesskap.

 

Ilden

I lyset brenner ilden
i bålet brennes ved
I hjertet brenner sjelen
jeg vil ei brenne med.

Men lyset gir oss minner
og bålet varmer med
Når St. Hans natten svinner
vil jeg kanskje finne fred.

av Marit Irene Jensen.

Tungen er en liten kroppsdel, men den kan skryte av sin store makt. Ja, en liten lid kan sette den største skogen i brann! Jak 3,5.

Lyngdal 330.11.2017

Trygve Omland

 

Drømmen om frihet i Syria og Libanon.

Drømmen om frihet lever videre i Syria ?! …?

Bildet viser landskap i Libanon nær Syria og Israel.

 

Jeg satt sammen med tre flyktninger, tre voksne menn fra Syria, i Lyngdal bedehus under den internasjonale festen 24.11.2017. Den ene mannen sa at situasjonen i Libanon er farlig. Jeg tenker at situasjonen er farlig fordi den er farlig i Syria.

Amnesty Internasjonal har skrevet ved inngangen til 2016: Krigen i Syria fortsetter å rase etter at protestene mot regjeringen brøt ut i mars 2011. Både regjeringsstyrker og ikke-statlige væpnede grupper har begått krigsforbrytelser og brudd på internasjonal humanitær rett. Den sivile befolkningen blir stadig utsatt for nye angrep, på sine hjem, skoler og sykehus. Over 4,8 millioner mennesker har flyktet over grensen til Syrias naboland, Libanon, Jordan, Irak, Egypt og Tyrkia. https://www.amnesty.no/tema/flyktninger-fra-syria

VG skreiv allerede i 4.07.2014: Libanon klarer ikke lenger å håndtere strømmen av syriske flyktninger. Landet står overfor økonomisk og politisk kollaps, advarer myndighetene. Rundt 1,1 millioner syrere har så langt flyktet til det lille nabolandet med om lag 4 millioner innbyggere. Siden har enda flere flyktninger strømmet til Libanon.

 

Jeg blir trist når jeg tenker på den menneskelige katastrofen som rammer folk i Libanon og Syria. I 1983 var jeg bataljonsprest i FN`s fredsbevarende styrke i den norske bataljonen (NORBATT 11) i Libanon. Også da var situasjonen farlig. Mens vi norske var opptatt av TV-aksjon for menneskeverdet, ble ca. 300 drept i Beirut i den internasjonale fredsstyrken.

Navnet Libanon kan bety hvit, tykk geitemelk eller snødekte fjell. Det var ikke mitt første inntrykk, da jeg kom til Beirut med hjelm og skuddvest og så de stygge merkene etter krigen. Det skinnende hvite var tilsølt med blod.

 

Kart fra boka om Syria, der det lyse på kartet er Syria.

I det siste har jeg leste deler av ei bok om Syria skrevet av Bendik Sørvig med tittelen DEN TAPTE REVOLUSJNEN, utgitt på Manifest AS forlag 2017.

Boka slutter slik:

Drømmen om frihet lever likevel videre ? I det overveldende mørket som omgir landet i dag, representerer denne drømmen et glimt av håp for fremtiden.

Jeg tenker: Håpet om fred, frihet og demokrati må vi holde fast ved i trass mot ondskapen og på tross av alt ondt som skjer. Vi håper og ber til fredens Herre om en fredelig revolusjon fylt av rettferdighet og kjærlighet.

Uten håp er alt håpløst.

Lyngdal 28.11.2017

Trygve Omland

Tuntre på Rom i Lyngdal.

Tuntre 

I dag 27.11.2017 fikk jeg lyst til å skrive om et tre som er mitt tuntre. Jeg fikk det av kollegaer på Lyngdal Jordbruksskole som gave til 50 årsdagen i 1994. Treet skiller seg ut fra vanlige trær i Norge. Opprinnelig kommer det fra Chile. Det kalles Kanelbjørk (Sørbøk), for det lukter av og til kanal av treet. Etter vårregn kan det dufte sterk balsam. Det trives i fuktig jord og på en solrik plass. Treet kan vokse fra et lite tre til å bli 4-6 meter.

 

De gule bladene på mitt tuntre bar gulldråper i dag, en grå novemberdag med skodde og skyer.

Om høsten er de små bladene gullgule. Kanelbjørka er mye brukt av barnebarn. De liker å klatre i treet som nå har blitt høyt i løpet av de 23 årene det har vokst fram på plenen vår. Treet har mange stammer fra den ene rota. Jeg tenker at treet kan minne oss om at vi hører hjemme i en familie og en slekt med lange og dype røtter.

 

Rektor Leidulf Nesgård til venstre lukter på kanelbjørka som ble plantet på tomta vår i 1994. Treet står der enda med solide røtter i plenen.

Rotfeste

treng

eit menneske

for å bere

bører i motvind,

skriver Olav Mostøl i et dikt kalt Røter.

 

Ni kollegaer så  at kanelbjørka ble plantet på en solrik plass på plenen i 1994.

 

Halldis Moren Vesaas begynner slik i et dikt kalt Tuntre:

Eg sette eit tre i dag i tunet,

eg gav det den likaste plassen eg såg,

Eg ønskjer så varmt at det måtte une,

røtt som det er i mitt hjerte.

 

Slik ser Kanelbjørka ut i dag, høyreist, kraftig og kledd med gullgule blader.

 

Kanelbjørka i min hage har og røtter i mitt hjerte. Det minner meg om mer enn 16 rike år som lærer på Lyngdal Jordbruksskole som nå heter Kristen videregående skole (KVS).

 

I før-kristen tid trodde folk at tuntre vernet gården mot ulykker, og det ble gjerne ofret til det, bl.a. til jul. Senere er ordet tuntre oftest brukt om et tre som er plantet i gårdstunet, kan vi lese i Store Norske leksikon.

I kristen tid med røtter i Bibelen kan trær ha mange forskjellige symbolske betydninger. Jeg tenker på kunnskapens tre, livets tre, oliventreet, vintreet og fikentreet.

Jesus sier:

Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden.

Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.

Joh15,1 og 5.

Tuntreet passer vi ekstra godt på, enten det står i tunet på en gård eller i hagen på ei tomt. Tuntreet taler til oss om tilhørighet og rotfeste under skiftende vær i livet, i stormvær og stille vær.

Takk alle dere elever og ansatte ved KVS som jeg har hatt gleden av å være sammen med.

Lyngdal 27.11.2017.

Trygve Omland

Syrisk mat på Internasjonal fest i Lyngdal.

I går 24.11.2017 var det internasjonal fest i Lyngdal bedehusforsamling med god syrisk mat laget av syriske menn. Rundt 40-50 barn, foreldre og andre voksne var samlet til sang, andakt og lek.

To kvinner som hadde flyktet fra Iran og Syria fortalte sterke historier om sin bakgrunn for å flykte. Tre små jenter sang to ganger sangen Gi meg Jesus, bare Jesus

Åsne Andersen fortalte med hjelp av ord, symboler og film om innbydelsen til det store gjestebud i Guds rike som vi leser om i Luk 14,15-24.

En av gjestene sa til Jesus: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.
 16 Men Jesus sa til ham:
 Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. 17 Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: `Kom, for nå er alt ferdig!` 18 Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: `Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.` 19 En annen sa: `Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.` 20 Og en tredje sa: `Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.`
 21 Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: `Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.`
 22 Tjeneren kom tilbake og sa: `Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.` 23 Da sa herren til tjeneren: `Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
 24 For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.`
 
 
 
Jeg har fotografert dette bildet av en plakat fra Flyktningrådet.
 
Åsne Andersen viste også fram et bilde av en åpen hånd som symbol for at vi kan velge å legge  livet vårt i Guds hånd. Ståle og Jorunn Andersen, og Torbjørg Sandal ledet sang, lek og konkurranse, og Torbjørg loste i festen fint i havn.
Takk til disse og alle andre som hjalp til å skape et fargerikt fellesskap. Jeg snakket med tre menn fra Syria som fortalte litt fra Midt-Østen. Den ene sa at situasjonen i Libanon er farlig. 
 
Lyngdal 25.11.2017.
Trygve Omland.
 

Har sparken fått sparken?

I dag 25.11.2017 ligger det et tynt lag med hagl og is på tunet.  Temperaturen er rundt nullpunktet. I dette øyeblikk kl 11.20 er det kanskje mulig å bruke spark i tunet. Men jeg rekker neppe å hente sparken på låven på Rom før isen er smeltet, og asfalten er bar. Var sparkeføret bedre og mer bærekraftig før i tida?

 

 

Denne sparken tror jeg bestemor brukte (født 1888 og død 1962) på Rom når hun skulle på misjonsforening om vinteren, og det var isete på veien. Sparken har sannsynligvis tilhørt sønnen Robert eller ektefellen Reinert Rom. En innskåret R på sparken setter meg på dette sporet. Nå hviler sparken nesten hele året, dels fordi vi mangler hard is på veiene, og dels fordi vi heller bruker forurensende fremkomstmidler.

Jeg opplevde i Vardø vinter 1992, da jeg vikarierte som sokneprest, at sparken var i bruk. Jeg hadde besøkt en mann for å fortelle han at en bror var død i Lofoten. Mannen skulle være med meg til prestegården for å få noe støtte og hjelp. Da gikk han bort til sparken  sin som sto låst fast til et rekkverk på trappa. Så viktig og verdifull var sparken. Den ble sikret.

Jeg spør:  Er spark en aktuell julegave i år? Hvem bruker spark i dag, og hva brukes den til? Hvordan ble sparken brukt før i tida? Husker noen at de brukte sparkklo? Sparkkloa festes til skoene med lærreimer.

Jeg vet ikke hvor mye en spark kostet i min oppvekst i 1950-årene. Men i dag kunne Sport G max tilby en Spark Dame eller en Spark Herre for 1649 kr.

Lyngdal 25. november 2017

Trygve Omland

Elgjakt i Lyngdal uten å jage

Siden jeg ikke går på elgjakt lenger, kan jeg jakte på bilder fra hjort- og elgjakt. Gjort er gjort kan jeg si om min karriere som jager i mange år. Jeg har aldri forsøkt å skyte en elg, og det kan elgen være glad for.

En viktig del av jakta er de sosiale samværene med faglige og strategiske vurderinger på høyt nivå. De seriøse samtalene er krydret med oppblåste historier og kruttsterk kaffe.

Jeg fikk også i høst med meg elgmøtet på låven hos Svein Herdal. Vi var en mannsterk gjeng som kunne drikke bærekraftig bringebærsaft fra Vintlands produkter pluss kaffe og kake av topp kvalitet. Steffen Fidjeland ledet samværet med stødig hånd. Noe av dette har jeg vært innom før på sosiale medier. Men nå er jeg så gammel at jeg har lov til å gjenta meg selv. Dessuten er det vemodig å tenke på hvordan det kan gå med Herdalen i framtida. Takk til Svein for hver høst vi kan samles på låven.

Jeg legger ut noen bilder som blant annet viser glimt fra det sosiale livet under slaktingen. Det første bildet er av veteranen Lars Gåsland som tidlig på morgen skaut en hjort. Lars var en samlende bauta i jaktlaget.

 

På de andre bildene vil du kanskje kjenne igjen en og annen jaktglad skytter eller jager eller tilskuer.

 

 

Siden vi nå er på facebook, trom.blogg.no og Lyngdal før i tiden, kan vi oppleve små smaksbiter av det sosiale livet. Du kan skrive inn navner på kjente personer på bildene og dele en god historie.

 

Kan disse bildene være fra begynnelsen av 1990-årene, f. eks 1993?

 

Elgjakt uten kaffe er som elg uten skinn.

 

 

Jeg lurer jo litt på hvor mange hjort og elg som er skutt i høst. Jakta er vel heller ikke i år en gullgruve, men de sosiale samværene er gull verd.

Lyngdal 24. november 2017.
Trygve Omland

Ny trend med alkoholfritt julebord?

Alkoholfritt julebord tar av var overskriften i Vårt land nylig.

I en undersøkelse utført for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Reiseliv oppga 6 av 10 personer i Norge at de skulle på en eller annen form for julebord. Mye tyder på at færre og færre bedrifter velger et tradisjonelt, norsk julebord med slipset på snei, melder Norsk Rikskringkasting (NRK).

I avisen Vårt Land 13.11.2017 leser vi at hoteller og restauranten har opplevd nedgang i omsetningen i julebordsesongen. Mange julebord har fått en annen form. Det er færre julebord med fyll og spetakkel, sier direktør i NHO Reiseliv Kristin Krohn Devold til NRK.

Entertainer Morten Gjerløw Larsen har booket nesten 500 gjester til sitt alkoholfrie julebordshow tre uker før premieren på julerevyen Jul i bukta på Solbukta Leirsenter i Fredrikstad som eies av Norsk Luthersk Misjonsamband (NLM). Firmaer og privatpersoner i Østfold har meldt seg til julebordet på NLM sitt leirsted.

Larsen tror at det er mange som er lei av å forbinde julebord med voldsomt alkoholkonsum. Han har vært åpen om sitt forhold til alkohol. Etter 15 år med avhengighet klarte han for fire år siden å løsrives seg fra alkoholen. Siden har han fremsnakket det alkoholfrie livet ved mange anledninger.

 

Fotoet er tatt fra Morten Gjerløw Larsens facebook, hans profil.

 

Jeg er spent på utviklingen. Står vi foran en ny trend der stadig flere sier takk til alkoholfrie drinker i glasset?

Kilde: Vårt Land 13. november 2017.

Trygve Omland

Lyngdal 22. november 2017.

Sykkeltur i Knertenparken.

Sykkeltur i Knertenparken

Våren 2018 starter vi byggingen i Lyngdal. 40 mål spekket med aktiviteter og opplevelser knyttet til Anne-Cath. Vestlys Knerten.

Slik står det skrevet på facebook: https://www.facebook.com/pg/Knerten-aktivitets-og-opplevelsespark.

 

Bildet er tatt fra samme sted på facebook som nevnt ovenfor.

 

Vi får nok se og høre mer om Knerten i tida framover. Nylig fikk jeg med meg et aktivitetshefte på Expert butikk i Lyngdal.

På søndag var jeg i Danmark sammen med ei datter og to barn, og i den forbindelsen fant jeg fram brosjyrer fra en familietur vi hadde i 1996 til dette flate lille landet. I Magasin Danmark som var mer enn 20 år gammelt, var det en artikkel om Anne-Cath. Vestly. Den handlet om da hun syklet på Jylland for første gang 15 år gammel. Starten skjedde på Lillehammer. Sykkelturen satte varige spor i Anne-Cath sine sanser, der hun tråkket i vei sammen broren Mentz (Schulerud).

 I likhet med mor, far, mormor og de åtte ungene i bøkene hennes opplevde hun både sol, regn og tordenvær. Hun og broren bodde selvfølgelig på ungdomsherberger, slik den kjente familien gjorde i en av bøkene hennes. Fortellingen om sykkelturen i Danmark er også presentert for lenge siden i radioens barnetime for de minst. Samtlige av hennes bøker er oversatt til dansk, i følge henne selv i Magasin Danmark. En dansk leser skreiv begeistret: Vi sprællede af grin da vi læste om mormor! 

Prosjektet om Knerten og Ann-Cath. Vestly kan åpne dører for mer forbindelse mellom Danmark, Lister, Farsund, Kvinesdal og Lyngdal. Sykkelen kan bli et viktig symbol for familieparken.

Til slutt: Gaute Ubostad, får sykkelen en sentral plass i parken som link til Danmark og til boka Mormor og de åtte ungene på sykkeltur i Danmark?

Lyngdal 21. november 2017.

Trygve Omland.

Festlig badeland i Frederikshavn i Danmark.

Badeland liker jeg selv om jeg er 73 år. Sørlandsbadet i Lyngdal liker jeg svært godt. I går ble jeg med barnebarna Birgitta og Peter og dattera Anne Torhild til badeland i Frederikshavn i Danmark. Dette badelandet skiller seg ut på mange måter. The Reef som det kalles, er et tropisk badeland med bruk av lyder som minner om fuglekvitter, lyder som torden og en varm bris i palmebladene. For meg var det mest utfordrende å renne sammen med Peter i en skummel sklie der alt plutselig ble helt mørkt. Det minner meg om en bob-bane der farten er høy, og du kastes til fra side til side. 

 

THE REEF.: Stena Line har investeret 80 mill. kroner i et nyt tropisk badeland på Scandic-hotellet i Frederikshavn. Fredag den 1. juni åbnede så The Reef Hotel & Resort med caribisk stemning. Hele badelandet og omgivelserne skal nu få gæsterne til at føle at de oplever et caribisk døgn, med både lys og lyd, små og store bølger, dykning efter skat i et rev osv. Her et kig ud over det 1500 m2 store rum.

Bildet tatt fra bing.com/images.

Badeland på Sørlandet i Lyngdal skiller seg ut fra badet i Frederikshavn. I Lyngdal har vi  svømmebasseng på 25 m, tre stupebrett, to sklier på utsiden ut til ei øy i fjorden. Denne øya kunne kanskje fornyes noe med falske palmetrær eller med typisk norske busker og trær som tåler saltvann i lufta.  Badelandet i Danmark var nok laget med sikte på å trekke til seg familier. Som gammel foretrekker jeg Sørlandsbadet fordi det er god plass til  å svømme. Men jeg anbefaler et stopp i Frederikshavnbadet hvis du er på ferie i Danmark. Barnebarna var begeistret for å boltre seg i Reef-badet.

 

Inngangen til badeland i Frederikshavn.

 

Bildet er tatt fra binge.com/images.

Hvordan kan øya i Sørlandsbadet bli enda mer attraktiv?

 

Trygve Omland

Lyngdal 20. november 2017.

Brobyggere for unge israelere, palestinere og nordmenn.

Hvordan kan vi styrke relasjonene mellom Norge og Israel? 

Roy Erik Jåbæk og Hans Fr. Grøvan ga oss mange gode og grundige ideer og eksempler  på relasjonsbyggende arbeid mellom Norge og Israel. De delte  begge erfaringer og visjoner under Sofar-møtet 16.11.2017 i Lyngdal Misjonskirke. 

Møtet inspirerte meg til å løfte fram på facebook Israelsmisjonens mål og middel i fred- og forsoningsarbeid mellom unge israelere, palestinere og nordmenn. Jeg viser til http://www.israelsmisjonen.no/artikkel/article/2231.

 

Jeg velger hengebroa i Alleen under flommen  høsten 2017 som symbol for det utfordrende arbeidet med å bygge relasjoner mellom mennesker i konflikt. Foto: Trygve Omland.

BridgeBuilders

Israelsmisjonen utdanner unge mennesker, og gir dem erfaringer og redskap som øker muligheten og motivasjonen deres til å være fredsagenter i sine samfunn.

Brobyggerprosjektet går inn under Den Norske Israelsmisjons strategi- og langtidsplan under programområdet Freds- og forsoningsarbeid. Hovedmålene for dette området er: Å arbeide for at fellesskapet mellom messianske jøder og arabiske/palestinske kristne styrkes, samt å støtte fredsskapende tiltak i Midtøsten, og bidra til at det bygges relasjoner mellom enkeltmennesker og folkegrupper.

BridgeBuilders er et freds- og forsoningsprosjekt for unge israelere, palestinere og nordmenn.
Motivasjonen for prosjektet bygger på ønsket om å være med å etablere en fredskultur.

BridgeBuilders er et møtepunkt på tvers av kulturgrenser, der rammer og opplegg stimulerer til sunn refleksjon og samtale om identitet, fordommer og konfliktløsning. Vi utdanner unge mennesker, og gir dem erfaringer og redskap som øker muligheten og motivasjonen deres til å være fredsagenter i sine samfunn.

Målsetting:
Skape grunnlag for gjensidig forsoning mellom deltakerne fra Midtøsten med deltakelse av norske ungdommer i prosessen
Bidra til å øke kunnskapen om og forståelse for motparten
Utdanne fredsagenter

 

Bildet er tatt fra Israelsmisjonens hjemmeside. Se ovenfor.

 

Bridgebuilders ble arrangert første gang i 2006/07 og ble en stor suksess.

 

Valg av tekst og bilde: Trygve Omland,

Lyngdal 17.11.2017.