Langt, fargerikt folketog i Lyngdal 17. mai 2017.

Folketoget i Lyngdal var i år langt og variert. Frivillige organisasjoner satte et tydelig preg på toget. Jeg er usikker på om det var grepet tak i et godt politisk poeng. Motoriserte kjøretøyer skled sake gjennom byens gater som på et moteshow. Jeg fikk fotografert noen eksempler. Det var fascinerende å se veteranbiler, traktorkjørtøy og andre kreative farkoster kjøre gjennom byens nye hjerte i glass. Byen har virkelig fått en ansiktsløfting. Gratulere, og takk til alle som har brukt fritid til å gjøre folketoget til fargerikt fellesskap. 

Hvem kan fortelle noe om disse bilene:  Bilmerke, modell, alder og land de er produsert i?
Trygve Omland

Lyngdal 18. mai 2017.

Veteraner i Lyngdal 17. mai.

Lyngdalsheimen sto for en verdig 17. mai feiring med stor oppslutning. De ansatte ved heimen hadde tydeligvis arbeidet godt for å få fleste mulig beboere til å bli med på frihetsfesten. Her var mange vi har grunn til å takke. Jeg vil spesielt trekke fram tre personer vi har god grunn til å hedre. De veteraner som viser vei videre for nye generasjoner.

 

Fra venstre står Anna Biktjørn 97 år, og til høyre, Lilly Tånsberg, som fortalte  fra freden 1945.  Vi hedrer dem i takknemlighet.

 

Per Lande, som er 80 år, er trofast med i Indremisjonskorpset. Han er en hedersmann som har gått mange mil i tog 17. mai for å glede andre og for å gi sitt bidrag til frihetsfesten. Vi er takknemlig for din utholdenhet og din vilje til å stå på.

 

Trygve Omland

Lyngdal 18. mai 2017.
 

17. mai på Lyngdalsheimen 2017.

17. mai på Lyngdalsheimen kl 08.30 i år 2017 ble en høytidelig feststund med mange aktører.

Barnekoret Pre Soul Children Lyngdal.

Hedersmenn og kvinner tar imot gjestene.

Lyngdal Speidertropp.

Lyngdal Indremisjonskorps.

Appell ved Ragnhild Idsø.

Trygve Omland: Foto med mobil fordi jeg hadde glemt å sette det oppladede batteriet i det beste apparatet.

Lyngdal 17.05.2017.

17. mai på Lyngdalsheimen med dikt til mor.

Til lykke med frihetsdagen. Del håpet om rettferdig fred. Og la oss takke Han som signer vårt dyre fedreland.

Ragnhild  Idsø hadde kreativ appell ved Lyngdalsheimen kl 08.45 i dag 17. mai 2017. Hun leste, ja, deklamerte uten å se på tekstene et dikt til om mor av Halldis Moren Vesaas.

 

Å være i livet:
(tre vers til mor)

Dette: å være i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset 
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og auker den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte 
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir
gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Trygve Omland

Lyngdal 17.05.2017.

Biltema i Lyngdal med røtter i trebilen.

I dag 16. mai 2017 åpner Biltema på Rom i Lyngdal for salg i nye, utvidede lokaler. Tankene mine går da tilbake til bildet på forsida i Lyngdalsboka 2002.  

 


 

Fotoet er utlånt av Solveig Madland Meberg.

På bildet ser vi Alfred Finkelsen Agersmyr født i Akersmyr 1848. Vi ser lekebilen til Alf Opsahl. Bilen ble laget av Alfs onkel, Tore i Herdalen som ble født i 1897 og bosatt i USA. Bildet ble tatt 1928 under et familiebesøk hos Abraham Opsahl i Alleen. Den lille gutten er Robert Rom som ble født i 1926. Han er to-tre år gammel. Robert er sønn til Olene og Reinert Rom. Både Reinert og Robert har jobbet og bodd i USA.

Her knyttes Alleen, Rom og USA sammen i en trekant til felles vekst og utvikling. Den amerikanske bydelen på Rom går hånd i hånd med den europeiske byen i sentrum av Lyngdal kommune. Burde ku-byen knytte nye og  sterkere bånd mellom veteranbilenes hjemland og vekstkommunen Lyngdal? Vi våger og vi vil. Bilbyen Lyngdal vil nok legge til rette for enda flere stasjoner til å lade batteriene på el-biler. Trebilen fra 1928 var langt forut for sin tid med sikte på å lage miljøvennlige biler. Når E 39 blir ferdig med fire kjørebaner, blir lufta på Rom sunnere å puste i. Vi har mye å glede oss til.

Jeg lurer på om dagens Biltema kan tilby en håndlaget lekebil av samme kvalitet som bilen Tore laget. I fjøset på Rom gnr 156 brn 1, står det et par trehjul som minner om hjulene på lekebilen. Kan det være en forbindelse her?  Burde vi slå et slag for tre som stoff til å lage bil-leker av? Eller er jeg nå kommet langt bort fra Biltema?

Trygve Omland

Lyngdal 16. mai 2017.

Vintreet vinner over palmetreet og banantreet.

Liknelsen om det sanne vintreet som bærer varig frukt.

En stor forsamling i Lyngdal bedehus hørte Andreas Årikstad fra NLM gå grundig gjennom søndagens tekst Joh 15, 1-8 den 14. mai 2017. Den røde tråden i talen var at Jesus er det sanne vintreet og disiplene er greinene.

 

Gud skaper mange slags frukt, både frukt til å spise og Åndens frukt til å leve  av.

Bildet tok jeg i Israel i 1969 da jeg var med til Israel på studietur som student på Menighetsfakultetet.

Som en fortsettelse på teksten og talen begynte jeg å tenke på hvorfor vintreet er valgt som bilde. Hvorfor valgte ikke Jesus palmetreet eller banantreet? Reiser i Israel har fått meg til å undres over dette.

Palmetreet med daddelfrukt ruver i landskapet. Daddelpalmen kan bli 40 m. høye og opptil 200 år gamle. Stammen er slank og stilig. I toppen av palmen er det en krone med opp til 80 blader som kan bli opp til 4 m. lange. I ørkenen skaper palmen skygger mot den sterke solvarmen. I februar vokser det fram veldige blomsterknopper, og fire til fem måneder seinere bærer palmen søte dadler. Palmene er praktfulle. Men det et minus ved treet. Daddelfruktene henger veldig høyt opp fra marka. Slik er det ikke med fruktene som Gud vil skape i våre liv. Åndens frukt er lett å få tak i. Vi trenger ikke stige for å stige opp til frukten. Gud kommer helt ned til oss som et lite barn, som et menneske av kjøtt og blod, som en nær person.  Palmefrukten fungerer ikke da som et godt bilde på frukt vi kan plukke der vi er.

Men hva med banantreet? På reiser i Israel har jeg sett mange kraftige, frodige bananplanter med tunge bananklaser. I Norge tenker vi at banan er frukt, men andre ser på bananen som grønnsak eller bær. Banantrærne blir ikke veldig høye som palmen. Men de kan se frodige ut. Det ser ut som frukten fort kan bli brun og råtten. Kanskje passer ikke derfor banan godt som bilde på Åndens frukt. Den er varig kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Gal 5,22-23.

Vintreet passer best i Jesus liknelse om det sanne vintreet. Treet kan ligge på marka eller bli støttet opp. Frukten er søt, saftig og næringsrik. Vi kan høste frukt fra stedet der vi går og står. Selv om vintreet ser svakt ut og må støttes opp, er frukten sterk. Vintreet ser puslete ut forhold til palmetreet. Men Jesus valgte vintreet for å lære sine disipler noe om å bære frukt. Jeg spiser mye druer, for smaken er god, og jeg blir ikke lei av den gode smaken.

Men Jesus velger vintreet og sier: Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.

Joh 15,1-8.

Trygve Omland

Lyngdal 15. mai 2017.

Omskjæring av guttebarn.

Jeg fikk behov for å lese i Bibelen på nytt om omskjæring. Jeg løfter her fram noen eksempler.

For jøder med jødisk tro er det ikke et alternativ å la være å omskjære gutten sin. Det er et sentralt religiøst påbud. Dette handler om frihet til å tro og praktisere sin religion.

Gud sa til Abraham: Dere skal la forhuden bli omskåret, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere. Hvert guttebarn hos dere skal omskjæres når det er åtte dager gammelt, i slekt etter slekt?. 1 Mos 17,11-12.

På den åttende dagen kom foreldrene til Johannes til templet for å omskjære gutten. Luk1,59. Døperen Johannes ble altså omskåret.

Da åtte dager var gått og Jesus skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv. Luk2,21. Jesus ble også omskåret.

Hvert jødisk guttebarn skulle omskjæres åtte dager etter fødselen som et tegn på at det tilhørte den pakten som Herren sluttet med Abraham og hans ætt.

Det var altså en ordning og et tegn som bekreftet pakten mellom Gud og et guttebarn. Omskjæring av guttebarn er derfor nødvendig for de som holder seg til den jødiske tro. Det er en del av deres identitet. Derfor må de ha rett til å praktisere omskjæring ut fra religionsfrihet som en menneskerettighet.  

Bud om omskjæring som et krav gjelder ikke de kristne som lever i den nye pakt. Moseloven i den gamle pakt inneholder en rekke kultiske og seremonielle bud, blant annet budet om omskjæring, som ikke er forpliktende etter Jesu død og oppstandelse.

Rett omskjæring i kristen betydning skjer ikke i det ytre, på kroppen. Omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Se Rom 2,28-29.

Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen. Hør hva jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, vil ikke Kristus være til minste hjelp for dere. Gal 5,1-2.

I Kristus Jesus blir vi omskåret, men ikke av menneskehender. Vi blir omskåret med Kristi omskjæring ? Kol2,11.

Apostelmøtet i Jerusalem avviste kravet om å omskjære hedningekristne. Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, vi på samme måte som de, leser vi i Apg15,11.

Som kristen trenger jeg ikke å bli omskåret på kroppen. Kristi indre omskjæring ved nåden og Den Hellige ånd er nok. Men jøder må ha rett til å følge sin tro og praksis med omskjæringen av guttebarn.

Hvordan ville vi reagere hvis vi ikke fikk lov til å døpe små barn?

Trygve Omland

Lyngdal 13. mai 2017.

Hva betyr navnet Rom i Lyngdal?

Da jeg gikk kveldstur i går 11. mai 2017, fikk jeg et spørsmål om navnet Rom. Hva er opprinnelsen til navnet, og hva betyr det? Jeg forstår at dette er et aktuelt spørsmål for mange, siden Rom har blitt et sentralt sted i Lyngdal kommune. Oddleif Lian skriver noe om dette i Lyngdal II Gard og Folk 1984 s. 273 og 285. Jeg refererer fra hans kilde som hjelper oss på vei til å forstå noe rundt navnet Rom.

I  Norske Gaardnavne er navnet Rom tolket som opprinnelig  dativ av r a (r o). Det betyr vrå, krå eller krok. Bakgrunnen for dette må være gårdens beliggenhet øverst i det nordøstre hjørnet av slettelandet ved Lygnas utløp.  Passer dette til at Rom ligger i nordøstre hjørne i en krok på ei slette? Ja, vil jeg si, nå vi ser hele Lyngdalssletta under ett, også det vi kaller Rom i dag.

Rom besto før av to gårdsnummer 155 som er Rom østre og 156 som er Rom vestre.

Østre Rom grenser mot østre Høyland, Lille Bjodland,  Herdalen og Vestre Rom. En mindre del av gården ligger adskilt lenger vest på Romsmoen.

Gamlehjemmet ble flyttet fra Agnefest til Østre Rom etter et testamente i 1923. Den nye institusjonen fikk navnet Nils Finkelsen og hustrus minde.

Vestre Rom er i dag noe misvisende fordi det er oppstykket og spredt. Gården har teiger som grenser til Nygård, Angersmyr, Hagen, Gauksåsen og Tuen, og i øst mot Gullkjønna og i nord mot Østre Rom. Videre deler Østre Rom Vestre Rom i to, og går helt nord til østre Høyland, i sørøst og vest grenser Vestre Rom til Prestegården.

Hans Olsen Rom overtok huset og gården på Vestre Rom i 1913. I 1919 ble han gift med Petra som  fikk navnet Rom. Jeg bodde med mine foreldre i andre etasje fra jeg ble født i 1944 til 1950. Nå er det huset revet, og det er bygd en barnehage der.

I dag har jeg inntrykk av at vi bruker navnet Rom mer romslig som samlebegrep for områdene fra Herdalen til Prestegården. De nye byggefeltene i Hagekleiva og Romsåsen går da inn under begrepet Rom, tenker jeg. Eller er dette inntrykket feil? Trenger vi en ny grensesetting i framtida for Rom? Rom går nå igjen i mange navn: Rom næringsområdet (planarbeid 2007),  Romskogen, Romeid AS, Romsåsen, Romskroken, Romsveien (2013).

Fra gammelt av hadde Østre Rom og Vestre Roms felles bubeite.  Det ble regulert og skrevet ned i 1800 (1808?) med mer bestemmelse om antall dyr etter bruk og skyld (leie). De to gårdene ble utskiftet i 1850-54.

Her og nå bruker jeg navnet Rom avgrenset om hele slettelandet fra grensen ved Herdalen i øst til grensen i vest ved Prestegården, og videre tar jeg med de nye byggefeltene i Romsåsen og Hagekleiva. Rom er i sterk utvikling. Hvilke kurs bør Rom ha framover?

Mange personer har Rom som etternavn, slektsnavn eller familienavn som går i arv, f. eks. Reinert og Olene Rom. Etternavnet ble i mange år til ut fra gården eller stedet mannen bodde på. Far til Reinert hette før han flyttet til Rom Nikolai Theodor Eilertsen Forberg. Men barna fikk etternavnet Rom. Navnet gikk så videre til nye generasjoner ved vielser. Kvinner og barn tok lenge mannens etternavn. Har noen laget en oversikt over alle i Lyngdal som heter Rom? Det hadde vært interessant å se.

Kolbjørn Stuestøl har skrevet til meg at det er 198 personer i Norge som har etternavnet Rom. TAKK, Kolbjørn.

Trygve Omland

Lyngdal 12. mai 2017

Oslo Soul Children sang Amazing Grace for hele folket.

Oslo Soul Children hadde konsert foran Slottet i Oslo 9. mai 2017 under feiringa av 80 års dagen for Hans Majestet Kong Harald V og Dronning Sonja.

Oslo Soul Children sang for Kongeparet

Kilde og der bildet er tatt: http://www.acta.as/acta-puls/acta-puls-artikkel/article/1421388

Normisjon er utrolig stolte av Oslo Soul Children sin deltagelse i bursdagsfeiringen. Det var kjempegøy! Siden slottet ønsket at koret skulle ha en så sentral rolle i bursdagsfeiringen, viser det hva slottet vil løfte fram i Norge. Vi er imponert over den jobben alle ansatte og frivillige gjør, og vi er takknemlig for at Acta ? barn og unge i Normisjon har heiet frem denne bevegelsen i mange år.

Soul Children er et av konseptene til Acta ? barn og unge i Normisjon. Det er Norges raskest voksende korbevegelse.

Visste du forresten at det er 200 Soul Children kor i Norge? Bli du også en del av denne bevegelsen. Se mer:  http://www.acta.as/acta-puls/acta-puls-artikkel/article/1421388.

Jeg satte spesielt pris på sangen Amazing Grace – Å nåde stor.

Forfatteren av sangen, John Newton, var ute for en dramatisk hendelse på en sjøreise. I den ene siden av skipet var det slått et stort hull. John visste at det bare var spørsmål om tid før de gikk ned. John kastet seg til slutt ned på det klissvåte dekket og ropte: Herre, hvis dette ikke går, så se i nåde til oss! John fortjente ikke Guds nåde, men han fikk ta imot nåden likevel. Som ved et under nådde hele mannskapet land gjennom stormen. De ble berget. Siden skreiv John Newton en salme om Guds nåde som har nådd ut til veldig mange mennesker.

Amazing grace how sweet the sound
That saved a wretch like me
I once was lost but now I?m found
Was blind but now I see

?T was grace that taught my heart to fear
And grace my fear relieved
How precious did that grace appear
The hour I first believed

Through many dangers, toils and snares
We have already come
?T was grace that bro?t us save thus far
And grace will lead us home

When we?ve been there ten thousand years
Bright shining as the sun
We?ve no less days to sing God?s praise
Than when we first begun

Amazing grace how sweet the sound
That saved a wretch like me

Trygve Omland

Lyngdal 11. mai 2017.

Folket strekker seg mot de kongelige.

Jeg gratulerer Kong Harald V og dronning Sonja med 80 års dagen.

 

Bilderesultat for Harald Sonja 80 år

bing.com/images

Jeg tenker nysgjerrig tilbake i mitt eget liv for å finne berøringspunkter til de kongelige. Som liten gutt var jeg med til Oslo sammen med mine foreldre, en onkel og ei tante. Jeg husker at onkel kjørte bilen så sakte at andre biler måtte stå stille for at vi kunne kjøre forbi. Men enda bedre husker jeg gleden ved å ta på slottet, det kongelige slottet. Jeg berørte noe uvanlig, noe viktig, noe jeg kunne være stolt av. Jeg kunne si at jeg hadde tatt på SLOTTET.

Mi mor, Thorhild, var begeistret for de kongelige. I kjøkkenet hadde hun lenge en tallerken på kjøkkenskapet med bilde av kronprinsesse Mærtha av Sverige (f.1901- d.1954, gifte med Olav i1929). Alle som stakk hodet inn forbi, kunne lett se at her bor en som er fan, supporter og tilhenger av kongehuset. Til jul og gebursdag likte mamma å få bøker om de kongelige med mange bilder i. Jeg tror ikke hun leste mye i bøkene, men bildene førte henne inn i en verden som var fjern fra hennes, og som likevel var hennes egen verden.

Da jeg studerte teologi i Oslo, fikk kronprins Harald grønt lys fra sin far, Kong Olav, etter ni års ventetid, at han kunne gifte seg med Sonja Haraldsen. Nysgjerrig møtte jeg opp ved Oslo Domkirke i 1968 for å være nær de kongelige, når det ble lyst for dem. Det var noe eventyrlige over denne begivenheten.

Da Kong Olav fylte 80 år i 1983, var jeg bataljonsprest i FN i Libanon. Selv om vi var langt borte fra Norge, ble vi med på feiringen av gebursdagen til Norges konge. Vi fikk tilsendt spekemat og annen mat som minnet oss på at vi hørte til i Norge, der kongen hette Olav og var 80 år.

Siden jeg var i Libanon i 1983, gikk jeg glipp av det historiske øyeblikket da Kong Olav avduket statuen av Olav den hellige ved Lyngdal kirke. Men jeg har fått med meg at vi har mye å takke prost Paul G. Birkeland og Snorre for.

Kong Olav V som ble født i 1903 og døde i 1991. Vi husker alle blomstene til ære for en folkekjær konge som lå strødd som et fargerikt teppe i hovedstaden.

I dag var det naturlig å finne fram boka av Per Øyvind Heradstveit fra 1996 om Kong Harald monarkiet i medvind og motvind. Jeg fant også fram en kassett som viser filmklipp fra Kongeparets festreise i Vest-Agder 1998. Kong Harald og Dronning Sonja med følge spiste da på Heddan gård. Fem år etterpå kom min kone og jeg til Heddan gård for å feire 35 års bryllupsdag. Vi skal alltid holde oss bak de kongelig, men vi kan jo ta med noen romantiske glimt og si: Vi har også spist der det eventyrlige kongeparet spiste i Hægebostad.

Denne kongelige mimringstimen avslutter jeg i Kvås, ei lita bygd med store ambisjoner. Da jeg fikk høre rykte om at Kronprins Haakon Magnus og Kronprinsesse Mette-Marit skulle komme gjennom dalen fra Hægebostad, kjørte jeg opp til Jokerbutikken for å se det unge, eventyrlige paret. Jeg sto klar med fotoapparatet og ei hand til å vinke med. Selv om sjåføren med de kongelige holdt fartsgrensen, så jeg lite til det unge paret. Men jeg var der, jeg grep sjansen, jeg satte pris på sekundene sammen med de kongelige. Jeg sto mellom den store kongelige, svarte bilen i fart og en av de 443 små Jokerbutikkene i Norge, da framtidas kongepar passerte meg. Jeg strakk meg mot de store som en av de små i landet. Men jeg husker ikke når dette skjedde. Kan noen hjelpe meg?

Trygve Omland, Lyngdal 10. mai 2017.