En stjerne skinner i natt

Salmen En stjerne skinner i natt kommer til å skinne lenge, kanskje helt til den store morgenstjernen kommer igjen.

Stjernen over Betlehem som ifølge Bibelen ble sett af de tre vise menn. (Illustration: Colourbox)

Kilde:  http://videnskab.dk/sporg-videnskaben/hvad-sa-de-tre-vise-maend-glimte-over-betlehem

En stjerne skinner i natt er en ny, moderne julemelodi og juletekst som har truffet stemninger og lengsler i vår egen tid fra barn til voksne. Teksten er preget av poetiske, antydende ord som forutsetter at vi kjenner juleevangeliet. Sangen gir muligheter til å forklare hva ordene betyr ut fra Bibelen i barnehager, skoler Guds hus og hjem.

Melodien og teksten ble til på en interessant måte. Tore W. Aas (f. 1949) som var leder for koret Oslo Gospel Choir skulle gi ut en juleplate.  Han manglet en sang til en CD-juleplate.

 Det var tidlig om morgen 17. mai for vel 17 år siden. Musikeren Aas lekte med tangentene på pianoet med sine gospelpregede fingre. Plutselig hører han en melodi. Han har aldri hørt den før. Han vet ikke hvor han får melodien fra. Han spiller, og melodien kommer bare av seg selv. Etter fire-fem minutter er melodien fiks ferdig. Uten plan. Uten anstrengelse. Ellers må musikeren Aas slite og streve lenge for å få en ny melodi på plass. Den beskjedne musikeren innrømmer at melodien er riktig vakker. Nå haster det å få en tekst som passer til den nye melodien.

Aas lar telefonen kime hos dikterpresten Eyvind Skeie den samme morgenen 17. mai. Teksten må Aas ha før koret skal gå inn i studiet og synge videre på juleplata neste morgen. Den nasjonalstemte Skeie prøver å komme i julestemning. Plenen utenfor huset er grønn. Han tvinger seg til å tenke på en krybbe med gule strå 2000 år tilbake i tid, til timen da tiden sto stille og verden ble ny den hellige timen. En ide, en liten setning er i ferd med å ta form, – den hellige timen.

Han setter seg i bilen, og underveis faller han i tanker om en annen biltur, der han stoppet på en bensinstasjon, tok en kopp kaffe og møtte en familie på fem personer. Det minste barnet i familien minnet Skeie om julesangen En krybbe var vuggen.

Senere skjer dette. Skeie har alltid vært fascinert av de tre vise menn som bærer på en hellig lengsel. Presten gjør små notater. Verden var aldri helt forlatt. En stjerne skinner i natt.  Poeten har funnet motivet.

Mens han er vert for et selskap 17. mai i Oslo, kommer bevingede ord fra en julenatt i Betlehem dalende ned. Poeten smyger seg inn til datamaskinen og planter ordene i harddisken. Når flaggene er firt og fanfarene er stilnet, tikker en telefaks inn hos komponisten og kordirigenten Aas. Neste morgen møter han koret sitt med en ny melodi og en ny tekst til juleplata.

Er ikke dette et eksempel på at Den Hellige Ånd overskygger en komponist og en poet gjennom en prosess? Guds Ånd skaper tanker ut fra Bibelen i dag også.

Julesangen som ble til på 17. mai, vår frihetsdag, har dype røtter både i himmelen og på jord. Vi synger om igjen og om igjen:

Englene synger høyt i kor:

Synger om fred på jord!

Tre ganger brukes ordet fred. Denne freden kommer til oss gjennom en nyfødt kjærlighet og gjennom et barn, Guds Sønn og vår bror. Han har himmelen med til oss som drømmer om den fred som vi skal eie en gang.

Hvilke ord i Bibelen får den sangen oss til å tenke på?

Fred!

Jeg vil løfte fram disse ordene om fred:

For han (Jesus, i krybben og på korset) han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ef 2,14. 

Muren som skilte templet i Jerusalem, var det en halvannen meter bred mur mellom hedningenes forgård og det indre tempelområdet. Jesus rev ned muren som skilte mellom Gud og alle folkeslag, og han rev ned muren som skiller mellom Israels folk og oss hedningfolk. Jesus gjorde fiender til venner.

Forent i Jesus Kristus vokser det fram en nyfødt kjærlighet mellom deler av Israels folk og deler av andre folkeslag, en nytt fellesskap fylt med Guds fred.

Vi ser små spirer av det nye, forente folket.

Gud kaller oss sammen rundt et lite barn for å skape en ny framtid for barna i hele verden. Derfor driver vi også misjon i ulike folkeslag og sender ut misjonærer.

 

Trygve Omland

 

1.      søndag i advent  2014.30.11/2017.22.12.

 

Kilde: Bruaset, Oddgeir, Det var midt i julenatt, Genesis forlag, Oslo, 2000, 3. opplag.

 

En stjerne skinner i natt

Nå er den hellige time
vi står i stjerneskinn
og hører klokkene kime
nå ringes julen inn

Englene synger høyt i kor
synger om fred på vår jord
verden var aldri helt forlatt
en stjerne skinner i natt

En nyfødt kjærlighet sover
nå er guds himmel nær
vår lange vandring er over
stjernen har stanset her

Englene synger høyt i kor
synger om fred på vår jord
verden var aldri helt forlatt
en stjerne skinner i natt

Se himmlen ligger og hviler
på jordens gule strå
vi står rundt krybben og smiler
for vi er fremme nå

Her kan vi drømme om den fred
som vi skal eie en gang.
For dette barn har himlen med
og jorden fylles med sang.

Minne 4 fra Skolelaget 90 år: Aksjon Kristen Høytid

 

Bildet av  pappa er tatt før 1970, for han døde det året.. Pappa, Andreas Emanuel Omland, likte å stelle med juletreet som en sentral del av den kristne julehøytiden. Juletreet er rikt på symboler: Korsfoten, stjernen i toppen, lysene, glitteret, flaggene, kulene, kurvene, det grønne. Jeg tenker: Her er det mye å snakke om med barn og barnebarn. De gode samtalene kan handler om aksjon kristen høytid.

Trenger vi en aksjon før jul til å fokusere på jula som en kristen høytid i 2014?

Da jeg arbeidet i Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag som skoleungdomsprest i Rogaland i 1972, var noen opptatt av å løfte fram jula som en kristen høytid. Derfor startet vi Aksjon Kristen Høytid.

Vi hadde et positivt ja-budskap om innholdet i den kristne julehøytiden, og vi ville si nei til fråtseri.

Lærerskolestudent Arnfinn Sandvik var kontaktmann for aksjonen. Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag, Sky Sing og Vi Unge i Varden menighet i Stavanger var med i en tre dager lange aksjon. 

Unge mennesker sto på stand utenfor Filmteateret i Stavanger og delte ut aksjonsavisen Guds Sønn som var trykt i 160 000 eksemplarer i Oslo.

Jeg uttalte i Stavanger Aftenblad i desember 1972 at aksjonen la vekt på å se sammenhengen mellom julehøytiden og påskehøytiden.  Mens aksjonen Alternativ Jul fra 1968 ble oppfattet av noen som en nei-aksjon, skulle Aksjon Kristen Høytid være en ja-aksjon, ja til Guds redningsaksjon i Jesus Kristus.

Jeg traff en mann utenfor Å landhandel i Lyngdal 22.12.1972. Han bar matvarer i en kasse. Det er godt det ikke er jul mer enn en gang om året. Jul er ikke lenger som før, sa han. Dersom vi får tak i budskapet i jula, kan det vel rette seg, sa jeg. Nei, det tror jeg ikke, sa mannen. Dette viser at vi trenger Aksjon Kisten Høytid, tenkte jeg.

Vi kunne nok trenge Aksjon Kristen Høytid i 2014 også. Eller skal vi heller fokusere på noen positive trender? Er det bedre å bli bevisstgjort at det åpner seg mange mulighetene gjennom mangfoldet i media? Vi kan aksjonere for jul som en kristen høytid i sosiale medier og gjennom respons på programmer i TV, radio og på internett. Vi kan etterlyse flere programmer på NRK 1 som aktualiserer vår kristne kulturarv.

I Lyngdal har en vandring kalt Veien til Betlehem slått godt an. Ideen kan gjerne spres rundt i landet. Det er niende året at denne suksessen blir gjennomført. I år er det ni vandringer. Det er 2000 solgte billetter hvert år. 200 frivillige stiller opp. Lyngdal Misjonsmenighet er arrangør.

 Vårt Land i dag 27.11.2014 slår opp en lang og tydelig overskrift: Kinopublikummet vil ha kristne filmer. Vi leser: Den kristne filmen The Christmas Candle blir nå satt opp på over 50 kinoer i Norge. Da denne filmen ble vist som en test i fjor i Kristiansand og på Hamar, ble billettene solgt ut begge steder.  Filmen Heaven is for Real ble sett av mer enn 45 000 mennesker i Norge, selv om anmeldelsene i avisene var lunkne.

Jeg skreiv stikkordet Julekonsert på internett. Det ga 47 000 resultater. De kristne julesangene og julesalmene er juveler som tiltrekker seg stor oppmerksomhet også i vår tid.

Mange arbeider med å fornye og holde fast på de kristne verdiene i barnehager og skoler, i hjem og familie. Alle kan være med i aksjon kristen høytid gjennom sitt eget liv uten at noen arrangerer en aksjon.

 

Trygve Omland  den 27.11.2014

Minne 3 fra Skolelaget 90 år: Julekort med Guds Sønn i sentrum

 

Julekort fra Norges kristelige Student- og Skoleungdosmlag 2002 laget av Liv Eitrheim med tittel Inspirasjon.

Julekort fra Munn- og Fotmalende Kunstneres Forlag A/S, malt av Jolanta Borek med tittel I stallen.

Julekort made in Bangladesh: Handcrafted by Bangladeshi Women 2005.

Blir julekortene i 2014 erstattet av sms, e-post, facebook eller instragram? Hvordan virker de nye mediene inn på innholdet i vår julehilsen? Er Jesus sentral i bildene vi sender? Eller blir det korte budskap uten kristne motiver?

 I mange år ga Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag ut egne julekort med kristent budskap. Kortene skilte seg ut på flere måter. For det første sto Jesus i sentrum både som barn i krybben og voksen mann på korset, og for det andre hadde julekortene bibelord. Lagets julekort skilte seg også ut ved sin kunstneriske utforming.Solveig Tjørhom i Sandnes kristelige gymlag solgte 1400 julekort i 1972. En person kjøpte 100 som han skulle selge videre.

 Jeg gikk inn i en bokhandel før jul 1972 og spurte etter julekalender og julekort med bibelske motiver. Der var ingen kalender med bibelske motiver, og bare noen få julekort med kristne motiver.

Jeg ble intervjuet av en journalist i Stavanger Aftenblad i desember 1972 for å si noe om Aksjon Kristen Høytid. Jeg viste da til et julekort fra Laget med korset som bakgrunn for Maria med barnet. Journalisten tente da brått og ble engasjert. Hun bøyde seg over skrivepulten og ga meg en heftig formaning: La oss ha ublandet glede i julen. Da er det barnet vi minnes. Trekk ikke inn korset nå. Jeg er glad for Jesu død for våre synder, men ta en tekst om gangen, en høytid om gangen. Journalisten hadde vært søndagsskolelærer i 40 år. Jeg tok en tekst om gangen, fortalte hun. Til meg sa journalisten: Det er en farlig linje du følger. Du bør alvorlig ta opp ditt syn til revisjon. Journalisten endret ikke mitt syn, men satte spor i sinnet mitt.

Jeg ser i dag 25.11.2014 at hun hadde et pedagogisk poeng i å konsentrere seg om en tekst og en høytid om gangen. Men sammenhengen mellom kristen jul og kristen påske må være synlig.

 

Trygve Omland

25.11.2014

Minne 2 fra Skolelaget 90 år – Våkn opp for Bønn og Bach

Fagerborg kirke i Oslo

BBBB-vekkelse på lederkurs.

Jeg snakket som skoleungdomsprest i 1972 om Skolelagets B-gjeng som en motsetning til b-gjengen i Donald Duck. B-gjengen i Donald plyndret og plaget folk. Lagets B-gjeng hjalp mennesker til et nytt og bedre liv. De fire b-ene sto for bibel, brorskap, bønn og brødsbrytelse, slik vi leser om det i Apostlenes gjerninger 2,42.

Vi begynner å merke en BBBB- vekkelse i Rogaland, skrev jeg i Stavanger Aftenblad 22.09.1972 etter et lederkurs for Rogaland.  På Vaulali leirsted var 59 representanter fra 23 skolelag samlet. Vi delte sorger og gleder med hverandre. Vi priste Gud ved å be stående, og vi bøyde kne i forbønn og takk, skrev jeg.  Høydepunktet opplevde jeg i Strand kirke ved gudstjenesten på søndag. Da gikk noen ungdomsskoleelever til Herrens nattverd for første gang.

Formannen i Høyland kristelige ungdomsskolelag i Sandnes fortalte at det kunne være opp til 100 på bønnemøtet på skolen. Mange kom for å være inne i friminuttet, og ikke for å be. Derfor skulle de gå over til å ha bønn i grupper med påmelding og gruppeleder. Da blir det en gruppe som ber hver dag, sa formannen.

I går den 23.11.2014 var høydepunktet for meg høymesse i Fagerborg kirke som ligger på en høyde i Oslo. Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS) feiret 90 år i en nesten fullsatt kirke. Musikken i gudstjenesten var Johann Sebastian Bach: Kantate 140 Wachet auf, ruft uns die Stimme. Jan Gossner forkynte klart og kraftfylt Guds ord ut fra Matt 21,31-46. Det var Domssøndag og Kristi Kongedag. Generalsekretær i NKSS Tor Erling Fagermoen fortalte med glød om gledelige hendelser i lagsbevegelsen internasjonalt og i Norge. Jeg tok til meg budskapet fra leseteksten i Jes 57,14-16:   

Så sier han som er høy og opphøyd,

 han som troner evig,

 Den hellige er hans navn:

 I det høye og hellige bor jeg

 og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.

 Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned,

 gi hjertet liv hos dem som er knust.

Da vi sto i kø for å få Herrens legeme og blod i nattverden, var B-gjengen i Laget i funksjon. Jeg hilste da bl a på en studiekamerat som jeg hadde vært sammen med i en bønnegruppe på Menighetsfakultet for ca 45 år siden. Kona og jeg reiste så beriket hjem fra Lagets 90 årsjubileum.

Trygve Omland

24.11.2014

Veien til Betlehem

 

Fra Onsdag 26 November 2014
Til Søndag 30 November 2014
   

Arrangeres for 9. år.  2000 solgte billetter hvert år. 200 frivillige. arrangør er Lyngdal Misjonsmeninghet.

I 2010 gikk jeg Veien til Betlehem i på Presteneset i Lyngdal. I år 2013 vandret jeg igjen i mørket sammen med mange fremmede mot det samme målet. Vi ble ledet til Jesus, Guds Sønn, født av jomfru Maria. Takk, Einar og alle dine medarbeidere.
I år var været mildt, ca. 8 grader pluss. En mild vind fikk faklene til å blafre som flammer i kamp mellom å lyse eller død ut. Vi vasset i vannpytter og på gjørmet grusvei. Himmelen blinket. Trofaste stjerner tindret. Været i 2010 og 2013 var ulikt, men budskapet var det samme. Jeg tenkte i år på løftet i Jesaia 9. Det folket som vandrer i mørket, får se et stort lys. Vi vandret for å minnes at løftet er gått i oppfyllelse. Jesus talte til folket og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Joh 8,12.
I 2010 kledde jeg meg godt med ullundertøy, lange underbukser og lue med ørevarmere. Hendene mine hadde jeg i votter som var trukket utenpå hanskene.
Fakkelbærere ledet oss fra sted til sted med Bibelen som guidebok fram til Veien til Betlehem
Jakob og Mirjam gikk foran, og Jakob fortalte fra Bibelen om utviklingen fra Jesu unnfangelse, om de vise menn fra øst, om kong Herodes i Jerusalem som vil drepe Jesus, om hyrdene på marken, om? 
Denne stille vandringen sammen med barn, og en lang lystunnel med fakler i mørket ga meg tid til ettertanke. Gud kom, kommer og skal komme til vår jord med fred og forsoning. 
Mens vi gikk den humpete veien i mørket, hørte vi julesanger fylle luften langs Lygna. Vi så sauer i flokk og engler med budskap fra Gud og lovsang fra det høye. Hjernen ble et verksted for fantasi og fri flyt av tanker fra Gud og egne erfaringer. 
Ca 300 sko knitret i harde steiner og frossen jord. Vinden strøk de kalde kinnene. Elva rant rolig og trofast hele tiden. Gud spilte på mange, ulike strenger i sin store konsertsal.
Overskuddet fra dette kjempeflotte opplegget skulle hjelpe bl. a. voldtatte og mishandlede barn i det krigsherjede Kongo. 
Da vi kom i mål, varmet jeg meg i Betlehems kafe ed kaffe og lappekake, jordbærsyltetøy sammen med kjente og ukjente, innfødte og innvandrere fra ulike land. 
Takk til Lyngdal misjonsmenighet for dette årlige kjempeløftet til Guds ære og til stor glede for mennesker fra mange ulike menigheter.

Skrevet etter jeg gikk vandringen torsdag 25.11.2010 og i 2013
Trygve Omland

Minne 1 fra Skolelaget som feirer 90 år: Vitnetrang og bønneiver

 Hva minnes du best fra Skolelaget ?

Fra venster Kjell Sverre Langenes og Per Nyquist.

Kilde: Dagbladet Sørlandet 11.08.1972.

Jeg begynte som skoleungdomsprest i Rogaland for Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS) 1.08.1972 og sluttet 31.12.1975. I år feirer NKSS 90 år flere steder i landet. Den største feiringen blir i Oslo 21.-23. november 2014, 42 år etter at jeg begynte som skoleungsomprest. Jeg vil ta fram noen minner fra denne tida i Skolelaget.

Bak fra venstre: Kjell Sverre Langenes, Søgne, Kjell Steinbru, Møvig, og foran fra venstre: Sally Huseth, Kongensgt, Ingrid Heskestad, Oddemarka.

Kilde: Fædrelandsvennen 11.08.1972.

Misjonsleir i Årdal

Min første store oppgave var å være leder og forkynner på lags- og misjonsleir i Årdal i Ryfylke 2.-7. august. Odd Offerdal Berentsen var hovedleder for leiren. Han skulle slutte som skoleungdomsprest i Rogaland nå.

Nesten 50 av deltakerne kom fra seks skolelag i Kristiansand og Søgne. En av lederne hadde besøkt Jesusfolket i Gøteborg. Han hadde med seg en sang som ofte ble sunget. Det er ikke lenger jeg som lever, for Jesus lever i megDet som gleder meg mest er at to gutter ble omvendt til Gud, fortalte en skolelagsgutt fra Søgne.

Ei jente på 13 år fortalte begeistret etter høymessen i Årdal kirke at hun hadde gått til nattverd for første gang. Under 100 personer ga 775 kr i kollekt.

Hele misjonsfolket hadde fortjent å oppleve vitnetrangen og bønneiveren rundt leirbålet eller på avslutningsmøtet, sa jeg til Stavanger Aftenblad. Jeg tror det er en ungdomsvekkelse i luften, sa jeg til Dalane Tidende.


Trygve Omland på Årdal leirsted

Kilde: Stavanger Aftenblad 22.08.1972.

Trygve Omland

20.11.2014

Er jeg på feil klode?

JEG SER
Av Sigbjørn Obstfelder. Fra Digte 1893.

 

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…

 Var sparkeføret i Lyngdal bedre 18. november før i tiden?

Denne sparken brukte nok bestemor (født 1888 og død 1962) på Rom når hun skulle på misjonsforening om vinteren. Sparken har vel tilhørt sønnen Robert eller ektefellen Reinert Rom. En innskåret R setter meg på dette sporet. Nå hviler sparken nesten hele året, dels fordi vi mangler fast is på veiene, og dels fordi vi heller bruker forurensende fremkomstmidler. Jeg opplevde i 1992 i Vardø at man brukte spark. Jeg hadde besøkt en mann for å fortelle han at broren døde i Lofoten. Mannen skulle være med meg til prestegården for å få noe støtte og hjelp. Da gikk han bort til sparken som sto låst fast til rekkverket på trappa hans. Så viktig og verdifull var sparken. Den ble sikret.

Hvem bruker spark i Lyngdal nå, og hva brukte man sparken til før?

 

 

Diktet November

av Johan Sebastian Welhaven på 1800-tallet

Solen skinner bleg og mat,
Skyen iler mørk og truer;
Al Naturen gruer,
Lig en Vandrer mod den nære Nat.

Hvor blir det av den nære, truende natt? Har vi fått en femte årstid mellom høst og vinter? Kan vi slå gress til kyrne i adventstida? Må plenklipperen fram igjen?


 

Er det vanlig at blomstene blomstrer fritt og frimodig i slutten av november, slik vi ser ved inngangen til huset vårt. Gunhild Kværness skriver om frost i november slik hun minnes det. Eventyret startet da
frosten frøs fast det du sa
tidlig i november


Temperaturen den 18. november 2014 kl 11.30 i Høylandsveien 11 var 5 grader pluss.

Er det riktig at dette er som det pla vera?

Til ettertanke: Må grønne verdier gå foran grådighet? Må vi spille mer på lag med Skaperen av himmel og jord? Er vi villige til å prioritere et reinere klima for neste generasjon? Jeg undres… :Hvordan blir kloden…?

 

 

 Trygve Omland

18.november 2014

Leker ute for barn i 1950-årene

 

Skiløype på to dekar på jordet ved siden av huset vårt.Tidstypisk skilue.

Til venstre står Edvin Hagen med slips, og på stylter tror jeg det er  mamma, Torhild Omland.

Lygngdal kirkes søndagsskole har tur til Kvås folkehøgskole.

 

Hva lekte vi i 1950-årene?

Stort sett lekte vi noe som vi kunne få til uten å kjøpe dyrt utstyr. Vi lekte blant annet dette mer eller mindre ramset opp i tilfeldig rekkefølge:

         Gjeppe pinne

         Slå på ringen

         Bro, bro brille

         Gå på stylter

         Slå på hjul

         Spille klinkekuler 

         Spille kanonball

         Lage figurer med hyssing

         Anti over

         Slå langball

         Siste par ut spring ut

         Stå bom

         Hoppe bukk

        Hoppe tau

         Hoppe strikk

         Hoppe paradis

         Tyven, tyven

         Ta den ring og la den vandre

         Slå på ringen

         Kappe land

         Kaste på stikka

         Slå ball

         Leke gjemsel

Skyte med pil og bue

  Klatre i trær

Leke politi og røver

Leke med biler eller dokker

Runse

Litt småplukk om noen leker:

         Spille fotball. Vi brukte garasjedøra på låvebygget som mål, eller så kom vi sammen i grustaket på Skrumoen. Jeg spilte fire kamper på guttelaget i Lyngdal som keeper. I Flekkefjord tapte vi 6-0, i Kvinesdal klarte vi uavgjort uten reservespillere.

         Hoppe høyde- og lengde. Vi trengte bare to smale trær, ei rett, lang stang og noen spiker for å arrangere høydehopp.

         Hoppe på ski. Jeg føler på at jeg hadde et vondt fall i en bakke bak Torleiv Vintlands hus. De store hopperne konkurrerte i en bakke der speiderhytta var før.

         Renne slalåm. Vi rant mellom skistaver i en kort løype foran huset der Karsten Fidjeland bor nå.

         Renn på kjelke. Vi hadde korte og lange kjelker. En kvist eller stav kunne brukes som styreredskap. Rattkjelken kom som et stort framskritt.

        Gå langrenn på ski. Jeg tråkket opp en kort, oval løype på jordet like ved huset. Med varmt stryktjern på stearinlys fikk vi glatte ski både framover og bakover. Når vi gikk på skitur i skolens regi, dro vi opp til Høyland. Der var relativt bratte og lange bakker.

    Gå på skøyter. Vi rant på en liten islagt pytt på jordet ved Høylandsveien. Hovedarenaen var på Lautjønna på Skrumoen der de store løperne konkurrerte om å ha fin stil og høy fart. Sigbjørn Utland hadde god fart og flott fasong på løpene sine.

         Hoppe i sekk og løpe med egg. Det var greie leker på Presteneset på St Hans eller på søndagsskoletur.

         Bade. Jeg badet mest i Haijehølen på Rom. Vi hoppet, stupte og gikk på bunnen med en stor stein. Jeg ser for meg en kjempestor, svart, oppblåst gummiring fra hjulet på en bil. Vi kunne flyte på den og krangle om den.

Noen leker var felles for gutter og jenter. Andre leker passet enten for jenter eller for gutter.

Hva lekte du som leser dette? Lekte du andre leker?

 Hvordan leker barn i dag? Leker barn annerledes nå? Er vår måte å leke på gått ut på dato?

Jeg vil anbefale en bok om leker: Lek i Mandal gjennom 100 år av Helga Saanum, utgitt i år 2000. Lyngdal bibliotek fikk den inn for meg.

Trygve Omland

13. november 2014

Tilgivelse og skriftemål

Olav Øygard ble vigslet til biskop i Nord-Hålogaland bispedømme 9.11.2014

Bildet er tatt fra: http://kirken.no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/ny-biskop-i-nord-halogaland/

Hva kan vi lære om syndenes forlatelse ved å lytte til budskap fra Nord i Norge?

Jeg så og hørte på gudstjenesten fra Tromsø domkirke i TV 9.11.2014. Det var vigsling av ny biskop i Nord-Hålogaland, Olav Øygard. Den nye biskopen fokuserte på livsrett for ufødte og fødte barn med down , og han pekte på behovet for nestekjærlighet mot flyktningebarn i Norge. Han forkynte også evangeliet i ord og nattverd. Vi gjør vel i å lytte til ordene fra Nord. Vi søringer har mye å lære av våre kristne søsken i nord.

 Sommeren 1992 var jeg åtte uker i Lyngen prestegjeld i Nord-Hålogaland, dels som vikar for kapellan og dels for prost. Jeg fikk da bekreftet betydningen av å lytte til de som bor fast på et sted, lytte til deres tro, teologi, kultur og livsstil.  

Vi kan for eksempel lære noe av læstadianere uten å være enige med dem i alt. Læstadianisme er en lutherskkirkeligvekkelsesbevegelse som ble startet av den svenske prestenLars Levi Læstadius (1800?1861) i svensk Lappland. I 1840-årene.

Jeg møtte denne bevegelsen sommeren 1992 i Nord-Troms på et stevne i Skibotn. Rundt 1500 var samlet til åndelig og sosialt fellesskap. Stevnet sprang ut fra Lyngenretningen som er sterkt preget av luthersk teologi. Jeg ledet en gudstjeneste under stevnet som samlet fullt kapell, og 366 gikk til alminnelige skriftemål og nattverd. Gudstjenesten varte i tre timer. Seinere på dagen var det forsamlingsmøte som varte i to timer. Da ble talene oversatt til samisk. Salmesangen sto sterkt under gudstjenesten. Jeg la spesielt merke til at deltakerne på stevne ga seg god tid til å lytte til Guds ord og samles rundt nattverdbordet. Det var nytt for meg å bruke liturgien for Almindelig skriftemål. Under gudstjenesten går man to ganger fram til alterringen, første gang for å bekjenne sine synder sammen og ta i mot syndenes forlatelse ved håndspåleggelse, og neste gang for å ta i mot tilgivelsen knyttet til Jesu legeme og blod sammen med brødet og vinen i nattverden.

Jeg møtte i 1992 en annen retning innen læstadianismen i Lofoten, kalt De førstefødte. Folk fra Finland, Oslo og mange andre steder kom til et stevne og fylte et forsamlingshus med barn og voksne. Kvinnene satt med tildekket hode. Etter en lang og grundig forkynnelse gikk noen fram til predikantene for å ta i mot syndens forlatelse, slik jeg forsto det.

For læstadianere er det viktig å høre forkynt syndens forlatelse personlig.

Hva kan vi lære i 2014 ved å lytte til de læstadianske predikantene? Jeg tenker at vi i sør har behov for å legge større vekt på bekjennelsen av våre synder og høre personlig at Gud tilgir oss syndene. Både det personlige og det alminnelige skriftemålet hører vi lite om her sør.

I informasjon om Den Norske Kirke kan vi lese på internett: Prester og andre veiledere i kirken bør i forkynnelse og undervisning gi nødvendig informasjon om skriftemålet og tilskynde til en fast og ordnet bruk av det.

Blir dette fulgt opp i kirke og bedehus? Er det personlige skriftemålet i bruk? Har vi behov for å bekjenne synder individuelt og nasjonalt når den nye biskopen i Nord peker på Guds krav om hel kjærlighet til Gud og vår neste?

Allehelgensdag

 

I dag 2.11.2014 er det Allehelgensdag. Mange er usikre på hva Allehelgensdag egentlig handler om. Navnet tilsier at det dreier seg om helgener, men er det ikke egentlig en minnedag for å minnes de døde? I norsk tradisjon er Allehelgensdag begge deler. Vi kan lese mer om dette på Kirken.no ? Allehelgensdag.

I dag tenker jeg på en opplevelse i Vardø i 1992. Telefonen ringer Kl 18. Jeg får et dødsbudskap fra Ofoten. En mann midt i livet har druknet. Han var på fiske. En uventet storm tok han.

I Vardø bor det en fem år yngre bror. Han må få vite at hans bror i Ofoten er død. Jeg går ut fra presteboligen, ut i snøen, kulda og vinden. Jeg går ca 15 min. før jeg er framme hos den fremmede. Jeg møter en mann som har vært mange år på sjøen. Han har også vært fisker. Ansiktet vitnet om hardt vær. Jeg sa: Din bror i Ofoten er død. Han er druknet.

Vi går sammen ut i mørket, ut i kveldsmørket, ut i mørketida som enda omgir oss. Han løser sparken sin fra gelenderet. Sparken er hans fremkomstmiddel. Jeg har bare beina som bærer meg gjennom gatene. Jeg går, og han sparker i retning presteboligen.

Mannen trenger hjelp. Han ringer fra presteboligen til en søster. Broren i Vardø hadde ikke vært hjemme på 17 år, men nå skulle han hjem til brorens begravelse. Han ville bruke ca to timer med fly for komme sammen med familien sin i gravferda. Hans mor døde for 18 år siden. Han hadde en bror i Oslo som jobbet i Blå Kors. Mannen i Vardø er en blant mange som setter meg på sporet til mennesker jeg har møtt i sorg og savn. Vi trenger Allehelgensdag til ettertanke, takk og bønn. Midt i nattens mørke blinker Som et fyrlys Jesu navn.

I Vardø kirke hadde vi for kort tid siden vært samlet til solfest. Vi feiret at sola hadde stått opp igjen i mørketida. Det var noen rester igjen etter festen. Kake fra solfesten kom godt med. Kaffe og kake kan gi litt ny kraft når vi brått rammes av den brutale døden. I min syvende sans leste jeg for denne dagen: Den som venter på Herren får ny kraft. Herrens kraft er noe annet enn en kaffekraft. Vi trenger begge deler.

Teksten for allehelgensdagen i år er blant annet Jesu ord til sine disipler:  Salige er de som er fattige i ånden for himmelriket er deres. Matt 5,3. Innfor Gud, døden og dommen er vi alle fattige i ånden, fattige i oss selv. Vi strekker ikke til. Men vi kan ta imot Guds himmelrike, Guds frelse, Guds evige rikdom. Da er vi salige. Da er vi er fattige i ånden, men rike i Gud. Da er Allehelgensdag en avgjørende dag for oss.

Trygve Omland

2. november 2014