Slåttegraut for noe som er ferdig

 


Bildet:

Tunet på gården 156.1 på Rom 28. mai 2008. Her hadde vi slåttegraut før i tiden. Barbro Skretting som bodde i huset i 2008, har innbudt venner og medarbeidere til grillparti for å feire at fjøset er ferdig til bruk for hester..


Når alt høyet var samlet inn, hadde vi slåttegraut og saft ute i tunet mellom huset og låvebrygga. Der var en lun plass i skyggen under et mektig morelltre med kraftfulle, svarte moreller. Det fungerte som tuntre. Huset skjermet for støy fra biltrafikken. Vi gledet oss sammen etter alt strevet med å få mat til dyrene. Det var fellesskap og fest på gården. Jeg ser for meg pappa i slåttonna svett med en svart skyggelue på hodet.

I Lyngdal og andre steder er det nok ulike tradisjoner knyttet til den sosiale samlingen med slåttegraut. Noen er vant med risgraut, andre med rømmegraut. Høytidsgraut var det i all fall. Grauten kunne være en del av et større festmåltid.

Den tekniske revolusjonen i jordbruket har satt sine sosiale spor. Overgangen fra hesten som arbeidsdyr til hestekrefter i ulike maskiner gjorde noe med miljøet. Slåmaskin, skurtresker og silo uten bruk av hest krevde mer tilsyn og mindre fysisk slit. En mann på traktoren kunne nå ta over arbeid for mange mennesker. Det gikk ut over det brede fellesskapet der familier og naboer kunne hjelpe hverandre. Det var gildt å arbeide sammen, gutt og jente, ung og gammel. Samvær i skjemt gjorde slitet litt lettere. Gårdbruker med maskinene sine ble mer ensom. Slåttegrauten samlet ikke like mange som før, tenker jeg.

Noen opplysninger vi har om slåttegraut kommer fra omkring 1860, altså før maskinene for alvor kom inn i jordbruket. Noen steder kom arbeids- og husbondsfolket sammen første søndag etter at slåtten var ferdig.

Jeg kjenner ikke til om noen i Lyngdal hadde slåttegraut etter at man var ferdig med stølsslåtten. Etter slåtten på stølen kunne matmenyen være mer mangfoldig enn ellers. Stølsfolket skulle smake på setermat som rømmegraut, ystingssoll, tjukk melk, fersk fisk med mer?

I dag er det få som jobber med å slå gress og samle inn høy for vinteren, men det er mange som slår plenen mange ganger i løpet av året. Kan dette feires med grilling og gode saker på hagebordet?

Kilde: Bø, Olav, Norske årstider, Universietsforlaget,1980.

Skikkene med slåttegraut har variert fra tid til tid og fra sted til sted. Det viktigste var alltid å vise takknemlighet for velgjort arbeid og glede over maten til husdyrene.

Trygve Omland

28. juli 2014

Åpta Misjonssenter med fremtid og håp

Vi ser på bildet Ingolf Vegge sammen med noen av medarbeiderne på Åpta Misjonssenter under auksjonen på lørdag 26. juli 2014. Jeg gir rikelig med ros til Ingolf og alle hans medarbeidere for deres utholdenhet, kreativitet og humor. Resultat i år vel 250 000 kr. Rekord i 2012: 330 000 kr.  

Jeg håper Det norske Misjonsselskap (NMS) satser på å drive campingplassen videre som et misjonssenter for fremtiden. Campingplassen har vokst enormt siden jeg jobbet i NMS som områdesekretær i Lister og Mandal området i tre og et halvt år fra sommeren 1988.  Det nye veisystemet har gjort Misjonssenteret mye mer relevant enn det var i 1990-årene. Mulighetene for å drive Åpta som et aktuelt misjonssenter er bedre enn noen gang.

Jeg har mange gode minner fra Åpta Misjonssenter. Derfor våger jeg å tenke høyt gjennom noen spørsmål: Vil NMS å gi større frihet, myndighet og ansvar til fotfolket lokalt? Vil NMS involvere menigheter og andre organisasjoner mer for å styrke driften av Misjonssenteret? Vil NMS invitere bredt til en ide-dugnad med sikte på å finne visjoner for fremtidig drift? Har NMS utarbeidet en strategiplan for driften av Åpta Misjonssenter for de neste 5-10 årene? Bildet under viser bestyrer Ingrid Vaala og områdesekretær Trygve Omland med misjonsflagg og Åpta kirke i bakgrunnen den 30.06.1990. Det er bilde fra Farsunds Avis.

 


Da jeg jobbet i NMS, forsøkte vi å nå ut til pensjonister gjennom kurs som skulle være relevante for denne aldersgruppen. 55+ er en viktig målgruppe. Det viktigste er likevel å nå ut til barn og ungdom. Jeg tror det må bygges en “Åpta-familie” som har et “eierforhold” til Misjonssenteret, og en tydelig forutsigbarhet over en tidsperiode.

Trygve Omland

27. juli 2014

Hav og vind i Havik


Den smale vei til Havik
på Lista var fylt opp av biler langs hele veien og på parkeringsplassen. Solglade familier og folk i alle fasonger lå strødd utover den myke, milde sanden. Vinden kjølte oss ned til passelig, behagelig temperatur. Himmel og hav var sydd sammen med glitrende sting. Seilbåter, store skip og hang glidere spilte på lag med vind og bølger.

20. juli 2014 ble en god dag 46 år etter brudevielsen vår i Oddernes kirke i 1968.

Bildene viser vind du ikke ser, og kunst i mose på stein, og blikk mot havet.
Skaperen spiller på mange strenger. Bare se og hør…

 

 

Ser du steinansiktet?

Moseøyne, mosenese, mosemunn.

Jeg tenker på ansiktet til høyre, ansiktet i stein.

Hvordan er mitt og ditt ansikt? Et steinansikt eller…?

Hav
Men nu er der helg over havet!
Lysdis saalangt en kan øine —
slig underfuld Paradis-stilhed —
Og himmelrummet deroppe,
det havblanke dyb dernede,
alt svæver i endeløs sol.

Utdrag fra Nye Digte (Vilhelm Krag) – 1897

Med tærne i tanga og bølgeskvalp fra havet sommeren 2013 smaker jeg på saltet som bevarer livet og krydrer det.

I 2014 behandlet jeg terrassen på hytta med Tang farge.

Nå kan jeg sitte  i hytta på heia med tærne på  Tangfarget veranda og se ned på ferskvannet  og tenke på tang i saltrik sjø.

Med tærne i tanga eller i Tanga bobler gleden fram i et bang nok en gang. Livet blir som en høysang. Fra hei til hav hører vi en klang fra det høye. Jeg kjenner en trang etter å takk Han som har skapt og skaper all tang. Han gir adgang til sin himmelske hall som er full av allsang.

Plast fra havet

Det er kunstner Solveig Egeland som står bak prosjektet. Hun ønsker å formidle hvordan plast i havet påvirker fugl, fisk og fauna.

Hytta er et pilotprosjekt for lignende krypinn som er planlagt langs kysten av Hvaler, Lista og Svalbard.

– 98 prosent av all sjøfugl som blir funnet død har gjennomsnittlig 46 plastbiter i magen, forklarer Egeland.

Ideen fikk hun da hun leste en reportasje om søppelrydding på Svalbard. Resultatet har blitt tankevekkende kunst i en tid hvor vi forbruker og kaster mer og mer.

Kilde: http://www.klikk.no/bolig/hytteliv/article768171.ece. Bildet tok jeg sommeren 2013.

Spor i sand

ukjente spor, men synlige spor

spor uten ord, men spor av en bror

alle setter vi spor

på jord

Ser du døden eller det gode liv?

JEG SER, JEG SER, JEG SER

En måke på hodet til forfatteren Sigbjørn Obstfelder i stein fascinerte meg da jeg ruslet rundt ved Breiavannet i Stavanger en kveld i juli. Jeg ser like ved NORGES BANK en overflod av blomster i byen der Nokasranet rullet fram den 5. april 2004 og drepte et medmenneske. Ti år etter ranet ser jeg at Stavanger Domkirke blir restaurert med sikte på et jubileum. Jeg ser at Gud vil restaurere oss, så vi kan blomstre i et fargerikt fellesskap og juble over livet uten at det er et jubileum. Min drøm er at vi kan si: Jeg er visst kommet på rett klode. Her er så underlig godt å være. Trygve Omland 14.07.2014.

JEG SER
Av Sigbjørn Obstfelder. Fra Digte 1893.

Jeg ser på den hvite himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.

En regndråpe!

Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.

Jeg ser på de velkledde herrer,
jeg ser på de smilende damer,
eg ser på de lutende hester.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…

SIGBJØRN OBSTFELDER (1866-1900)
Obstfelders liv er i seg selv et bilde på samfunnets rotløshet. Som voksen hadde han aldri fast bolig over lengre tid. Han reiste mye og bodde litt her og litt der. Så er det da også fremmedfølelsen som er hovedtemaet i forfatterskapet; det å stå utenfor og betrakte verden og føle at “her er så underlig”. Han skriver om angst og ensomhet, om lengsel etter et fellesskap som ikke er, om den truende og skremmende storbyen.
Kilde om Obstfelder og diktet JEG SER: http://vefir.mh.is/norska/litt_om_lyr1.htm

Trygve Omlands bilde.
Trygve Omlands bilde.

Nordsjøvegen fra Egersund via tunneller til Finnøy

Tilgivelse skapte fornyelse på en skolelagsleir

Vi reiste langs kysten i Rogaland på Nordsjøvegen fra Egersund  via tunneller til Bru, Rennesøy og Finnøy. Den siste tunnellen til Finnøy kostet kr 150 å kjøre gjennom. Bildet er inngangen til Utsyn ungdomssenter på Finnøy. Utsyn er et kristent leirarbeid. Hvert år blir det arrangert leirer som samler flere hundre barn og unge. Jeg var leder på en skolelagsleir her i 1970-årene. Et par gutter fra øya kom til leiren etter at det skulle være ro, De laget problemer for oss. Men neste dag kom de tilbake og ba om tilgibvelse for oppførselen kvelden før. Det skapte fornyelse blant oss på leiren. Gode minner å ta med seg inn i 2014.

Tørr sommer

Vi rastet her mellom Helland og Egersund.

Dalane Folkemuseum.

Her kan vi velge mellom å sove i en vugge eller et skap. Jeg er for lang for begge soveplassene. Hva velger du?

Egersund kirke

Her hadde jeg en vielse 14.mai 1994. Kirka sto åpen 10. juli 2014 da vi var der, Vi gikk inn og lyttet til kraffuill orgelmuisikk, Verten hadde fått mer enn nok av den voldsomme musikken, ga hun klart uttrykk for. Jeg minnes tilbake til vielsen for 20 år siden. Da sa jeg blant annen etter Ludvig Hope at heimen er rota og ryggen i ei sant kristenliv og i alt sant menneskeliv.

Obrestad fyr

Her kunne vi ikke betale med visakort. Husk kontanter viss du skal besøke fyr og ønsker å spise enkel mat. Vi levde for moderne i tiltro til visakortets fortreffelighet. Etter besøket på Obrestad kjørte vi til Hå prestegård.. Der kunne vi bruke visakort, men betalingsterminalen var nettopp stengt da vi kom fram. Ha mat med viss du skal reise langs Nordsjøvegen.

Bethel bedehus på Finnøy

Det ble innviet i 1878, og er det eldste bedehuset i Ryfylke som er i bruk.

Hesby kirke på Finnøy vokser

Et lite frø i litt jord bruker Gud for å skape noe stort. Jeg kom på Jesu ord i Mark 4,31-32 Guds rike er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden,
men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.

Kan vi ikke si det samme om et lite frø i kirkeveggen og kirken i dag?

Stavanger Domkirke

Her var vi med på meditasjon kl 21, stillhet, bønn og Guds ord. På veggen fant jeg et bilde av 18 søsken som levde for lenge siden. Bare tell om du ikke vil tro det. Jeg kom til å tenke på  1 Mos 1,28 Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.
Jeg er enebarn. Barn har ulik oppvekst både før og nå.

Sau på Kvernaland

Da vi skulle reise videre fra et hyggelig besøk hos familie, møtte en sau oss. Var det for minne oss om at vi alltid må tenke på den bortkomne sauen?

Luk 15,4
Jesus sier: Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?

God utsikt

En måke på hodet til Obstfelder ser ut mot Breiavannet i Stavanger.

JEG SER
Av Sigbjørn Obstfelder. Fra Digte 1893.

Jeg ser på den hvite himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.

En regndråpe!

Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.

Jeg ser på de velkledde herrer,
jeg ser på de smilende damer,
eg ser på de lutende hester.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…

Fortsatt god sommer.

Husk på å finne et sted med god utsikt,

Trygve Omland

13. juli 2014

Sogndalstrand – et ladested til å lade batteriene

Blir du med på en vandring i ladestedet Sogndalstranda som nå er en turistmagnet? Kona og jeg var der for føsrste gang i sommer. Stedet tåler flere besøk.

I dag er det ca 80 innbyggere i Sogndalstrand. En del av de gamle husene benyttes som fritidshus.Allerede i 1660 årene ble Sogndalstrand nevnt som et av de betydeligste ladestedene i Norge. I 1863 bodde det over 500 innbyggere i ladestedet. Sogndalstrand er en av de mest besøkte turistattraksjonene i Rogaland med mer enn 64 tusen besøkende i 2009.

Sogndalstrand Kulturhotell omfatter: Hotell i tidligere kommunehus, Folvikhuset, Skredderhuset, Mydlandhuset, Restaurant Folvik, Krambukafe’en, Sjøbua, Fengselet (pub m.v.) og uteservering. Hotellet har totalt 24 rom fordelt på 8 forskjellige hus, samt kurs og konferanselokaler. Da vi var her 4.07.2014 var restauranten full av folk i forbindelse med en gravferd. Det forklarte oss om grunnen til at parkeringensplassen for Sogndalstranda var overfylt med biler.

Landhandel

Julenissen i juli ser fram til jul. Det eneste vi kjøpte var drops for kr 45.

Rosengren galleri i et annet bygg tilbyr foruten billedkunst også glasskunst, keramikkarbeider og smykker fra norske designere.

Vi kunne betrakte utviklingen av jordbær i gatebildet fra blomst til modent bær.

Grip øyeblikket. Gå ikke videre før øynene er fylt av friske farger og fargerikt mangfold.

Erteblomst (Inger Hagerup)

Jeg tror jeg var tenkt til sommerfugl,

for vinger har jeg jo ? nesten.

Men likevel sitter jeg fast på meg selv.

Det er ikke dumt forresten

å være både en blomst og en fugl

når en skal prise dagen,

og attpåtil sitte i hemmelighet

med bittesmå erter i magen.

Livets trapp

livet har mange trinn
slik trappa
enten går det oppover                 
eller nedover
du må ta en pause
innimelllom
låner du hånden
til din venn
på de tyngste dagene
går det bra
låner du hjertet ditt
vært ikke øyet vått

Kilde: http://www.dikt.no/index.php?page=vis_tekst&TekstID=297046

Stranda ved havet.

Sjøfarten spilte ved siden av fiske en fremtredende rolle. I 1845 var det 20 familier som tilsammen eide 17 små skip.

Fiske var viktig for stedet som ligger ved kysten. Elva Sokna har sitt utløp ved Sogndalstrand. I eldre tider hadde denne stor betydning som en svært rik lakseelv. I 1886 ble det solgt 763 laks fisket i elva med gjennomsnittsvekt på 6 kg. Fra 1750 var det rikt torskefiske. Ellers var det særlig sildefiske som til forskjellige tider har hatt stor betydning for stedet. Toppåret var i 1837, da det ble eksportert 29.000 tønner sild.

Jordbruk har fra gammelt av vært en binæring, da det til nesten hvert hus hørte til et jordstykke som kunne fø ei ku eller to og noen sauer. Driftsbygningene lå stort sett inne i den lille byen.

Kilde: http://sogndalstrand.mamutweb.com/

Trygve Omland

5. juli 2014/3. september 2018.