Sangkveld på Lyngdal Yngreshytte.

Lyngdal Yngreshytte på Kvinesheia samlet ca. 30 personer til sangkveld i går 30. mai 2018. Det norske Misjonsselskap i Lyngdal sto bak arrangementet, og misjonsfolket er i ferd med å gjøre en slik sangkveld i mai til en ny tradisjon.

 

Før sangmøtet begynte, spiste vi pølser som om vi var på yngres.

Jorunn Moen ledet oss gjennom to sider med kjente og kjære kristne sanger og salmer. Forsamlingen sang engasjert og kraftfylt godt støttet av dyktige musikere. Det var tydelig at folk følte seg på hjemmebane blant sanger fra Sangboken og Norsk salmebok. Jorunn og tre til på møtet fortalte om hver sin sang som de likte spesielt godt. Vi fikk også høre om hvordan noen sanger ble til.  Det kom fram at Yngres og Skolelaget hadde betydd mye for å få en trygg kristen tro. Noen vil nok si at kristne sanger kan noen ganger gi mer næring for troen enn en andakt.

 

Kjente og kjære musikere sørget for høy kvalitet på sangen.

 

Jorunn siterte et par ord fra Bibelen som passet til de mange grå hår i forsamlingen.

Styrke er en pryd for de unge,

grå hår en ære for de gamle. Ordspråkene 20,29.

Undertegnede leste blant annet opp denne fortellingen fra Yngresrøsten, ei bok som er skrevet med hånd av mange ungdommer på yngres før i tida. Ei lita jente skulle gjennom en stor operasjon på et sykehus. Da legen skulle gi henne bedøvelsesmidlet, sa han. Vi må få deg til å sove litt før vi kan gjøre deg frisk. Å, sa jenta, skal jeg sove? Da må jeg først be aftenbønnen. Og så foldet hun hendene sine og begynte å be: Nå lukker seg mitt øye, o Fader i det høye, i varetekt meg ta! Den berømte kirurgen fortalte senere at den kvelden ba han til Gud for første gang på 30 år. På denne bakgrunnen passer det å sitere et vers av de mange sangene vi sang:

Vi her i dette skolelaget,

vi har funnet en frelser stor!

Han har løst oss fra syndebedraget.

Nå vil vi følge i Mesterens spor!

 

Yngreshytta forbinder vi med buss. Denne kvelden var der ingen buss, men en sykkel og ellers private biler.

 

Kveldsstemning med utsikt fra Yngreshytta.

 

Lyngdal 31. mai 2018.

Trygve Omland

Løvetann med fnokk, frø og flott hår.

Blomst visner, og ny blomst blomstrer. Følg med, se hva som skjer i dag, grip sjansen til å se livet som veksler i farger og former.

Bildet nedenfor viser en modnet løvetann med fnokk. Når planten modner, blir hvert enkelt blomsterblad til en fnokk, og planten ligner på en dusk av hår. Under fnokken henger frøet, og det blir spredt av at vinden kommer og blåser fnokken og frøet til et nytt sted hvor løvetannen kan spire.

 

 

Navnet «løvetann» kommer fra gammelfransk dent-de-lion, som bokstavelig oversatt betyr tann-av-løve. På norsk er ordene byttet om, slik at man får løvetann.

 Løvetann vokser stort sett overalt der den har god tilgang på sol. Enger, parker, hager, åkrer, veikanter og grøfter er bare noen av plassene løvetannen vokser. Løvetannen blomstrer fra april til juli. Teksten med kursiv er fra Wikipedia.

Løvetann inspirerer mange til å skrive dikt og poetiske tekster om livskraft og livsvisdom.

Se på løvetannen – et dikt av GERHARD HEILMANN, hentet fra internet og fra boken la etikken blomstre i praksis.  Jeg velger avslutningen på diktet.

Se på løvetannen:

Vit! ? Hver gang ett av disse ørsmå frø av godhet og omtanke

finner veien til menneskehjertet slår det rot, modnes og

utfolder all sin livskraft

et under vil skje

Løvetann med fnokk ser ut som håret på en gammel, moden, klok mann eller kvinne. De grå fnokk-hodene fører meg til visdomsord i Bibelen.

Du skal reise deg for de grå hår og vise de gamle ære. Du skal frykte din Gud. Jeg er Herren. 3 Mos19,32 

Gud, forlat meg ikke

 selv når jeg blir gammel og grå,

 la meg tale om din kraft

 til hele den slekten som kommer. Salme 71,18. 

Grå hår er en fager krone,

 på rettferds vei er den å finne. Ordspråkene 16,31. 

Styrke er en pryd for de unge,

 grå hår en ære for de gamle. Ordspråkene 20,29. 

Ha en god framtid alle med grått hår. Gled deg over alt som er grått på hodet.

Lyngdale 30. Mai 2018.

Trygve Omland.

Skogstur langs Litleåna i Herdalen.

Skogen er en god venn på solvarme dager. Jeg finner skygge og skjerming mellom gamle, høyreiste trær. Jeg ruslet i går kveld rolig inn i skogen bort  fra støyen på E 39, inn på en ødelagt traktorvei i Herdalen, langs elva Litleåna, inntil jeg kunne se Gulltjønna. På den andre siden av elva lå tidligere et sagbruk og ei mølle.

Plutselig var jeg ikke alene i skogen. Et stort rådyr spratt opp ca. 10 m. foran meg, seilte elegant gjennom lufta og forsvant. Veien i skogen var hardt rammet av regn, snøsmelting og strie strømmer i elva. Dype hjulspor og ras hadde ødelagt muligheten for å kjøre med traktor. Men skogbunnen var dekket mange steder med liljekonvall i full utfoldelse. Kritthvite klokker ringte lydløst til messe i Guds katedral. Bildet nedenfor viser kveldens fangst.

 

Jeg var alene i skogen, og likevel ble dette bildet tatt ved et uhell. Jeg kom bort i noe på mobilen, og vips så ble det et uventet bilde. Jeg er ikke vant med å ta selfie. Men nå fikk jeg et bevis på at jeg har vært i skogen. Siden mølla i Herdalen er revet og glemt, ukjent for nye generasjoner, tar jeg med noen glimt fra denne viktige bygningen fra før i tiden.

 

Se nedenfor mølla i Herdalen i Østre Rom i Lyngdal

 
 

Bildet finner du på side 322 i Lyngdal III Gard og Folk av O. Lian. Der kan du også lese mer om mølla.

Før 1668 ble Herdalen regnet som ødegård under Østre Rom. Derfor hører mølla med i Rom før.

Mølla ble bygd av Bernt Kristian Abrahamsen Herdal (f. 1850 og d. 1911) i 1890. Han er min oldefar. I folketellingen i 1875 var Bernt Kristian oppført som gårdbruker, smed og møller. Han var da 25 år. I 1912 ble tre gårdsnumre overført til den eldste sønnen, Abraham Berntsen Herdal (f.1882og d. 1966). Han var gårdbruker, smed og møller som sin far, og sagbrukseier. Mølla i Herdalen ble modernisert og utvidet i hans tid, og den var i bruk til 1973. Den gamle saga brant ned i 1943, men ble bygd opp igjen samme år.

Mølla hadde stor betydning i mange år for bønder og bygda. Jeg har vært inni mølla, og enda fornemmer jeg varmen og lukten fra kornet som ble knust til mel. Litleåna ga vannkraft til mølla og til et sagbruk som lå like ved mølla. Jeg hadde sommerjobb ved saga i min ungdom. Vi snekret deler til trekasser som skulle brukes ved Lyngdal planteskole når de små treplantene skulle settes i jorda. Mølla var en ruvende bygning mellom hovedveien og elva. I forbindelse med omlegging av E 18 i 1970-årene ble både mølla og saga revet. Jeg har skrevet om mølla tidligere i Lyngdal før i tiden.

Jeg tenker: Er minnet etter mølla i Herdalen tatt vare på visuelt? Kunne det være en ide å lage en mini-utgave av mølla som kunne få sin plass i det nye landbruksmuseet når eller hvis det kommer på beina igjen? Hele Herdalen må bli husket for ettertiden på en skikkelig og verdig måte etter at den nye E 39 har rasert det meste.

Til fordypning: Artikkel om Mølla i Herdalen av Alf Opsahl i Lyngdalsboka 1992 s. 34-35.

Lyngdal 29. mai 2018.

Trygve Omland

Vern om Lauens hus ved Faråna i Lyngdal.

Lauens hus ved Faråna er som en rød flamme. Den  lyser opp for alle som passerer huset. Da jeg var leder i undervisningsutvalget i Lyngdal kommune 1999-2003, la vi et utvalgsmøte til dette særpregede huset ved Faret bro. Vi ble vist rundt innvendig, og jeg ble fascinert av det jeg så og hørte. Dette er et hus som kommunen må verne om for framtida, tenker jeg.  

 

Lauens hus i Faråna.

 

Malermester Tor Magnus Bekkerhus og kona Turid har gitt nytt liv til det gamle huset som har vært gjestgiveri med historisk sus. Huset ble opprinnelig bygd for å ta imot rike menn fra England som kom for å fiske laks i elva når det var sesong for det.  De spiste i Lauens hus og bodde i et hus ved siden av som brant ned. Far til Sir Winston Churchill var blant de engelske lordene som var i Lyngdalselva Lygna og fisket. Det sto blant annet omtalt i den første utgaven av Farsunds Avis i 1889.

Lauens hus er bygd i sveitserstil med snirklete utskjæringer. Opprinnelig var huset malt hvitt, men det har vært rødt så lenge folk idag kan huske tilbake. Alle rom er pusset opp fra kjeller til loft. Det meste av det gamle er satt istand og restaurert, slik at det bare enkelte steder er satt inn nytt. I kjelleren står en stor, gammel bakerovnen. I 1999 overtok ekteparet Bekkerhus det som kalles Lauens hus. De fikk byggeskikkprisen av Lyngdal kommune i 2001.

Kari Mørk skriver grundig i 2015/oppdatert 25.10.2016 på www.byggogbevar.no om husets indre liv i forbindelse med et foredrag av Else Rønnevig som var på turne. Foredraget ble holdt i samarbeid med Fortidsminneforeningen.

Historisk sett begynte laksefiske i Lygna omkring 1860-70-årene. Laksefiskerne fra England betalte godt for fisket. Olaus Paulsen i Faråna (1825-1891) gikk i spissen for denne nye næringen. Han leide selv fiskerettigheter, var tolk og roer for engelskmennene. Lauens huset ble bygd 1892. Sønnen som også hette Olaus, overtok huset i Faråna. Les mer på https:/listerfriluft.no.

Da jeg så det røde huset igjen i går, fikk jeg lyst til å vise det fram. Huset forteller mange sider ved Lyngdals historie i over 120 år. Bergeheim nye barnhage har en nyttig og nydelig nabo i det røde huset. Hvis de ansatte i barnehagen forteller historier knyttet til huset, kan barna huske dette ved stadig å gå forbi. De kan lære at Lauens hus bør ses på som et kulturminne.

 

Læringsverkstedet Bergeheim barnehage er nabo til Lauens hus.

 

Glimt av lakse-elva Lygna.

 

Lyngdal 28. mai 2018.

Trygve Omland.

 

 

 

Bringsjordneset i Lyngdal som turområde.

Mange bruker Bringsjordneset(Bn)i Lyngdal som turområde til fots, jogging og på sykkel. Jeg går sakte på grusveiene og ser på severdigheter i naturen. Takk for mulighetene til å oppleve natur og kultur.

I går kveld så vi flokker med fugler som holdt sammen i grupper, kråker, ender og måker. De fant vel noe føde i åkrene som var pløyd opp og sådd igjen. BN må vel være det største matfatet vi har igjen i Lyngdal. Her er mat til dyr som blir til mat til oss mennesker. 

Hva tenker folk flest om fremtida for Bn? Jeg leste på Internet om å vurdere å legge helsehus og skole til Bn. Nå er ikke det aktuelt lenger når det gjelder helsehus. Var det ikke snakk om å lage en bystrand nær hengebroa? Hvordan ser folk på å lage en promenade langs Lygna fra Alleen og opp til Klokkergården bygdetun? Er dette bare luftslott og ville ideer?  Skal det bli gode prosesser ut fra slike ideer, må de som eier grunn bli involvert fra starten og få grundig og tidlig informasjon. Eiendomsretten er det viktig å respektere.

Jeg legger ut noen bilder fra en kveldstur i går. Her er det mye å glede seg over for de som stopper opp for nære ting.

 

Vi kan med god grunn drømme om røde rognebærklaser til høsten. 

 

Her er bever, men hvor er beverhytta?

 

Vi løfter blikket og ser over til Prestneset der hest og kuer beiter sammen.

 

Utsikten til Lygna var nå åpen fordi det var felt mange store trær. 

 

Lyngdal 27. mai 2018.

Trygve Omland.

Internasjonalt fellesskap på Lyngdal bedehus.

Lyngdal bedehus var preget av mangfold i går i et internasjonalt fellesskap. Innvandrere og andre folk fra Lyngdal ble bedre kjent med hverandre gjennom sang, lek og servering. Ståle Andersen viste bilder av Lyngdal før i tiden, og han ledet en konkurranse på mobiltelefon om aktuelle temaer i Norge og utlandet. Torbjørg Sandal knyttet sammen de forskjellige programpostene på en kreativ måte.

Britt Elin Hadland hadde andakt ut fra fortellingen om Jesus som helbredet ti spedalske. Bare en kom til Jesus etterpå og takket for at han ble frisk. Britt Elin engasjerte hele forsamlingen. Vi fikk en papirblomst hver som det sto ordet takk på. Alle skulle velge en ting vi skulle takke Jesus for. Så måtte vi reise oss og vandre bort til et bord der Britt Elin hadde lagt et stort, rødt hjerte. De små blomstene med takk la vi på hjertet. Gjennom bruk av en fortelling, figurer og bevegelse lærte Britt Elin oss  å takke på en måte som vi vil huske lenge. Og vi sang med bevegelser:

Takk min Gud for hele meg
Hjertet, håret, hodet mitt
Føttene som du har gitt
Ryggen, magen, hud og hender
Øyne, øre, munn og tenner
Takk min Gud for hele meg
Alltid vil jeg takke deg.

 

Mangfold er en berikelse. Vi har alle ulike fingeravtrykk, men vi er like verdifulle – hver enkelt av oss.

Den takknemlige samaritanen
11 På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12 Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna 13 og ropte: Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss! 14 Han så dem og sa: Gå og vis dere for prestene! Og mens de var på vei dit, ble de rene. 15 Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, 16 kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. 17 Jesus sa: Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? 18 Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren? 19 Og han sa til ham: Reis deg og gå! Din tro har frelst deg. Luk 17,11-19.

 

Lyngdal 26. mai 2018.

Trygve Omland

Kva er Kvitsundag?

Det engelsk navnet på pinse er Whitesunday. På nynorsk heter pinse Kvitsundag. Kvit minner om kvite dåpskjoler. På 500-tallet var antallet dåpskandidater i pinsa  så stort at pinse ble sidestilt med påske som dåpstid.

Kvit kjem frå norrønt hvítr og er fargen ein får når heile lysspekteret vert reflektert. 

Kvit finner vi i flere sammenhenger: Kvitekrist, Kvitveis, Kvitsund, Kvitfjell.

Kvitekrist kom til Norge som Jesus Kristus for å frelse oss.

Kvit eller hvit kan i vesten være symbol for fred og det gode. I kristen sammenheng kan kvit stå for renhet og uskyld. Jeg forbinder også kvit og hvit med glede, f. eks. ved bruk av kvit/hvit brudekjole. 

Elias Blix skreiv i 1885 ei salme på ti vers, der begrepet Kvit er brukt et par ganger om pinse.


Kved upp, Guds folk, syng høgt i kor!
No er det kvitsunhelg paa jord,
Guds ande kjem med heilag glod.
Kved upp, Guds folk, med helgaljod!

 

Velkomen sæle kvitsundag!
No kjenna me Guds andedrag,
no vaknar livet ved hans ord,
som skapning ny utyver jord.

 

Mine tanker går til et kjent ord i Det gamle testamentet: 

Jes 1,18 {Guds tilbud om nåde}
 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren.
 Om syndene deres er som purpur,
 skal de bli hvite som snø,
 om de er røde som skarlagen,
 skal de bli hvite som ull.

Den hellige ånd vitner om Kvitekrist. Alle kvite/hvite blomster som Gud har skapt  minner meg om rikdommen i Guds rike og rausheten i Guds godhet.

 

Lyngdal 23. mai 2018.

Trygve Omland
 

 

Prestneset i Lyngdal er verd mange turer.

Kveldstur passer best for meg når varmen på dagtid er høy. Vi trenger ikke kjøre langt for å finne en passende vei for pensjonister. Prestneset i Lyngdal peker seg ut. Hvis du er litt nysgjerrig, er det mange ting du kan reflektere over. Her tar jeg et lite utvalg.

 

Jeg har ikke tidligere sett  så mange fjær fra fugler på en gang som jeg så på Prestneset 21. mai 2018. Siden jeg vet lite om felling av fjær, spør jeg leseren om hjelp. Hvilke fugler har slike hvite fjær? Når feller de fjær? Feller mange fugler fjær på samme sted og på samme tid?

Jeg har søkt på google for å finne ut noe om fjærfelling. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi, valgte jeg ut noe som jeg synes er interessant:

Myting eller fjærfelling viser til prosessen med å felle gamle fjær til fordel for nye hos fugler. Myting tilsvarer hamskifte hos andre dyr.

Ferdig utvokste fjær er døde strukturer som gradvis slites og derfor trenger fornying. Flertallet fuglearter bytter derfor ut fjæra årlig, selv om noen arter kan myte flere ganger om året. Mange arter myter fjærene i tiden rett etter hekkingen. Noen arter myter hele fjærdrakten på en gang, eller kun flygefjærene, og blir flygeudyktige for en tid, mens andre arter myter fjærene i et bestemt mønster for å unngå å bli flygeudyktige. Noen bytter for eksempel ut en og en fjær gjennom hele året, slik at det kan gå flere år før hele fjærdrakten er byttet ut. Store rovfugler er et eksempel på det siste.[1]

 

Hva kalles denne bruken av band eller tau? Er det noe som Nygård barnehage bruker? Er det brukt til en lek?

Hva slags bygg er dette? Hva skal det brukes til? Hvem har bygd det? Skal det brukes i forbindelse med Veien til Betlehem? Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig. 

 

 

Langs veien mellom Prestneset og Klokkergården Misjonsmuseum  kan vi finne vakre blomster. Jeg ble begeistret for denne flotte, fargerike, festfylte blomsten.  Hva heter den?

Lyngdal 22. mai 2018.

Trygve Omland.

Når kastanjene blomstrer i Lyngdal alle…

Når jeg går opp eller ned Høylandsveien på Rom i mai, får jeg besøk av en setning fra en sang:

Når kastanjene blomstrer i Bygdø Alle. 

 

Denne kastanjeblomsten trenger vi ikke reise til verdensbyer som Oslo, Paris, Wien eller Roma for å nyte. Vi har den i minibyen på Rom, vi kan bare stoppe i drabantbyen i Lyngdal. Syng, syng og vær glad for byen og bygda du har.

 

Når kastanjene blomster i Bygdø Allé Mel: Kristian Hauger  Tekst: Gunnar Kaspersen 
  

Våren i Paris skal være vakker

Wiens har for lengst fått verdensry

Det er vel og bra nok men jeg takker

Kom med våren i min egen by 


 
Refr: Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé

Fins det ikke et mer bedårende sted ? 

La Paris kalles vårdronningen blant byer og berømmes for strålende avenyer.

Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé kan mangt et under skje. 


 
Rundt omkring i verden fikk jeg lytte

til så mangen vårsangs poesi

Det var skjønt men jeg vil ikke bytte

med min egen vårbys melodi. 


 
Refr 
 
 
Oslopike du mitt hjertes kårne

høst og vinter er du like kjær

Sommerkledt syns jeg du er bedårne

aller søtest syns jeg at du er 
 
Refr

 

Lyngdal 21. mai 2018.

Trygve Omland

Personen Den hellige ånd peker på personen Jesus.

Den hellige Ånd kommer til alle som tar imot Jesus. Det er underet i pinsa.Den hellige Ånd er en person, ja, Gud selv, ett med Gud vår Far og Jesus Kristus vår Frelser.

Jeg vet ikke hvilken kilde dette bildet er tatt fra. 

Glimt av pinse til ettertanke: 

1. Bibelens begrep for Guds ånd henger språklig sammen med ordene pust, åndedrag, inspirasjon, begeistring og vind.

2. Bibeltekst for pinsedagen. Jesus sier til sine disipler:

15 Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. 16 Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: 17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. 18 Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. 19 Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. 20 Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.
    21 Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.
 Joh 14,15-21.

3. Tredje del av trosbekjennelsen handler om Den hellige ånd.

Jeg tror på Den hellige ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen. Den apostoliske trosbekjennelse

4. Salmen Måne og sol (Norsk salmebok nr. 240) av den svenske salmedikteren Britt G. Hallquist, har tre korte vers der det siste handler om Den hellige ånd:
Ånden, vår trøst, levende varm og hellig og sterk, taler om Gud,
bærer oss frem dag etter dag. Herren vår Gud vil vi takke. 

Lyngdal 20. mai 2018
Trygve Omland