Posted on

Påskesalme under pandemien

Slipp salmene fri til lovsang
Salmeboka minutt for minutt er en 60 timer lang direktesending på NRK2 og internett den første helgen i advent 2014. Hele 899 salmer skulle synges av ca. 200 kor fra en rekke steder rundt i Norge.
Påskedagen 2021 så jeg utdrag fra dette maratonprogrammet på NRK. Midt i pandemien så jeg kirker fulle av folk som sang påskesalmer med kraft og begeistring i 2014.
Tankene mine fløy til diktet ”Jeg ser” av Sigbjørn Obstfelder. Han levde fra 1866 til 1900. Diktet slutter slik:
Jeg ser, jeg ser…
Jeg er vist kommet paa en feil klode!
Her er saa underligt…
Jeg så påskens frihet folde seg ut i kjente påskesalmer inne i kirkene i 2014. I år er det forbudt å åpne kirkedørene for å feire gudstjeneste for alle som ønsker det. Hva slags klode er det vi lever på i dag?
Vi lengter etter å fylle benkene i bedehus og kirkehus. Dyktige, fantasifulle mennesker lager gudstjenester for tomme stoler innendørs. Vi kan se disse ivrige medlemmene fra forskjellige kirkesamfunn opptre for alle som vil se og lytte gjennom moderne medier. Men hvor er deltakerne og menighetene synlig til stede i Guds hus?
Skal vi satse på å be i Jesu navn om frihet fra alle slags virus som herjer med oss? Og skal vi takke enda mer alle medmennesker som jobber hardt for å beskytte oss?
Vi må være lydhøre og lydige mot de som styrer folket vårt. Men vi må også be og arbeide, drøfte og samarbeide for frihet, fred og fellesskap.
Kunne vi samles over hele landet der vi er nå i salmen Deg være ære, Herren over dødens makt?
Deg være ære
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Lyset fyller haven, se, en engel kom,
åpnet den stengte graven,
Jesu grav er tom!
Refr.:
Deg være ære, Herre over dødens makt,
evig skal døden være Kristus underlagt.
Se, Herren lever! Salig morgenstund!
Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger: Frelseren er her!
Pris ham alle tunger;
Kristus Herre er !
Frykt ikke mere! Evig er han med.
Troens øye ser det: Han gir liv og fred.
Kristi navn er ære. Seier er hans vei.
Evig skal han regjere,
aldri frykter jeg.
Tekst: Edmond Budry / Arne Fjelberg
Melodi: G. Fr. Händel
Bilde: Illustrasjonsbilde som jeg tok i 2003 av Rørås kirke.
Lyngdal 23.04.2021
Trygve Omland
Kan være et bilde av utendørs
Posted on

Tradisjoner med påskeegg lever videre

Påskeegg blir brukt som en kristen tradisjon på ulike måter lokalt og globalt.
I går kokte vi påskeegg ved rennende vann i en bekk. Guds storkirke i naturen er fylt med knopper som minner om livet og våren og en framtid med håp.
I det jødiske påskemåltidet har egget en fast plass. Midt i påskekveldens gledesfest kommer et innslag av smerte og sorg. Alle spiser et stykke hardkokt egg som er dyppet i salt. Det er vanlig å la det hardkokte egget minne om sorgen over at templet i Jerusalem falt år 70 e. Kr. Slik egget er rundt og uten åpning er også den endeløse smerten i verden i følge en rabbinsk tradisjon. Men i skjæringspunktet mellom gleden og smerten skapes det håp og lengsel etter den endelige forløsning.
I kristen tradisjoner minner det hvite egget om renhet og fullkommenhet i Kristus Jesus. Det harde skallet peker på døden og graven. Ut av skallet og graven stiger Kristus fram som sterkere enn døden. Døden sprekker, for Jesus er sterkere enn dødens tykke skall. Han knekker dødens fangehule som kyllingen knekker skallet på egget.
Det fortelles i en tradisjon utenom Bibelen om et under knyttet til et egg. Maria Magdalena ville fortelle den romerske keiseren Tiberius at Kristus var gjenoppstått. Keiseren lo av henne og sa det hun fortalte var like sannsynlig som at det hvite egget hun holdt i hånden skulle bli rødt. I samme øyeblikk fikk egget en rød farge. I den ortodokse kirkes tradisjon i våre dager gis røde egg som påskehilsen til venner. Den røde fargen symboliserer Kristi blod, og egget symboliserer verden.
Bildet: Egg-gryte fra i går, og egg fra tidligere år.
Trygve Omland
Lyngdal 23. april 2021
Posted on

Tirsdag i Den stille påskeuke

Tid for undervisning og bønn.
Jesus kom inn på tempelplassen i Jerusalem tirsdag i Den stille uke. Han underviste folket. Seinere underviste han sine disipler på Oljeberget.
Ole Christian M. Kvarme har skrevet en bønn som vi kan bruke i dag. Se side 194-195 i Kvarmes bok ”Åtte dager i Jersusalme En bok om Jesu påske, om jødisk og kristen påskefeiring.” Verbum Forlag 1996.
Herre, himmelske Far, vi priser deg for din Sønn og vår store lærer.
Han tok på seg en tjeners skikkelse og ble som en av oss mennesker, men du opphøyet ham og gav ham navnet over alle navn – Jesus, vår frelse.
Vi priser deg, Herre, og vi velsigner vår frelsers hellige navn.
Hellige Ånd, gi oss tro når vår store lærer Jesus viser oss hvem han er, Israels Messias og vår frelser.
Gi oss lydighet når Jesus viser oss et liv i kjærlighet til Gud og vår neste.
Gi oss forventning og årvåkenhet til å ta imot Jesus når han en dag kommer igjen i herlighet, og la løftet om hans gjenkomst lyse i våre hjerter.
Bilde av Alle nasjoners kirke ved Getsemane. Her er det lagt vekt på stillhet og bønn. Midt i all støyen i byen er det godt å komme inn her. Det er også min erfaring.
Lyngdal 30.03.2021 (facebook), 10.04.2021(blogg).
Trygve Omland
Kan være et bilde av utendørs, monument og tekst som sier 'WELCOME TO JERUSALEM THE CHURCH OF GETHSEMANE'
Posted on

Mandag i Den stille påskeuke

Mandag i Den stille påskeuke
Tid for bønn
Den stille uke er tida fra palmesøndag til påskekvelden. Den kalles også Den hellige uke eller Den store uke.
”Navnet kommer av at man tidligere ikke ringte med kirkeklokkene denne uka og heller ikke brukte orgelet under gudstjenestene. I denne tiden skulle man i størst mulig grad la alt arbeid hvile, og det skulle være stille både ute og inne.” Sitatet fra Store norske leksikon.
På palmesøndag gikk Jesu disipler av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Matt 21,6-7.
På mandag i den stille uke ble fikentreet forbannet fordi det bare bar blad, og ingen frukt. Mark 11,12. Fikentreet er et bilde i Bibelen på Guds folk. Det kan være tegn på velsignelse som kommer. Men det tørre fikentreet tegner bildet av ødeleggelse og dom.
På samme dag gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker. Templet var Guds bolig, og det skulle være et bønnens hus. Matt 21,12ff.
På tempelplassen kom noen blinde og lamme til Jesus, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: “Hosianna, Davids sønn!” ble de forarget.
Dette er bare noen glimt fra mandag i Den stille uke. Jesus gikk ikke stille fram. Han tok et oppgjør med alt som var urent og falskt i tilbedelsen av Gud. Han hørte og så det lille eselet og folen. Han viste omsorg for barna, de blinde og lamme.
Nå i koronatida får vi i liten grad lov til å bruke kirkehus og bedehus. Det gir Guds folk mulighet til å reflektere over hva Guds hus skal brukes til etter pandemien.
Jesus sa og sier: ”Mitt hus skal kalles et bønnens hus.”
En sterk lyd hørte jeg tidlig en morgen da jeg var bataljonsprest i Libanon. Det var lyden fra et esel. Jeg var ikke vant til å høre slike lyder. Det kan vekke oss til å våkne og be. Våk og be, sier Jesus Kristus.
Bilder fra Libanon og Rom i Lyngdal.
Lyngdal 20.03.2021 (facebook), 10.04.2021 (blogg)
Trygve Omland.
Libanon
Norge
Posted on

Palmesøndag i Almunecar i Syd Spania

Palmegreiner som symbol for seier og frihet.
Palmesøndag får meg til å tenke på palmegreiner som er nevnt to ganger i Bibelen.
Jesus rir på et esel over Oljeberget inn i Jerusalem. Mange bredte ut kappene sine på veien, andre dekket den med grønne kvister som de hadde skåret på markene omkring. Se mer i Mark. 11,1-11. Johannes skriver at noen tok palmegreiner.
Palmegreiner er et symbol for seier og frihet. Da Simon Makkabeeren i 141 f. Kr. hadde seiret over syrerne, dro hans menn inn i byen med takkesang og vaiende palmegreiner. Palmegreiner preget myntene som ble laget da jødene vant frihet og selvstyre fra romerne i år 66-70 e. Kr. og 132-135 e. Kr..Palmegreiner er også vanlig når jødene feirer løvhyttefesten om høsten til minne om Guds ledelse og beskyttelse under vandringen i ørkenen.
Men nå er det påske. Folk som var samlet i Jerusalem, greip spontant palmegreiner for å hylle og hilse velkommen Jesus som Messias, frelserkongen, han som Gud hadde lovet skulle komme.
Daddelpalmetrær kan bli 40 m høye og 200 år gamle. Disse har jeg avbildet i byen Almunecar i Syd-Spania.
Palmegreiner som er hogd av og er klar til bruk.
Vi leser i Joh12,13: ”Da tok de (folk i Jerusalem) palmegreiner og gikk ut for å møte ham (Jesus), og de ropte:
Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!”
Hosianna er et hebraisk ord som kan oversettes med “gi frelse” eller “vær hilset”.
På palmesøndag ble Jesus tatt imot som seierherren som kom med frihet til Israels folk. Jesus selv tok imot hyllesten fra sine disipler, fra landsbybefolkningen og fra pilegrimene i Jerusalem.
Vi leser også om palmegreiner i Åp7,9.
Johannes sier: Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene.
Folk med palmegreiner i hendene gir uttrykk for takk, glede og fest. Den stridende menighet på jorda står her fram som den triumferende menighet i himmelen.
Palmesøndag peker framover til påskens budskap om Jesu seirer gjennom sin død og oppstandelse, og videre fram mot den endelige seier for Guds rike.
Lyngdal 28. mars 2021 (facebook).10.04.2021 (blogg)
Trygve Omland.
Bildene er fra byen Almuneccar i Syd-Spania som vi besøkte 16.-30. mars 2019 . Mange palmegreiner er hogd av. Kan det være en forberedelse til palmesøndag?
Bok til fordypning: “Åtte dager i Jerusalem” av Ole Chr. M. Kvarme, Verbum forlag 1996, Oslo.
Posted on

Tid for palmegreiner på palmesøndag.

Palmegreiner som symbol for seier.
 
Palmesøndag får meg til å tenke på palmegreiner som er nevnt to ganger i Bibelen.
Jesus rir på et esel over Oljeberget inn i Jerusalem. Mange bredte ut kappene sine på veien, andre dekket den med grønne kvister som de hadde skåret på markene omkring. Se mer i Mark. 11,1-11. Johannes skriver at noen tok palmegreiner.
 
Palmegreiner er et symbol for seier og frihet. Da Simon Makkabeeren i 141 f. Kr. hadde seiret over syrerne, dro hans menn inn i byen med takkesang og vaiende palmegreiner. Palmegreiner preget myntene som ble laget da jødene vant frihet og selvstyre fra romerne i år 66-70 e. Kr. og 132-135 e. Kr..Palmegreiner er også vanlig når jødene feirer løvhyttefesten om høsten til minne om Guds ledelse og beskyttelse under vandringen i ørkenen.
 
Men nå er det påske. Folk som var samlet i Jerusalem, greip spontant palmegreiner for å hylle og hilse velkommen Jesus som Messias, frelserkongen, han som Gud hadde lovet skulle komme.
Daddelpalmetrær kan bli 40 m høye og 200 år gamle. Disse har jeg avbildet i byen Almunecar i Syd-Spania.
Palmegreiner som er hogd av og er klar til bruk.
 
Vi leser i Joh12,13: ”Da tok de (folk i Jerusalem) palmegreiner og gikk ut for å møte ham (Jesus), og de ropte:
Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!”
 
Hosianna er et hebraisk ord som kan oversettes med “gi frelse” eller “vær hilset”.
På palmesøndag ble Jesus tatt imot som seierherren som kom med frihet til Israels folk. Jesus selv tok imot hyllesten fra sine disipler, fra landsbybefolkningen og fra pilegrimene i Jerusalem.
 
Vi leser også om palmegreiner i Åp7,9.
Johannes sier: Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene.
Folk med palmegreiner i hendene gir uttrykk for på takk, glede og fest. Den stridende menighet på jorda står her fram som den triumferende menighet i himmelen.
 
Palmesøndag peker framover til påskens budskap om Jesu seirer gjennom sin død og oppstandelse, og videre fram mot den endelige seier for Guds rike.
 
Lyngdal 13. April 2019
Trygve Omland.
 
Bilde er fra byen Almunecar som vi besøkte 16.-30. mars 2019 i Syd-Spania. Mange palmegreiner er hogd av. Kan det være en forberedelse til palmesøndag?
 
Bok til fordypning: Åtte dager i Jerusalem av Ole Chr. M. Kvarme, Verbum forlag 1996, Oslo.

Dine hender er fulle av blomster. 

Posted on

Dine hender er fulle av blomster hørte jeg noen synge på vei inn til Jesu grav i kirka som er bygd der vi tror han ble gravlagt.

Salmen ble sunget i en kø av mennesker som var på vei inn til graven. Jeg føler nesten at jeg hører salmen enda mange år etterpå.
 


1 (I) Dine hender er fulle av blomster. Hvem var det du tenkte å gi dem til? (II) Mine blomster var plukket til Jesus. Graven fant jeg tom. Han var ikke der. (I/II) Halleluja, halleluja, halleluja, halleluja. 

Annonsørinnhold
Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå
Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå


 
2 (I) Dine lepper er fulle av sanger. Hvorfor denne glede, hvor kom den fra? (II) Fra den grav der hans legeme hvilte – han stod opp, og verden ble fylt med sang. (I/II) Halleluja, halleluja, halleluja, halleluja. 
 
3 (I) Dine øyne er fulle av glede. Si, hva har de sett for å få slik glans? (II) De har sett Herren Jesus! Han lever! Han gir livet mening og lys hver dag. (I/II) Halleluja, halleluja, halleluja, halleluja. 
 
4 (I/II) Nei, det trengs ingen blomster til graven! Jesus, du stod opp og du bor blant oss! Våre øyne er til for å se deg. Hendene er til for å tjene deg. Halleluja, halleluja, halleluja, halleluja.

 

Tekst og melodi av Marcello Giombini 1970. Oversatt til norsk av Svein Ellingsen i 1976. Vi sang salmen som vekselsang mellom jenter og gutter i dag 1. april 2018 i Lyngdal bedehusforsamling. 

 

I Gordons Golgata er det godt å lese i Bibelen om den tomme graven, og så se en stein som er veltet bort. Se, Jesus lever. Graven er tom. Blomstene kan vi gi til andre enn Jesus. Siden han lever, legger vi ikke blomster på grava hans. 

Lyngdal 1. april 2018.

Trygve Omland