Tid for palmegreiner på palmesøndag.

Palmegreiner som symbol for seier.
 
Palmesøndag får meg til å tenke på palmegreiner som er nevnt to ganger i Bibelen.
Jesus rir på et esel over Oljeberget inn i Jerusalem. Mange bredte ut kappene sine på veien, andre dekket den med grønne kvister som de hadde skåret på markene omkring. Se mer i Mark. 11,1-11. Johannes skriver at noen tok palmegreiner.
 
Palmegreiner er et symbol for seier og frihet. Da Simon Makkabeeren i 141 f. Kr. hadde seiret over syrerne, dro hans menn inn i byen med takkesang og vaiende palmegreiner. Palmegreiner preget myntene som ble laget da jødene vant frihet og selvstyre fra romerne i år 66-70 e. Kr. og 132-135 e. Kr..Palmegreiner er også vanlig når jødene feirer løvhyttefesten om høsten til minne om Guds ledelse og beskyttelse under vandringen i ørkenen.
 
Men nå er det påske. Folk som var samlet i Jerusalem, greip spontant palmegreiner for å hylle og hilse velkommen Jesus som Messias, frelserkongen, han som Gud hadde lovet skulle komme.
Daddelpalmetrær kan bli 40 m høye og 200 år gamle. Disse har jeg avbildet i byen Almunecar i Syd-Spania.
Palmegreiner som er hogd av og er klar til bruk.
 
Vi leser i Joh12,13: ”Da tok de (folk i Jerusalem) palmegreiner og gikk ut for å møte ham (Jesus), og de ropte:
Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!”
 
Hosianna er et hebraisk ord som kan oversettes med “gi frelse” eller “vær hilset”.
På palmesøndag ble Jesus tatt imot som seierherren som kom med frihet til Israels folk. Jesus selv tok imot hyllesten fra sine disipler, fra landsbybefolkningen og fra pilegrimene i Jerusalem.
 
Vi leser også om palmegreiner i Åp7,9.
Johannes sier: Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene.
Folk med palmegreiner i hendene gir uttrykk for på takk, glede og fest. Den stridende menighet på jorda står her fram som den triumferende menighet i himmelen.
 
Palmesøndag peker framover til påskens budskap om Jesu seirer gjennom sin død og oppstandelse, og videre fram mot den endelige seier for Guds rike.
 
Lyngdal 13. April 2019
Trygve Omland.
 
Bilde er fra byen Almunecar som vi besøkte 16.-30. mars 2019 i Syd-Spania. Mange palmegreiner er hogd av. Kan det være en forberedelse til palmesøndag?
 
Bok til fordypning: Åtte dager i Jerusalem av Ole Chr. M. Kvarme, Verbum forlag 1996, Oslo.

Dine hender er fulle av blomster. 

Dine hender er fulle av blomster hørte jeg noen synge på vei inn til Jesu grav i kirka som er bygd der vi tror han ble gravlagt.

Salmen ble sunget i en kø av mennesker som var på vei inn til graven. Jeg føler nesten at jeg hører salmen enda mange år etterpå.
 


1 (I) Dine hender er fulle av blomster. Hvem var det du tenkte å gi dem til? (II) Mine blomster var plukket til Jesus. Graven fant jeg tom. Han var ikke der. (I/II) Halleluja, halleluja, halleluja, halleluja. 


 
2 (I) Dine lepper er fulle av sanger. Hvorfor denne glede, hvor kom den fra? (II) Fra den grav der hans legeme hvilte – han stod opp, og verden ble fylt med sang. (I/II) Halleluja, halleluja, halleluja, halleluja. 
 
3 (I) Dine øyne er fulle av glede. Si, hva har de sett for å få slik glans? (II) De har sett Herren Jesus! Han lever! Han gir livet mening og lys hver dag. (I/II) Halleluja, halleluja, halleluja, halleluja. 
 
4 (I/II) Nei, det trengs ingen blomster til graven! Jesus, du stod opp og du bor blant oss! Våre øyne er til for å se deg. Hendene er til for å tjene deg. Halleluja, halleluja, halleluja, halleluja.

 

Tekst og melodi av Marcello Giombini 1970. Oversatt til norsk av Svein Ellingsen i 1976. Vi sang salmen som vekselsang mellom jenter og gutter i dag 1. april 2018 i Lyngdal bedehusforsamling. 

 

I Gordons Golgata er det godt å lese i Bibelen om den tomme graven, og så se en stein som er veltet bort. Se, Jesus lever. Graven er tom. Blomstene kan vi gi til andre enn Jesus. Siden han lever, legger vi ikke blomster på grava hans. 

Lyngdal 1. april 2018.

Trygve Omland

Skjærtorsdag innstiftes nattverden

I dag på skjærtorsdag spør vi: Hva gir Gud oss i nattverden?

Vi kan samle det i fire ordgrupper som begynner på s. Det betyr særdeles tilfredsstillende, den beste karakteren du kan få.

syndenes forlatelse,

styrke til kristenlivet,

samfunn med Kristus og andre kristne

og salighet på forskudd.

I dag går vi  til kapellet i Korshavn på gudstjeneste kl 17.00 for å feire skjærtorsdag.

 

Vi skal samle tankene rundt ett begrep: Syndenes forlatelse.

 Vi leser i Matt 26,26-28 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: Ta imot og spis! Dette er min kropp. Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.

Paktens blod peker på Jesu forestående død. Det blir sammenlignet med offerdyrets blod i den gamle pakt. som stadfestet forsoningen mellom Gud og mennesker. Se 2 Mos 24, 8.

En kvinne takket for en nattverdgudstjeneste som jeg hadde på et gammelt skolehus. To ungdommer gikk til nattverd for første gang, fortalte hun.Du sa at vi kommer til nattverd på Jesu rettferdighet. Det var fint at du sa det. Det må du si mange steder. 

Vi makter ikke selv som syndige mennesker å bli rettferdige for Gud. Alle har vi syndet og står uten ære hos Gud. For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke én. Rom 3,10.

Men Jesus, Guds Sønn, er rettferdig for Gud. Han levde i fullkommen lydighet mot Gud vår Far i himmelen. Derfor kunne han ta over alle våre forsømmelser og feiltrinn. Han tok imot vår urett og urettferdighet, og vi tar imot hans rettferdighet. Gratis og ufortjent regnes Kristi rettferdighet som vår egen. Det Kristus har, blir den troende sjels eiendom, sa Martin Luther. Troen eier og har Kristi rettferdighet, og dermed har vi syndenes forlatelse, den totale tilgivelsen.

Når vi kommer til nattverd, kommer vi ene og alene på Kristi rettferdighet. Da blir vi Ren og rettferdig, Himmelen verdig. (Sangboka nr 222). Vi bytter bort våre synder og får syndenes forlatelse i stedet. Kan du annet enn å si ja takk til dette bytte?

En kvinne som var glad for Jesu rettferdighet, sa til meg: Det var godt at du sa: Jeg kan også gå tom. Jeg tenker alltid på ny nåde når jeg graver ut høy i fjøset, sa. Kuene spiser daglig høy, stadig nytt høy. Vi mennesker må også spise. Vi må spise stadig på nytt Guds ord og Jesu legeme og blod i nattverden. Slik blir Jesu rettferdighet vår.

Skjærtorsdag 29. mars 2018 Lyngdal.

Trygve Omland

Fakta om Jesu oppstandelse: Åpenbaringene.

Vi tror på Jesu oppstandelse fordi Jesu grav var tom den tredje dagen etter at hans døde legeme var lagt i graven.

Og vi tror på Jesu oppstandelse fordi Jesus viste seg og åpenbarte seg fysisk, kroppslig og gjenkjennelig for mange på forskjellige steder og til forskjellige tider.



Graven er tom, for Jesus lever. 

Illustrasjonsgrav i Gordons Golgata.

Vi leser at han viste seg, og han åpenbarte seg. Begge begrepene kan vi bruke for å understreke at Jesu oppstandelse var synlig, kroppslig, legemlig i historien på mange steder til forskjellige tider. Samtidig som Jesus viste seg legemlig i vår verden, var han også i Guds evige rike. Han som var Gud og menneske fra unnfangelsen av, har stått op fra de døde som Gud og menneske, slik han hadde sagt minst tre ganger på forhånd.

Jesus viste seg først for kvinnen Maria Magdalena som fortalte det videre til Jesu disipler: Jeg har sett Herren. Joh 20,11-18.

Seinere åpenbarte Jesus seg for to disipler på vei til Emmaus.  Mens Jesus satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. Luk 24,30-31.

Jesus viste seg for disiplene bak stengte dører. Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere! Joh,20,19-23.

Jesus åpenbarer seg for tvileren og skeptikeren Tomas. Så sier Jesus til Tomas: Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende! Min Herre og min Gud! sa Tomas. Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror. Joh 20,27-29.

Vi leser i 1. Kor 15,1-9 om mange forskjellig mennesker som Jesus viste seg for:

Jesus viste seg for Kefas dvs Peter som tidligere hadde fornektet at han kjente Jesus, og han viste seg for de tolv disiplene.

Jesus viste seg for Jakob som må være Herrens bror og den seinere leder for menigheten i Jerusalem.

Jesus viste seg for mer enn fem hundre søsken dvs. troende på én gang. Av dem levde de fleste ennå på 50-tallet e.Kr., men noen er sovnet inn. De som hadde sett Jesus kunne bekrefte det for hverandre.

Jesus viste seg for apostlene.

Jesus viste seg for disiplene som gav han mat å ete. Jesus sa: Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har. Luk24,39. De ga ham et stykke stekt fisk, ..(Noen håndskrifter fortsetter: og et stykke honningkake.) og han tok det og spiste mens de så på. Luk 24,42-43.

Jesus viste seg for Paulus utenfor Damaskus da han forfulgte de kristne. Apg 9,3-5: Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Hvem er du, Herre? spurte Saul. Og svaret lød: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

På dette grundige grunnlag – den tomme graven og Jesu åpenbaringer –  tror jeg at Jesus er oppreiste fra de døde med et virkelig legeme som døden ikke kan vinne over. Det er sant og visst: Han er oppstanden.

Åpenhet om angst.

Åpne for angsten

Å dele erfaringer med angst kan åpne litt på innestengte følelser og tanker.
Som morgensolen åpner en lukket hvitveis etter nattens mørke, kan samtaler gradvis åpne et lukket sinn etter år innestengt i fortrengt og tett mørke.

 

ANGST  VED  HAVET

Redselen

roper etter røtter

ser bare øde sletter

flyter fritt rundt

i et hav uten horisont

 

Bildet nedfor tok jeg 25. juli 2012 på båten mellom Danmark og Norge.

 

Angsten kan være som en solnedgang på vei mot mørket.

Men angsten kan også  skjule håpet om en en ny soloppgang etter en nattsvart natt.

Dette diktet ble til på ei hytte ved havet i Søgne i 1988.

Jeg fant det igjen blant gamle papirer i går.

En eller flere ganger i livet kan angst gjøre livet innestengt og trangt for noen.

Åpenhet om angst kan åpne for mindre angst, større trygghet og mer frihet.

 

Jesus sier til sine disipler:
La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! Joh 14,1.
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Joh 14,27.

Trygve Omland

Lyngdal 21.04.2017

Fakta om Jesu oppstandelse: Graven er tom.

Jesus var ikke bare tilsynelatende død, han var skikkelig død. Den ansvarlige offiseren for Jesu død hørte den dømtes dødsskrik, og han vitnet for Pontius Pilatus at han var død. For å være sikker på at han var død stakk de et spyd i Jesu side. Øyenvitner forteller at de så blod og vann komme ut av såret. Det beviser at Jesus var død.

Vel 30 kilo velduftende salve ble brukt på Jesu døde legeme, og ikke på en som var skinndød.  Jesus ble gravlagt som død, en tung stein ble satt foran inngangen til graven, graven ble forseglet og det ble satt vakter ved greven. Summen av dette beviser at Jesus var død.

 

Bildet: Jeg står inne i graven i 1982 som vises fram i Gordons Golgata. Graven viser hvordan en tom grav kan se ut. Jeg er overbevist ut

fra Bibelen om at Jesu grav er tom fordi Han ble reist opp fysisk, legemlig.
 

Jesus ble reist opp fra døden den tredje dagen som legemlig, kroppslig oppstanden, slik han hadde sagt til disiplene tre ganger på forhånd. Han sto opp på den tredje dagen etter skriftene og i samsvar med løftene i Der gamle testamente.

Jødene tenkte alltid på en legemlig, fysisk oppstandelse når de talte om oppstandelsen. Vår tro er uten mening hvis ikke Jesus er stått opp fra de døde slik det er skrevet i Det nye testamente.

 Josefus, en hedensk historieskriver, fra slutten av det første århundre, skreiv at Kristus viste seg for de som hadde elsket han fra første stund i live, og de på den tredje dagen.

En enda eldre hedensk keiserlig forordning sa at det var forbundet med hard straff å rote med graver og gravkamre. Jesu grav var uten tvil tom på den første påskedagen på tross av alle forsøk på å holde han i graven. Ingen våget å sette seg opp mot keiserens ord, tenker jeg.

Nyheten var tydelig om graven: Jesus, Han er stått opp, han er ikke her. De tre kvinnene ved graven som hadde vært med på å klargjøre graven, har ikke 36 timer seinere glemt hvor graven var. De så nøye etter hvor han ble lagt. De gikk ikke til feil grav.

 Det er ikke sannsynlig at religiøse ledere hadde flyttet Jesu legeme til en annen grav for så å sette ut rykte om oppstandelse. De var opptatt av å holde han i graven. 

Jesu disipler kunne heller ikke flytte det døde legemet for det sto vakter der. Simon Peter gikk inn i graven og fant den tom for Jesu legeme, men Jesu likklær lå igjen som et puppehylster etter at sommerfuglen er gått ut av det. Jo, graven var tom og uten et dødt menneske. Jesus er sannelig oppstanden. Han lever. Det får vi bekreftet gjennom en rekke ganger som Jesus åpenbarte seg etter at han døde. Det kan vi se på seinere.

Apostelen Paulus skriver i 2 Kor 5,14-15: For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.

Lyngdal 19.04.2017

Trygve Omland

Tradisjoner i Lyngdal som gjenbruk.

  1. Gjenbruk
    av gode tradisjoner
    gjør godt
    i dag.
  2. Gjenfortelling
    av gode minner
    hjelper
    nye generasjoner.

 

Tradisjonen med å koke påskeegg ute kan gi mange tanker til tro og trøst.

Se på den svarte kjelen!

Det er håp i det svarte, håp i det innestengte, håp i graven.
Alt er ikke svart hvitt som kjelen og eggene. Inni kjelen blir eggene gule av påvirkning fra bjørk- og einerknopper.

 

Egget er som en grav. Ut av graven kommer det levende håpet.

Varme boller med rosiner  smakte vidunderlig på hytta vår i påsken 2017. Takk Gretha Seland, og takk til Selandsfamilien for fint fellesskap på heia.

Påskedagen har påvirket hele vår historie. Vi lever i håpets historie.


Se mer om egg i påsken på trom. blogg.no Påskeegg i jødisk og kristen tradisjon.

Lyngdal 19.04.2017

Trygve Omland.

Gråtende ved graven.

Jeg har mange ganger stått sammen med mennesker ved en grav. Gråtende barn, gråtende ungdommer, gråtende voksne, gråtende gamle. Gråten kunne komme fra en tom kilde av indre tomhet. Tapet av et kjært menneske ble til tårer. Noen ansikter var i sjokk, og gråten var ikke synlig. Noen gråt uten tårer. Noen gråt i sinne etter en ulykke. Noen gråt over en som døde langsomt. Noen kom til å gråte seinere. Noen fortrengte gråten for å støtte andre som gråt. Noen gråt ikke, for de ville ikke eller kunne ikke gråte.

Sorgen over tapet og savnet etter et kjært menneske kan ligge som en løk i kjelleren og gruble over at tårene ikke kommer opp i dagen fra den mørke, kalde kjelleren.

Jeg var alene på hytta vår og leste kondolanser til mamma og meg etter at pappa var død 57 år gammel den 5. oktober 1970. Det var da 17 år siden pappa døde. Så lenge etter tapet av pappa var det enda tårer i et indre tjern. Jeg gråt. Jeg kan ikke huske om jeg gråt ved graven. Sjokk og sinne og omsorg for andre kan stanse gråten en stund. Men gråten presser på og er som en sikkerhetsventil under et indre og ytre trykk.

Bildet er tatt under ei reise i Israel i 1982. Jeg står inne i en tom grav i Gordons Golgata i Jerusalem. I en slik grav ble Jesus en gang lagt. I tomrommet i den tomme graven er det godt å tenke på Jesu ord: Jeg er oppstandelsen og livet.

Jeg skriver dette fordi jeg leste dagens bibeltekst for 19.04.2017 om den gråtende Maria Magdalena ved Jesu grav.

 11 Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. 12 Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. 13 Hvorfor gråter du, kvinne? spurte de. Hun svarte: De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham. 14 I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. 15 Hvorfor gråter du, kvinne? spør Jesus. Hvem leter du etter? Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg. 16 Maria, sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: Rabbuni ? det betyr mester. 17 Jesus sier til henne: Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.
    18 Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: Jeg har sett Herren! Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne. Joh 20,11-18.

Jeg har mange ganger lest Jesus ord til sørgende ved graven: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? Joh 11,25-26.

 

Bildet: Jesu oppstandelse har inspirert mange kunstnere til alle tider.

Kom, se og fortell videre: Han er sannelig oppstanden.

Bilde ved den tomme graven i Gordons Golgata hage  i 1982.