På sabbatsdagen gikk Paulus, Silas og kanskje Lukas utenfor byporten i Filippi, til ei elv hvor de mente det var et bønnested. Der satte de seg ned og talte til kvinnene som var samlet. Blant tilhørerne var det en kvinne fra Tyatira som het Lydia. Hun handlet med purpurtøy og hørte til dem som dyrket Gud. Herren åpnet hennes hjerte så hun tok til seg det Paulus sa.
Sammen med alle i sitt hus ble hun døpt, og hun ba dem: Kom og bo i hjemmet mitt, så sant dere mener at jeg tror på Herren. Og hun overtalte dem til det. Apg 16,13-15 .
Sammen med alle i sitt hus ble hun døpt, og hun ba dem: Kom og bo i hjemmet mitt, så sant dere mener at jeg tror på Herren. Og hun overtalte dem til det. Apg 16,13-15 .
Spørsmål:
1. Hvorfor har det står betydning at Paulus møtte Lydia?
2. Hvorfor møttes kvinnene ved ei elv?
3. Hvorfor formaner Paulus menigheten i Filippi til å ha det samme sinn og den samme kjærlighet som Jesus?
Døpefonten inne i Lydias dåpskapell.
Dåpskapellet sett fra elva der bønnestedet kan ha vært. Elva kalles. Zygaktis. Jeg ble overrasket over at elva var liten og hadde lite vann. Hvordan kunne de dykke dåpskandidater helt under vann, tenkte jeg. Bønnestedet opplevde jeg som et stille sted på landet langt borte fra støy. Blomster og trær vitnet om at her var det fruktbart, og vi kunne glede oss over naturen.
Blomster ved trappa inn til dåpskapellet.
Bønnestedet.
Når jødene var for få til å bygge en synagoge, pleide de samles ved ei elv for å be. Se Salme 137 som er fra fangenskapet i Babylon. Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu, sang de. To km utenfor Filippi rant ei elv som Paulus og hans venner gikk til for å se om de kunne finne noen jøder. De fant noen kvinner, bl. a. Lydia fra et område i datidens Asia kalt Lydia. Stedet var kjent for sine purpurfargerier.
Ikon av Lydia.
Hun var ikke jøde, men hun var tilhenger av jødenes tro. Var det monoteismen og de høye moralske normene som tiltalte henne? Kanskje var hun enke. Hun var velstående. Hun ble døpt med hele sitt hus, det vil bl. a. si slektninger og slaver som hørte til i huset, og eventuelle barn i husstanden. Lydia er sannsynligvis utgangspunkt for en husmenighet som kan ha talt ca. 30 personer ut fra gjennomsnittlig størrelse på huset. Antallet kjente navn kan tyde på at det har blitt flere husmenigheter i Filippi etter besøket av Paulus og hans venner.
Ikon av Paulus.
På sin andre misjonsreise utvidet Paulus sin virksomhet til dagens Europa. I Filippi grunnla Paulus den første kristne menighet i Europa, sannsynligvis omkring år 50. Han hadde kontakt med noen få jøder i byen, og han etablerte fellesskap med mennesker rundt Lydia som var gudfryktig.
Tallrike innskrifter i Filippi viser at synkretismen/religionsblandingen var utbredt. Ved siden av romerske og greske guder dyrket folk orientalske guddommer. I tillegg var de pålagt å dyrke keiseren i det romerske riket. Her kan vi lære noe om å være minoritet i et samfunn med mange ulike religioner og kulturer. Filipperbrevet tyder på at menigheten har vært utfordret av ytre og indre spenninger. Paulus formaner menigheten til å ha det samme sinn og den samme kjærlighet. La dette sinn være i dere som og var i Kristus Jesus, skriver apostelen i Fil 2,,1-5.
Da vi var i Filippi og på bønnestedet regnet det, så vi fikk bruk for paraply. Regn og elvevann kan minne oss på betydningen av vann som bilde på kilde til liv og vekst, og som vaskemiddel i dåpen og i troen mot synd.
Foto og tekst: Trygve Omland
31. mai 2016.
