Gode naboer

Daglig brød og trofaste naboer.
Godt nytt år,
og takk for alle gode holdninger og handlinger i året som er passert, og takk til alle som vil satse på vennskap og trofasthet i det nye året.
Ved slutten av 2018 takker jeg Gud for gode og trofaste naboer mange steder vi har bodd. Trofaste naboer er som daglig brød ifølge Luthers lille katekisme. Hva menes det med at Gud gir oss i dag vårt daglige brød, spør Martin Luther i forklaringen til fjerde bønn i Fader vår. Han svarer selv i slutten av forklaringen: Daglig brød er gode venner og trofaste naboer og mere til.
Jeg bor ved siden av en god og trofast nabo. Vi er enige om at vi klarer oss godt uten snø, men vi har likevel en snøfreser sammen. Jeg få hjelp med å sage ned trær på tomta, og hjelp med praktiske utfordringer som jeg ikke er god på selv. Har jeg problemer med roboten som skal klippe plenen, så kan jeg ta kontakt med naboen.
I min første tjeneste som feltprest var jeg nabo med aldershjemmet på Hornnes. Der ble jeg tatt vel imot og invitert til å ha andakt.
Siden begynte jeg som skoleungdomsprest for Rogaland i Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag. Vi bodde i en blokkleilighet. Et ektepar i blokka inviterte meg raskt til å besøke dem og spise sammen. Jeg reiste først alene til blokka i Stavanger, og følte meg fremmed i starten. Siden fikk vi kontakt med flere i blokka i forbindelse med et TV-opplegg som la til rette for gruppesamtaler i kristen regi.
I ti år bodde vi i Greipstad mellom gode og trofaste naboer som vi kunne snakke greit med og kjenne fellesskap med. Vi ble invitert til prat og mat sammen med venner. Det var naturlig å slå av en prat i hverdagen med våre nærmeste naboer.
I Libanon fikk jeg opplevde stor gjestfrihet, selv om landet var hardt rammet av konflikter og krig.
Da jeg kom til Vardø som vikarprest, vartet ledere i menigheten opp med festmiddag i hjemme deres og eksklusiv moltekrem. Som vikarprest i Salangen i Nord-Norge ble jeg invitert med på en fantastisk fisketur der vi så fisken flytte seg elegant rundt båten. Mange år etter at vi opplevde god gjestefrihet hos prestefamilien, møtes vi fremdeles, men nå i Lyngdal.
I visdomlitteraturen i Bibelen leser vi i Ordspråkene 3,27 om gode naboer:
Når det står i din makt å gjøre det gode,
skal du ikke holde det tilbake
fra den som har rett på det.
I disse tankene om å være gode og trofaste naboer kan det ligge frø til fred mellom oss mennesker, og mulighet til samarbeid, forsoning, framtid og håp.
Bildet viser følgene av konflikt og krig i Libanon. Huset var merket av mange skudd. Der bodde jeg, og der opplevde jeg vennskap og trofast naboskap til medarbeidere.
Lyngdal 31.12.2018.
Trygve Omland.

Varig verdi fra jula

Framme ved stallen i Veien til Betlehem

Jesus Krist
ble født i stall

Jesus Krist ble født i stall,
i den mørke time.
Derfor høres enn i dag,
tusen klokker kime.
Guddomsord om fred på jord
bud til hvert et hjerte.
Lægedom for sjelsår
trøst i angst og smerte.

Dette verset er det verd å hvile i.

Dette er første vers i en salme trad. etter Paul Sveinall med melodi av Jon Kleveland. Jeg fant det i JULEmagasin Schibsteds lokalaviser i sør 2018.

Lyngdal 27.12.2018
Trygve Omland.

Julesymbol: Julenek til fuglene

Skogen ser ut til å være tom  i 2018 for  bær på kristtorn, der jeg bor på Rom i Lyngdal. Jeg har fått vite at fuglene har spist opp de røde bærene. Tørr sommer er også nevnt som årsak til at bærene er bort. Hvordan er det andre steder i landet? Er behovet for julenek enda større når kristtorn er uten røde bær.

Jeg kjøpte et julenek i fjor utenfor Kiwi . Juleneket skal være av den beste sorten korn. Det er en fin tradisjon å legge ut nek til fuglene. Det er tegn ute på at jula kommer snart.

De første skriftlige opplysninger om julenek finnes hos Erik Pontoppidan i Norges Naturlige Historie (1753) i følge Store Norske Leksikon. Skikken er eldre både i Norge og Sverige. En forestilling om kornbandet før var at fuglene ikke skulle skade åkrene om sommeren fordi de fikk korn om vinteren. Det varslet et godt år om fuglene kom og spiste av kornet. En annen forestilling var at alt levende skulle ha føde og fred i jula. Både mennesker, dyr og fugler skal få litt ekstra til jul.

Jesus bruker fuglene som forbilder og bilder for å vise hvor verdifulle vi er. Han sier:  Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Matt 6,26.

Gud glemmer ikke de minst små. Men glemmer vi de minste små som flyr rundt oss? Glemmer vi at vi mennesker fra unnfangelsen av er mer verd enn småfuglene?

 

Bildet: Julenek  brukte jeg en gang som stjerne på et juletre  etter jul. Det minner oss om Guds omsorg for de små, de fattige, de som føler seg utenfor.

Henrik Wergeland viser fram en fattig husmann som forbilde for oss alle. Diktet heter SMÅFUGLENE PÅ JULENEKET. Her er et lite utdrag.

Kom, lille sisik! Følg med, følg med!

Et herlig julekveldsmåltid jeg vet.

 

En fattig husmann bak skogen bor.

Han gir oss et nek som i fjor.

 

Utvalg ved Trygve Omland, Lyngdal 3.01.2017/20.12.2017/13.12.2018

Julesymbol: Det er noe med lyset.

Det er noe med lyset.

Jula er viktig for meg, sa sangstjerna, Ingebjørg Bratland fra Vinje i Telemark, til avisen Julegada 2018. Det er noe med lyset som skinner i mørket – på så mange plan. Og hun sa videre: – Vi som har det godt, må huske å være takknemlige. Samtidig må takknemligheten gjøre noe med oss. Vi feirer jo Jesu fødsel.

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. (Det hebraiske verbet skapte som brukes her, står alltid med Gud som subjekt.), Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: Det skal bli lys! Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 1. Mos. 1,1-4.

Jeg fikk Hverdagsbibelen Pluss til jul. Nysgjerrig har jeg slått jeg opp i 1. Mos. 1,3-5 for å se hvordan lyset er oversatt der. Gud sa: “Bli lys!”Da ble det lys. Gud så dette lyset, og Ham likte det. Så skilte Gud lyset fra mørket. Gud kalte lyset for dag, og mørket kalte Han natt. Det ble kveld og det ble morgen den første dagen.

Morgen på Tenerife sett gjennom vinduet i en buss.

Det er noe med lyset, sa Ingebjørg. Lyset er skapt av Gud, Gud er lys, det finnes ikke mørke i Gud, lyset er godt, lyset skinner i mørket, Gud skilte lyset fra mørket.
Det er noe med lyset. Da en norrøn høvding var til stede i en kristen gudstjeneste for første gang sa han: Det ser ut som om deres Gud elsker lyset. Våre guder er redde lyset.

Det er noe med lyset. Jeg opplevde den første soloppgang i Vardø rundt 20. januar 1992. Sola steig opp fra havet, og horisonten var et hav av lys med en voldsom lyskraft, rund og raus og romslig. Enda angrer jeg på at jeg ikke sto lenger og så på sola i all sin storhet og skjønnhet. Snart hørte jeg skudd fra festningen. Elevene fikk fri fra skolen. De skulle glede seg over at sola var sterkere enn mørket. Noen dager seinere hadde vi lysfest i Vardø kirke. Midt i kirka sto langbord dekket med nypussede lysstaker og nydelige kaker. Lyset fra Gud nådde også inn i mitt mørke. Jeg var i Vardø kirke som prest midt i Guds lys for å vitne om lyset. I Ordet Jesus var og er liv, og livet var og er menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Joh 1,4-5.
Det er noe med lyset. Løftet om et stort lys skaper framtid og håp.

Det folket som vandrer i mørket,
ser et stort lys.
Over dem som bor i dødsskyggens land,
stråler lyset fram. Jes 9,2.

Igjen talte Jesus til folket og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Joh 8,12.

Det er noe med lyset. Jesus, verdens lys, sier: Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.
Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset.
Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! Matt 5,14-16.

Det er noe med lyset. Slipper vi lyset inn i våre liv, lyser verdens lys gjennom oss. Alle små og store lys i mørketida både inne og ute, levende og elektriske, minner oss om hvem som er verdens lys.

Lyngdal 11.12.2018.
Trygve Omland.

Bilde 1: Kake og lys i Vardø kirke på lysfesten vinteren 1992.

Bilde 2: Pappa Andreas Emanuel Omland setter mange lys på juletreet i stua på Rom. Han døde 5.10.1970.

Ingen automatisk alternativ tekst tilgjengelig.
Bildet kan inneholde: 1 person, står, plante, juletre og innendørs
Lyngdal 13.12.2018
Trygve Omland

Julesymbol: Juletre med kuler.

Kuler på juletre

Julesymbol: Juletre med kuler.

“Kanskje skal vi som savner mamma skrive navnet hennes på ei kule og henge den på juletreet,” sa en studentprest i Vårt Land 12.12.2018. “Da jeg-savner-deg-juletreet ble satt opp i fjor i Gjøvik og Lillehammer, hadde jeg akkurat mistet bestefaren min,” sa en sykepleiestudent. “Å henge opp en kule med hans navn gjorde at jeg fikk utløp for det savnet.”

Var dette en god ide? For noen kanskje, for andre ikke.

Kulene på juletreet kan brukes til noe mer enn pynt. Mange kuler er skjøre og svake. De kan fort bli knust, viss de ikke er av plast. Slik er livet. Det som var vakkert som ei fargerik kule kan lett bli til noe vondt og vanskelig. For meg ble det en ny tanke å bruke kuler på juletre som en mulighet til å reflektere over sorg og savn og smerte.

Julens juvel, Jesus, møtte tidlig både varme og ondskap. Gud elsket sin Sønn med evig, varm kjærlighet. Josef og Maria sørget for at det nyfødte Jesus-barnet ble svøpt og lagt i en krybbe. De ga han varme og vern så langt det var mulig. De fikk plass i et husrom eller et oppholdsrom i et privat hus eller et gjesterom eller på samme plan som husdyrene. Det greske ordet for husrom kan ha flere nyanser enn vi får med i ett ord på norsk. Se mer Luk. 2,7.

 

Samtidig sørget maktmennesket kong Herodes for at Jesus ble truet på livet fra fødselen av. Den hellige familien, Josef, Maria og Jesus, ble fort flyktninger som rømte fra sitt eget land til Egypt. Herodes lette etter barnet Jesus for å drepe det. Jesu familie ble i Egypt til kong Herodes var død. Se mer Matt 2,13-15.

Juletre med kuler kan også bli et sted der vi minnes flyktninger i vår tid; knuste familier, knuste hjem, knuste hus, knuste relasjoner og knuste drømmer om en trygg framtid. Knust som knuste kuler på et juletre.

Mens vi ser på juletreet med mange kuler, kan vi synge et vers fra Gustava Kiellands sang:

Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,

kom skynd deg og gi meg den annen,

så knytter vi kjærlighets hellige bånd

og lover å elske hverandre.

Lyngdal 12.12.2018

Trygve Omland.

Kilde: Guttormsen, Arne, Vårt Land 12.12.2018 intervju med studentprest Anne Anker Bolstad og sykepleiestudent Julie Helberg.

Bilde 1: Fra thNEL1 PGJ9 bing.com.

Bilde 2: Fra Bilde av bilde – julefeiring i Tanzania 2004.

Bilde 3: Fra thVTH297A9 bing.com

Julesymbol: Kristtorn

I dag 9.10.2018 gikk vi inn i skogen vår som vi pleier i adventstida for å se om det var kristtorn med bær på. Vi så mange grønne, glinsende blader, men ikke ett eneste rødt bær. Hvorfor er det slik i år?

Hva kan kristtorn fortelle oss? Det kan symbolisere Jesu Kristi tornekrone. De røde bærene kan minne oss om bloddråpene. Vi leser i Bibelen fra Matt 27,28-29: De kledde av ham (Jesus) og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham, flettet en krone av torner og satte den på hodet hans og ga ham en stokk i høyre hånd. De falt på kne foran ham, hånte ham og sa: “Vær hilset, du jødenes konge!” I Luk22,44 leser vi: Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som bloddråper ned på jorden.

Bildet er tatt fra www.bing.com

Se i Wikipedia: Vårt navn på planten kommer fra tysk og spiller på assosiasjoner til tornekronen Jesus bar på vei til Golgata. I legenden heter det at bærene egentlig var hvite, men ble farget av Jesu blod. I en annen legende er kristtorn den brennende busken der Moses så Gud på Sinaifjellet, de røde bærene representerer flammene

Planten har i dag sitt viktigste bruksområde som hage-, park- og dekorasjonsplante. Kristtorn er populær som julepynt, spesielt i dekorasjoner og kranser. Kristtorn ble før også brukt som juletre og som erstatning for palmeblader når en skulle pynte kirkene til påske. Se mer i Wikipedia som jeg har siterte fra.

Kristtorn vant i 1986 en konkurranse i Farsunds Avis om å bli valgt som Lyngdals kommunevåpen. 116 stemte på kristtorn og 70 stemte på ku. Likevel bestemte kommunestyret 9. Oktober 1986 at Lyngdalskua skulle være kommunevåpenet. Se mer i Lister24 den 8. desember 2018.

Motivet kristtorn representerer edelløvskogen. I vår lille skog er det mange kristtorn, spesielt ved et fjell der det renner mye vann.

Lyngdal 9.12.2018

Trygve Omland

Julesymbol: Juletrefot.

Vi laget mange nyttige ting på sløyden i skoletida før. Juletrefot var i all fall nyttig tre-fire uker i året. Jeg laget en fot som så ut som et kors med to sirkler eller ringer over som treet skal stå i. I mange år har jeg brukt denne juletrefoten til et lite tre på loftet for barnebarna. De finner sjokolader i kurver og koser meg med det.

 

 

Korset kan minne om det greske korset med fire like lange korsarmer. Armene kan viser til Jesu fire gjerninger:

Han åpnet himmelen.

Han ødela helvete.

Han kom med nåden.

Han ga syndenes tilgivelse.

Sirkelen eller ringen kan minne om trofasthet og det evige liv.

Juletrefot kan være ei stjerne som minner om Jesu fødsel.

Den kan se ut som en rund bolle eller et krus snudd opp/ned som gir vann til treet så det ikke visner så fort.

Den kan være en firkant som er tallet for verden og som minner oss på at Guds folk skal komme fra øst og fra vest, fra nord og sør, fra fire verdenshjørner, for å sitte sammen i Guds evige rike.   

Den kan ha tre føtter på en ring som minner oss om den treenige Gud og det evige liv.

 

 

Og slik kunne vi fortsette å finne forskjellige slags juletreføtter.

Foten er fundamentet som skal holde opp hele treet og bære oss hele livet. Jeg tenker på 1 Kor 3,11:

Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.

Lyngdal 7.12.2018

Trygve Omland

Bokbad om Gaute Heivolls roman: Sang for sekstiåtte forrædere.

Bokbad

Ca. 90 var samlet i Lyngdal Kulturhus 6.12.2018 for å høre Gaute Heivoll fortelle om sin siste roman Sang for sekstiåtte forrædere.

 

Bildet: Gaute Heivoll signer sin siste roman og selger den i Lyngdal Bibliotek.

Rammen rundt fortellingen var salmer som ble spilt på piano av Rune Hauan og på gitar av Edgar Vegge: Lær meg å kjenne dine veie/og gå dem trøstig skritt for skritt, Milde Jesus, dine hender/la du kjærlig på de små og en salme som jeg ikke husker. Musikken traff midt i blinken for romanens fokus på sang og musikk som et middel til å bygge bro i et splittet lokalsamfunn. Her gjengir jeg et par vers fra to forskjellige salmer.

Lær meg å kjenne dine veie
og gå dem trøstig skritt for skritt!
Jeg vet at hva jeg fikk i eie,
er borget gods, og alt er ditt.
Men vil din sterke hånd meg lede,
jeg aldri feil på målet ser,
og for hvert håp som dør her nede,
får jeg et håp i himlen mer.

Milde Jesus, dine hender
la du kjærlig på de små
og da sa til dine venner
at til deg skal barna gå.
Selv du ble til Herrens tempel
engang båret av din mor.
La meg minnes ditt eksempel
når jeg hører dine ord.

Gaute Heivoll understreket flere viktige punkter i fortellingen om de sekstiåtte forræderne som utdypet min forståelse. Her tenker jeg ut fra romanen etter å ha hørt Heivolls refleksjoner.

1. De 68 ble skrevet inn som medlemmer i Nasjonal Samlings (NS)  protokollen på butikken midt i bygda allerede i 1940. Folk i bygda hadde kanskje lite kunnskap om Hitler og nasjonalsosialismen så tidlig i krigen. Noen visste noe. I biblioteket på loftet i Herredshuset fant Heivoll noen eksemplarer av boka Mein Kampf. 

2. I 1942 ble åtte beboere i motstandsbevegelsen fengslet. Lensmannen hjalp til  med å finne og fengsle disse. Det førte til at bygda ble dypt splittet.

3. Noen ledende menn som var sterke personligheter er i bygda, meldte seg inn i NS, og det kan ha ført til at andre fulgte med som “bjellesauer”. Den mektige og dyktige butikksjefen, den godtroende lensmannen og klokkeren/kirkesangeren/læreren var med i NS.

4. I følge Heivoll er det i dag få i hjembygda hans  som vet noe særlig om splittelsen under krigen i 1940-1945. Det har nok vært vanskelig å snakke om dype sår og store spenninger. Mange har vel lagt lokk på erfaringene under krigen og etterpå. Miljøet og mentaliteten legger nok til rette for at man velger å være taus og tie ihjel smerten. Men så kan det hende at salmetekster kan ta seg inn i skjulte rom og skape indre samtaler som lindrer såre sår. Sangen setter spor som ikke er veldig åpne og synlige. Likevel blir sangen til hjelp i livet videre.

I bloggen Gaute Heivoll om Sang for sekstiåtte forrædere kan du lese om mine refleksjoner etter å ha lest romanen og før jeg hørte forfatteren forteller.

Lyngdal 7.12..2018

Trygve Omland