Olsok: Et søk etter røtter

Olsok er feiring av Olav Den Helliges dødsdag 29. juli 1030, og en markering av en gradvis overgangen til kristen tro og sed (= sedvane, skikk og bruk, etikk og moral) i Norge. Men kristendommen kom utenfra til Norge tidligere som kristen påvirkning på enkelte personer på 700 e. kr., og fra 900-tallet som skifte av sed og skikk i noen lokalsamfunn.

 

Bildet: Bryllupsbibel fra 2004 til min morfar og mormor, Reinert og Olene Rom 1913. 

Hvilke endringer førte dette trosskifte til over tid fra den gamle Åsa-troen til kristen tro? Punktene nedenfor gir ikke en fullstendig oversikt, men likevel gir de en skisse over viktige sider ved trosskiftet.

  1. Det ble forbudt å sette ut barn for å dø. Synet på menneskelivet og menneskeverdet ble endret. Nye lover skulle verge de svakeste. Barns rettssikkerhet ble styrket.
  2. Kvinnen måtte samtykke ved inngåelsen av ekteskap. Kvinners stilling ble styrket.
  3. Ekteskap mellom nære slektninger ble forbudt.
  4. Flerkoneri ble forbudt.
  5. Tilgivelse kom inn i stedet for hevn som reaksjon. Det førte til en begrensing av ættens makt, og staten fikk mer makt gjennom lover som ble vedtatt.
  6. Trellevesen forsvant over tid.
  7. Ritualer i gudstjenester og andre sammenhenger førte til store endringer i folks tankegang og levesett.
  8. De døde måtte begraves i vidd jord og ikke i gravhauger på gården hvor de kunne ofre til de døde og våke over dem.
  9. Vi fikk det latinske alfabetet og nytt skriftspråk.
  10. Kongen og kirken fikk stor makt sammen, de misbrukte makten iblant og de tok ikke i tilstrekkelig grad et oppgjør med undertrykkelse og voldsmentalitet.
  11. Kongen forbød bloting og andre hedenske, religiøse skikker.
  12. Det var viktig å holde de kirkelige forskriftene for helligdager og fastedager.
  13. Jesus Kristus, skulle være midtpunktet i det nye Norge.

Jeg synes det er verdifullt å bruke noe  tid på Olsokdagen til å tenke over mine, familiens, slektens og folkets røtter.

Hvilke røtter vil vi vanne, varme og verne?

Trygve Omland

Lyngdal 29. juli 2016

Veger på Rom 1650-1900 og rundt 1950-årene

Vegnettet på Rom i Lyngdal har endret seg i takt med endrede muligheter for transport. Utbygginga av Romsletta til Handelspark fører til nye vegvalg. Hvordan var vegene på Rom fra 1650 til 1900 i videre sammenheng? Jeg viser her noen korte trekk ved utviklinga av veger i løpet av 250 år. Dette er et lite utdrag fra Lyngdalsboka for 2014, der jeg har skrevet en artikkel om Alle veger fører til Rom. s. 44-45. Lyngdal Historielag utgir Lyngdalsboka hvert år.

 

Flyfoto som viser Romsletta rundt 1950-årene. Disse bildene har de på Lyngdal Kulturhus.

 

 

Flyfoto som viser Romsletta rundt 1950-årene.
 

I 1650-årene var det ordnet postførsel mellom Kristiansand og Stavanger. Vegen var til dels dårlig. Det var vanskelig å komme fram til fots.

Generalvegmester Barttholomæus Rummelhoff i Kristiansand stift 1790-1817 fikk gjennomført bygging av kjøreveg fra Aust-Agder til Lenefjord i sin embetstid. Kort tid etter hans avgang ble vegen videreført ca. 1 mil fram til Lyngdal. (S.7 i Vegminner i Vest-Agder). I Georg Daniel Barth Johnsens tid som vegmester ble Setesdalsdalsvegen ombygd fra kløv- og rideveg til kjøreveg på den strekningen som lå innen Lister og Mandal amt. (S. 8).

Så tidlig som på 1600-tallet hadde de bygd Optebrua (Oftebro) over Litleåna. Derfra gikk rideveg over Leikskaret, nå boligfelt, til Bergsaker. Ridevegen er synlig der den går ut og inn av E39 langs et steingjerde ved Romskogen byggefelt. I tunet i grn. 155 brn. 3 på Rom, som nå eies av Steffen Fidjeland, lå det tidligere en stein som de kalte Liksteinen. Den var om lag 1×2 m i firkant og 80 cm høg. Her steig de av og på hesten. Allerede på 1700-tallet bygde de en lokal kjørevegstump herfra over Lyngdalsletta. I 1805 eide kanselliråd Balle ei kjerre som han kjørte over Lyngdalssletta med.

Det var en rideveg fra Sandnes i Sør-Audnedal til Bergsaker i Lyngdal som også ble brukt til postveg 1793-1832. Denne vegen lå et stykke unna Rom.

Kirkeveger var stier som var den kortest veg over heier til kirka. Like før kirka skiftet de gjerne sko fra tresko til kirkesko. Noen gikk barføtt før de tok på seg kirkesko. (Se mer Gamle veger i Vest-Agder, s. 47-48). Kirkeveien på Rom var langs et steingjerde som lå mellom det som nå er bensinstasjon og Handelssenteret.

Når vi går rundt i butikkene og på parkeringsplassene på Rom, kan vi godt reflektere litt over vegsystemet, transportmulighetene og landbruket på Romsletta før i tida. Hvilke endringer er positive og hvilke er negative?

Tekst Trygve Omland

Lyngdal 28. juli 2016.

 

Bryllupstaler 4: Kristi vellukt i ekteskapet

I brylluper er det mange gode lukter fra dyre produkter. Det gjelder å fylle lufta med vellukt. Det skal dufter av fest og fine folk. Både brud, brudgom og bryllupsgjester bidrar til at det lukter lykke og livsglede. Men jeg vil at vi skal søke etter dufter som varer lenger enn det vi mennesker får til. Hvor finner vi slike dufter som har varemerke evig duft.

Bibeltekst:

 

Kristi kunnskap kommer fra Bibelen, fra Guds åpenbaring. Guds ord, det er vårt arvegods, det våre barns skal være, synger vi i en kjent salme.

– vi er som en Kristi vellukt for Gud . 2. Kor. 2,14-16.

Ekteparet Priska og Akvilas er eksempel på et ektepar som spredde Kristi vellukt for Gud. Rom 16,3-5 De var Paulus sine medarbeidere i Kristus Jesus. De satte livet på spill for min skyld, skriver Paulus, noe ikke bare jeg, men alle hedningkristne menigheter takker dem for. Menigheten i Rom samles i huset deres. De var gjestfrie.

Tema:

Kristi vellukt for Gud i ekteskapet, i hjemmet og i kirken.

Refleksjon:

Hvordan sprer Kristi vellukt seg?

Gjennom oss sprer Gud duften av kunnskapen om ham overalt. Kunnskapen om Kristus er en duft som sprer seg rundt dere som er samlet.

Før Kristus kom til jorda, kom duften fra feilfrie dyr som ble ofret til Gud. Fra reine dyr som ble steikt, steig det opp en vidunderlig duft som vitnet om bekjennelse av synder, soning og tilgivelse.

Etter Jesu død for oss på kors, skal vi spre duften av hans kjærlighet, soning og tilgivelse i samfunnet og i hjemmet.

Kristi vellukt siver inn i nesa og fyller hele kroppen og miljøet rundt med en ekte lukt som er veldig god.

Lukten er ikke til salgs som kostbar parfyme, men alltid gratis for enhver som vil ta imot.

Når en kommer inn i hjemmet deres, kan de tenke: Her lukter det ekte kjærlighet og ekte vilje til å leve i tilgivelse.

Her vil du trives, og her vil du kjenne deg trygg.  

Dere er ikke rike på gods, men dere er rike på arvegods. Dere har arvet Kristi vellukt som fyller hjemmet med en vidunderlig rikdom som ingen kan ta fra dere.

Foto og tekst: Trygve Omland

27. juli 2016

Trygg og glad

Jeg ser en liten gutt som har lært å gå for ikke veldig lenge siden. Han går trygt fram og tilbake i midtgangen i idrettshallen på Kristen videregående skole. Det er storsamling på bibelcampen søndag den 24. juli 2016 kl 11. Gutten virker trygg og glad. Han har sutt i munnen, koseklut i den ene handa og lekemobil i den andre, og han går og går. Kanskje er det ca. 600 mennesker i salen. Men gutten virker trygg i folkemassen. Han går med leketelefon inn i framtida som ingen av oss kjenner. Han går trygg og glad. Slike trygge møteplasser har vi stort behov for. I en reportasje på fire sider i Vårt Land i dag sier en kvinne om Lyngdal bibelcamp: Jeg oppfatter det som en trygg og god plass.

 

Jeg har tillatelse til å ta dette bildet.

På scenen er det sju unge jenter som har konsert. De kalles Seven. Trygge og glade ser de ut. I hvite kjoler synger de med innøvde kroppsbevegelser som i en revy. De har sunget i år på Justøya, på Drottningborg og i Sarons Dal.  Nå er turen kommet til Lyngdal bibelcamp. Jeg tror barn og unge trenger å oppleve trygghet og glede som motvekt mot truslene og terroren som vi ser på TV-skjermene og på alle de andre mediene.

 

Barn som sang sammen med Seven på scenen under konserten.

Vi leser i avisen Vårt Land i dag: PST ( Politiets sikkerhetstjeneste) anslår at trusler og hatytringer mot politikere vil øke i 2016. Statsminister Erna Solberg sier i den samme reportasjen at unge kvinner er spesielt utsatt. Trygghet og glede trenger vi alle som en skjerm mot ondskapen og vondskapen.

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngal 25. juli 2016

Trygg og glad

Jeg ser en liten gutt som har lært å gå for ikke veldig lenge siden. Han går trygt fram og tilbake i midtganga i idrettshallen på Kristen videregående skole. Det er storsamling på bibelcampen søndag den 24. juli 2016 kl 11. Gutten virker trygg og glad. Han har sutt i munnen, koseklut i den ene handa og lekemobil i den andre, og han går og går. Kanskje er det ca. 600 mennesker i salen. Men gutten virker trygg i folkemassen. Han går med leketelefon inn i framtida som ingen av oss kjenner. Han går trygg og glad. Slike trygge møteplasser har vi stort behov for. I en reportasje på fire sider i Vårt Land i dag sier en kvinne om Lyngdal bibelcamp: Jeg oppfatter det som en trygg og god plass.

 


 

Jeg har fått tillatelse til å bruke dette bilde på min blogg. Jeg fotograferte gruppen Seven utenfor idrettshallen på KVS etter konserten deres.

På scenen er det sju unge jenter som har konsert. De kalles Seven. Trygge og glade ser de ut. I hvite kjoler synger de med innøvde kroppsbevegelser som i en revy. De har sunget i år på Justøya, på Drottningborg og i Sarons Dal.  Nå er turen kommet til Lyngdal bibelcamp. Jeg tror barn og unge trenger å oppleve trygghet og glede som motvekt mot truslene og terroren som vi ser på TV-skjermene og på alle de andre mediene.

 

Bildet viser barn som synger på scenen under konserten ved Seven på Lyngdal bibelcamp.

Vi leser i avisen Vårt Land i dag: PST (Politiets sikkerhetstjeneste) anslår at trusler og hatytringer mot politikere vil øke i 2016. Statsminister Erna Solberg sier i den samme reportasjen at unge kvinner er spesielt utsatt. Trygghet og glede trenger vi alle som en skjerm mot ondskapen og vondskapen.

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngal 25. juli 2016.

Auksjonen på Åpta Misjonssenter er en folkefest

Auksjonen på Åpta Misjonssenter 23. juli 2016 varte nesten fem timer.  Da var det solgt 325 gjenstander under auksjonen. I tillegg kommer salget av mat og drikke, lopper, bøker, malerier med mye mer. Brutto kom det inn ca 295 000 kr og netto ca 265 000 kr.. Lederen for auksjonen, Ingolf Vegge, hadde med seg mange frivillige medarbeidere: Over 80 på lørdag, 29 på fredag og 25 på torsdag. Det er et imponerende dugnadsprosjekt.

Været var varmt og vennlig, og folk så ut til å kose seg i det store og det lille teltet, i kirka og ute.  Jeg traff mennesker jeg ikke hadde sett på lenge, og slik var det sikkert for mange. Auksjonen og loppemarkedet er en folkefest og et møtested for mange forskjellige mennesker. En ung gutt var svært fornøyd etter auksjonen fordi han fikk tilslag på en gyngestol. Den skulle han gi til sin mor.  Hun hadde hatt lyst på en gyngestol i tjue år.

 

Her er et lite utsnitt av gamle gjenstander. En rokk, en vaskeservant og ei kiste helt fra 1824.

 

 

Bilder med motiv fra fortellinger i Bibelen er en viktig del av tilbudet.
Maleriet her har som motiv å fremstille Jesus som taler til folket fra en båt i Genesaretsjøen.

Vi leser fra Mark 4,1 Jesus begynte igjen å undervise folket nede ved sjøen. Det samlet seg en så stor folkemengde omkring ham at han måtte gå ut i en båt og sitte i den ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land, helt ned til vannkanten. Hvorfor sitter ikke Jesus i båten på dette maleriet? En lærer på Jesu tid satte seg når han skulle undervise. Derimot sto læreren og tilhørerne under bønn og skriftlesning.

 


Alterteppet på veggen i Åpta kirke viser hva pengene fra auksjonen skal brukes til. Jeg ser kors og armer som viser at vi skal gå ut med det glade budskap om Jesus Kristus som verdens håp. Og jeg ser en båt med stort seil som Den Hellige Ånd kan blåse i for å føre misjonsarbeidet videre ut til de  unådde. Hva ser du…?

 

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngdal 24. juli 2016.

Gladmatfestival i Stavanger kan gi mersmak

I går 21. juli 2016 var jeg på Gladmatfestival i Stavanger. Restaurantene og andre spisesteder var fulle av folk. Gatene i havna var fulle av gående mennesker som hadde det til felles at de i stor grad var ulikt kledd og var fra ulike land.

 

 

Jesus har lært oss å be: Gi oss i dag vårt daglige brød. Jeg tenker at en gladmatfestival kan være en utfordring til å takke Gud for maten, for overfloden av mat, for det store utvalget av mat. Takk Gud for skitne tallerkener, og tenk over hvordan vi kan kaste mindre mat og dele bedre maten med våre fattige, sultne søster og bror. 

Jeg valgte sild da jeg testet gladmaten. Sild er fast del av min frokost.

På Gladmatfestival er de fantasifulle og glad i farger.

 

Gladmat handler om mer enn mat. Noen kan lære å klatre og mestre klatresamfunnet.

Matproduksjon er en øvelse i å konkurrere.

 

Blomster ved taxiholdeplassen skaper god stemning når du skal i gang med å smake på nisjemat og andre nydelig matretter.
 

Gladmat er et utstillingsvindu for matproduksjon, gastronomi og matkultur, en arena hvor forbrukere og foredlere av mat møtes.

Gladmat er den ledende matfestivalen, både i Norge og Norden, og skal fremme publikums interesse for mat og matkultur. I 2016 arrangeres festivalen for 18. år på rad.

Gladmat ønsker å vise frem nisjeprodukter, råvarer og det siste innen trender. Samtidig søkes deltakere som representerer lokale kvalitetsprodukter med unike historier. Ovenfor som er uthevet i svart er sitat fra http://gladmat.no/

 

Foto og tekstvalg: Trygve Omland

Lyngdal 22. juli 2016

Gi ikke opp å arbeide for fred

Da jeg så på minnegudstjenesten i dag 22. juli 2016 fra Oslo Domkirke, kom det for meg to situasjoner i Libanon i 1983.

Jeg så for det første for meg en smilende gutt på 15 år fra Libanon. Han var på  rommet mitt for å hjelpe meg. Jeg leste et ord av Jesus for gutten. I dag hørte jeg det samme ordet bli lest i minnestundene for de som var drept eller skadet under terroren i Oslo og på Utøya for fem år siden. Jesus sier:

Salige er de som skaper fred,
          for de skal kalles Guds barn.

Gutten som hadde vonde erfaringer fra krigen i Libanon, sa: Les det en gang til. Jeg leste ordet om å skape fred en gang til. I dag hørte jeg  igjen Jesu ord om å skape fred 33 år etter at jeg hadde lest det for en gutt som lengtet etter fred og trygghet. Hvordan er situasjonen i dag i Midt-Østen? Konsekvensene av krigen i Syria i vår tid er katastrofale for Libanon. Landet har tatt imot 1,2 millioner flyktninger. Hvert fjerde  individ av landets innbyggere er flyktninger. Behovet for å lese og høre Jesu ord om å skape fred er stort.

 

 

Bildet. Jeg er med i de fredsbevarende styrker i Libanon i 1983. Behovet for fredsarbeid er endeløst. Gudstjenester med bibellesning, bønn og sang om fred er viktig alltid.

Jeg så for det andre for meg en ung, norsk løytnant i Libanon som hadde vært på besøk hjemme i Norge. Jeg skulle ha gudstjeneste i hans tropp. Har du en salme å foreslå, spurte jeg. Han foreslo Gud signe vårt dyre fedreland. Det første verset slutter slik: Lat folket som brøder saman bu, som kristne det kan seg søma! Løytnanten arbeidet for fred i Libanon, og han bar med seg en drøm om fred etter å ha besøkt i det fredelige og fagre Norge.

I Oslo Domkirke sang de i dag Fager er landet du oss gav, Herre, vår  Gud og vår Fader!

Kan vi hedre de 77 som døde 22. juli 2011 og alle som ble rammet av terroren bedre enn å arbeide  målrettet for fred og mot krig og terror?

Trygve Omland

Lyngdal 22.07.2016

 

Barnas Dyrepark i Lindesnes kommune er 10 år.

Jeg gratulerer Barnas Dyrepark med 10 års virksomhet. En familietur til Dyreparken på Svennevik i Lindesnes kommune sammen med barnebarn er en dyrebar opplevelse. Barna liker å leke med levende dyr, stryke over den myke pelsen på kaniner, kjele med kattunger og ri på den lille hesten.

Jeg ble igjen fascinert av påfuglene. De flotte, fargerike fjærene på hanfuglene fenger min nysgjerrighet. Halefjærene kan være ca. 1,5 m lange. Når påfuglene føler seg truet og når de angriper løfter de opp fjærene.  De ser da ut til å være veldig store. De kan riste på fjærene og lage en høy lyd som virker skremmende og truende. Påfuglens opplevelser av farlige fiender kan altså få fram en vakker, vifteformet hale som skal beskytte dem.

Jeg lurer på:

Kan det vakre være et vern mot fiender som vil ødelegge oss?

Kan vi lære noe om fredelig forsvar av påfuglene?

Kan vår opplevelse av det farlige bli en utfordring for vår fantasi til å finne fram det skjønne i oss og rundt oss?

Kilde: Wikipedia.

 

 

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngdal  20. juli 2016.

 

Guds plan med våre liv

Mitt favorittord fra før jeg ble ordinert til prest er Salme 37,5:  

Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn.

Ordet på kalenderen i dag er Ordsp16,3:

Legg alt du gjør, i Herrens hånd, så skal dine planer lykkes.

I dag lykkes en plan i Herrens hånd.  Jeg gikk inn i en situasjon som gjør det mulig å gjennomføre planen i morgen. 

 

Denne plakaten kjøpte jeg på Henie Onstads kunstsenter. Flyktningerådet brukte den i 2008.

På grunn av menneskers ondskap har mange blitt tvunget til å flykte fra ødelagte hus og hjem. Gud vil at vi skal være en liten brikke i hans plan for å lindre lidelsene noe og gjøre livet noe bedre for noen. Hjelper vi ett menneske litt, blir det til hjelp for flere. Hjelper vi ingen, får ingen hjelp.

Tekst og foto av plakat: Trygve Omland

Lyngdal 18. juli 2016