Forsidebilder i norske ukeblader.

Austad Historielag klarte å fylle Austad Grendehus den 5. april 2018 med mennesker som var interessert i musikk, sang og bilder fra Lyngdal og Austad på 1950-1960-tallet. Det ble en minnerik kveld. Helt bak i salen var det lagt ut blader fra før i tida. Jeg ble fascinert av et forsidebilde på Norsk Ukeblad fra april 1946. Da var jeg to år. Nå er jeg 74 år. Forsidebildene på ukebladene har forandret seg mye gjennom 72 år.

 

Kan vi ha håp om å se et forsidebilde på ukeblad i dag med samme motiv som i 1946?

Hva forteller dette bildet om det norske samfunn kort tid etter krigens slutt i 1945?

 

Lyngdal 7. april 2018.

Trygve Omland

Kuer på bytur i Europa.

Lyngdalskuas framtid?

Hva sa ordfører Jan Kristensen om Lyngdalskuas framtid i Lister24 den 1. april 2007?

 

Hva sa Ommund Fidjeland om Lyngdalskua i Farsunds Avis 11. september 1994

 

Hvorfor stopper jeg ved ei ku på bytur i Luxemburg i 2010?

 

Hva kan ei ku på kafe i byen Eisenach i Tyskland brukes til i 2017?

 

Hva kan ei utskåret ku i Europa i  2010 symbolisere?

Lyngdalskua gir meg identitet under reiser utenom Lyngdal.

Jeg er spent på om Lyngdalskua overlever 2020?

Lyngdal 21. september 2017.

 

Rolf Wesenlund arvet Guds velsignelse

 
Rolf Wesenlund fikk en arv fra sin mor Mary:
Guds velsignelse.
 
 

 

Flere av mor Marys broderte bilder hang i kjøkkengangen hos Rolf og kona Ruth. Det største bildet som var med i Rolfs begravelse passet til den jazzglade familien: Salig er det folk der kjenner frydesangen.

Mor Marys kanskje vakreste broderte bilder henger over inngangen til kjøkkenet hos Rolf og Ruth Wesenlund. Min nåde er nok for deg. Jesu Kristi nåde skaper frydesang, fest og framtidshåp, tenker jeg. Hver gang jeg besøkte Rolf, sa Per Arne Dahl i begravelsen til Rolf Wesenlund, stanset vi ved disse velsignede bildene på vei til kjøkkenets pulverkaffe.

Skal også vi stanse opp på vei videre og la alle sansene fylles av Guds velsignelse?

 Herren velsigne deg
 og bevare deg!

 Herren la sitt ansikt lyse over deg
 og være deg nådig!

 Herren løfte sitt ansikt mot deg
 og gi deg fred!

4 Mos 6,24-26

Tekstvalg: Trygve Omland

Bildet ovenfor som jeg her bruker for å illustrere det å stille seg under Guds velsignelse, fikk jeg fra medarbeidere i Laget i Rogaland. Jeg tror det er tegnet av en kunstner som tegnet for Stavanger Aftenblad.

Lyngdal 31.08.2016/Facebook 31.08.2013.

Ild og vann på St Hans

Jeg var tilstede på St Hans-feiring ved Breiva i Lyngdal 23.06.2011 for fem år siden. Da det store bålet skulle tennes, tok ilden tak i ei svart bensinkanne. Ildens kraft var voldsom. Umiddelbart ble den brennende kanna slengt ut i elva. 

Mennesker som ikke kan fungere sammen på noen måte, er som Ild og vann, sier vi. Det så jeg da vannet og ilden slåss om å vinne. Disse grunnelementene er viktig for oss menneske. Med de kan også ramme oss med katastrofer og ødeleggelser.

 

Denne St Hans kvelden glemmer jeg ikke. Ild og vann utfordret meg til ettertanke og refleksjon.

 

Sankthans, jonsok eller johannesvake er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes‘ fødsel. Dagen feires den 24. juni og er oppkalt etter døperen Johannes’ danske helgennavn, St. Hans. «Jonsok» kommer av jónsvaka, som er norrønt og betyr «våkenatt for Jon» (en forkortelse for Johannes). Sitat fra Wikipedia.

 

 

Begrepene Ild og vann er brukt mange ganger i Bibelen.


218 vers i Bibelen inneholder ordet/ordene ild

Eks. Tungen er en ild, leser vi Jakobs brev 3,5-6. Les videre…

326 vers i Bibelen inneholder ordet/ordene vann.

Eks. Jesus bruker vann som et sterkt bildet i sin forkynnelse. Han sier at det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med som veller fram til evig liv. Joh 4,14b.

 

Bilder og tekstvalg: Trygve Omland

23. juni 2016

 

 

 

Militære hårmoter

Det norske forsvar har vært sterkt engasjert i  soldatenes hårfrisyre ut fra faglige krav til sikkerhet og funksjonsevne. Da jeg skulle på rekruttskole for teologistudenter på Steinkjersannan leir i  1960-årene, fikk jeg kort i posten med krav om kort hår. Pappa klipte håret mitt i garasjen etter militær oppskrift. Det førte til at kjæresten min, Ingebjørg, nesten kom på gråten, da hun så hvor lite hår jeg hadde igjen.

 

  

 

Bildet viser Robert Rom. Jeg fant bildene i en gammel album etter onkel Robert. Er det noen som husker min smilende onkel med bukseseler og hode uten hår?

Robert ble født 25. januar 1926 og var altså 19 år da freden og friheten  kom. Bildene viser kanskje unge soldater med skinnhead. Jeg vet ikke hvorfor de ble snauklipt. Kunne hårfrisyren være en reaksjon på at krigen var slutt? Nå var de frie til å bestemme mer selv. Kanskje en som leser dette, kan dele minner om hårets historie etter krigens slutt i 1945.

 

Til høyre på bildet ser vi Robert Rom. Hvem er de andre? Er det noen som kjenner igjen noen av disse kjekke karene. Jeg er ikke sikker på om de er i militæret. De er kledd litt forskjellig. Militæruniformene er nokså like. Kan noen hjelpe meg med å tolke dette?

Hvis disse guttene ikke er i militæret, får  tankene mine gå som en aprilspøk.

Wow. Jeg fant et bilde til som kanskje kan forvirre oss enda mer. En kvinne dukker opp til venstre på bildet. Hvorfor? Hva slags lue har mannen bak til høyre? De tre bildene hører sammen. Hva forteller de?

 

 

Trygve Omland

1. april 2016

 

 

 

Hamsuns bruk av farger fascinerer

 

Farger fascinerer og inspirerer fantasien. Hvis du liker å leke med farger, kan du kanskje ha utbytte av å lese litt videre.

Knut Hamsun bruker gulfargen mye i romanen Mysterier til å male mangfoldige, motsetningsfylte og kompliserte personligheter.

Hvorfor bruker Knut Hamsun mange ganger farger i romanen Pan? Spørsmålet kom i dag fra en student som leser Pan som pensum i norskstudiet. Jeg fant fram til en oppgave som jeg skreiv i mitt norskstudium i 1991-1992 om romanen Mysterier av Hamsun som kom ut i 1892, to år før Pan ble utgitt. Hamsun tok del i en litterær protest som vokste fram i 1880-årene mot naturalismen og positivismen. Han tok i bruk symboler som litterære virkemidler.  I Mysterier bruker han farger som symboler på noe skjult som ligger under overflaten eller bak fasaden.

Fargen hvit bruker han mest, ca. 40 ganger i Mysterier. Hvitt vitner om det rene, lyse, hellige, glade, ekte og egentlige. Dagny Kielland, som hører til i prestegården, har lange, hvite fingrer. En hvit due raver soldrukken nedetter himmelen.  Kan det føre tankene i retning en religiøs mystikk?

Hamsun kan forvirre leserne ved å bruke fargen gul som har forskjellig og motstridende betydning. Om sommeren kan gul minne om sol, lys og varme. Men Hamsun bruker ofte gul farge som symbol på falskhet og bedrageri. Hovedpersonen Nagel stikker seg fram fra første øyeblikk i en avstikkende gul kledning, en gul vårfrakk.  Etter hvert viser det seg at Nagel driver med løgn, humbug og lurvete falskneri. Alt er svindel og juks. Nagel bruker det skjønne og synlige til å skjule den indre skitten. Hamsun bruker gul ca. 25 ganger. Kan kunsten gjennom gult både skjule og avsløre sannheten?

Hamsun kan også forvirre når han bruker fargen rød. Han skildrer noen personer slik. Dagny ble rød. Dagny var blitt blussende rød. Dagny gikk med en blodrød parasoll. En mann gikk alltid med et langt, rødt slips, men det var noe narraktig ved han. En bonde fra Setesdalen gikk med et tykt, rødt ullskjerf. En person hadde røde kanter rundt øynene. Fargen rød kan vi forbinde med blod og ild, følelser og feber, kjærlighet og varme, hissighet og sinne. I Mysterier har Hamsun brukt fargen rød ca. 30 ganger. Kan rødfargen være en rød tråd i ny-romantikken som får fram de mangfoldige og kompliserte følelsene?

Fargen grønn bruker han ca. 10 ganger. Grønn er vårens farge, håpets farge, fargen for liv og vekst og modning. Vi leser om en morgen da Nagel følte med en gang en mild, søt vind over seg som om han lå ute i grønt gress. Kan vi merke en lengsel etter nytt liv i det grønne?

Hamsun bruker blåfargen ca. 20 ganger i Mysterier. Dagny har mørkeblått blikk. En person har det uendelige hav av blå himmel ovenfor seg. Kan det ligge noe kaldt og fjernt i de blå øynene og noe drømmende i den uendelige blå himmelen?

Sort bruker Hamsun ca. 10 ganger. En fattig kvinne har sorte, sorte øyne. En dame har en sort, sort fjær i hatten. Vi leser om en person med sort ullskjerf og om en annen person med sort kjole. Kan sort få fram triste, sørgmodige følelser?

Knut Hamsuns romaner Mysterier og Pan farges av fargerike og uforutsigbare personer.

Trygve Omland

9. mars 2016

Gamle, glemte presteklær

Nils Jacob Tønnessen og jeg var født samme år i 1944, og vi ble ordinert til prester sammen i 1971 i gamle Lund kirke som seinere brant ned. Nils Jacob husker jeg spesielt for hans engasjement for forfulgte kristne. Han var med i  Misjon bak jernteppe, og han ga blant annet ut boka Vår tids martyrer i 1969 og Kristen bak jernteppe i 1971. Temaet om forfulgte kristne er minst like aktuelt i 2016, rundt 45 år seinere.

 


Bildet: Til venstre Nils Jacob Tønnessen og jeg i Lund gamle kirke, da vi ble ordinert til prester i 1971.

Der ser også ut til at interessen for liturgiske klær er stor, ja, økende. Jeg synes det er litt morsomt å se  den gamle prestekjolen igjen. Den kalles samarie. Den var ikke et liturgisk plagg opprinnelig. Samarien utviklet seg fra å være en borgerdrakt  i Europa på 1500-tallet. Presten brukte den som privat embetsdrakt. Først ved begynnelsen av 1800-tallet begynte enkelte prester å opptre under gudstjeneste i samarie og krage. Alterboka fra 1920 begrenset bruken av samarie noe.

Ved innføring av ny liturgi i 1977 skulle ikke samarien brukes alene under gudstjenesten. En hvit messeskjorte skulle nå brukes uten på samarien. Det kan minne oss om at vi må være kledd i Jesu Kristi rettferdighet og renhet som dekker over vår syndige natur.

Det er mange år siden det ble slutt med å bruke samarien i Norge. Fra 1980 ble samarien og prestekragen avløst av alba, en hvite kjole, slik det er i dag i Norge. Nå har det blitt mer vanlig at flere bruker liturgiske klær i gudstjenesten i Den Norske Kirke. Men det finnes viktigere utfordringer i kirkene i dag enn klær. Vi skal male i ord og gjerning Kristus korsfestet for våre synder så mange kommer til tro på Han.

 

Trygve Omland

1. februar 2016.

 

Gud leker med farger

Telefonen kimet hos presten i Greipstad. En person spør: Er det hos fargehandleren? Nei, sier jeg, men jeg har en fargerik Gud.

Jeg har fått bekreftet denne sannheten i dag også. En liten tur i skogen og i hagen beviser at Gud elsker å leke med farger. Jeg blir aldri lei av å delta i Guds fargelek.

Når jeg tenker på nære, kjære personer som ikke lever lenger her på jorda, blir savnet omskapt til mangfoldige, fargerike minner.

En tur ut i hei og hage kan gi oss en forsmak på fargespillet på den nye jord. Jeg er spent på om Gud vil overraske sine barn i Guds fullkomne rike med finere  farger enn de fineste vi ser her på jorda.

Åp 21,5 Han som sitter på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.
Alle farger nye! Spennende…Festlig…Friskt…

 

Alle Helgens søndag 1. november 2015.

Trygve Omland