Sommerfest på Opsal i Lyngdal

Stima Lam ble grillet på Opsal i Lyngdal

Lyngdal bedehusforsamling hadde sommertreff etter gudstjenesten 23.06.2019 hos Asbjørn Opsal. Ca 50 koste seg med stima, grillet lam som ble grillet på stedet og annen grillmat. Verten Asjørn Opsal og Birger Sløgedal styrte med grillingen av lammet. For meg var dette en ny, spennende opplevelse å spise biter at et grillet lam på 18 kilo. Kjøttet var saftig og smaken god. Barna var ivrig med i en konkurranse som samlet barna, de voksne og oss gamle.

 

Fra v. Asbjørn Opsal og Birger Sløgedal
Gratis mat
Lyngdal bedehusforsamling

Hattefabrikken

Asbjørn Opsal fortalte levende og engasjert om hattefabrikken på Opsal fra ca. 1900.

Nedenfor kan du leste et utdrag fra en artikkel om gårdene på Opsal og hattefabrikken.

Gjennom tiden har Opsal vært den mest befolkede gården i den østlige delen av Lyngdal. I 1877 ble en stor eiendomsutskifting avsluttet på Opsal, og gården ble da delt mellom hele 10 eiere. Like før 1900 ble det startet en hattefabrikk på Opsal. Den ble drevet med vannkraft fra elva, og ga arbeid til 15-20 personer. Fabrikken brant ned både i 1905 og 1913. Etter den siste brannen ble fabrikken aldri bygd opp igjen.

Alf Opsahl har også skrev en interessant artikkel om “Hattefabrikken på Opsal” i Lyngdalsboka 1990.

Perlefiske i elva

Asbjørn Opsal fortalte videre om perlefiske i elva gjennom på Opsal. Kan noen hjelpe meg til å finne stoff om dette perlefisket i Lyngdalsboka?

Jeg siterer nedenfor om perlefiske i Litleåna.

Den lille elv i Lyngdal (Liteåni), samt flere bekker var kjent for sitt perlefiske på 16001700-tallet. Perlemuslingen trives i best i bløtt, reint vann med en svak strøm, noe som Liteåna oppfyller. Liteånj skal ha vært kjent som ei god perlefiskeelv utenfor landets grenser. Perlefiske var en kongelig rettighet og et kroneie. Perler skulle ikke selges til fremmede men til kongen. I 163 7 klaget Kong Christian IV over at bøndene solgte perler til fremmede i et brev til lensherre Palle Rosenkrans. Fra 1718 var menn som drev med perlefiske fritatt for verneplikten, noe som i Lyngdal førte til at så mange som 60-70 menn var fritatt i 1769. Utover 1800-tallet forekommer det rovfiske på muslinger, og i 1884 vedtok Stortinget at rettighetene til fisket tilfalt grunneierne (Sigurd Eikeland 1981:10, 131-132).

Elva som før hadde perler

Takk til Asbjørn for en fin sommerfest i en naturperle.

Lyngdal 23.06.2019

Trygve Omland

Bjodland i Lyngdal i gammel og ny tid

Store Bjodland i Lyngdal sentral i gammel tid
 
Det er trivelig å være turist i vår egen kommune. I går satte vi bilen ved Opsal skole og tok beina fatt og gikk til Bjodland. Det er ikke langt, men langt nok til å oppleve interessante sider ved Lyngdal.
 
Skole
Underveis på Opsalsveien tenkte jeg på Bjodland som skolekrets før i tida. Da kom barna gående til Opsal skole fra Birkestøl, Nenningsland og Lille Bjodland (Åsan). Jeg ser for meg små barn på smale stier i skumringen. Ei kvinne fra Åsan sa det kunne ta en time å gå en vei. Fra Homeland og Rødland var det 4-5 km. På dårlig vei. Fra 1890 til utover i 1920-årene var det mellom 30 og 40 elever på skolen. Da skolene ble sentralisert i 1966, var det 12 elever. Torleiv Laundal var lærer på skolen da den ble nedlagt. I 1964 gikk Bjodland krets over fra nynorsk til bokmål som hovedmål.
Opsal skole
Juletrefest og basar
Opsal skole er brukt til mange forskjellige aktiviteter etter 1966. Jeg hadde andakt på juletrefest 5. Januar 1971 om Jesus som verdens lys. Jeg har også hatt andakt på basar. Det store og det lille rommet i skolen var da fullt av mennesker fra mange kanter. Misjonen slo tidlig rot her. Oppsal kvinneforening ble startet i 1874, og Bjodland kvinneforening som ble startet i 1882. Hva skolen brukes til i dag er jeg ikke sikker på. Kan noen fortelle om det?
Stasjon for kalking
Kalking
Der Opsalsveien og Bjodlandsveien møtes måtte jeg ta bilde av noe som jeg ikke kjente mye til. Da jeg kom hjem, lette jeg på Internett etter avklaring. Jeg fant ut at det kunne være en kalkdoserer for Lygna laksevassdrag. Det skal også være en slik sak som sørger for rett dose kalk i elva ved Gysland og Birkeland. Dosereren på bildet står ved elva nær Bjodlandsveien der vannet fosser fritt og breier seg ut. Jeg måtte ta meg fram i krattskog lenger nede langs elva for å få et bilde av denne flotte fossen. Sur nedbør skader laksen, men dosereren sørger for at laks kan leve i vassdraget, og vi kan se glade laksefiskere i Lygna. Har jeg forståtte dette riktig? Jeg tar gjerne imot retting og tillegg.
   
Bjodlandstjødna
Bever på Bjodland
Gårdsnavnet Bjodland uttaler jeg bjodann. Det er forskjellige tolkninger av navnet. Jeg tror navnet kan ha sammenheng med at det finnes bever i Bjodlandstjødna (tjernet). Det gammelnorske ordet bjorr kan bety bever eller kileformet stykke land. Da vi satt og spiste og drakk kaffe, så vi ei beverhytte. Man regner med at beveren kom til Lyngdal i 1930 ifølge Oddleif Lian, men dyreslaget var ganske utbredt i distriktet for århundrer siden.
 
Spor etter spor fra før i tida
På Bjodland har det nok bodd folk tidlig. I 1910 ble det funnet ett helt og ett ødelagt keramikk-kar som kanskje kan være fra folkevandringstida (ca. 400-800 e. Kr.?). Ved registrering av fornminner i 1967 fant man en gammel gravhaug ca. 90 m. fra husene. Her er fire store heller og noen mindre steiner som blir som et gravkammer. Tre røyser er funnet i 1980 på samme platået som gravkammeret. Flere andre ting kan tyde på at Bjodland kan ha hatt en betydelig og sentral posisjon i gammel tid. Opp på kanten av heia ovenfor Kleivan skal det finnes en sted som kalles Tingvollen. Her kan det ha vært en tingplass for gårdene i østbygda.
 
Folk og husdyr
Bjodland ser ut til å ha et høydepunkt rundt 1875. Da var det fem husstander og 23 personer som bodde der. Samme år var det 22 storfe, 30 sauer, 7 7/8 tønne korn, 13 tønner poteter.
Et interessant tidspunkt er 1970. Da kjøpte major i Hæren, Henry Bakke, bnr. 4 og 5. Han har lagt mange dekar til innmarka på gården ved å dyrke opp myrlendt landskap i dalføre vestover mot lille Bjodland (Åsan). Bjodland gård er også kjent for å ha hester og rideskole på gården. På Internett finner jeg Tiril Tove Bakke (f. 1984) som innehaver.
Vi hadde snakket om å gå til Kleivan. Men så hørte vi en rautende lyd, og vi så lite til stien i skogen som vi kunne følge. Derfor snudde vi og gikk tilbake samme vei som vi kom. Da så vi et par menn som holdt på å lage paller av gress, og vi snakket med en tredje personer som sa det var rådyr vi hadde hørt, ikke elg. Over Bjodlandstjødna fløy en fugl med lang hals, og ei hvit ku holdt seg i nærheten av vannet.
Revebjøller på Bjodland nær en bekk
Bjodland er ikke et øde sted, men et landskap med bakker, flater og daler, der mennesker og dyr kan kose seg i vakker natur.
 
Lyngdal 24. Juni 2019.
Trygve Omland
 
Kilder:
Lian, Oddleif, Lyngdal III GARD OGFOLK, Lyngdal kommune 1986.
Røksland, Lars, 250 år med skole, Lyngdal kommune 1989.
Svennevik, HJ., og Wåskeland E. M. , Misjonsarbeid i gjennom hundre år, Flekkefjord 1946.

Elevstevne på Kristen videregående skole (KVS) i Lyngdal

Ca. 100 på elevstevnet. 
For ti år siden i 2009 sluttet jeg som lærer på KVS. Elevstevnet i år den 22.06.2019 var for meg et ti års jubileum.Jeg har mange gode minner fra over 16 år ved skolen både fra undervisningstimer og sosiale møtesteder. Vi sto sammen om å så Guds ord blant elever og ansatte ved skolen.

Bilde 1: Lærer Andreas Kjøndal til høyre er på personalrommet sammen med ti elever som gikk ut fra skolen for ti år siden.Elevstevne var for de som gikk ut av skolen i gikk ut 2009, 1999, 1989, 1979,1969,1959.

Bilde 2: Rektor Ståle Andersen viser tidligere elever rundt på skoleområdet der vi kan se moderne bygg for elever, kuer, hester og sauer. Skolen er i stadig vekst. Nybygg må til igjen for å ta imot enda flere elever.

Bilde 3. Tidligere rektor, Leidulv Nesgård, deler minner gjennom intervju med tre tidligere elever. Han leser også fra boka om den første rektor ved Lyngdal Jordbruksskole “Med bonden Trygve Haugeland i upløgt mark” fra 2003. Forfatter er Ådne Fardal Klev som enda har bøker til salgs.Skolen ble grunnlagt i 1947 av den seinere stortingsmannen og miljøvernministeren Trygve Haugeland (1914-1998) .

Bilde 4. Rektor Ståle Andersen forteller om nye planer om nybygg for å ta imot enda flere elever. Nå arbeider ca.100 personer ved skolen som har hatt over 300 elever det siste året. Oppslutningen til de kristne møtene på torsdager har ofte vært 100 til 140, ja helt opp til nesten 200. Ståle leste til slutt i idrettshallen fra 1 Joh 1,7: ” Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.”

 
Bilde 5. Internatbyggene rommer mange festlige minner. En gang fant jeg et kje i senga til en av elevene, da jeg gikk runden som husfar. Eleven fant jeg på tunet. Han skulle egentlig ha vært på rommet sitt siden det var tid for å være inne. Bildet viser et internat som mange kjenner igjen.

 
Bilde 6. Noen av de ansatte på KVS.
Takk for rike minner fra samvær med elever, lærere og alle ansatte ved skolen. Noen av dere har jeg som venner på facebook, og flere kan det bli. Det er interessant å se hva dere er engasjert i.
 
Tekst og foto: Trygve Omland, Lyngdal 23.06.2019.

Nygård barnehage i Lyngdal feirer 30 års jubileum

Opptrinn ved barn om insekter

Bilde: Ordfører Jan Kristensen ønsket barnehagen til lykke med 30 årsjubileum. Han ga de ansatte rosende ord og blomster som styrer Diane Tveite Fredbo tok imot.

 

I kjølig “sommervær” varmet det å se barna i Nygård barnehage spille insekter i hagen som f. eks. marihøne, veps og edderkopp. Ordfører Jan Kristensen ønsket barnehagen til lykke med 30 årsjubileum. Han ga de ansatte rosende ord og blomster som styrer Diane Tveite Fredbo tok imot.

 

Bilde: Kari-Anne Aagedal Jakobsen som entusiastisk marihøne.

Kari-Anne Aagedal Jakobsen kom så ut på den grønne naturscenen som entusiastisk marihøne og ledet en imponerende forestilling av barna i barnehagen. Vi fikk se og høre musikk, sang og skuespillerkunst av høy kvalitet. Stolte foreldre og besteforeldre sto og satt sammen med “barnehagens mor” i Lyngdal,Linda Oftedal Jakobsen, og ordføreren. De klappet og koste seg, pratet og spiste pølser. Jeg tok bilder av blomster i hagen og valgte meg kløver, trekløver eller var det firkløver som symbol for samspillet mellom foreldre, barn, ansatte i barnehagen og representanter for kommunen. Blomstene var begynt å visne, mens barnehagene blomstrer friskt.
Jeg så foreldre fra Irak og Afghanistan som jeg hadde sett eller snakket med før. Barnehagen må vel være den beste arenaen for å utvikle fellesskap og samhandling. Mens vi hutret og frøys på hjemveien, fikk vi høre at det var 50 grader pluss i en by i Irak.

Lyngdal 17. juni 2019.
Trygve Omland.

Det viktigste er familien

Aftenbønn

På NMS gjenbruk i Lyngdal fant jeg ei bok om salmedikteren og maleren Svein Ellingsen En livsfortelling. Jeg fikk lyst til å dele et lite avsnitt fra boka på s. 195.

Svein, kona Ingegjerd og barna Margrethe og Ingvild er som Einar Skjæraasen skriver: Åtte øyne i hverandre.

Forfatteren av boka, Eyvind Skeie, skriver:
”Om kvelden er ofte begge foreldrene med når barna skal legge seg og aftenbønnen synges. Margrethe, som er blitt en flink storesøster, har så mye å fortelle og spørre om. Hun er glad i å tegne og bruke farger, og hun liker godt å bli lest for høyt.
Det er tid for aftenbønnen. Ingegjerd og Svein ser på barnas rolige ansikter og kjenner seg uendelig takknemlige for de gaver livet har gitt dem.

Kom, Jesus, inn og med meg ver
når det til kvelden stundar!
Og lat din engel standa her,
ved lægjet når eg blundar
Og vekk meg glad
til song med fugl i lundar!

(Fra ”No soli bakom blåe fjell”, vers 2.)”

 

Bildet er foto av forside på boka om Svein Ellingsen

Lyngdal 14. juni 2019

Trygve Omland

Lenge leve Lista med sin kunst

SØRLANDSUTSTILLINGEN 2019

Vi er på vei ut fra Lista fyr. Jeg stanser bilen, ruller ned et bilvindu mot høyre og ser en installasjon med lyseblå himmel og blått hav som bakteppe. Jeg ser røde pinner som pinseflammer stige opp fra ei frodig, vår-grønn Lista-eng. De fleste pinnene er oppreiste og litt skeive. Det ser kaotisk ut. Noen få pinner ligger på tvers og holder det sammen. Det ser spinkelt ut som en kontrast til Lista fyr med sitt solide og faste fundament.

Installasjonen kan også minne om sprikende staur som det er vanskelig å holde sammen.

Pinnene minner meg om et pinnespill som krever en stødig hånd.

Felles for disse fantasifulle tolkningene av kunstverket er at de står plantet i landskapet på Lista, plassert i den største landbrukskommunen i fylket og omgitt av grønt gress som tåler havets herjinger og vinterens stormkast.

Slik er livet.

Lenge leve livet på Lista.
Vi er inn i det grønne skiftet i Norge og hele verden. Røde, blåe, grønne og gule må stå sammen i kampen for et sunt klima og et sunt miljø. Med disse ordene kan vi oppsøke mange installasjoner ute og inne på Lista i forbindelse med SØRLANDSUTSTILLINGEN 2019. Se mer informasjon nedenfor.

Til slutt en oppgave:
Hvem har laget installasjonen på bildet?
Hvordan tolker du produktet i den grønne enga?
Hva kan de fire fargene stå som symbol for?

Jeg siterer videre fra Internet. ”I 2019 fyller Sørlandsutstillingen 50 år. Vi er glade for å invitere kunstnere med tilknytning til regionene om å søke deltakelse i en stasjonær utstilling på Lista i Farsund kommune. Lista er et populært turområde med godt over 60 000 besøkende i året, hovedsakelig i sommermånedene da utstillingen skal stå.
Vi ønsker arbeider som tar utgangspunkt i, eller kan knyttes opp til, landskapet, naturen, historien eller opplevelsen av dette svært spesielle stedet. Dette kan være nye, uprøvde prosjekter, stedsspesifikke verk eller verk som samhandler med Lista. Det er mulighet for kunst på ulike steder, både innendørs og utendørs, men det ønskes fortrinnsvis arbeider som bruker og tar nytte av det de ulike landskapene tilbyr.”
Sitat fra http://sorlandsutstillingen.no/utlysning2019/

Lyngdal 10. Juni 2019, andre pinsedag. Trygve Omland.

Området ved Lista fyr.

Pinse peker på Guds Ånd

Den hellige ånd kommer over oss.

Vi har nettopp hatt Kristi himmelfartsdag, og snart skal inn i pinsehøytida. Vi lever etter Kristi himmelfartsdag under Jesus Kristi velsignelse.

Mens Jesus velsignet disiplene, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. Luk24,51. Jesus løftet hendene som prestene pleide å gjøre. I hendene hans var det merker etter at han ble spikret til et kors for å sone for våre synder. Fra Jesu munn og hender får vi nåde og fred fra Gud vår Far.

Vi leser i Bibelen om denne enestående hendelsen i pinsa, 50 dager etter påske:

”Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.” Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres. Apg 1,8-9.

Mens vi venter på at Jesus skal komme igjen synlig, lever vi som Jesu disipler og Guds barn under Herrens velsignelse. Jeg husker et møte her på Heimen fordi jeg glemte å si fram velsignelsen. En mann reiste seg da opp og sa: Vi har ikke fått velsignelsen. Så måtte jeg si:

Herren velsigne deg

 og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg

 og være deg nådig!

Herren løfte sitt ansikt mot deg

 og gi deg fred! 4 Mos 6,24-26.

 

Nåde og fred lyser ut fra Guds ansikt

Under Herrens velsignelse er vi på vei til pinse som minner oss om Den hellige ånds gave. Ånden kommer oss til hjelp i mange slags situasjoner. Jeg husker spesielt Åndens hjelp i en tung og vanskelig oppgave. Som prest måtte jeg dra til en ung kvinne som hadde to små barn og fortelle at hennes mann var død i en ulykke. Da jeg svingte ut fra prestegården med dødsbudskapet, kom Jesu løfte til meg: Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere. Jeg har siden tenkte på dette som et løfte om kraft til kvinnen, barna og meg. Alle skulle vi inn i en veldig vond framtid. Men vi var ikke alene i tragediene. Jesus var med oss, og han hadde gitt oss sin hellige Ånd med kraft til komme oss videre i livet.

Apostelen Paulus skriver til alle kristne menigheter:

Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode. 1 Kor12,7.

For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. 1 Kor12,13.

Be uavbrutt, skreiv Paulus.  På alle steder, i alle slags situasjoner og til alle tider kan vi be i Jesu navn. I Bibelen leser vi at Den hellige Ånd kommer oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje. Rom 8,25-27.

Når vi glemmer hva vi skal be om, hjelper Ånden oss til å be uten ord og uten hukommelse. Ånden som bor i deg, som er Guds barn, tar over ansvaret for dine bønner.  Når vi blir skrøpelige og mangler evnen til å finne ord som vi kan be med, så ber Ånden for oss, i vårt sted og på være vegne. En mann sa til kona: Han der oppe vet det. Gud som ser alt og alle, vet hva vi trenger å be om.

Gjennom hele min tid som prest og kristen i mange slags situasjoner har Salme 37,5 hjulpet meg.

Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det. (Oversettelsen fra 1930).

Legg din vei i Herrens hånd!

Stol på ham, så griper han inn. (Oversettelsen fra 2011).

 

Du kan bare si: Herre Jesus Kristus, her er jeg, ta imot meg, la meg være i din hånd.

Så skal Gud gjøre det som er etter hans vilje. Han griper inn i vårt liv på en eller annen måte.

 

Dette er et utdrag fra manus for andakt på Lyngdal bo- og servicesenter (Heimen), 3. Juni 2019. Jeg var på møtet sammen med Rom musikkor som er nesten 60 år gammelt. Det er det eldste kristne koret i Lyngdal i dag, så langt jeg vet. Ansatte på Heimen fortjener stor takk for at det kom mange på møtet. De hjalp mange som trengte hjelp med rullestolen sin. Jeg tror vi var ca. 40 personer samlet.

 

Trygve Omland

Helene Bøksle konsert i Kvås

Konsert i Kvås nye “katedral”

Bilde 1. Sangeren Helene Bøksle og pianisten Tove Kragset kommer over den nye brua inn til konsert ved elva Lygna nær Sørlandet Laksetrapp. Det er som en åpen katedral i skogen, som vi våkner og ser etter en vidunderlig drøm. Det hele er som et eventyr.
Bilde 2. Helene Bøksle er inderlig og nærværende. Hun synger til Gud vår skapers ære fra en sang på nynorsk:
Fagert er landet du oss gav,
Herre, vår Gud og vår Fader!
Fagert det stig av blåe hav,
soli ho sprett og ho glader,
signar vårt land i nord og sud;
soleis di åsyn lyser, Gud,
over vårt Noreg i nåde.
Bilde 3. Helene Bøksle øser ut over oss fra sine rike, musikalske kilder, og Tove Kragset lar tonene fylle rommene mellom busker og trær og 150 mennesker på reise inn i en ny sommer.
Bilde 4. Kultursjefen i Lyngdal, Jan Seland, står klar med gaver til aktørene mens forsamlingen reiser seg begeistret og klapper. Vi har også grunn til å heie på alle som hadde ansvar for det tekniske og praktiske ved konserten.
Bilde 5. Pressen er på plass. Jeg anbefaler alle å ta en tur innom lokalavisene på nett. Fotografer med store apparater viste at vi var med på en viktig begivenhet.
Bilde 6. Sørlandet Laksetrapp var tilstede med lapper og kaffe. Jeg kjøpte lappekake med blåbærsyltetøy på, og jeg spiste det mellom blåbærlyng i skogen.
Bilde 7. Vi hadde all grunn til å løfte blikket mot himmelens og jordens skaper og takke Han for kunsten, for kunstnerne, for den nye “katedralen” i Kvås. Jeg håper at laks i elva hadde flaks nok til å få med seg stemningene i den grønnkledde skogen. Suset fra elva danset forbi oss som en blå salme og gjorde kvelden i Kvås til en sprell levende opplevelse.

 

Lyngdal 5. juni 2019.
Trygve Omland