Transport ved Vintland og Vintland

Fra v. Torleiv Vintland og Karl Vintland i tunet til Vintland på Rom.

Når kan dette bilde være fra?

Karl Vintland.

Hvem har sitte i denne bilen?

Brødrene Karl Vintland (f.1906) og Torleiv Vintland (f.1908) var aktive innen transport med drosje og godstransport, og de startet egen transportforretning.

Rundt 1930 var det flere bileiere i Lyngdal. Tallet på passasjerer og mengden gods økte sterkt. Etter 1931 ble det godstransport for Torleiv og drosje for Karl. Drosjen til Karl var stasjonert hjemme på Rom. I 1962 ble en ny rutebilstasjon på Bergesletta åpnet. Drosjesentralen fikk tilholdssted ved Lyngbygget. Handelsparken på Rom blir nå knutepunktet for rutebiltrafikk.

Karl fikk en spennende utfordring som drosjesjåfør i 1950 da Magnus Nenningsland (f.1898) skulle gifte seg med Agnes Marie Reinertsen (f.1899) fra Lundevågen i Farsund. De skulle bo på gården Nenningsland som Magnus overtok i 1949. Veien opp til deres Soria Moria minnet lite om en highway i Amerika. Jeg var som 6 år gammel gutt med bestefar, Reinert Rom, og noen til for å sprenge bort stein i veien før nedkjøringa til den første broa. Steinen eller fjellet hindret Karl fra å kjøre ekteparet som nygifte i drosje til Nenningsland. Da hullet i steinen var fylt med dynamitt, ble det ropt varsko her og vi løp av sted. Det ble et skikkelig smell til ære for Maria og Magnus. De skulle nå bo og arbeide sammen uten innlagt vann og strøm og med en smal, bakkete vei til dalen. Men til bryllupet fikk de en fornyet veistubb som åpnet muligheten for å bli kjørt i drosje. Veien passet likevel best for hester og apostlenes hester.

Jeg vet ikke om Torleiv Vintland kjørte til Nenningsland og Birkestøl med lastebil. Men jeg vet at onkel Torleif Rom gjorde det med stor presisjon og hjulene helt ytterst i veikantene. Veien er som en berg- og dalbane, ja, som selve livet. Den private veien fra Høyland, som nå har bom, er også brukt til å flytte fra heiegårdene. Med økende alder søkte heiebøndene til bedre veier på Romssletta og i Romsleiren. Standarden på veiene styrer mye mer av livet enn vi tenker til daglig. Brødrene Vintland styrte bilene sine på mange slags veier til glede for mange. De var gode sjåfører.

 

Kilde:

 Danielsen, S., Lyngdal i bilder i det 20. århundre Bind II, s. 111, utgitt av Lyngdal historielag, 2005

Lian, Oddleif, Lyngdal 111 Gard og folk, Lyngdal 1986.

 

Trygve Omland

18.02.2015

Lyngdal Landbruksmuseum og Dyrskue

Kjerning av melk

Lyngdal landbruksmuseum har en side på Facebook der jeg har lagt uten noen artikler om forskjellige sider ved temaet melk.

 

 

 

Kjerne med stokk og kjerne med sveiv

 

Jeg fant, jeg fant den på låven.

 

Hjemmelaget smør. Se www.nrk.no/mat.

 

Lyngdals Landbruksmuseum hadde melk som tema i 2015. Melk handler ikke bare om melk. Smør var et av de viktigste melkeproduktene. Den 13. mai i 1897 ble 30 bønder i distriktet vårt enige om å sette i gang et dampmeieri for smørproduksjon. Allerede i 1898 ble Lyngdal Dampmeieri bygd.

 Mange bønder på heigårder leverte ikke melk, men smør. Avstanden og veien til meieriet gjorde det uaktuelt å levere melk. Da ble det nødvendig å kjerne smør.

 Under første verdenskrig i 1916 ble meieriet innredet for osteproduksjon fordi det ga bedre pris for melka enn smørproduksjon. I 1935 begynt meieriet å ta imot fløte og smør fra produsenter i Lyngdalen.

 Vi kan lære om kjerning av smør hjemme på den årlige Kulturuka på Undeland Misjonsgård. Mange setter pris på at noen tar vare på gamle arbeidsmåter på gårdene.   

 Kjerning av smør foregikk mest om sommeren fordi kyrne da spiste mye næringsrik mat, og melka ble rik på fett.

 

Kjerning av smør var en av de viktigste oppgavene for en husmor på gården. Det var et utfordrende og tungt arbeid i gamle dager. De fleste måtte samle fløte fra flere dager for å få nok til en kjerning. Jo lenger tid det tok å samle nok fløte, jo mindre frisk ble smaken. Det var best om fløten kunne stå kjølig så den holdt seg søt til alt kunne syrnes på en gang. Fløten ble syrnet dagen før en skulle kjerne. Det ble rørt inn litt sur fløte eller melk. Sur fløte ble gjerne kalt rømme. Det var lettere å få smør når fløten var sur. Smaken ble da friskere, og holdbarheten ble bedre. Når de eltet smøret, rant kjernemelk ut. Kjernemelka kunne de så drikke kald, eller de brukte den i brøddeigen.

 Jeg fant ei lita kjerne eller kinne på låven som ser ut som ei firkanta kasse. Den eldste form for kjerne er stavkjerne eller stampekjerne. Se bildet med stokken. Når en kjernet, eller kjinna som jeg tror vi sa, ble en lang stokk ført opp og ned i rømmen. Seinere kom sveivekjerna. Se bildet med sveiven.

 Var rømmen rik på fett og passe varm, kunne smøret komme i løpet av 20-30 min. De som var godt kjent med kjerning, kunne tydelig høre når smøret var ferdig. Var det tappehull i kjerna, kunne kjernemelka lett tappes ut. Smøret ble tatt opp i et trau og vasket i kaldt vann. Smørsalt eller grovt, knust salt ble blandet inn i smøret. Det var en fordel om smøret kunne stå en tid i en kald kjeller så det ble godt avkjølt og stivnet.

 Gult setersmør var best i smak og finest å se på. Enkelte husmødre laget fin farge i smøret ved å rive gulrøtter i vann og slå vannet over smøret. Det ferdige smøret ble trykt godt ned i en hvitskurt trebutt. Noen gjorde korstegn på trebutten, også kalt smørdall. Den kunne være fint dekorert med håndtak og lokk.

 Smør kan bevares i opp til ett år, viss en har behandlet det på rett måte.

 Saltmengden i smøret skal ikke være like stor i alle slags smør som meierismør, gårdssmør for salg, smør til hjemmebruk og fjellsmør.

 På et moderne meieri i dag skjer det samme med melka som i gamle dager. Forskjellen er at vi nå har et kjempestort utvalg av meieriprodukter. Alle er laget av én og samme råvare: melk!

 Vil du lage smør selv, så visp rømme i en mikser og la den vispe ca. 20 minutter til rømmen har skilt seg. Følg ellers oppskriften på Internet. http://www.nrk.no/mat/hjemmelaget-smor-1.7894078

 Vil du studere kjerning av smør grundigere, kan du se på kildene jeg har brukt.

 Kilder:

 Ambjørnrud, Olga med flere, NORSK MAT, J. C. Cappelens Forlag, Oslo 1965

 Gleditsch, Liv med mange flere, Husmorboken, J. C. Cappelens Forlag, Oslo 1945

 Samuelsen, Finn, Mjølk og Organisasjon i Sør, Kristiansand 1994.

 Flere nettsider ut fra begrepet Kjerning av smør.

 

Bilde 1 er fotografert fra boka NORSK MAT. Bilde 2 viser kjinna jeg fant på låven. Bilde 3 viser hjemmelaget smør. Se www.nrk.no/mat.

Trygve Omland

Lyngdal

17.02.2015/02.09.2016

 

 

 

Th Fossdal i Roms handelssenter

 

Fra venstre: Pappa Andreas Omland, mamma Torhild Omland, jeg, Terje Fossdal og Th Fossdal med ryggen til.

Pappas notisbok fra handel med Th Fossdal.

Handelssteder i Lyngdal er i stadig endring. Sigurd Eikeland skriver om handelssteder fra 1500-tallet til 1981 og nevner Agnefest, Skomrak og Bergsaker. Ved folketellingen i 1875 var det 10 landhandlere i Å sokn. Ved folketellingen i 1900 var det 17 landhandlere i Å sokn, og i Austad sokn var det 8 og i Kvås sokn 6 landhandlere.

Vi kan vel si at Rom har hatt et handelssenter ved krysset Kirkeveien og E 39, der Helge Foss driver butikk i dag. Rundt 1982 overtok Helge Foss en butikk som Th. Fossdal hadde drevet i ca 25 år fra 1957/58. Å landhandel var den nærmeste naboen til Th Fossdal. Andre butikker kunne vi ha nevnt fra Steinbergåsens fot og inne i Romsleiren og ned til Nygård. For meg i min oppvekst var det to landhandlere i sentrum på Rom som var viktige.

Jeg vil nå dvele litt ved Th Fossdal fordi jeg har noen minner knyttet til denne matbutikken. Da jeg gikk på Farsund Gymnas 1961-1964, syklet jeg til Th Fossdal, satte sykkelen fra meg der og satte meg på bussen som kjørte via Alleen til Farsund. Mine foreldre var venner med ekteparet Fossdal. De likte å spille ?kråga? med speiderkort, og de hadde felles interesser i misjonsarbeid. Jeg tjente noen kroner hos Fossdal i butikken og ved å selge poteter som jeg hadde spadd opp av jorda hjemme. En stor utfordring var vareopptellingen ved årsskifte. Disken var en viktig møteplass i butikken der vi kunne bestille varer. Fossdal og hans medhjelpere måtte da med raske skritt hente varene, mens kunden kunne stå stille og tenke ut hva mer som måtte kjøpes. Fossdals bruk av stemmen og hendene viste hans sterke vilje til å imøtekomme kundenes behov.  

Hos Th Fossdal kunne vi bruke ei notisbok som fortalte når vi handlet, hvor mye vi handlet, hva vi handlet og hva det kostet. F. eks. leser jeg i ei notisbok vi har tatt vare på fra 1958 den 3/1: (An=antall)

An 2 25 watt lyspære             2,55

An 1 pk Milo                             1,70

An 1 pk Salt                               0,46

An 1 kg farin                              1,50

På høyre side i notisboka kan vi lese at vi betalte kontant 70,-  den 3/1.

Lenger ute i notisboka den 24/2 1959 leser vi om andre varer enn mat:

1200 kg fullgjødsel A kostet kr 519,- og 150 kg kalk 12,80 og 1 ljå 8,50 og 50 kg hønsefor 41,50. På den siste sida i notisboka 23/12 finner jeg min egen håndskrift. Jeg er nesten 16 år, og er kanskje på selgerens side for å betjene meg selv som kunde. Snart er det jul, og vi kjøpte da 3 kilo appelsiner til kr 7,20.

En beboer på Rom fortalte at før i tida kom posten til Fossdals butikk i en stor kasse. Så måtte beboerne selv finne sin post blant all posten i kassen. Det kunne ta tid, viss en skulle lese på andres sin post også. På et eller annet tidspunkt kom det opp en rød postkasse til å ta imot brever som skulle sendes videre med buss.

Før selvbetjening ble vanlig i mange slags butikker, kunne det ta lang tid å handle. Men så holdt kundene seg mer til en eller noen få butikker. Før hadde nok folk mer sans for å slå av en prat og høre nytt i dalen, når de besøkte kjøpmannen. Butikkene var før viktige møteplasser og nyhetsbyråer. Det var uaktuelt å ha søndagsåpne butikker på helligdager. Før i tida kunne folk planlegge for flere dager hva de trengte å kjøpe. Butikkene hadde sin plass i rytmen mellom hvile og arbeid.

Det gamle handelsområdet ved den nye rundkjøringa på E 39 på Rom er nå i stor grad brukt av flyktninger. Det vitner om en annerledes verden, der alle har bruk for å møtes i verdighet som venner. Handelssentrene i Lyngdal er i store endringer, men behov for fellesskap og møteplasser på tvers av ulikheter er minst like stort i dag som før.

Trygve Omland

16. februar 2015

Kilder:

Eikeland, Sigurd, Lyngdal fra istid til nåtid, Rosfjord, 1981.

Fossdal, Terje, Muntlig informasjon, 2015.

Omland, Andreas, Notisbøker om kjøp av varer, 1958-1959.

Lyngdal Meieri lager tørrmelk

 

Lyngdal ny meieri bygd ferdig i 1952.

Andelsbrev i Lyngdal Meieri fra 1952 for kr 35.

 I min oppvekst var tørrmelk noe nytt på markedet i Lyngdal. Min far, Andreas Omland, mener jeg kjørte melk til et tørrmelkanlegg en periode. Derfor er jeg litt interessert å vite noe om produksjonen av tørrmelk i Lyngdal, selv om det er et tørt tema.

Tørrmelk er melk i melform, eller sagt på en annen måte – tørrstoff fra melk. Det er laget av frisk flytende melk uten noen tilsetningsstoffer. Melkepulver kan lages både av helmelk og skumma melk. Tørrmelk er likeverdig med frisk melk når det gjelder næringsverdi, og det kan oppbevares i lang tid.

Etter krigen i 1940-1945 økte tilførselen av melk, smør og fløte til Lyngdal Meieri. Det ble derfor behov for et nytt bygg som sto ferdig i mai 1952. Nybygget ga nye muligheter til å lage tørrmelk.

Lyngdal Meieri inngikk i 1953 en kontrakt med Vest-Agder Melkesentral om leie av lokaler til et tørrmelkanlegg. Produksjonsanlegget fikk plass i nybygget. I det gamle meieribygget var det lagerplass til tørrmelka. I 1954 ble det satt i gang prøvedrift, og året etterpå ble det ordinær drift. Frem til 1960 hadde tørrmelksprodukter langt større betydning enn i dag på grunn av at kjølemulighetene var begrenset. Kjøleskap ble vanlig i norske husholdninger først etter 1960-tallet. Fra 1973 ble anlegget drevet av Lyngdal meieri på leiebasis, og i 1976 overtok meieriet det selv. Overskuddet på skumma melk i distriktet minket etter hvert, og det førte til at det ble tørket mindre melk. Fra 1981 var det helt slutt på produksjon av tørrmelk i Lyngdal.

Hvordan blir tørrmelk produsert?

Tørrmelka er langt på vei produsert på samme måte som kondensert melk. Først fjernes noe av vannet ved kondensering. Så blir den kondenserte melka spraytørket, og alt vann fjernes til man sitter igjen med melkepulver. Den kondenserte melka pumpes til toppen av et høyt Egron-tårn, og så blir den sprayet ned. De små melkedråpene passerer gjennom varmluft som tørker ut det resterende vannet, og melka lander som pulver.

Hva kan tørrmelk brukes til?

Tørrmelk passer utmerket i bakst og varmretter, og egner seg godt som reservelager og som turproviant. Pulveret er lett i vekt og kan brukes overalt hvor man har behov for melk i ulike matretter, f. eks. til pannekaker og kjøttdeig, eller til varme drikker.

Bildene viser Lyngdal Meieri som nybygg i 1952 og et andelsbrev fra min far, Andreas Omland, i Lyngdal Meieri fra 4. februar 1953. Det er samme året som Lyngdal Meieri inngikk en kontrakt med Vest-Agder Melkesentral om leie av lokaler til et tørrmelkanlegg. En andel kostet kr 35. Hans Rom var da formann i styret.

Skrevet av Trygve omland 13.02.2015.

Kilde:

Eikeland Sigurd, Lyngdal fra istid til nåtid, Rosfjord 1981.

Heintz Anatol og Vogt Hans, Fokus Illustrert familieleksikon Bind 5, Oslo 1960.

Samuelsen Finn, Mjølk og Organisasjon i Sør, Kristiansand 1994

Se mer om tørrmelk på denne adressen som er en av kildene til denne artikkelen:

http://www.melk.no/melk-og-meierifakta/meieribibliotek/meierileksikon/melk/langtidsholdbar-melk/faktaark/torrmelk/

Guds kjærlighet til spedalske

 

Bildet av Søster Milly er fotografert av fra Misjonstidende nr 2 – 2008.

Guds kjærlighet til spedalske

Misjonær på Madagaskar for Det norske Misjonsselskap, Søster Milly, forteller om den første gangen hun møtte spedalske ansikt til ansikt i kirka deres. Over altertavla i kirka sto det skrevet:
GUD ER KJÆRLIGHET.
Da oppdaget jeg at alle ansiktene var så smilende og glade, forteller Søster Milly (Emilie Koppperud). Jeg forsto da at denne menigheten på omkring 300 hundre mennesker kanskje mer enn andre hvilte i denne kjærligheten.
Dette er bare et lite glimt fra Søster Millys mange gripende fortellinger fra livet sammen med spedalske på Mangarano. Selv om det er gått ca 40 år siden jeg leste om henne og hørte henne fortelle, er jeg enda dypt berørt av hennes skildringer av de spedalske. De utstrålte Guds kjærlighet på tross av stygge skader i ansiktet og på kroppen.
Kan du finne boka om Søster Milly på en gjenbrukbutikk, vil jeg anbefale deg å kjøpe den og leste den til inspirasjon.
Kilde: Boka ?Søster Milly? skrevet av A. Ugland., Nomi forlag, 1972. s.54.

 

Trygve Omland

11.02.2015

Minneår om mamma i 60 år

 

Min mor, Thorhild, som barn sammen med min mors mor, Olene Rom.

Merkeår for Torhild Omland Vegge

 

I dag er det 97 år siden mamma ble født. Hun døde 17. mars 2007.

 

Da hun var 60 år i 1978, skreiv jeg et dikt, der jeg knytter sammen viktige år i mammas liv med viktige år i verdenshistoria eller i Europas historie eller i Norges historie eller i familiens historie.

 

1918

 

Råskap råder i Europa,

 

men krigen kryper på sine knær

 

Torhild inntar Romerike,

 

født med framtidshåp og fred.

 

 

 

1935

 

I de tunge trettiåra:

 

Trange kår for kar og kvinne

 

Torhild tennes av Andreas,

 

Flammen er en bondegutt.

 

 

 

1940

 

Verdenskrigen velter vilt og veldig,

 

så rosenrøde drømmer dør og drukner.

 

Men Torhild og Andreas lenker sammen liv til lykke,

 

Sammensveiset av vår Skaper.

 

 

 

1944

 

Verdensfreden er et foster

 

skjult av naziveldets ondskap.

 

Torhild føder da den tunge Trygve,

 

freden finner nye føtter.

 

 

 

1968

 

Unge krefter knytter opprørt sine hender,

 

 truer overmakt med motmakt.

 

Ingebjørg og Trygve holder sammen åpne hender,

 

som vies inn i vakker ?kjærleik?.

 

 

 

1970

 

Måneferd er nå blitt mulig,

 

og kvinnefriheten fyker fram.

 

Solfrids fødsel skaper i gledestårer,

 

men mamma feller også triste tårer etter pappas død.

 

 

 

1972

 

Pensjonsalderen går ned til 67 år,

 

og Norge står opp mot EF.

 

Nok et barnebarn lyser varmt i savnet,

 

og Anne Torhild bærer Torhilds navn med ære.

 

 

 

1975

 

David Beckhem blir født til fotballspill,

 

og Flåklypa Grand Prix blir en sikker filmsuksess.

 

Andreas fødes til glede ved fotball og film,

 

og farmor fryder seg over ?guden? i slekta.

 

 

 

1978

 

Israel stormer Libanon i sør,

 

Mens fine fostre feies bort i Norge.

 

Gamle kropper skyter knopper,

 

og Torhild med Andreas vies en vakker vårdag.

 

 

 

!994

 

Norge svarer nok et nei til EU,

 

og nok et ja til nye reformer i skolen.

 

Ingen nyhet er som denne:

 

Torhild er blitt oldemor for første gang til Vibeke.

 

 

 

Gjendiktet med noen tillegg og justeringer av Trygve Omland 11. februar 2015.

 

Sommerflor

 


Sommerfloren på Birkestøl lå til høyre for løa i bakgrunnen. Mormor, Olene Rom, kjører hesten, hennes barnebarn bak, og mamma Thorhild, og Martin Birkestøl mot høyre.

Sommerflor er ikke det samme som et fjøs. Begrepet fjøs kommer fra det norrøne ordet fjos. Det skal gi natte- og vinterly for husdyr, vanligvis kuer, sauer og geit. Flor var et enkelt bygg et stykke fra fjøset og våningshuset.

Min morfar, Reinert Rom, hadde en flor i Statsskogen ved toppen av Hagekleiva. Thorvald Hagen forteller om denne sommerfloren i Barndomsminner. (s.25).?Det var mor som fikk hovedansvaret for å gå til Reinerts sommerflor å gi dyrene mat og drikke, samt melke, og bære den heim,? skriver Thorvald. Han var mange ganger med sin mor. Det var slitsomt om sommeren å gå den lange, bratte veien fra Hagen til sommerfloren morgen og kveld. Selv om det ikke var mange kyr å melke, fulgte det med mye ekstra arbeid. Gjødsla måtte bæres ut fra floren morgen og kveld. Vann måtte bæres inn fra bekken som ikke rant rett forbi floren. Høyballer måtte rives opp og fordeles til dyrene.

Jeg ser for meg denne sommerfloren, en liten, grå, umalt bygning i skogen med litt gress her og der og mange trær. Jeg tenker: Blir stedet der den simple sommerfloren sto, om noen år et boligfelt med hvite, vakre hus? Når beboerne nyter melk i Statsskogen i framtida, kan det være sunt å sende noen tanker tilbake til de som satt på en lav krakk i sommerfloren og melket kyrne med sterke, veltrente hender. Kanskje melka smaker enda bedre viss vi drikker den med et sideblikk til prosessen fra kyrne gir fra seg sitt produkt til melka renner ned i magen vår. Ville vi da kjenne trang til å takke både kua og Vår Herre for melka som kan bli til mangfoldig og velsmakende mat og drikke? Hvordan hadde vi levd viss Skaperen ikke hadde skapt kyr? Er det skadelig om barn lærer at melka i glasset ikke kommer fra et stort, tilfeldig smell?

Mine besteforeldre, Reinert og Olene Rom, tok meg med til sommerfloren på Birkestøl i Lyngdal. De kjøpte et bruk på Birkestøl i 1921 av Tobias Bertinius Tønnessen Høyland. Han dro med familien til Amerika.  Ved folketellingen i 1875 ble Birkestøl drevet som et underbruk til Høyland. Mine besteforeldre brukte det som underbruk til gården på Rom. Jeg var mye på Birkestøl om sommeren. Sommerfloren ser jeg for meg som nærmeste nabo til en vannrik bekk med to fossefall like ved. Det var en bro over bekken fra floren og inn til skogen. Mine besteforeldre hadde kyrne med seg til Birkestøl når de skulle slå gress, tørke det og få høyet inn i løa. Da var avstanden kort fra melka i spente jur på kyrne til bestemors matbord. Jeg vet ikke om det lå bonderomantikk i lufta når melka suste ned i pøsen og bekken bruste og fossen skummet ned som et brudeslør.

Nå ligger det bare igjen råtne rester etter sommerfloren på Birkestøl, men minnene er friske som lysende, hvite bjørkestammer.  Vi sa Berkjestøl som betyr stølen der det vokser bjørk. Like ved hytta sto det noen stramme bjørkestammer. De lyste opp som nysilt melk. Birkestøl har vel tidligere vært en melkeplass i utmarka under en større nabogård, trolig Nenningsland. I hele Å sogn finnes bare to gårdsnavn som inneholder ordet støl, Birkestøl og Støle. I Austad og Kvås finnes dette navnet flere steder. Melkeplasser ble til sommerflorer, og i moderne språkbruk kaller vi gjerne støl for seter. Men melk er melk når den kommer fra kyrne, selv om den ekte Lyngdalskua ikke finnes lenger.

Trygve Omland

Rom 5.02.2015

 

Kilder:

Hagen, Thorvald, Barndomsminner, 2004.

Lian, Oddleif, Lyngdal III Østre del GARD OG FOLK, 1986.

http://no.wikipedia.org/wiki/Fj%C3%B8s

De foldede hender

 

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

MicrosoftInternetExplorer4

De foldede hender

Søster Milly satte dype spor i mange sinn ved å skildre spedalske mennesker fra Mangarano. Stemmen hennes og diakonissedrakta berørte oss sterkt. Da jeg kom over et minne om de tette båndene mellom søster Milly og Kirsten Flagstad, fikk jeg lyst til å dele det.

Under avskjedsfesten for misjonær på Madagaskar, søster Emilie (Milly) Marie Kopperud, kom den verdenskjente operasanger Kirsten Flagstad inn og sang. Søster Milly sa da til sangerinnen: ?Nå skulle De hatt de skjønneste blomster. De har gitt oss en stor, overveldende opplevelse som vi vil minnes så lenge vi lever. Blomster har vi ikke, men De skal få en bukett med foldede hender.?

Kirstin Flagstad fikk enorm hyllest under sin siste sangturne i Amerika. ?Jeg druknet nesten i blomster,? sa hun.?Men buketten med de foldede hender – den glemmer jeg aldri.?

Millys bønner var mer verd enn heder og ære for denne verdensstjernen.

Skrev først i 1973, og så 4.02.2015.

Kilde: Søster Milly, biografisk bok av A. Ugland, Nomi Forlag, 1973.

Trygve Omland

4.02.2015

Melk til fienden

Jeg kom over en fortelling fra andre verdenskrig om en gutt som ba om noe melk. Fortellingen gir et lite glimt av fredstanker i en krigsherjet verden. Sitat:

Det var kommet en kolonne med tyske hester, og så en kveldsstund kom der en tysk ungdom, fjorten-femten år kanskje, inn på tunet med et lite melkespann. Han var ikke soldat, men kanskje en de hadde til hjelp med hestene.Den ene sønnen vår var kommet hjem fra skogen. Arne hadde vært på skogen og melket kuene. Han kom hjem med melken og noe annet han hadde funnet der på heia, noe blankt og fint. En rar tingest viste han meg. Jeg så straks at det var farlige greier han kom inn på kjøkkenet med, tok det fra ham, fikk det ut av huset og fikk lagt det fra meg. Det var en ueksplodert granat. Melkespannet ble stående utenfor litt, og just da kom den tyske gutten. Han spurte høflig om å få kjøpt litt melk, men jeg var lite opplagt og svarte avvisende at vi ikke solgte melk. Han var jo tysker, en av våre fiender. Han kikket bort på melkespannet som var halvfullt. Så snudde han seg langsomt og sa halvhøyt, liksom til seg selv: Nei, bare nei – overalt. Så ruslet han av sted. Jeg syntes synd på ham. Jeg tenkte ? om det hadde vært min gutt ? i fremmed land, og så blitt avvist på den måten.

Jeg ropte på Arne. Aldri ville jeg få se denne gutten igjen mer, så skulle jeg nekte han litt melk som han hadde så lyst på. Gutten var gått, men jeg gjorde i stand noe melk i et noe mindre spann, og ba Arne skynde seg etter ham. Underlig nok, han var rukket over Futebrua før han tok han igjen og fikk gitt ham det han ønsket så mye. Bare litt melk, men det hjertelige smilet og takknemligheten, det var mer enn betaling nok. Jeg er glad over det jeg gjorde, selv om han hørte til tyskerne, landets fiende. Gutten var langt borte fra sine egne, i fremmed land.

Da jeg leste denne fortellingen, gikk tankene til Jesu ord om å elske våre fiender. Guds kjærlighet og Guds rike åpenbares da som et annerledes rike fylt med en annerledes, guddommelig kjærlighet. Jesus sier:

Men jeg sier dere: “Elsk deres fiender” Matt 5,44.

Fortellingen er gjengitt av Trygve Omland den 3. februar 2015 etter “Fra minnenes bok Lyngdal i svunnen tid” ved Jenny Lindland og Aud Gjerstad (red.) Commentum Forlagf AS 2008, s. 109. 

Har du som nå har lest fortellingen om gutten med melkespannet, noe å fortelle fra krigen ut fra temaet melk?