Undeland Misjonsgård med mat for legeme og sjel..

Undeland Misjonsgård er verd mange besøk. I dag var vi der på møte og middag, og vi fikk misjon og mosjon. Turen mellom Rom til Undeland ga mange rike opplevelser: En stor mengde hvite kuer på Foss samlet i ett fellesskap, sauer på beite både her og der i Kvås, skogene kledd i stasklær i samsvar med høstsesongen og fire canadagjess samlet i en flokk på Undelandsvannet. Det var som en liten safari. Vi måtte sløyfe å gå tur inn til Tjåmeland fordi det sto biler i veikanten flere steder. Elgjakta var igang.

Kvåsdalen var preget  av hardkjør fra stormen Knud. Mange trær lå ved veien kuttet opp og fjernet fra biltrafikken. Vi trenger ikke reise langt for å oppleve små dramaer på en helt vanlig søndag.

 

 

Mange frivillige hender på kjøkkenet og ute  gjør Undeland til et godt sted å være i. Vi kommer sammen til Guds rike på tvers av kommunegrenser. Guds nåde blir forkynt i sang og tale. I dag var Guds ord temaet. 

Vi fikk høre at Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Dette er troens ord, det som vi forkynner. For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.
 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst
. Rom 10,8-10.

 

Lyngdal 30.09.2018.

Trygve Omland.

 

Hefte om elgjakt i 70 år.

Jeg fikk i 2017 et hefte om Streif fra elgjakta de siste 70 år. Det er skrevet av Magne Fardal og utgitt i oktober 2017 på Sommerdalen Forlag ved Ådne Fardal KLev. Lite så de og lite traff de, skriver Mage Fardal på forsiden. Det tyder ikke på at utbyttet av elgjakta var stor. Men det er vel andre sider ved elgjakta som veier tungt, ikke minst de sosiale samværene med tid til smil og latter. Jeg plukker eksempler fra heftet som jeg synes er litt artige. Her kommer det en reprise.

Illustrasjon ved Arne Åmland. Elgen dras ut av skogen.

Kinnungsland i Lyngdal. Bildet er lånt ut av Ådne Fardal Klev. Midt i bildet står min bestefar, Reinert Rom. 

Illustrasjon av Arne Åmland. Slakting.

Magne Fardal så elg for første gang for ca. 65 år siden. To store, grå dyr bykset over veien der han gikk som guttunge med fisk fra fiskebilen. Fardal lurer på om ikke jakta i framtida vil foregå ved hjelp av droner og spesialkjøretøy. Heftet handler i hovedsak om elgjakt i Lindesnes kommune, men Lyngdal stikker seg fram gjennom noen bilder av jaktlag. Arne Åmland fra Austad og Lyngdal  har laget illustrasjoner i heftet som viser gjenkjennelige scener.

Når en skytter skøyt et lite dyr som skulle deles på mange, kunne det føre til stor misnøye og stor utfordring for slakteren. En grunneier uttrykte seg slik: Vi hadde bedt noen venner til søndagsmiddag på elgkjøtt, men kjøttet var av så dårlig kvalitet at jeg gravde det ned i hagen.

Dersom elgen var felt i et tungt og vanskelig terreng, var det et blodslit å få elgen ut av skogen. Det var for det meste en oppgave for jagerne og de yngste. Skytterne hadde mer enn nok med å bære våpenet.

På 1950-tallet var det ingen obligatorisk skyteprøve. De eldste og de som var dårlige til å komme seg fram i skogen, fikk oppgaven å skyte. Det førte til at det nesten alltid ble avgitt et tosifret antall skudd for å felle det arme dyret, og det ble mye skadeskyting.

På begynnelsen av 1960-årene ble det innført obligatorisk skyteprøve. Man kunne klare skyteprøven med ett bomskudd. Hva kunne da skje hvis bomskuddet i skogen kom når elgen rauset fram? En skytter sa det slik: Nå håper jeg bare at det ikke kommer en elg til meg.

Noen kunne være så provosert og sinte at de knapt kunne snakke. På den første jaktdagen kunne enkelte være så rasende at de dro hjem før jakta begynte.

De aller første årene ble et stort eiketre brukt til å henge elgen i for å slaktes. Siden brukte man en lastebil, og så kom låven i bruk for å hindre tyveri.

Det ble konsumert mye alkohol før i tida, mest om kvelden når elgen skulle deles, forteller Fardal. Jeg kan ikke huske at det ble drukket alkohol i det jaktlaget som jeg har deltatt i som jager. På det siste elgmøtet i høst på låven til Svein Herdal drakk vi kortreist bringbærsaft fra Vintland og kaffe.

En gang hadde de jaktet hele dagen på Fidje uten å se snurten av en elg. Så hørte de to skudd. En mann midt i livet snudde seg, og ansiktet strålte av glede. Endelig har vi fått lønn for strevet, sa han. Da de kom fram, hadde skytteren fått en hare.

På slutten av 1970-årene ble store lag delt på mindre enheter. Det var da viktig at et lag ikke skøyt flere elg enn de hadde lov til. En jeger felte en gang to elgkalver og fikk en bot på 1200 kroner fordi han hadde drevet elgjakt på egen hånd uten fellingstillatelse. På slutten av 1990-tallet ble det arrangert elgfest. Men det ble det slutt på blant annet fordi det ble så strenge regler for oppbevaring, kontroll og frakt.

Jeg sier takk til Magne Fardal for godbiter og  interessante glimt inn i  elgjaktens eventyrverden. Likestillingen er vel ikke slått helt igjennom i elgjakta. På elgmøtet i Herdal i høst var vi ca. 15 menn og ingen kvinner. Hvordan kan det bli en endring på det?

Kilde: Heftet til Magne Fardal.

Lyngdal 23. oktober 2017/29. september 2018.

Trygve Omland

Bjellandsveien i Lindesnes er verd flere besøk.

I dag 28.09.2018 gikk turen igjen på Bjellandsveien  langs Bjellandsvannet i Lindesnes kommune. Innkjøringa fra E 39 på toppen av Osestadbakken er lite oversiktlig og farlig. Veien langs vannet fører oss i retning av det området der nye E 39 skal komme som firefeltsvei. Under slike turer går kultur og natur hånd i hånd. Jeg får lyst til å  fotografere og til å finne dikt som kan berike opplevelsen. 

 

 

Innbying

Vil du gje meg handa ved månens skin,

lauv du er –

Under open himmel. Over open avgrunn.

Som lauv 

er du og eg.

Fort skjelvande,

og fort borte.

Kom –

Av Tarjei Vesaas i Dikt i samling Gyldendal forlag 2007.

 

Selv om det har vært lite frost enda, har noen blader blitt røde og gule. Enkelte rognebærblader  rødmer allerede i kjærlighet til høsten. De står som stoppsignaler langs veien. Jeg stoppet, stanset, sto og beundret de røde bladene som er rike på fingre. I år så jeg ikke mange rognebær. Var det derfor eplene i hagen vår var oppsøkt av mye makk?

 

Virkninger av stormenes herjinger var synlig langs veien. Falne trær talte sitt tydelige språk. Men jeg undrer meg over hvorfor de fire trærne på bildet er sagd over høyt opp på stammen.

 

Inne i skogen mellom høyreiste grantrær så jeg et steingjerde. Det førte til at jeg måtte finne fram Paal-Helge Haugens dikt (steingjerdet) fra 1979. Det begynner og slutter slik:

det var steingjerda 

som batt verden

saman

dette er slitets steinar

dette er historiens skrift

 

Her ser vi en stol med lange, slanke bein. Det er sete for en jeger. Vi står foran jakt på elg, hjort og rådyr. Brukes slike stoler i dag? 

Se mer om opplevelser langs Bjellandsveien:

Turtips i Lindesnes kommune: Bjellandsveien (trom)

E 39 og Bjellandsveien i Lindesnes kommune (trom)

 

Lyngdal 28.09.2018.

Trygve Omland

Blind får se Jesus!

Barnemøte på Å bedehus

I går 26.09.2018 kl 17 var jeg på barnemøte på Å bedehus. Vi var over 20 barn og voksne til stede. Noen nye kom også. Nå er det skrevet inn 24 barn i medlemsboka. Barna var fra ca. ni år og nedover i alder. Barnemøtet er et godt sted for besteforeldre å ta med barnebarn. Lederen, May-Britt Omland, sammen med flere voksne, var flinke til å trekke barna inn i opplegget med sang, minneord, bønn, spørsmål og loddtrekning. Jeg hadde andakt om Den blinde Bartimeus.

Bildet er tatt fra Nederlandsch Bijbelgenootschap 1967, utgitt på Andaktsbokselskapets forlag 1969.

 

Her er grunnlaget for andakten.

Les i Bibelen: Mark 10,46-52 (Matt 20, 29-34; Luk 18, 35-43)

Elevene til Jesu, kalt disipler, kom til byen Jeriko. Denne byen ligger ca. 300 m. under havet. Jeg har vært der mange ganger som guide for norske soldater på tur. Der er varmt, veldig varm, og der er mye støv i lufta, og sollyset er skarpt, og det kan skade øynene. Folk på Jesu tid var ikke så nøye med å vaske seg på hendene som vi er i dag. Alt dette, støvet, solstrålene og skitne hender, førte til at mange var skadet på øynene, og noen var blinde. Det var få mennesker som var helt friske på øynene.

Da Jesus dro ut av byen sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt en blind mann ved veien og tigget. Han het Bartimeus, sønn av Timeus. De blinde var fattige, og det var få som brydde seg om å hjelpe dem. Jeg tror de følte seg ensomme og utstøtte. De savnet venner.

Da den blinde hørte at det var Jesus fra Nasaret som kom, satte han i å rope:Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Davids sønn var navnet på den salvede kongen som skulle frelse folket. Den blinde tiggeren ba om barmhjertighet, det vil si kjærlighet som kommer rett fra hjerte, det er inderlig godhet.

Mange snakket strengt til den blinde, og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!Den blinde Bartimeus hadde nok hørt gode rykter om Jesus. Han hadde kanskje hørt at Jesus hadde hjulpet og helbredet syke før.  Jesus skilte seg ut fra andre mennesker. I fiskerbyen Betsaida ved Genesaretsjøen gjorde Jesus en blind seende. Han la hendene over øynene til den blinde to ganger. Da klarnet synet, og han ble helbredet og kunne se alt klart. Markus 8,22-26.

Jesus stanset oppved den store folkemengden og sa: Be ham komme hit! De ropte på den blinde og sa til ham: Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg.Mannen kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus. Hva vil du jeg skal gjøre for deg? spurte Jesus. Den blinde svarte: Rabbuni, la meg få synet igjen! Den blinde snakket til Jesus med respekt og høytid i stemmen. 

Da sa Jesus til ham: Gå du! Din tro har frelst deg. Straks kunne han se, og han fulgte Jesus på veien. Jesus frelste den blinde, fattige tiggeren. Frelst betyr her sunn og frisk. Frelse kan også bety å bli reddet fra synd og fortapelse. Da Jesus døde på korset og ble reist opp fra de døde, frelste han alle som tro på han. Du og jeg kan bare be: Jesus, frels meg, så vil han frelse deg.

Jesus, frels meg, så blir jeg frelst.

Lyngdal 27.09.2018 

Trygve Omland

Synsproblemer, men sterkt syn på Jesus.

Da jeg forberedte meg til andakt om Bartimeus på barnemøtet på Å bedehus 26.09.2018, ble jeg opptatt av et intervju med Ivar Braut i magasinet Agenda nr 9/2018. Her deler jeg noen refleksjoner ut fra fra dette intervjuet. 

Jesus hjelper oss i dag også når vi ber til han. Han kan gjøre oss friske, men ofte blir vi ikke friske. Han gjør oss ikke alltid fri fra sykdom, men kan gjøre oss fri til å leve med lidelse og plager. Han kan fylle oss kjærlighet og kraft til å leve med sykdom og smerte. Ivar Braut er et eksempel på det. Han forteller om det i bladet Agenda 3:16 nr/9 2018.

 

Bildet er tatt av Morten Wanvik, og intervjuet er laget av Martin Eikeland. Kilde: Agenda3:16 nr 9/2018.

Jeg kjenner til Ivar fra han var aktiv i det kristne skolelaget i Rogaland. Jeg var da skoleungdomsprest. Ivar var en ivrig ungdom som brant for Jesus. Han ble valgt i fjor til å være biskop i Stavanger bispedømme i , men han valgte å slutte etter 175 dager fordi han hadde svakt syn.

For mer enn 30 år siden fikk han en sykdom som kalles spiss hornhinne. Han fikk ny hornhinne på begge øynene. Da biskopene var sammen i år, måtte Ivar forlate dem og bli flydd til Bergen så fort som mulig for operasjon. I mai i år ble det høyre øyet fjernet. Det venstre øyet ble også angrepet. Når han bruker linser, har han ca. 80 % syn på det venstre øyet. Han har levd med stor smerte før øyet ble fjernet.

Selv om Ivar sluttet å være biskop, er han fortsatt i Guds plan, sier han. Han er nå spesialprest. Han gir råd til prester og andre, og han er klar og tydelig: Forkynn Jesus. Guds nåde kan ikke rives løs fra Jesus og hans gjerning. Gud viste sin kjærlighet mot oss gjennom Jesus. Ivar er et godt eksempel på at Jesus ofte lar oss ha sykdom og smerter, men han gir oss styrke til å tåle det. Fortellingen om Ivar, den svaksynte biskopen, viser oss hvor viktig det kristne barne- og ungdomsarbeidet er.

Jeg var aktiv skolelagsgutt. Der fikk jeg venner, der møtte jeg solid forkynnelse og der fikk jeg bekreftet min kristne tro, sier Ivar Braut.

Jeg ber til slutt denne bønnen:

Herre Jesus, frels meg, så blir jeg frelst.

Lyngdal 27.09.2018.

Trygve Omland.

Blind fikk se Jesus.

Barnemøte på Å bedehus

I går 26.09.2018 kl 17 var jeg på barnemøte på Å bedehus. Vi var over 20 barn og voksne til stede. Noen nye kom også. Nå er det skrevet inn 24 barn i medlemsboka. Barna var fra ca. ni år og nedover i alder. Barnemøtet er et godt sted for besteforeldre å ta med barnebarn. Lederen, May-Britt Omland, sammen med flere voksne, var flinke til å trekke barna inn i opplegget med sang, minneord, bønn, spørsmål og loddtrekning. Jeg hadde andakt om Den blinde Bartimeus.

 

Bildet er tatt fra Nederlandsch Bijbelgenootschap 1967, utgitt på Andaktsbokselskapets forlag 1969.

Her er grunnlaget for andakten.

Les i Bibelen: Mark 10,46-52 (Matt 20, 29-34; Luk 18, 35-43)

Elevene til Jesu, kalt disipler, kom til byen Jeriko. Denne byen ligger ca. 300 m. under havet. Jeg har vært der mange ganger som guide for norske soldater på tur. Der er varmt, veldig varm, og der er mye støv i lufta, og sollyset er skarpt, og det kan skade øynene. Folk på Jesu tid var ikke så nøye med å vaske seg på hendene som vi er i dag. Alt dette, støvet, solstrålene og skitne hender, førte til at mange var skadet på øynene, og noen var blinde. Det var få mennesker som var helt friske på øynene.

Da Jesus dro ut av byen sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt en blind mann ved veien og tigget. Han het Bartimeus, sønn av Timeus. De blinde var fattige, og det var få som brydde seg om å hjelpe dem. Jeg tror de følte seg ensomme og utstøtte. De savnet venner.

Da den blinde hørte at det var Jesus fra Nasaret som kom, satte han i å rope:Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!Davids sønn var navnet på den salvede kongen som skulle frelse folket. Den blinde tiggeren ba om barmhjertighet, det vil si kjærlighet som kommer rett fra hjerte, det er inderlig godhet.

Mange snakket strengt til den blinde, og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!Den blinde Bartimeus hadde nok hørt gode rykter om Jesus. Han hadde kanskje hørt at Jesus hadde hjulpet og helbredetsyke før.  Jesus skilte seg ut fra andre mennesker. I fiskerbyen Betsaida ved Genesaretsjøen gjorde Jesus en blind seende. Han la hendene over øynene til den blinde to ganger. Da klarnet synet, og han ble helbredet og kunne se alt klart. Markus 8,22-26.

Jesus stanset oppved den store folkemengden og sa: Be ham komme hit! De ropte på den blinde og sa til ham: Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg.Mannen kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus. Hva vil du jeg skal gjøre for deg? spurte Jesus. Den blinde svarte: Rabbuni, la meg få synet igjen! Den blinde snakket til Jesus med respekt og høytid i stemmen. 

Da sa Jesus til ham: Gå du! Din tro har frelst deg. Straks kunne han se, og han fulgte Jesus på veien. Jesus frelste den blinde, fattige tiggeren. Frelst betyr her sunn og frisk. Frelse kan også bety å bli reddet fra synd og fortapelse. Da Jesus døde på korset og ble reist opp fra de døde, frelste han alle som tro på han. Du og jeg kan bare be: Jesus, frels meg, så vil han frelse deg.

Jesus, frels meg, så blir jeg frelst.

Lyngdal 27.09.2018 

Trygve Omland

Slevdalsvannet på Borhaug i Farsund kommune er unikt.

Igjen fikk jeg oppleve utsikten ved Slevdalsvannet på Borhaug i Farsund kommune søndag 23.09.2018. Jeg var tilstede da prosjektet Slevdalsvann ble høytidelige åpnet for tre år siden.

 

  

Slevdalsvannet i 2015.

 

Åpning av prosjektet Slevdalsvannet 2015. Fra venstre miljøvernministeren og så ordføreren i Farsund.

 

Åpningsfest 2015.

 

Kart over unik våtmark med stor rakrørforekomst. Viktig habiat for trane, rikser, kjerrhauker, gresshoppesanger og sivsanger.

Se brosjyren Opplev fugl på Lista.

 

Slik så et utsnitt av området ut  23.09.2018.

Hva er strategien for å vedlikeholde dette området?

 

Lyngdal 24. september 2018

Trygve Omland.

Avisen Lister24 hadde i dag 4.05.2019 en reportasje om Biologiprosjekt i startgropen. Elever praktiserer ved Slevdalsvannet. Slik var overskriften. Sitat: “Disse elevene er pionerelever i et langsiktig kartleggingsprosjekt for utvikling av Slevdalsvannet på Lista.

Mosaikk etter mektig storm.

Bladene ble en mosaikk.

Utenfor døra lå det strødd av blader etter stormværet

som lekte med dyre båter

og brakk ned staute trær.

Vi feide sammen bladene

til en feiende fin mosaikk.

Vinden og vannet la igjen vonde og vakre bilder.

Kunsten er å se de små, sprø bladene

som vi lett tråkker ned.

Gå ikke videre

uten å se

etter skjulte skatter.

Trom

 

Utdrag fra to dikt:

La Høstvinden hvisken

I morgen når vind er blitt til regn
ligger bare druknede små tegn
som forteller at noe hendte her i går
men det er det ikke alle som forstår.

av Marit Irene Jensen.

Høst

Naturen har krefter
i vann og i vind
så gå ut og se den
med åpnede sinn.

av Marit Irene Jensen

Skrevet dagen etter stormen.

 Lyngdal 22. September 2018

          Trygve Omland.

Film om overgrep og forsoning: I Can Only Imagine.

Filmsalen Skreli 2 i Lyngdal Kulturhus var nesten full av folk i går kveld, da vi så I Can Only Imagine. Fortellingen i filmen handler om en brutal mann som gjør overgrep på kona og sønnen, og om kjærlighet, omvendelse, tilgivelse og forsoning. Jeg opplevde filmen som troverdig ut fra klassisk kristen tro på Guds kjærlighet og makt og menneskers mulighet til å bli skapt som en ny skapning i Kristus Jesus.

 

Wikipedia

Inger Bentzrud  i Dagbladet har anmeldt filmen på internett. Hun har ikke mye positivt å si om filmen. Hennes holdning til budskapet i filmen kan vi lese ut fra dette sitatet:

Budskapet blir klammere idet faren finner Gud før han dør og Bart klarer å tilgi ham. Og resten er pur halleluja. Mulig at denne typen vekkelsesfilm har et marked i USA, men her hjemme må den nok lete opp et lite nisjepublikum. Musikken er grei nok for dem som liker countryballader skuespillerne er OK, men plottet er på søndagsskolenivå.

Jeg håper at folk flest har en åpnere innstilling til en virkelighetsforståelse som har mer rom for Guds kjærlighet og tilgivelse, og menneskers mulighet til å bli forvandlet og forsonet. I filmen møter vi en uakseptabel brutalitet fra en ulykkelig mann som mishandler kona og sønnen grovt. Det vonde og vanskelig blir ikke skjult i fortielse og taushet.

Faren som ødelegger familien gjennom fysiske og psykiske overgrep, får en uhelbredelig kreft og dør. Men gjennom å lese og lytte til det kristne budskap kommer han til en ny erkjenning. Han innrømmer at han hadde gjort overgrep. Jeg skulle gjerne ha sett noe mer om hvordan denne prosessen var fram til kristen tro. Da sønnen møtte sin far igjen og fikk vite om hans nye liv sa han: Gud kan tilgi, men det kan ikke jeg. Dette virker troverdig og ikke lettvint. Etter hvert skaper Gud en ny relasjon mellom sønnen og faren, og de opplever tilgivelse og forsoning. Jeg tenker at det er bra å se en film som åpner opp for håp og muligheter i familier som er rasert.

Etter farens død blir sønnens vonde barndomstid og farens forsonlige forhold til sønnen inspirasjon til å skrive hitlåta I Can Only Imagine. Bart Millard, som sønnen hette, var vokalist i det kristne bandet MercyMe da han sang den nye sangen ved århundreskifte. Jeg tror mange i Norge kan ha utbytte av å se denne filmen som slår inn dører inntil håp og himmel over livet. Jeg skulle gjerne ha sett teksten til denne sangen som har blitt en suksess.

Tarjei Gilje i avisen Dagen skriver: I Can Only Imagine bød på en av de mest oppbyggelige filmopplevelsene jeg kan huske på norsk kino.

Lyngdal 21. September 2018.

 Trygve Omland

Hvile i grønt gress.

Er det mulig å bli oppmuntret til å tro på Gud når du går tur?

Under gåturen i dag 19. September 2018 så jeg en flokk med kuer som fikk meg til å tenke på Salme 23 i Bibelen. Der leser vi at Herren lar meg ligge i grønne enger. Det grønne gresset grodde fort da regnet endelig kom i sommer. Etter mange regnfattige dager med gress som visnet er vi ekstra glad for det frisk og frodige gresset vi ser nå.

 

Kuene som lå i gresset på Rom i dag virket helt avslappet. De lå midt i matfatet og koste seg. Ingen behøvde å leite for å finne saftig god mat. Bonden hadde ledet dem til godsakene. Slik vil den gode hyrde sørge for at vi ikke mangler noe. Vi skal bare legge oss ned og takke Gud som gir oss næringsrik mat i sitt ord, i evangeliet, i de gode og glade nyhetene om hans frelse.

I tidens morgen sa Gud: Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag. Og det ble slik. 1 Mos1,11.  Herren som den gode hyrde vil at vi skal hvile i Gud som skaper av ingen ting.

Kyrne kan stole på bonden at han gjør alt han kan for å mette sine husdyr. Enda mer kan vi sette vår lit til Herren, himmelen og jordens skaper og verdens frelser, Jesus Kristus, han som sier: Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Joh10,11.

Kyrne i det grønne gresset på Rom hviler ved elva Litleåna. Veien til vann og nye krefter er kort. Bonden sørger for at kyrne får både mat og vann. Slik leder Herren oss til vann der vi finner hvile.

 På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få. Ånden var ennå ikke kommet, for Jesus var ennå ikke blitt herliggjort. Joh 7,37-39. 

Legger jeg meg ned og hviler i Guds løfter kan jeg si:

Han gir meg nytt liv. Han gir meg ny kraft.

Lyngdal 19.09.2018

Trygve Omland