Store deler av Rom-området står i forvandlingens tegn, kunne vi leste i Farsunds Avis 29. januar 1987. Nå har det gått 30 år siden da, og vi ser hva som har skjedd. Vegvesenet laget i 1986 en skisse på Rom med et to-plan-kryss som hadde et virvar av kjørefelt og avkjørsler. Protestene mot denne to-etasje-planen var sterke og mange. Hvordan hadde det sett ut på Rom i dag med et to-plan-kryss hadde vunnet fram? Se skissen nedenfor.
Vest-Agder Vegkontor la fram denne skissen datert 4.4.1986 som utbedringsplan for E 18 på Rom i Lyngdal.
I dag 29.4.2017 leser i avisen Lister at planleggere foreslår en rundkjøring på E 39 ved Handelsparken for å avvikle trafikken til Lyngdal nye helsesenter.
Bildet ble brukt i Farsunds Avis 16.12.1986.
Jeg er glad for at mitt barndomshjem enda står oppreist. Hadde plan-skissen fra 1986 blitt realisert, så hadde huset på bildet blitt rasert. Hvordan hadde sletta på Rom sett ut i dag, hvis et plan-kryss i to etasjer hadde vunnet fram?
Vi tror på Jesu oppstandelse fordi Jesu grav var tom den tredje dagen etter at hans døde legeme var lagt i graven.
Og vi tror på Jesu oppstandelse fordi Jesus viste seg og åpenbarte seg fysisk, kroppslig og gjenkjennelig for mange på forskjellige steder og til forskjellige tider.
Graven er tom, for Jesus lever.
Illustrasjonsgrav i Gordons Golgata.
Vi leser at han viste seg, og han åpenbarte seg. Begge begrepene kan vi bruke for å understreke at Jesu oppstandelse var synlig, kroppslig, legemlig i historien på mange steder til forskjellige tider. Samtidig som Jesus viste seg legemlig i vår verden, var han også i Guds evige rike. Han som var Gud og menneske fra unnfangelsen av, har stått op fra de døde som Gud og menneske, slik han hadde sagt minst tre ganger på forhånd.
Jesus viste seg først for kvinnen Maria Magdalena som fortalte det videre til Jesu disipler: Jeg har sett Herren. Joh 20,11-18.
Seinere åpenbarte Jesus seg for to disipler på vei til Emmaus. Mens Jesus satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. Luk 24,30-31.
Jesus viste seg for disiplene bak stengte dører. Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere!Joh,20,19-23.
Jesus åpenbarer seg for tvileren og skeptikeren Tomas. Så sier Jesus til Tomas: Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende! Min Herre og min Gud! sa Tomas. Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror. Joh 20,27-29.
Vi leser i 1. Kor 15,1-9 om mange forskjellig mennesker som Jesus viste seg for:
Jesus viste seg for Kefas dvs Peter som tidligere hadde fornektet at han kjente Jesus, og han viste seg for de tolv disiplene.
Jesus viste seg for Jakob som må være Herrens bror og den seinere leder for menigheten i Jerusalem.
Jesus viste seg for mer enn fem hundre søsken dvs. troende på én gang. Av dem levde de fleste ennå på 50-tallet e.Kr., men noen er sovnet inn. De som hadde sett Jesus kunne bekrefte det for hverandre.
Jesus viste seg for apostlene.
Jesus viste seg for disiplene som gav han mat å ete. Jesus sa: Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har. Luk24,39. De ga ham et stykke stekt fisk, ..(Noen håndskrifter fortsetter: og et stykke honningkake.) og han tok det og spiste mens de så på. Luk 24,42-43.
Jesus viste seg for Paulus utenfor Damaskus da han forfulgte de kristne. Apg 9,3-5: Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Hvem er du, Herre? spurte Saul. Og svaret lød: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
På dette grundige grunnlag – den tomme graven og Jesu åpenbaringer – tror jeg at Jesus er oppreiste fra de døde med et virkelig legeme som døden ikke kan vinne over. Det er sant og visst: Han er oppstanden.
I går kveld 26.04.2017 var jeg sammen med Blå Korskoret fra Kristiansand i Konsmo bedehus. Ti menn med lang livserfaring sang evangeliet med overbevisende kraft. Etter møtet snakket jeg med en mann i koret som kjente Cato Wiig som har vært 17 ganger i fengsel på 27 år. Cato var nå aktivt med i Blå kors i Kristiansand. Det inspirerte meg i dag til å dele en kort utgave av fortellingen om hvordan Cato ble kristen og fikk et nytt liv. Interesserte kan lese mer om Cato Wiig i Sten Sørensens bok Bønnesvar Når bønnebarn vender hjem.
1. Catos kristne mormor ba for gutten Cato som hadde en vond og vanskelig oppvekst. Cato glemte aldri mormor. Han sier: Det var koselig å være hos mormor. Hun skar brødskiver i små ruter og la på store topper med prim.
2. Bestefar til ei jente som Cato hadde gått på skole med fra 1. til 6. klasse besøkte sin bestefar. Plutselig reiste bestefar seg fra søndagsmiddagen og sa: Gud sier at vi må ut i skogen. Det er en person som trenger hjelp. Cato sto da bundet og forlatt i skogen noen kilometer bortenfor. Han begynte å rope til Gud. Da var Gud der. I det sekundet han ba Gud om hjelp, så var han der. Gud sendte en bestefar som var lydhør for Gud. (Denne historien fikk jeg bekreftet i samtale med en person i Konsmo bedehus i går.)
3. Cato gir mye av æren til medmennesker i Blå Kors for at han har fått et nytt liv. De viste meg tillit. De hjalp meg med øvelseskjøring, og de ga han jobb i Kristiansand Blå Kors. Den grenseløse tilliten de viste meg, har betydd mye, sier Cato. Det er ensomheten som tar knekken på de fleste, sier han.
4. En sommer fikk han lyst til å dra til Sarons Dal. Nå har han vært der hvert år i fire år. Sarons Dal ga Cato tillit på kjøkkenet under stevner der. Sommeren 2016 hadde Cato ansvar for å bespise over 1000 mennesker daglig under stevnet.
5. Gud har brukt mange forskjellig mennesker for å hjelpe Cato til et nytt liv sammen med Jesus. Jeg ble sett av Gud, sier Cato. Han gleder seg stort til å fortelle mormor hvor godt han fikk det i det nye livet. Hun fikk ikke oppleve bønnesvaret mens hun levde.
Dette lille glimtet fra boka om bønnesvar håper jeg gir flere lyst til å lese boka.
De ansatte på Flekkefjord sykehus jublet mandag 24. juni 2017, da det ble offentliggjort at akuttkirurgien og traumeberedskapen ved Flekkefjord sykehus er reddet. Se Farsunds Avis 26.04.2017.
Vi takker alle som har arbeidet for å bevare og fornye Flekkefjord sykehus: Alle beboerne rundt lokalsykehuset, alle ansatte, politikere lokalt og på Stortinget, pasienter som har talt godt om sine erfaringer på sykehuset og alle synlig og mindre synlige personer som har stått opp for å sikre framtida til Flekkefjord sykehus.
Ulven var tema i Stortinget i dag 25.04.2017. Søndagens tekst, Joh 10,11-18, handler også om ulv, men mest om Jesus som den gode gjeteren, og sauene som kan bli reddet fra ødeleggelse og død ved ikke å følge den troløse og feige leiekaren, men Jesus. Vi skal også bruke søndagens tekst i Mongoliaforeninga i kveld. Vi har plass til flere i misjonsgruppa. Ta kontakt. Her kommer et utkast til å meditere i som kan brukes i grupper eller individuelt.
Sauene står i sentrum for gjeteren. Han verner de vergeløse, selv om han da risikerer å dø selv. Sauenes liv er viktigere enn hans eget.
2. Den gode gjeteren kjenner sine, og hans sauer kjenner gjeteren, slik som Gud Far kjenner Jesus og Jesus kjenner Far.
Gjeteren og sauene kjenner hverandre, føler godt for hverandre og er inderlig glad i hverandre.
3. Jesus har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må han lede. De skal høre hans stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.
Jesus har også sauer i andre land enn Israel. Målet er at den gode gjeteren Jesus skal høres i alle folkeslag. Derfor sender han oss ut til mennesker og folkeslag som enda ikke har hørt om den gode gjeteren.
4. Jesus, den gode gjeter, sier: Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig.
Han er ikke utsatt for tvang fra Gud eller mennesker. Han er motivert av sin egen selvoppofrende kjærlighet. Kjærligheten til menneskene gjør at han er lydig mot sin Far og frivillig ofrer seg selv for å frelse menneskene.
Hvordan er leiekaren?
1. Leiekaren eier ikke sauene.
Han har ikke eierens interesse for sauene. Han er opptatt av å dyrke seg selv, sikre seg selv, tilfredsstille seg selv og selv være i sentrum.
2. Leiekaren forlater sauen og flykter når han ser ulven komme. Han er feig, og farlig å følge. Han tenker bare på å redde seg selv fra ulven. De som han skulle beskytte blir alene med ulven. Ingen kan stole på leiekaren.
3. Leiekaren har ingen omsorg for sauene. Han har ikke kjærlighet til sauene, Han er likegyldig til hvordan det går sauene. Han bryr seg ikke om sauene blir bitt i stykker og dør.
Sauene er et bilde på oss mennesker, og ulven er et bilde på alle onde krefter som vil ødelegge oss. Jesus er den gode gjeteren eller den gode hyrden. Leiekaren er ledere og mennesker som stikker av fra ansvaret når deres eget liv er i fare.
Bildet: Ommund Fidjeland med Lyngdalskua. Se i Lyngdalsboka 1989 side 10-11.
Nå er det snart 23 år siden bonden på Rom sa dette. Mye innen landbruket og i Lyngdal har endret seg siden da. Men Lyngdalskua står likevel sterkt som symbol for kommunen. Men hva vil skje når Lyngdal og Audnedal blir en kommune?
Kommunevåpenet for Audnedal, godkjent 1991, viser et sagblad i sølv på grønn bunn. Motivet ble valgt ut fra at kommunen har, og har hatt et stort antall arbeidsplasser knyttet opp mot treforedling. På mange gårder kan en fortsatt finne mindre gårdssager. De hadde sin storhetstid i tilknytning til sildefisket og salting av sild. Sitat fra: https://www.audnedal.kommune.no/om-kommunen/fakta-og-tall/kommunevapen.
Kan kua og saga forenes i ett nytt kommunevåpen som gir felles identitet til den nye storkommunen?
Vi ser litt mer på kua. Bjørn Bækkelund skreiv i Lyngdalsboka for 1989 at kua er udødeliggjort som kommunevåpen i Lyngdal. Han skrev også at kua har blitt symbol for det gjenopptatte Dyrskuet.
Kua i bronse på Rådhusplassen viser Lyngdals historie som landbrukskommune før i tida. Kua som kommunevåpen gir byen en særpreget identitet som by, og fungerer godt som merkevare for handel og turisme. Første mål i markedsføring er å bli sett. Ei ku på bytur blir sett fordi den bryter med våre forventninger. Kua foran kulturhuset er dessuten en kulturell lekeplass for barn. Kua minner barna om våre røtter. Kua som frontfigur på strikkeluer bærer vi med hevet hode. På et veiskilt i Ostadbakken ved Lehnesfjorden viser kua vei videre inn til Lyngdal som ei bygd med lange fjorder, små fjell og mange muligheter for å oppleve natur og kultur i en bygdeby.
Lyngdalskua blir ikke lett å jage ut av vår bevissthet, siden den har fått plass i Lyngdalssangen. Vi synger:
Her er Lyngdalskua som mange kjenner,
Egen rase som har prydet eng og bås,
Jeg tror Lyngdalskua vil leve videre som symbol, men vil den bli kommunevåpen i den nye kommunen?
Jeg ble oppringt av barnebarnet Thora i formiddag 23.04.2017: Om vi ville komme i Misjonskirka på gudstjeneste i dag. Jeg skal synge. Selvfølgelig endret vi rask på planen for i dag. Vi kom til Misjonskirka kl 10.58. Heldigvis var det plass til oss på siste stolrekke. Langt der framme så jeg Thora og sangkoret Glad sang, og Thora som sang solo. Takk for muligheten til å oppleve dette!
Veien til Betlehem er også veien til Lyngdal Misjonskirke.
Da innbydelsen til søndagsskolen gikk ut til barna, spilte man på en ordlek som skapte munterhet. Det oppsto forvirring om navnet skulle være mosjonskirka eller misjonskirka. De skulle vise at temaet for søndagsskolen var misjonsbefalingen. Barna mosjonerte iallfall i midtgangen på vei til søndagsskolen for å høre om å gå ut med de gode nyheten om Jesus, tenker jeg.
Temaet for talen til Ingvild Foss Forgard var Mitt valg. Hun var aktuell og relevant i sin forkynnelse, og hun brukte språk og eksempler fra hverdagslivet i dag.Teksten var:
Luk 10,38-42 {Jesus hos Marta og Maria}
38 Da de dro videre, kom han (Jesus) til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt.
39 Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg. 41 Men Herren svarte henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.
Under gudstjenesten falt jeg i egne tanker. I løpet av noen søndager i år har jeg besøkt fire forskjellige gudstjenester i Lyngdal: I Lyngdal bedehus, Korshamn kapell, Hægebostad kirke og nå Lyngdal misjonskirke. Vi er rike på muligheter. Vi kan velge å gå mange steder. Noen vil vel samle mest mulig under samme tak. Jeg tror vi som menneskefiskere når ut til flere ved å være mange små og store og forskjellige slags fiskebåter. Mange forskjellige menigheter engasjerer flere med ulik musikksmak og forebygger konflikter. Hovedbudskapet om Jesus Kristus, verdens frelser, er felles. Men noe er forskjellig som valg av sanger og salmer, bruk av musikkinstrumenter, faste og variable ledd i liturgien, bruk av symboler foran i salen og andre steder. Vi har et felles kall til å være tro mot sannheten i kjærlighet slik apostelen Paulus formaner oss til i Ef 4,15-16 : Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.
Prosjektet GODHET Lyngdal ble presentert på et kort både ved inngangen og i selv gudstjenesten. Det må vel være en god måte til å vise troskap mot sannheten i kjærlighet – å gjøre noen godt sammen. På kortet leser vi Jesu ord:Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg. Matt 25,40.
Kjente og kjære sanger skrevet av Trygve Bjerkrheim (1904-2001) fylte storsalen i Lyngdal bedehus i 2016.. Det var ikke mange ledige stoler. Trygve Bjerkrheims (TB) venner skapte en kraftfull konsert. Bjerkrheim har skrevet minst 15 000 sanger. Ti sanger på et ark ble sunget med innlevelse og livsglede. TB`s venner hadde da 1000 medlemmer. I Norsk Salmebok fra 2013 er TA representert med fem salmer og ni oversatte salmer. I Sangboka fra 1983 var det ca. 90 sangtekster av TB.
Her skal vi stoppe for en av de mest brukte sangene: Han tek ikkje glansen av livet.
Historia bak denne sangen er knyttet til ei kvinne fra Telemark med navnet Signe Edland. Denne gudfryktige kvinnen døde av kreft i ung alder. Hennes valgspråk var alltid: Jesus tek ikkje glansen av livet. Da livet hennes ebbet ut, fikk hun besøk av ei nabojente. Signe sa til denne jenta like før Signe døde: Du burde verta ein kristen, du! For Jesus tek ikkje glansen av livet.
Trygve Bjerkrheim var tilstede ved dødsleie. Han hørte Signes mor trøste dattera med ordene: Signe, Jesus dreg båten i land.
Bjerkrheim spurte mora seinere om det var et vanlig uttrykk i bygda.
Nei, svarte hun.
Hvorfor sa du det da?
Jeg måtte si det!
Dagen etter satt Trygve på bussen til Kviteseid i Telemark. Han satte seg opp i en bakkehelling, mens han ventet på neste buss. Det var en vakker vårdag, dagen før 17. mai. Glitrende sol sendte glans over fjellheimen. Fuglene kvitret, og barna lekte. Da fikk Bjerkrheim en gave fra Gud som ble til glede for folk langt unna og lenge. Han skreiv ned denne sangen:
Å dele erfaringer med angst kan åpne litt på innestengte følelser og tanker.
Som morgensolen åpner en lukket hvitveis etter nattens mørke, kan samtaler gradvis åpne et lukket sinn etter år innestengt i fortrengt og tett mørke.
Bildet nedfor tok jeg 25. juli 2012 på båten mellom Danmark og Norge.
Angsten kan være som en solnedgang på vei mot mørket.
Men angsten kan også skjule håpet om en en ny soloppgang etter en nattsvart natt.
Dette diktet ble til på ei hytte ved havet i Søgne i 1988.
Jeg fant det igjen blant gamle papirer i går.
En eller flere ganger i livet kan angst gjøre livet innestengt og trangt for noen.
Åpenhet om angst kan åpne for mindre angst, større trygghet og mer frihet.
Jesus sier til sine disipler: La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! Joh 14,1. Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Joh 14,27.
I påsken 2017 gikk vi tur fra toppen av Osestadbakken og inn på Bjellandsveien som går til Bjellland gård og Haugdal. Vi har gått tur her før – for et par år siden. Se trom.blogg.no Reiser i opplevelser 31.05.2015.
Hvordan blir denne veien i framtida? Kan vi gå der når den nye firefeltsveien kommer?
Ved siden av Bjellandsveien så vi en tunell, en sprekk mellom digre steiner. Her kan vi tenke tilbake til tiden da steinene ble plassert her av naturens egne krefter. Tunge steiner har rast ned fra mektige fjell, tenker jeg. Is og is-smelting har jobbet med fjellene og formet et variert landskap som vi kan leke i eller bare like.
Gåturen langs det langstrakte Bjellandsvannet eller Osestadvannet er rik på opplevelser. (Jeg er ikke sikker på hva vannet heter.) Jeg blir fascinert av de bratte fjellene, formasjonene på de store steinene i steinrøysene, den grønne, myke mosen som kler de grå, harde steinene. En stein ute i vannet ser ut som en elefant på vei ut i det våte element. Fantasien får god næring i naturen.
Ser du elefanten i vannet?
Se bildet under av mosen som gjør flater av hardt fjell til myke plener. Landskapet langs veien var som en oase for mosen. Den grønne mosen som vi tråkker på, er undervurdert som myk verdi. Jo mer mose det blir i plenen, jo mindre blir det å slå. Lenge leve mosen. Mosen på trærne langs veien forteller at her har landskapet fått leve sitt eget liv lenge uten å bli forstyrret av mennesker.
Mitt tips til tur er: Gå langsomt en tur på Bjellandsveien før E 39 kjører over deler av veien og lager mer støy i stillheten.
